Utbygging Eidsvoll Hamar (UEH) Gardermobanen (Gardermoen) Eidsvoll Dovrebanen (Eidsvoll) Hamar

Transkript

1 Utbygging Eidsvoll Hamar (UEH) Gardermobanen (Gardermoen) Eidsvoll Dovrebanen (Eidsvoll) Hamar Detaljreguleringsplaner for Venjar Eidsvoll stasjon Langset Vilttiltak Venjar Langset En del av InterCity utbyggingen 02B Komplett detalj- og reguleringsplan NEL JMS SMS 01B Komplett detalj- og reguleringsplan NEL JMS SMS 00A Utkast til reguleringsplan NEL JMS SMS Revisjon Revisjonen gjelder Dato Utarb. av Kontr. av Godkj. av Tittel: Gardermobanen (Gardermoen) Eidsvoll Dovrebanen (Eidsvoll) Hamar Detaljreguleringsplaner for Venjar - Eidsvoll stasjon - Langset Vilttiltak Venjar - Langset Antall sider 23 Produsent Prod.tegn.nr. Erstatning for Erstattet av Aas-Jakobsen Prosjekt: Dokument-/tegningsnummer: Revisjon: Parsell: 00 Enterprise: UEH-02 UEH-00-A Drifts dokument-/tegningsnummer: 02B Revisjon drift: NA NA

2 Oppdragsgiver: Jernbaneverket Oppdrag: Prosjekt IC Venjar-Sørli Dato: Skrevet av: Nils-Ener Lundsbakken Kvalitetskontroll: Jan Martin Ståvi INNHOLD 1 Innledning Bakgrunn og føringer Overordnede føringer Lovkrav Beskrivelse av tiltaket Kunnskap om viltkryssinger Statens vegvesens håndbok om veger og dyreliv Studier av viltkryssinger Metode Resultater Venjar-Eidsvoll Eidsvoll-Langset Diskusjon og Vurdering av løsninger Venjar-Eidsvoll Eidsvoll-Langset Kilder INNLEDNING I forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplan for dobbeltsporet jernbane mellom Venjar og Langset, i Eidsvoll kommune, er det utredet behov for vilttiltak på strekningen. Utredningen vil kunne legges til grunn for valg av tekniske løsninger som innarbeides i detaljplan og reguleringsplan for jernbanen på den aktuelle strekningen. Utredningen fokuserer hovedsakelig på hensynet til hjortevilt, men det er også gjort vurderinger for mindre vilt som rev, grevling og oter. Utredningsomfanget er tilpasset det som er vurdert til å være beslutningsrelevant for valg av løsninger for vilttiltak på jernbanen. Arbeidet med utredningen har pågått gjennom Notat: Vilttiltak Gardermobanen og Dovrebanen Venjar Langset Side 2

