Temadag om elg/reinpåkjørsler og forebyggende tiltak Tromsø 8. nov.2011

Transkript

1 Temadag om elg/reinpåkjørsler og forebyggende tiltak Tromsø 8. nov.2011 Erland Røsten Statens vegvesen, Vegdirektoratet

2 Omnibus undersøkelse 1000 personer (Tryg forsikring) Hva er du mest engstelig for når du kjører bil Respons 2011 Å møte elg, andre større dyr 45 % Ikke få øye på fotgjengere 44 % Vannplaning på våt vegbane 37 % Glatt føre 36 % Råkjørere 35 % Barn som leker 35 % Vogntog som kjører rett bak bilen 30 % Frontkollisjon 28 %

3 Mann Kvinne eldre Totalt Hvordan reagerer du når du ser et varselskilt for elg eller hjort Senker farten så lenge skiltet angir fare Senker farten, mens øker gradvis igjen Senker ikke farten Ikke sikker

4 Status påkjørsel av hjortevilt 17 hjortevilt blir drept på veg hver dag (6 400 dyr) politianmeldte ulykker med personskade I gjennomsnitt blir personer hardt skadet og 1-2 personer dør pr år Samfunnsøkonomiske kostnader; grovt estimat 600 mill. kr årlig, hvorav ca 65 % er materielle skader

5 Hva skyldes økningen i antall påkjørsler? Økte trafikkmengder? Gode konjunkturer? Høyere hastighet? Trafikk hele døgnet? Økt hjorteviltbestand? Mindre rydding av vegetasjon langs veg? Større snødybde? Lengre vintersesong? Liten respekt for fareskilt? Ikke riktig stedstilpassete tiltak? Andre forhold?

6 Barriereeffekt ingen vellykket kryssing ved ÅDT over

7 2-årig program evaluering av vilt-tiltak Påkjørselsfrekvens og skadestatistikk for vilt på strekninger med og uten vilttiltak Elgens områdebruk og effekter av vilttiltak i områder med stort utbyggingspress Bruken av over- og underganger for hjortevilt Vurdering av ulike typer ulykkesdempende tiltak rettet mot hjort

8 Vurdering av tiltak Siktrydding Viltspeil Viltgjerder m/sluser Skilting Fôring Luktstoff Over- og underganger Jaktuttak utenom ordinær jakttid

9 Evaluering av gjennomførte vilt tiltak Mangelfullt datamateriale Korte tidsserier av hvert tiltak Mangelfull stedfesting Varierende beskrivelse av tiltaket Ingen fast metodikk Uklar avgrensning av analyseområde Analysene blir derfor usikre og forslag til oppfølging blir mindre konkret enn ønskelig

10 Resultater Siktrydding gir redusert antall drepte dyr sammenliknet med fravær av tiltak Skilting ser ut til å være uten virkning Viltet bruker tid på tilvenning til viltunder- og overganger

11 Hjorteviltstrategi fra Direktoratet for naturforvaltning Etablering av nasjonalt viltulykkesråd Representanter fra DN, SVV, JBV, kommune og grunneier organisasjoner Forebyggende tiltak Koordinerende rolle uten myndighet

12 Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg Foreta en systematisk registrering av alle påkjørsler Utbedre 10 % av de registrerte konfliktområder med stedstilpassete tiltak Etablere tilstrekkelig antall faunapassasjer ved bygging av ny veg Arrangere evalueringsseminar foreslå konkrete tiltak

13 Tiltak i Statens vegvesen Planlegging av ny veg Utbedring og drift av eksisterende veg Veiledere/informasjon Økt bevissthet og samarbeid

14 Tiltak i Statens vegvesen (2) Bedre oversikt over hva som er gjort Viltunderganger Viltgjerder Viltsluser Fôring Siktrydding En rekke lokale tiltak All info må legges inn i NVDB Rammer for arealbruken inntil tiltakene

15 Avslutning Antall drepte dyr pr km «åpen» veg har økt betydelig siste 20 år Gjør vi de riktige tiltakene på de riktige stedene Hvorfor prioriteres ikke det forebyggende arbeidet høyere er omfanget av påkjørsler tilstrekkelig kommunisert Er antall påkjørsler på et akseptabelt nivå?

16 St.meld. nr. 42 ( ) Biologisk mangfold Påkjørsel av hjortevilt er generelt sett ikke noen trussel mot det biologiske mangfoldet. Viltpåkjørsler er i hovedsak et problem for trafikksikkerhet og dyrevern Tiltakene som er gjennomført for å redusere antallet viltpåkjørsler har primært vært rettet mot større hjortevilt. Bruk av viltgjerder for å holde viltet, primært elg, borte fra veg forsterker samferdselsårenes barriereeffekt for flere arter. Det er imidlertid viktig å sikre grøntstrukturen inntil over- og undergangene

17 St.meld. nr. 42 ( ) Biologisk mangfold Arbeidet med før- og etterundersøkelser av samferdselsanlegg for å få bedre kunnskap om effekter av inngrep og virkninger av ulike avbøtende tiltak vil bli opptrappet. For utbyggingsprosjekt som har store negative konsekvenser for biologisk mangfold kan før- og etter undersøkelser pålegges gjennomført.

18 St.meld. nr. 16 ( ) Nasjonal transportplan Regjeringen vil arbeide for å stanse tapet av biologisk mangfold gjennom alle planfaser, byggefasen og ved drift og vedlikehold av transportnettet. Ved planlegging av nye samferdselstiltak og utbedringstiltak på eksisterende infrastruktur vil det legges vekt på å ivareta den overordnede økologiske landskapsstrukturen. Det er behov for økt kunnskap om barrierevirkningene og virkningene av avbøtende tiltak. Prosjekter med stor negativ konsekvens for biologisk mangfold bør i utgangspunktet ikke gjennomføres.

19 Elg drept på veg Antall Nordland Elg Troms Elg Finnmark Elg

20 Rådyr drept på veg Antall Nordland Rådyr Troms Rådyr Finnmark Rådyr

21 Hjortevilt drept på veg i Troms Antall Elg Rådyr

22 Hjortevilt drept på veg i Nordland Antall Nordland Elg Nordland Rådyr

23 Elg og rådyr drept på veg (Hele landet) Elg Rådyr

24

25 Økning i trafikkarbeidet

26

27 Mål for prosjektet Faglig vurdering av viltpassasjer Plassering i terrenget Utforming, fysisk og vegetasjon (Drift og vedlikehold Hb 111) Økonomiske vurderinger Er det mulig å etablere rammer for bruken av arealene som grenser inntil viltpassasjene?

28 Mål for prosjektet Faglig vurdering av viltpassasjer Plassering i terrenget Utforming, fysisk og vegetasjon (Drift og vedlikehold Hb 111) Økonomiske vurderinger Er det mulig å etablere rammer for bruken av arealene som grenser inntil viltpassasjene?