Vilt/ Rein Trafikk i Nord-Trøndelag

Transkript

1 Vilt/ Rein Trafikk i Nord-Trøndelag Paul Harald Pedersen Arrangør: Nordland Utmarkslag Seminar i Fauske Styringsgruppen Vilt/Rein-Trafikk i Nord-Trøndelag etablert i mai 2002 Ca. 1 mill årlig fra 2002 til tiltak 1

2 Sammensetning av styringsgruppen Vilt/rein Trafikk i Nord-Trøndelag Jernbaneverket Statens vegvesen Kommunene i Nord-Trøndelag (3 medl.) Reindriftskontoret i Nord-Trøndelag Mattilsynet Trafikksikkerhetsutvalget i Nord-Trøndelag Politiet Nord-Trøndelag fylkeskommune (Sekretariat: 2002 våren 2011 og leder fra våren 2011) Fylkesmannen i Nord-Trøndelag (Leder: 2002 våren 2011) Mandat for styringsgruppen Vilt/rein- Trafikk i Nord-Trøndelag Styringsgruppen skal med bakgrunn i søknader prioritere og fordele midler til påkjørselsreduserende tiltak i forhold til vilt/rein i Nord-Trøndelag. Styringsgruppen skal bidra til at det på kommunalt/interkommunalt nivå utarbeides handlingsplaner/tiltaksplaner for å redusere påkjørslene av vilt/rein i Nord-Trøndelag. Styringsgruppen skal kvalitetssikre de tiltak som iverksettes for å redusere påkjørslene av vilt/rein i Nord-Trøndelag. Styringsgruppen skal delta i initiering og utvikling av tiltak som virker påkjørselsreduserende i forhold til vilt/rein i Nord- Trøndelag. 2

3 Resultatene fra prosjektet i 1984 (1) Skogrydding 60 m bredt belte strekning 27 km, dvs. fjerning av all vintermat for elg og skjul. Prosjektperiode 8 år. ( ). 76% påkjørselsreduksjon i konfliktområdene Grønøra og Lurudalen og 50% reduksjon i Grong og Snåsa. Tiltaket vurderes som meget lønnsomt ut fra nytte-/kostnadsanalyse. Påkjørselsreduksjon lik 13% eller mer gjør ryddingen lønnsom langs jernbanen. 3

4 Resultatene fra prosjektet i 1984 (2) Fjerning av all mat og alt skjul fjerner oppholdstiden for elgen i nærområdet til jernbanelinja. Tiltaket gir bedre sikt for bilfører og lokpersonell og dyr kan lettere oppdages og påkjørsler kan unngås. Lave temperaturer (under 20 C) gir en sterk økning i påkjørselsrisiko. Resultatene fra prosjektet i 1984 (3) Snødybde alene, uten vurdering av konsistens, viser ingen sammenheng med antall påkjørsler. 4

5 Skisse for adferd hos elg langs vei og jernbane før og etter skogrydding. C:\Documents and Settings\php\Mine dokumenter\dsc_0027.jpg 5

6 6

7 Kart over Nord-Trøndelag Irregulær avgang av elg i kommunene i Nord- Trøndelag fordelt på årsak Kommune Bil Tog Andre årsaker Totalt (antall elger) (antall elger) (antall elger) (antall elger) Steinkjer Namsos Meråker Stjørdal Frosta Leksvik Levanger Verdal Mosvik Verran Namdalseid Inderøy Snåsa Lierne Røyrvik Namsskogan Grong Høylandet Overhalla Fosnes Flatanger Vikna Nærøy Leka Nord- Trøndelag

8 Påkjørt og drept elg langs vei og jernbane i Nord-Trøndelag Kommune Ant.felte elger Ant.felt elg pr.10 kvkm 2010 Elg drept av bil Elg drept av tog Steinkjer 730 6,7 1,50 % 2,90 % Namsos 184 3,4 1,60 % Meråker 122 2,6 1,60 % 21,30 % Stjørdal 483 6,8 2,70 % 3,50 % Frosta ,50 % Leksvik 189 6,7 4,20 % Levanger 234 6,7 3,00 % 1,70 % Verdal ,30 % 0,50 % Mosvik 121 6,1 2,50 % Verran 85 2,6 3,50 % Namdalseid 275 5,4 1,50 % Inderøy 92 10,3 1,10 % 4,30 % Snåsa 330 3,3 2,10 % 7,90 % Lierne 400 2,5 0,50 % Røyrvik 52 0,8 3,90 % Namsskogan 95 1,8 14,70 % 51,50 % Grong 230 3,2 6,50 % 25,70 % Høylandet 111 3,3 1,80 % Overhalla 302 6,7 3,00 % Fosnes 115 3,6 0,80 % Flatanger 112 4,2 0,80 % Nærøy 242 3,5 1,70 % Leka 10 0 % Vikna ,8 3,70 % Nord-Trøndelag ,1 2,50 % 4,20 % Elg (antall) påkjørt og drept av bil, tog, eller død p.g.a. andre årsaker i utvalgte kommuner i Nord- Trøndelag Kommune Bil Tog Andre årsaker Totalt Meråker Snåsa Namsskogan Grong Sum M,S,N,G Sum NT

9 Antall Antall Antall elg drept av bil i Nord-Trøndelag perioden Bil Bil / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / /11 År Antall elg drept av tog i Nord-Trøndelag perioden Tog Tog / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / /11 År 9

10 1977/ / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / /11 Antall Antall elg drept av tog og bil i Nord-Trøndelag i perioden Serie1 Serie2 Serie3 0 S3 S2 S1 Erfaring med styringsgruppen Vilt/rein Trafikk. Utfordringen med gjennomføring av tiltak for å redusere påkjørslene av vilt og rein blir hvert år kontinuerlig satt skikkelig på dagsorden Langsiktighet sikres. Avsetting av fylkesvise midler til tiltak blir samordnet gjennom styringsgruppen. Utarbeides handlingsplaner/tiltaksplaner på kommunalt/interkommunalt nivå for å redusere påkjørslene. Utvikles samarbeid mellom berørte aktører for i fellesskap å bidra til at det iverksettes og utvikles tiltak som er påkjørselsreduserende. Årlig kvalitetssikring av tiltak som gjennomføres, jf eksempelvis instruks for gjennomføring av tiltaket skogrydding. 10

11 Registrering av irregulær avgang i Hjorteviltregisteret, Flaskehalser i arbeidet. Enkelte kommuner fremmer ikke søknader om midler til gjennomføring av tiltak. Dette gjelder også skogryddingstiltaket. Det årlig løpende arbeidet med gjennomføring av tiltak kommer ikke i gang i rett tid. Skogryddingstiltaket blir ikke gjennomført metodisk slik som beskrevet i gjeldende instruks. Styringsgruppen Vilt/rein Trafikk må derfor bruke tid på kvalitetssikring av om arbeidet er gjennomført i.h. til instruks og blir gjennomført til rett tid. 11

12 Kommunen bør prioritere følgende: Utarbeide tiltaksplan Søke om midler fra fylkespotten, hos styringsgruppen Vilt/rein Trafikk Igangsette tiltakene i rett tid Gjennomføre tiltakene med bakgrunn i foreliggende instruks Kvalitetssikre at tiltaket er gjennomført slik som forutsatt Følge opp tiltaksarbeidet hvert år, slik at den kontinuerlige langsiktigheten ivaretas Være åpen og mottakelig for nye tiltak som gir dokumentert reduksjon i påkjørslene av vilt. 12