3 vinteren/våren Det er gjennomført befaring på strekningen og avholdt møte med viltkonsulent i Eidsvoll kommune. Tiltakets konsekvenser for arter som er fredet, truet eller definert som prioriterte arter er vurdert på et beslutningsrelevant nivå i egne utredninger for naturmiljø utarbeidet av Wold (2015a, b). Det er imidlertid gjort enkelte vurderinger knyttet til barrierevirkninger for slike arter også i denne rapporten. 2 BAKGRUNN OG FØRINGER 2.1 Overordnede føringer Nasjonal transportplan (NTP) Det fremgår av NTP for perioden at det skal settes av en årlig ramme på 190 mill. kr til miljø- og servicetiltak, herunder prioriterte tiltak for å redusere konflikter mellom viltet og det biologiske mangfoldet som f.eks. etablering av viltkryssinger. Det er for øvrig en målsetting gjennom NTP å bidra til å redusere tap av naturmangfold og utfordring med viltpåkjørsler nevnes spesielt som et problem mht. trafikksikkerhet og dyrevelferd. Mål for Intercity Dovrebanen Det er et definert samfunnsmål for IC-korridorene at det skal etableres et transportsystem som gir minst mulig inngrep i verdifulle natur-, kultur- og landbruksinteresser. Formingsveileder for nytt dobbeltspor mellom Eidsvoll og Hamar I formingsveilederen for nytt dobbeltspor mellom Eidsvoll og Hamar fremgår det at det skal etableres tosidig viltgjerde på strekningen «gjennom skogsområder» og at viltgjerdet skal kombineres med kryssingsmuligheter for storvilt. Langs Mjøsa anses ensidig viltgjerde på østsiden av E6 som tilstrekkelig for å sikre mot vilt ned til jernbanen og på fellesprosjektet (frem til Espa) er det satt opp et sikkerhetsgjerde mot Mjøsa med høyde 1,8 m. Følgende prinsippsnitt for utforming av overganger for veg og vilt er vist i formingsveielederen: Jernbaneverkets handlingsplan for viltpåkjørsler I Jernbaneverkets handlingsplan for viltpåkjørsler ( ) er det beskrevet aktuelle tiltak for å redusere det totale antallet viltpåkjørsler på jernbanen. Det er bl.a. vist til flere studier som er gjennomført i Jernbaneverkets regi knyttet til skjøtselstiltak og andre tiltak for å forhindre kollisjoner. Tiltak som viltspeil, skremming med lyd og spredning av luktstoff har vist seg å ha liten effekt, mens vegetasjonsrydding og fôring har vært effektive tiltak mot påkjørsler i områder der dette er prøvd ut. Viltgjerder er likevel det mest effektive tiltaket mot hjortevilt. Negative konsekvenser i form av barriereeffekt og fragmentering av naturlige leveområder er imidlertid betydelige. Gjerding må derfor kombineres med faunapassasjer. Kommunedelplanen for strekningen Eidsvoll-Sørli Konsekvenser for viltet og vurderinger av aktuelle vilttiltak er beskrevet overordnet i hovedplanen (kommunedelplanen) for jernbanen på strekningen Eidsvoll-Sørli. Temaet er Notat: Vilttiltak Gardermobanen og Dovrebanen Venjar Langset Side 3

4 bl.a. omtalt i plan for ytre miljø (YM-plan) til kommunedelplanen for fellesprosjektet. Her er det slått fast at risikoen for at viltet blir påkjørt på veg og bane skal reduseres. Det er også fremhevet at det skal sikres tilstrekkelig bredde på bruer og kulverter slik at disse kan benyttes som viltpassasjer. I formingsveilederen for nytt dobbeltspor mellom Eidsvoll og Hamar fremgår det at det skal etableres tosidig viltgjerde på strekningen «gjennom skogsområder» og at viltgjerdet skal kombineres med kryssingsmuligheter for storvilt. Langs Mjøsa anses ensidig viltgjerde på østsiden av E6 tilstrekkelig til å sikre mot vilt ned til jernbanen. 2.2 Lovkrav I naturmangfoldlovens kapittel II, om alminnelige bestemmelser for bærekraftig bruk, er det slått fast følgende overordnede føringer for artsforvaltningen: 5 (forvaltningsmål for arter) Målet er at artene og deres genetiske mangfold ivaretas på lang sikt og at artene forekommer i levedyktige bestander i sine naturlige utbredelsesområder. Så langt det er nødvendig for å nå dette målet ivaretas også artenes økologiske funksjonsområder og de øvrige økologiske betingelsene som de er avhengige av. I viltlovens formålsparagraf ( 1) er det presisert at «Viltet og viltets leveområder skal forvaltes i samsvar med naturmangfoldloven og slik at naturens produktivitet og artsrikdom bevares». 2.3 Beskrivelse av tiltaket Venjar-Eidsvoll stasjon (Gardermobanen) Figur 1: T.v: trekning med dobbeltspor og tosidig viltgjerde nord for Venjar. T.h: bru/viltundergang mellom Venjar og Eidsvoll stasjon. Foto: Jernbaneverket. Strekningen mellom Venjar og Eidsvoll stasjon ble bygget ut som en del av Gardermobanen og det er oppført tosidig viltgjerde langs traseen. Det er én tunnel og fire bruer på strekningen med lengder over 80 m. Det er også enkelte mindre kulverter for lokalveger/gårdsveger som kan benyttes som viltpassasjer. Ved utvidelse til dobbeltspor forutsettes det her at eksisterende bruer og kulverter kan opprettholdes. Notat: Vilttiltak Gardermobanen og Dovrebanen Venjar Langset Side 4

