Nye Veier AS / Hæhre Entreprenør AS

Transkript

1 Notat Dato: Til: Mandal kommune Fra: Nye Veier AS / Hæhre Entreprenør AS Tema: Vilt Arkiv: 00/00 Offentlig: Ja / nei, hjemmel SAMMENDRAG Det har i forbindelse med merknader som har kommet inn ved offentlig ettersyn av detaljregulering for E39 Mandal Øst- Greipsland (del 1) blitt utført tilleggsvurderinger av viltpassasjene og vilttrekk langs strekningen. Vurderingene har konkludert med at det ved Vatnedalsveien vil bygges en egen viltkulvert tilpasset hjortevilt et stykke nord for kjørekulvert som vil sikre vilttrekk øst-vest. I tillegg gir notatet en mer detaljert begrunnelse for plassering og utforming av øvrige passasjer langs strekningen og korrigerer feil fra detaljreguleringen som lå ute til offentlig ettersyn. BAKGRUNN I forbindelse med offentlig ettersyn av detaljregulering for E39 Mandal øst- Greipsland (del 1) har det kommet inn merknader på viltvurderinger og krysningsløsninger i veiprosjektet. Blant annet har det kommet inn merknad fra Vest Agder Fylkeskommune: «Vest-Agder fylkeskommune mener at hensynet til storvilt bør vektlegges tyngre enn hva planforslaget legger opp til. Antall hjorteviltpassasjer bør økes og det bør stilles krav som sikrer at viltpassasjene får god kvalitet med tanke på utforming og plassering». Problemstillingen var også diskutert i saksfremstillingen til politiske behandling ved utleggelse til offentlig ettersyn i Mandal kommune.

2 Hæhre har i juni 2019 engasjert Terrateknikk for å gjøre en supplerende undersøkelse i området ved søndre tilførselsvei. Sporundersøkelser med supplerende bruk av viltkamera viser viktige viltområder langs vestsiden av fv Dette notatet vil være et tillegg til planforslaget, og vil utdype de planlagte løsningene for vilt langs strekningen. SAK Passasjetetthet På strekningen Mandal øst - Greipsland var det i planen som lå på høring planlagt en kulvert for hjortevilt ved Flegemyra, i tillegg er det to bruer (Dalan bru og Ramsdalen bru) som skal tilpasses for å fungere som passasje for hjortevilt. Lengst øst på strekningen er det planlagt en viltovergang ved Dyredalen. Håndbok V134 beskriver at større underganger, som f.eks der vegen er lagt på bru, vil fungere godt for hjortevilt. I tillegg er det kulvertløsninger ved Skoie (kulvert for driftsvei og turveiforbindelse), Vatnedalsveien (kjørevei) og Greipslandssløyfa (kjørevei). Disse kulvertløsningene er ikke fullverdige for hjortevilt, men vil kunne fungere for småvilt. På strekningen Mandal øst Mandalskrysset som totalt er 7 km, er avstanden mellom passasjene under 2 km. Totalt er strekningen Mandal øst-mandal by 13 km. I tillegg er det også planlagt en viltpassasje på A-parsellen, i Dyredalen, rett øst før Døle bru. Denne passasjen ligger 2,6 km unna den planlagte passasjen ved Flegemyra. Statens Vegvesens Håndbok V134 beskriver at det er vanskelig å si noe eksakt om hvor mange krysningspunkter som er nødvendig eller tilstrekkelig for å tilfredsstille dyrenes behov for å krysse en veg. Tettheten av krysningspunkter avhenger av vegen, trafikkmengden, hvilke arter som har behov for å kunne krysse vegen, og fordelingen av habitattyper i området. For store dyr som elg er det en forutsetning at viltpassasjen er dimensjonert stor nok til at dyrene kan passere problemfritt. Da vil én stor passasje være bedre enn flere små. I tillegg til at det er viktig å velge riktig type passasje, vil detaljer i utformingen og tilpasning til lokale og landskapsmessige forhold påvirke dyrenes bruk av passasjen. Utforming av passasjer og vegetasjon ved disse er tema for videre arbeid i detaljprosjekteringen. I dette prosjektet er det lagt vekt på å tilpasse passasjene til terrenget, samtidig som det er gjort samfunnsøkonomiske vurderinger med hensyn på type passasje. Side 2