5 Eidsvoll stasjon Langset Jernbanetraseen skal utvides med nytt spor mot øst med utfylling i Vorma. Det skal etableres kulvert/bru ved kryssing av evjer med utløp i Vorma på strekningen. I hovedplanen (otegninger) er det vist løsning med tosidig viltgjerde på hele strekningen. Langs Mjøsa legges det i utgangspunktet opp til å etablere sikkerhetsgjerde på 1,8 m mellom jernbanen og Mjøsa, som vist i bildet på neste side. Det er oppført viltgjerde på 2,5 m øst for E6 som stenger viltet ute fra denne strekningen. Figur 2: Ferdig utbygd dobbeltspor ved Langset, med sikkerhetsgjerde 1,8 m mellom jernbanen og Mjøsa. Foto: Nils-Ener Lundsbakken. 3 KUNNSKAP OM VILTKRYSSINGER 3.1 Statens vegvesens håndbok om veger og dyreliv I Statens vegvesens håndbok V134, Veger og dyreliv (2005), er det beskrevet aktuelle tiltak for å redusere vegens barrierevirkning for dyr, og tiltak for å redusere risiko for viltpåkjørsler. Det er bl.a. gitt anbefalinger for utforming av viltkryssinger, herunder en «åpenhetsindeks» som beskriver minimumsmål for dimensjonering av viltunderganger, jf. Figur 3. Figur 3: Åpenhetsindeks fra Statens vegvesens håndbok V134 (2005). Veilederen inneholder også en beskrivelse av prinsipper for plassering av viltgjerder og - kryssinger, samt utforming av terrenget og vegetasjonsbildet ved krysningspunkt. For at en kulvert skal være attraktiv for hjortevilt er det bl.a. ønskelig å ha et naturlig gulv i kulverten, f.eks. i form av jord eller grus. Det kan i enkelte tilfeller være behov for å utforme terrenget rundt viltpassasjer slik at dyr ledes mot åpningen. Notat: Vilttiltak Gardermobanen og Dovrebanen Venjar Langset Side 5

6 3.2 Studier av viltkryssinger NOTAT I de senere årene er det gjennomført studier der viltets bruk av en rekke viltkryssinger på Østlandet er kartlagt ved bruk av bl.a. viltkamera og sporregistrering i sandstriper (Statens vegvesen 2012a; Statens vegvesen 2012b). Resultatene peker i retning av at viltunderganger med åpenhetsindeks under 2,4 i liten grad fungerer for elg, mens det viser seg at rådyr benytter underganger som har en åpenhetsindeks under 1,5. Resultatene fra overvåking av 21 underganger på Østlandet viste at rådyr benyttet underganger med lengde på opptil 30 m og en åpenhetsindeks ned til 0,6, men det ble også vist at antallet kryssinger av rådyr øker med økende bredde og åpenhet på undergangen (Kristiansen 2010). Det så ikke ut til at menneskelig ferdsel påvirket rådyrets bruk av undergangene. Det er viktig å presisere at plassering i landskapet, nærhet til vilttrekk og vegetasjonsbildet på begge sider av traseen har stor betydning for hvorvidt viltet benytter kryssingen. I forbindelse med Gardermoutbyggingen ble det gjennomført et omfattende utredningsarbeid knyttet til konsekvensene for elg. I rapport om Romerikselgen og Gardermoutbyggingen (Kastdalen 1996) påpekes blant annet at elgen ikke følger viltgjerdet særlig langt og at passasjer bør etableres med en avstand på 2-3 km. En av erfaringene etter utbyggingen var betydningen av at passasjene etableres i forbindelse med landskapsøkologiske korridorer som benyttes som naturlige trekkruter for elg. Slike korridorer bør i utgangspunktet sikres gjennom kommunedelplan/reguleringsplan. 4 METODE Utredningen har bestått av følgende trinn: 1. Innsamling av eksisterende informasjon om vilttrekk og påkjørsler på strekningen 2. Innsamling av supplerende informasjon gjennom befaring og samtaler med lokale ressurspersoner 3. Sammenstilling av informasjon og utarbeidelse av notat med vurderinger av aktuelle tiltak Grunnlagsinformasjon Følgende kilder er lagt til grunn for utredningen: Registrerte viltpåkjørsler på jernbanen fra Hjorteviltregisteret (2015). Jernbaneverkets påkjørselsstatistikk Foreløpige resultater fra elgmerkeprosjektet i Akershus (Roer 2015) Informasjon om aktuelle konstruksjoner fra hovedplan for Eidsvoll-Langset Flybilder Viltpåkjørsler er registrert gjennom to parallelle systemer: den kommunale fallviltnemndas registreringer i Hjorteviltregistret og Jernbaneverkets påkjørselsstatistikk. Jernbaneverkets statistikk for denne strekningen går tilbake til år 1990, mens registreringene i Hjorteviltregisteret er fra 2000-tallet. En må anta at det kan være mangler og upresise registreringer i begge statistikkene. Siden Jernbaneverkets statistikk dekker flest hendelser er det først og fremst dette materialet som er lagt til grunn for utredningen. I temakart som er presentert i rapporten fremgår kun de enkelte hendelsene fordelt på kategoriene elg, rådyr og «annet». Ved de fleste hendelsene er det kun truffet ett dyr, men ved enkelte påkjørsler er Notat: Vilttiltak Gardermobanen og Dovrebanen Venjar Langset Side 6

7 det registrert kollisjon med opp til tre individer ved samme hendelse, dette er typisk elgku med kalv(er). Innhenting av ny informasjon Informasjon om vilttrekk og påkjørselsrisiko på strekningen er samlet inn gjennom samtaler med ulike ressurspersoner i Eidsvoll kommune og Statens vegvesen. Kommunens erfaringer og foreløpige innspill til vilttiltak ble drøftet i møte med viltkonsulent i Eidsvoll kommune, Tor Fodstad, den 30. januar Det ble gjennomført befaring på sporsnø langs jernbanen på den aktuelle strekningen samme dag. Hensikten med befaringen var å registrere spor langs deler av jernbanen for å danne et bilde av hvordan viltet bruker områdene og i hvilket omfang viltet krysser jernbanen på strekningen. Ut i fra en vurdering av landskapet på begge sider av traseen ble det prioritert å befare delstrekninger ved naturlige krysningspunkt for viltet. Dette er typisk bruer og overganger som sannsynligvis vil bli opprettholdt i fremtidig situasjon, samt elvekryssinger under jernbanen på strekningen mellom Eidsvoll stasjon og Langset. Diskusjon og anbefaling En syntese og drøfting av resultatene fra undersøkelsene som er gjennomført er presentert i dette notatet og danner grunnlag for anbefaling av løsninger for vilttiltak. 5 RESULTATER 5.1 Venjar-Eidsvoll Det er kun registrert tre viltpåkjørsler på strekningen i Jernbaneverkets statistikk, to med rådyr og en med elg (se vedlegg 1). Store deler av strekningen går gjennom et åpent jordbrukslandskap med enkelte mindre skogarealer mellom jordene. Dette tilsier at området til en viss grad er attraktivt for rådyr og mindre vilt knyttet til kulturlandskapet som grevling og rødrev. I elgmerkeprosjektet for Akershus er fem elger merket med GPS i det aktuelle området mellom Eidsvoll verk og Eidsvoll. GPS-posisjoner viser at disse individene krysset både E6 og Gardermobanen (pers. medd. Ole Roer). Det ble til sammen merket 26 elg øst for E6 og resultatene viser at disse dyra er relativt stasjonære (Faun naturforvaltning 2012). E6 utgjør en markert barriere mot vest og Vorma har en tilsvarende effekt mot øst. En oversikt over alle GPS-posisjoner fra elgmerkeprosjektet ved Gardermoen, for perioden til , fremgår av figuren under. Notat: Vilttiltak Gardermobanen og Dovrebanen Venjar Langset Side 7

8 Figur 4: Posisjoner for GPS-merka elg (n= ) ved Gardermoen for perioden til (Faun naturforvaltning 2012). Ved befaring langs traseen, som ble gjennomført den 30. januar 2015, ble det registrert en del spor av rødrev, trolig flere individer, i området ved Dønnum og sørover. Revesporet krysset jernbanen flere steder i dette området. Ett rådyr hadde krysset jernbanen under Nessa bru. Notat: Vilttiltak Gardermobanen og Dovrebanen Venjar Langset Side 8