3 PLANLAGTE VILTPASSASJER Kartet viser registrerte vilttrekk i området Figur 1 Kart over planområdet fra Dølebru via Mandalskrysset til Ime som viser vilttrekk og planlagte krysninger, informasjon fra kommuneplan Mandal kommune og viltundersøkelser. Dyredalen: (H560_33) I A-parsellen (Kristiansand vest Mandal øst) er det planlagt en viltovergang i Dyredalen like øst for Døle bru, og ligger delvis innenfor denne reguleringsplanen. Viltpassasjene langs strekningen Mandal øst-mandal by må ses i sammenheng med denne viltovergangen. Reguleringsplanen for A-parsellen viser planer for en viltovergang nær midten av Dyredalen. Side 3

4 Bestemmelser til H560_33 (kopi fra E Detaljregulering for E39 Søgne øst- Mandal øst, som er reguleringsplan for A-parsellen) I sone H560_33 tillates etablering av viltovergang. Innenfor sonen tillates en forskyvning av etablering av viltovergangen innenfor det aktuelle vertikalnivå, horisontalnivå- og formål. Viltovergang skal ha bredde på minimum 40 meter. Flegemyra (#2K_6) Den planlagte viltpassasjen ved Flegemyra skal være ren viltundergang. Viltundergangen er tilpasset antatt trekkvei i terrenget, og det ville være mindre hensiktsmessig å legge den på høydedraget (vist i figur med stiplet linje) som overgang. Det er påvist mye hjortevilttråkk i området for planlagt viltundergang. Suvatnet Flegebakken E39 Figur 2 Kartet over viser med blå pil hvordan viltet ledes inn i og gjennom undergangen ved hjelp av terrengets utforming. Stiplet blå viser hvordan viltet må bevege seg opp på kollene for å benytte en tenkt viltovergang. Kartet er hentet fra Kartverket og justert av Hæhre. Undergangen vurderes bedre skjermet med tanke på støy og visuelle forstyrrelser, og er mer tilrettelagt med tanke på vegetasjon. En viltovergang ville vært utfordrende å støyskjerme langs skjæringen for å hindre at viltet blir skremt bort fra gjerdet. Ved etablering av overgang er det i håndbok V134 trukket fram som et viktig punkt at en må se helheten i landskapet, eksempelvis bør en overgang ikke legges på en bakketopp og det må være tilstrekkelig med skogsområder inn mot overgangen fra begge sider av vegen. Anbefalt bredde på overgang for hjortevilt er m og forholdet mellom bredde og lengde bør være > 0,8. En overgang på det skisserte området vil ha en bredde på 40 meter og lengde på 45 meter. Side 4

5 Alternativ plassering for viltpassasje som overgang ved Døle bru vil havne over en skjæring, noe som vil gi mye støy, og utfordringer med å støyskjerme godt nok til at passasjen blir bedre tilpasset enn en kulvert som er tilpasset terrenget. I tillegg vil en overgang i dette området komme nærmere både rampene til krysset ved Døle bru samt skytebanen, noe som ikke er gunstig for viltet. Håndbok V134 beskriver at det finnes få faglige holdepunkter for hvilke arter som foretrekker overganger og hvilke som foretrekker underganger. En presentasjon fra Vegvesenet i forbindelse med GPS-prosjektet og bruk av faunapassasjer på Øvre Romerike ( viste at hjortedyr like gjerne benytter underganger som overganger. Undersøkelsene viste at antall passeringer i underganger økte signifikant med undergangens åpenhet/lengde bredde. Større underganger, som f.eks der vegen er lagt på bru, vil fungere godt for hjortevilt. Dimensjoner for den planlagte viltkulverten ved Flegemyra er vist i figuren under (hentet fra konstruksjonstegninger) Figur 3 utsnitt fra konstruksjonstegninger for viltkulvert ved Flegemyra som viser planlagte dimensjoner Kulverten ved Flegemyra har åpenhetsindeks på 2,5, og kravet for åpenhetsindeks for elg ligger på 1,5 (Håndbok V134). Stor åpenhetsindeks gjør undergangene mer attraktive å benytte for elg. For underganger bør åpenhetsindeksen trolig være minimum 2,5 i tråd med anbefalingene gitt av Vegdirektoratets sammenstilling av etterundersøkelser av vilttiltak (Thøger-Andresen 2012) (Elgprosjektet i Akershus, 2018). Vegvesenets nylig oppdaterte håndbok N200 beskriver også en åpenhetsindeks rundt 2,5 som foretrukket. For å oppnå en åpenhetsindeks på 2,5 vil terrenget gjennom kulverten senkes. For kulverter er det beskrevet i V134 at kulvert bør ligge i de trekkruter som tradisjonelt benyttes av de aktuelle artene. Hjorteviltkart og fallviltstatistikk kan benyttes som grunnlag Side 5