9 Rev Dønnum Bjørke Rådyr Rev Figur 5: Venjar-Eidsvoll stasjon. Kulverter/bruer er markert med rød ring. Sporregistreringer fra befaring den er markert i kartet. Det ble ikke registrert elgspor ved befaringen mellom Venjar og Eidsvoll og det var minimalt med beiteskader på småbjørk i området. En tilnærmet urørt saltstein (se bilde) ved Nessa bru forsterker inntrykket av at det ikke hadde vært mye elg i området. Figur 6: Tilnærmet urørt saltstein ved undergang under Nessa bru sør for Dønnum. Notat: Vilttiltak Gardermobanen og Dovrebanen Venjar Langset Side 9

10 5.2 Eidsvoll-Langset I Jernbaneverkets påkjørselsstatistikk (2015) er det registrert totalt 50 viltpåkjørsler i perioden mellom 1990 og 2015 på strekningen mellom Eidsvoll stasjon og Langset. Av disse er 28 registrert som påkjørsel av elg, mens 14 er registrert som rådyrpåkjørsler. Som det fremgår av vedlegg 2 er påkjørslene registrert relativt spredt på strekningen. Utsnittet i figur 7 viser imidlertid at 17 av hendelsene er registrert over en strekning på ca. 1,7 km ved Dytterud/Kråkvål. I Hjorteviltdatabasen er det registrert ni viltpåkjørsler på strekningen mellom Eidsvoll stasjon og Langset. Seks av disse er registrert på strekningen mellom Dytterud og Minnesundbrua. Resultatet fra Elgmerkeprosjektet i Akershus tilsier at Vorma (og Dovrebanen) er en markant barriere mot øst for elg i området (se figur 4). Dette inntrykket bekreftes også av Ole Roer (pers. medd.) som har vært leder av prosjektet. Figur 7: Registrerte påkjørsler i området Dytterud- Kråkvål (Data fra Jernbaneverket 2015) I følge leder av viltnemnda i Eidsvoll, Ole Randin Klokkerengen, er det trekk av elg i området på våren og høsten, men det er ingen markerte trekkruter mellom sommer- og vinterbeiteområder på strekningen. Elgen svømmer over Vorma og krysser jernbanen på strekningen. Enkelte vintre da det legger seg is ved Minnesund vil elg kunne krysse over isen (Ole Randin Klokkerengen pers. medd.). Ved befaring langs dagens jernbanetrasé, som ble gjennomført den 30. januar 2015, ble det registrert spor etter rådyr flere steder på strekningen (se markeringer i figur på neste side). Enkelte steder var det relativt stor tetthet av spor etter flere individer. En person som var bosatt ved Kommesrud informerte om at hun fôret rådyrene jevnlig på vinteren og enkelte år hadde hun observert opp til 14 rådyr på foringsplassen. Det ble observert relativt høy tetthet av spor på denne eiendommen. I området ved Dytterud ble det observert to elgtråkk på tvers av lokalvegen og i retning jernbanen (se markeringer i figur på neste side). Notat: Vilttiltak Gardermobanen og Dovrebanen Venjar Langset Side 10

11 Rådyr N Rådyr Rev Elgtråkk Elgtråkk Notat: Vilttiltak Gardermobanen og Dovrebanen Venjar Langset Side 11

12 Figur 8: Sporregistreringer fra befaring den er markert i kartet. Fremtidig jernbanetrasé er markert med gul stiplet linje. 6 DISKUSJON OG VURDERING AV LØSNINGER 6.1 Venjar-Eidsvoll Gjennomgangen av eksisterende og innsamlet informasjon tilsier at det i stor grad er de typiske «kulturlandskapsartene», som rådyr og rødrev, som bruker områdene ved jernbanen mellom Venjar og Eidsvoll. Rødrev finnes trolig spredt langs hele traseen. Rådyr foretrekker gjerne et halvåpent landskap med tilgang på urterike beiter, samtidig som det er god tilgang på skogpartier med muligheter for skjul. På den aktuelle strekningen fremstår spesielt dalsøkkene mellom dyrka mark som attraktive områder for rådyr. Gjennom Elgmerkeprosjektet i Akershus er det registrert at elg krysser jernbanen på strekningen. Resultatene fra dette prosjektet peker også i retning av at Vorma er en markant barriere for elg i området. Det er dermed nærliggende å anta at områdene øst for Gardermobanen ligger i ytterkanten av leveområdene for elgstammen i området. Det er ikke noe som tilsier at det er spesielle sesongavhengige trekkruter for viltet mellom Venjar og Eidsvoll. Siden det er etablert tosidig viltgjerde på strekningen er jernbanen en kraftig barriere for viltet. Eksisterende jernbanebruer fungerer som viltpassasjer og har en tilfredsstillende bredde og høyde (åpenhetsindeks). Bruene har en hensiktsmessig plassering over dalsøkk i terrenget som trolig fungerer som naturlige ledelinjer for viltet i dette landskapet. Det er også enkelte kulverter over jernbanen der viltet kan krysse over. Gitt at det ikke er for mye menneskelig forstyrrelse ved slike overganger vil de til en viss grad kunne fungere som krysningspunkt for rådyr. Erfaringsmessig er elg mindre tilpasningsdyktig og den vil trolig ikke være komfortabel med å krysse over mindre kulverter som også benyttes til lokalveg uten at det er sammenhengende tre-/buskvegetasjon over og på begge sider. Notat: Vilttiltak Gardermobanen og Dovrebanen Venjar Langset Side 12

13 Det videreføres en løsning med tosidig viltgjerde langs jernbanen. Det bør benyttes netting med en maskevidde som er tilstrekkelig stor til at rev, grevling og annet småvilt kan krysse over jernbanen i plan. Det anbefales at eksisterende jernbanebruer og kulverter opprettholdes ved utbygging av dobbeltspor, med tilsvarende lengde og høyde over terreng som i dag. 6.2 Eidsvoll-Langset Som det fremgår av redegjørelsen i kapittel 5 er det kjent at elg krysser Vorma og jernbanen på strekningen mellom Eidsvoll stasjon og Langset. Registrering på sporsnø i januar 2015 peker i retning av at det er mest trekk av elg i området ved Dytterud. Det fremgår også av Jernbaneverkets påkjørselsstatistikk at det er noe høyere tetthet av registrerte påkjørsler i dette området, spesielt for rådyr. Dette inntrykket bekreftes til dels av påkjørselstatistikk fra hjorteviltdatabasen som viser at seks av ni påkjørsler på jernbanestrekningen (i perioden 2000 til 2015) er registrert mellom Dytterud og Minnesundbrua. Resultatene fra Elgmerkeprosjektet viser at de GPS-merkede elgene først og fremst trekker nord-sør i området mellom Hurdalssjøen og Vorma (jf. figur 4). Hvorvidt det er jernbanen eller Vorma som gir størst barriereeffekt på denne strekningen er usikkert, men det fremgår av GPS-posisjonene at elg krysser jernbanen lengre sør uten at de krysser over Vorma. Endelig rapport fra Elgmerkeprosjektet, med en nærmere vurdering av resultatene, vil etter planen foreligge i løpet av vinteren Per i dag er det ikke viltgjerde langs jernbanen på strekningen og viltet kan i prinsippet krysse over jernbanen. På store deler av strekningen er imidlertid jernbanefyllinga såpass høy og bratt at den til en viss grad vil virke avvisende på viltet. Ravinedalene med tilhørende evjer som løper ut i Vorma fungerer trolig som naturlige ledelinjer for viltet mot åpninger under jernbanen (se bilde). Det skal etableres tosidig viltgjerde langs jernbanen fram til ny jernbanebru ved Minnesund. Det legges samtidig til rette Figur 9: Dagens jernbanebru ved utløpet av Julsruddalsevja. for viltpassasjer under jernbanen ved Doknesevja og Julsruddalsevja. Det vil også bli etablert en kombinert vilt- og vegkryssing over jernbanen ved Kråkvål og viltet vil kunne krysse under ny bru over Minnesund. På deler av strekningen skal det bygges en bankett/hylle i jernbanefyllinga nær vannflata ved normalvannstand i Vorma, som viltet kan benytte for å komme seg opp av elva etter å ha svømt over fra østsiden. Banketten føres frem til nærmeste viltundergang. Det må ikke brukes for grov stein nederst i fyllinga slik at viltet får problemer med å ta seg opp av vannet. Ved Langset skal viltet i utgangspunktet være stengt ute fra E6 og jernbanen med viltgjerde mot øst. I år med is på Mjøsa ved Minnesund vil det imidlertid være en risiko for at viltet går over isen og «fanges inne» på området ved jernbanen og E6 i dette området. For å redusere risikoen for påkjørsler til et minimum settes det opp viltgjerde på begge sider av jernbanen fra landkaret for ny bru til parsellgrensa i nord. Det er per i dag ikke registrert påkjørsler av hjortevilt på denne strekningen. Notat: Vilttiltak Gardermobanen og Dovrebanen Venjar Langset Side 13