6 for plassering. Der det ikke finnes gode indikasjoner på faste trekkruter, kan det være gunstig å plassere kulverten der topografien kanaliserer dyr mot passasjen. Bildet under er tatt i nærområdet til planlagt viltundergang, og viser tråkk av elg i området. Figur 4 Befaring (juni 2019) i nærområdet til planlagt viltundergang ved Flegemyra bekrefter at det er et markert trekk av storvilt her. Bildet viser et mye brukt tråkk i dette området og som inneholdt ferske spor etter elg. Foto: Hæhre Bestemmelse som ble lagt ut til offentlig ettersyn for #2K_6 (Flegemyra): - Punkt Annen veigrunn tekniske anlegg (o_svt): Kulvert (#2K_6) o_svt2_1 (under grunnen) skal tilrettelegges som viltundergang med åpenhetsindeks på minst 2,5 - Punkt 5.1 #2 Vilkår for anleggelse av arealer, bygninger og anlegg (handlingsrom) #2K Kulvert; Innenfor #2K_6 skal terrenget rundt viltkulvert utformes iht. prinsipper gitt i V134 Veger og dyreliv, jf. kap Utforming av kulverten skal utformes som sambruksløsning for driftsvei og viltpassasje. - Punkt 6.3 Før det settes trafikk på E39 skal følgende være ferdigstilt: Vilttrekk i bestemmelsesområde #2K_6, #2B_2 og #2B_3. Side 6

7 Forslag til endring av bestemmelser for #2K_6 (Flegemyra): - Punkt Annen veigrunn tekniske anlegg (o_svt): Kulvert Kulvert (#2K_6) o_svt2_1 (Viltpassasje ved Flegemyra) skal tilrettelegges som viltpassasje jf Punkt Naturmiljø (H560) - Faunapassasjer; I sone H560_18, (Ramsdalen bru), H560_23, (Dalan bru), #2K_6 (viltundergang ved Flegemyra) og #2K_11 (viltundergang nord for Vatnedalsveien) skal terreng, viltgjerde og vegetasjon ivaretas for viltpassasjene iht. prinsipper gitt i Statens vegvesens håndbok V134 Veger og dyreliv - Punkt 5.1 #2 Vilkår for anleggelse av arealer, bygninger og anlegg (handlingsrom) - #2K Kulvert: Innenfor #2K_6 skal tilrettelegges som viltkulvert med åpenhetsindeks på minst 2,5 og en frihøyde på minimum 4m. - Punkt 7.3 Før det settes trafikk på E39 skal følgende være ferdigstilt: k) Viltpassasje i bestemmelsesområde #2K_6, #2K_11 #2B_2 og #2B_3. Dalan bru og Ramsdalen bru Det legges opp til at vilt kan trekke fritt under bruene. Begge bruene er >100 meter. Terrenget under brua består av opprinnelig, delvis urørt mark, med gruslagt traktorveg/driftsveg i bunnen. Viltet krysser også i dag i dalbunnen der det er planlagt bruer, og terrenget under bruene skal ivaretas for hjortevilt (reguleringsbestemmelse 4.2). Høyde på bruene er hhv ca. 37 og 47 meter. Bestemmelser: I sone H560_18, (Ramsdalen bru), H560_23, (Dalan bru), #2K_6 (viltkulvert ved Flegemyra) og #2K_11 (viltkulvert nord for Vatnedalsveien) skal terreng, viltgjerde og vegetasjon ivaretas for viltpassasjene iht. prinsipper gitt i Statens vegvesens håndbok V134 Veger og dyreliv. Skoie driftskulvert (#2K_5) Skoie driftskulvert etableres som en sambruksløsning for driftsveien og småvilt. Den vil bli gruslagt. Figuren under er hentet fra kommuneplanen og viser området ved Skoie/Mandalskrysset. De lilla områdene er planlagte næringsområder. Dette kartet viser at planområdet vil være sperret for trekk etter utbygging av næringsområdene. Det er ikke ønskelig å bygge viltunderganger for hjortevilt i næringsområdet, da dette vil lede dyra inn i området med mye trafikkfarer. Hjortevilt må Side 7