14 Ved etablering av mindre stikkrenner og vannkulverter gjennom jernbanefyllinga bør det velges løsninger som gjør det mulig for småvilt å krysse gjennom. Det er ikke kjent at det finnes oter i området, men det bør likevel legges til rette for at den kan etablere seg i tilknytning til Vorma. Det bør etableres en langsgående kant i kulverten som ikke står under vann. Eksempel på aktuell utforming er vist i figur 10. Oversiktskart for planlagte kryssinger på strekningen Eidsvoll stasjon Langset er vist i Figur 11. Figur 10: Eksempel på vannkulvert som er tilrettelagt for småvilt med langsgående kant (Statens vegvesen 2005). Figur 11: Oversikt over planlagte kryssinger på strekningen Eidsvoll st. Langset. Notat: Vilttiltak Gardermobanen og Dovrebanen Venjar Langset Side 14

15 Dimensjoner og åpenhetsindeks for aktuelle viltkryssinger mellom Eidsvoll stasjon og Langset er vist i Tabell 1. Det er vist utsnitt fra 3D-modellen for de største kryssingene i vedlegg 4. Tabell 1: Aktuelle viltkryssinger på strekningen med dimensjoner og åpenhetsindeks for viltunderganger (som beskrevet i kap. 3.1). K-nr. Navn Dimensjoner lysåpning K10-65 Undergang ved Lengde 20,9 m Kommisrud Bredde 4,0 m Høyde 4,0 m Åpenhetsindeks 0,76 Vurdering av åpenhetsindeks Tilfredsstiller ikke krav til åpenhetsindeks for elg. Kan ha en viss verdi for rådyr og mindre vilt. K10-66 Doknesevja jernbanebru K10-67 Tre underganger mellom Doknes og Julsruddalsevja Lengde 17 m Bredde max 18 m Bredde min (vannflata) 8,5 m Høyde 3,0 m Åpenhetsindeks 2,3 Lengde 13,4 Bredde 3,0 Høyde 2,4 Åpenhetsindeks 0,54 Forutsatt at eksisterende jernbanebru bevares vil ikke løsningen tilfredsstille krav til åpenhetsindeks. Tilfredsstiller ikke krav til åpenhetsindeks for elg. Kan ha en viss verdi for mindre vilt. K10-69 Julsruddalsevja jernbanebru K10-71 Julsruddalsevja driftsvegbru Lengde 11,9 m Bredde 64,8 Høyde 6,0 m Åpenhetsindeks 29,0 Lengde 5,0 m Bredde 40,0 m Høyde 6,0 m Åpenhetsindeks 48,0 K10-72 Undergang v/sætre Lengde 31,7 Bredde 2,5 m Høyde 2,7 Åpenhetsindeks 0,21 Tilfredsstiller krav til åpenhetsindeks for rådyr, elg og mindre vilt. Tilfredsstiller krav til åpenhetsindeks for rådyr, elg og mindre vilt. Tilfredsstiller ikke krav til åpenhetsindeks for elg eller rådyr. Vil kunne fungere for mindre vilt. K10-74 Kråkvål jernbanekulvert Ganghylle 1,25 m Funksjonell bredde 40 m Viltovergang i kombinasjon med bilveg vil kunne fungere som kryssing for elg og rådyr. K10-76 Minnevika jernbanebru Åpning over terreng ved søndre landkar ca. 50 m bred. K10-78 Langset jernbanebru Lengde 11,6 m Bredde 61,0 Høyde 6,0 m Åpenhetsindeks 31,5 Vilt kan krysse under brua både på land og i vann. Tilfredsstiller krav til åpenhetsindeks for rådyr, elg og mindre vilt. Pga. tunge inngrep i området vil imidlertid kryssingen ha begrenset verdi som viltpassasje. Notat: Vilttiltak Gardermobanen og Dovrebanen Venjar Langset Side 15