8 derfor heller ledes østover mot passasjen under Ramsdalen bru/ Djupedalen bru som ligger 600 meter lengre øst. Dette er i tråd med Håndbok V134 som beskriver at ved plassering av viltpassasje må man ta hensyn til andre barrierer som finnes i området og sikre at det i fremtiden også vil være atkomst til passasjen. Det er antatt som høyst sannsynlig at dette området vil bli bygd ut, da det vil være et attraktivt område for næring når veien er ferdigstilt. Figur 5 Kartet viser planlagte næringsområder (lilla) og bebyggelsesområder (grønt) nord for Mandalskrysset. Bestemmelse som lå ute til offentlig ettersyn, #2K_5: Punkt 5.1 #2 Vilkår for anleggelse av arealer, bygninger og anlegg (handlingsrom) #2K Kulvert; Innenfor #2K_5 (Skoie) skal det tilrettelegges sambruksløsning for driftsvei og hjortevilt Punkt Annen veigrunn tekniske anlegg (o_svt): Kulvert (#2K_5) innenfor o_svt1_1 (under grunnen) skal tilrettelegges som driftsvei for landbruket/driftsvei med bredde minimum 5 meter Side 8

9 Forslag til endring av bestemmelser; Punkt Annen veigrunn tekniske anlegg (o_svt) - Kulvert (#2K_5) innenfor o_svt1_1 (undergang ved Skoie) skal tilrettelegges som driftsvei for landbruket med bredde minimum 5 meter. Kulverten skal ikke asfalteres Punkt 6.1 #2 Vilkår for anleggelse av arealer, bygninger og anlegg (handlingsrom) #2K Kulvert Innenfor #2K_5 (Skoie) skal det tilrettelegges sambruksløsning for driftsvei og småvilt. Vatnedalsveien (#2K_2 og #2K_11) I dagens situasjon kan viltet krysse nordenfor Vatnedalstjønna, selv om det er bratt. Etter at tilførselsveien er anlagt, vil det bli lite areal tilgjengelig øst for tilførselsvei og Vatnedalstjønna/Aurebekkvatnet. Det vil bli tilrettelagt for en passasje mellom Vatnedalstjønna og viltgjerdet slik at viltet kan passere. Figur 6 Kartet viser området med planlagt tilførselsvei Det bygges en kulvert i Vatnedalsveien for beboere i Vatnedal. På bakgrunn av ytterligere undersøkelser av vilttråkk i området planlegges det i tillegg en egen kulvert tilpasset storvilt nord for Vatnedalsveien. Denne vil gi viltet mulighet til å nå trekket øst-vest som er markert med X i figur 7 under. Denne korridoren leder videre til et viktig nord-sør trekk i Fontedalen. Side 9

10 Figur 7 Identifiserte vilttråkk, der spesielt E brukes av elg. (Terrateknikk viltundersøkelse ) Bestemmelse på høring: - Punkt 5.1 #2 Vilkår for anleggelse av arealer, bygninger og anlegg (handlingsrom); #2K Kulvert; Innenfor #2K_2 (Vatnedalsveien) skal kulvert fungere som adkomst for beboere i Vatnedal. Kulverten skal utformes for sambruksløsning med småvilt. - Punkt 6.3 Før det settes trafikk på E39 skal følgende være ferdigstilt: Vilttrekk i bestemmelsesområde #2K_6, #2B_2 og #2B_3. Side 10

11 Forslag til endring av bestemmelser: - Punkt Naturmiljø (H560) - Faunapassasjer; I sone H560_18, (Ramsdalen bru), H560_23, (Dalan bru), #2K_6 (viltkulvert ved Flegemyra) og #2K_11 (viltkulvert nord for Vatnedalsveien) skal terreng, viltgjerde og vegetasjon ivaretas for viltpassasjene iht. prinsipper gitt i Statens vegvesens håndbok V134 Veger og dyreliv. - Punkt 6.1 #2 Vilkår for anleggelse av arealer, bygninger og anlegg (handlingsrom) - #2K Kulvert: Innenfor #2K_11 (nord for Vatnedalsveien skal det tilrettelegges for at eksisterende veiforbindelse beholdes. I denne kulverten skal det tilrettelegges med forsterket belysning. - Punkt 7.3 Før det settes trafikk på E39 skal følgende være ferdigstilt: k) Viltpassasje i bestemmelsesområde #2K_6, #2K_11 #2B_2 og #2B_3. Greipslandsløyfen Som det fremgår av oversiktsbildet i figur under hentet fra Mandal kommuneplan, vil området ved Stusvik bli isolert fra vestsiden av elva (regulert til bebyggelse, grønn), samt av store inngrep i nord (næring, lilla) og i sør (urnelund, brun / bebyggelse, gul). Lenger øst kommer eksisterende fylkesvei med sykkelsti, så kommer tilførselsveien. Figur 8 Oversikt regulering til bebyggelse, næring og urnelund (kommuneplan, Mandal kommune) Side 11