16 Som det fremgår av vurderingene i tabellen på forrige side er det kun undergangene ved Julsruddalsevja og under Minnevika jernbanebru som tilfredsstiller krav til åpenhetsindeks for både elg og rådyr. Kombinert overgang for veg og vilt ved Kråkvål vil også kunne fungere som passasje for hjortevilt. Dette forutsetter imidlertid at det etableres et naturlig vegetasjonsbilde på begge sider av overgangen. Området ved Langset er i stor grad bygget ut med tung infrastruktur og bebyggelse mot øst. Langset jernbanebru vil derfor ha begrenset verdi som viltkryssing. Med unntak av overgangen ved Kråkvål og jernbanebruene ved Minnevika og Langset vil alle kryssingene være oversvømt ved 200-års flom i Vorma. Jernbanen vil da være en tilnærmet fullstendig barriere for hjortevilt. 7 KILDER Faun naturforvaltning Nyhetsbrev fra Elgmerkeprosjektet i Akershus februar Hjorteviltregisteret Registrerte viltpåkjørsler. Lastet ned her den : Jernbaneverket Formingsveileder Dovrebanen. Nytt dobbeltspor Eidsvoll Hamar. UEH-00-A Jernbaneverket Dyrepåkjørselsstatistikk Venjar-Langset. Shapefiler. Kastdalen, L Romerikselgen og Gardermoutbyggingen. En undersøkelse av situasjonen før utbyggingene av Gardermoen til ny hovedflyplass, og forslag til avbøtende tiltak for elg. Kristiansen, V. M Rådyr (Capreolus capreolus) og mindre viltarters bruk av ulike overog underganger langs fire hovedveger på Østlandet. Masteroppgave. UMB, Institutt for naturforvaltning. Naturmangfoldloven. Lov av 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold. Roer, O Elgmerkeprosjektet i Akershus. Status mars Presentasjon. Faun naturforvaltning. Statens vegvesen. 2012a. Kartlegging av faunapassasjer, flerbrukspassasjer og viltgjerder E6 mellom Moelv og Halden, Rv 3 mellom Kolomoen og Elverum. Statens vegvsen. 2012b. Faunapassasjer og andre tiltak rettet mot hjortevilt langs veg «En sammenstilling av etterundersøkelser av vilttiltak ». Rapport nr. 78. Statens vegvesen Veger og dyreliv. Håndbok V134. Viltloven. Lov av 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt. Wold, O. 2015a. Utbygging Eidsvoll Hamar (UEH). Gardermobanen (Gardermoen) Eidsvoll. Detaljreguleringsplaner for Venjar Eidsvoll stasjon Langset. Naturmiljø Venjar Eidsvoll. Jernbaneverket. UEH-00-A s. Wold, O. 2015b. Utbygging Eidsvoll Hamar (UEH). Gardermobanen (Gardermoen) Eidsvoll. Detaljreguleringsplaner for Venjar Eidsvoll stasjon Langset. Naturmiljø Eidsvoll - Langset. Jernbaneverket. UEH-00-A s. Notat: Vilttiltak Gardermobanen og Dovrebanen Venjar Langset Side 16

17 Samtaler/møter Siri Guldseth Statens vegvesen Region øst Ole Randin Klokkerengen Viltnemnda Eidsvoll kommune Tor Fodstad Viltkonsulent (møte) Ole Roer Prosjektleder i Elgmerkeprosjektet i Akershus Notat: Vilttiltak Gardermobanen og Dovrebanen Venjar Langset Side 17

18 VEDLEGG 1 VILTPÅKJØRSLER VENJAR-EIDSVOLL (Påkjørselsstatistikk fra Jernbaneverket 2015) Rådyr Elg Annet ±

19 VEDLEGG 2 VILTPÅKJØRSLER EIDSVOLL - JULSRUDDALSEVJA (Påkjørselsstatistikk fra Jernbaneverket 2015) Rådyr Elg Annet ±

20 VEDLEGG 3 VILTPÅKJØRSLER JULSRUDDALSEVJA - LANGSET (Påkjørselsstatistikk fra Jernbaneverket 2015) Rådyr Elg Annet ±

21 VEDLEGG 4 UTSNITT FRA 3D-MODELL Undergang ved Kommesrud Undergang ved Dokknesevja

22 Undergang ved Julsruddalsevja Veg-/viltovergang ved Kråkvål

23 Søndre landkar Minnevika jernbanebru