12 I Terrateknikk sin tilleggsundersøkelse for vilt er det ikke funnet hold for at vilt benytter selve veikorridoren, men et gammelt veifar i skogen parallelt med Greipslandssløyfen og på sørsiden av denne. Undersøkelser tyder på at Greipslandsområdet brukes mer av småvilt enn av elg. Terrateknikk omtaler i sin rapport at det ideelt sett etableres en tilleggskulvert for mindre hjortevilt og rovdyr, eller at veikulvert gjøres så kort som mulig og tilrettelegges for faunapassasje langs søndre side av kulverten og med naturdekke/bløtt løsmassedekke. Det er gjort en totalvurdering i prosjektet av tilrettelegging for småvilt i veikulvert ved Greipslandsløyfen i prosjektet med kost- nytte, i tillegg til anbefalingene fra Terrateknikk. Det er tatt inn i vurderingene at området vest for kulverten på sikt vil bli mindre egnet for vilt med etablering av bebyggelse og urnelund. Kulverten ved Greipsland blir en kjørekulvert med krav om forsterket belysning, men det vil likevel være mulig for småvilt å passere gjennom kulverten. Det registrerte tråkket ved Greipslandsløyfen er ikke benyttet av elg i noen særlig grad, og elgens øst-vest-trekk er ivaretatt med viltkulvert ved Vatnedalsveien. Vilttrekk H560_1 over gang- og sykkelvei fra plankart på høring er tatt ut. Dette på grunn av at området vil bli gjenbygd og ikke vil bli benyttet av vilt. Bestemmelse: Punkt 6.1 #2 Vilkår for anleggelse av arealer, bygninger og anlegg (handlingsrom) - #2K Kulvert Innenfor #2K_1 (Greipslandsløyfen)skal det tilrettelegges for at eksisterende veiforbindelse beholdes. ISTANDSETTING AV VILTPASSASJER Istandsetting av viltpassasjer planlegges og beskrives mer i detaljprosjekteringen. Håndbok V134 beskriver at under ellers like forhold vil de fleste dyr foretrekke den faunapassasjen hvor det er kortest avstand mellom skjulmuligheter. Som regel er dette busker eller trevegetasjon. Det vil derfor etterstrebes å etablere eller bevare vegetasjon som kan tjene som skjul så nære faunapassasjen som mulig. I tillegg vil det være fokus på at det ved viltpassasjene ikke skal være lagring av utstyr, materialer, landbruksmaskiner, landbruksprodukter, stenges med gjerder eller lignende. Dette gjelder både viltundergang i kulvert og under bru. For kulvert bør bunnen være naturlig, dvs. dekket med jord. På grunn av mangel på lys og vann vil det normalt ikke vokse vegetasjon inne i en kulvert, men dette bør tilstrebes der det er mulig. Det kan plantes vegetasjon rundt inngangene til kulverten både for å lede dyr i retning av kulverten, og for å skjerme mot forstyrrelser i form av lys og støy som kommer fra vegen. Utforming og drenering må sikre at det ikke samler seg vann i kulverten. Ved bygging av bru bør vegetasjonen og landskapet under brua skånes så godt som mulig. Naturlig vegetasjon som ødelegges i anleggsperioden vil reetableres. Side 12

13 Det vil være mulig å reetablere terrenget med vegetasjonsdekke fra nærområdet. I håndbok V134 frarådes det i utgangspunktet sambruk av faunapassasjer siden menneskelig aktivitet kan føre til at dyr skremmes fra å bruke passasjen. Dyr skremmes lettere av menneskelig ferdsel til fots enn av mennesker i biler. I tillegg vil lufting av hunder på stien kunne medføre at ville dyr skremmes fra å bruke passasjen. En hyppig bruk av passasjen til friluftformål vil derfor kunne begrense den ville faunaens bruk av den. Lokalveger vil som regel ha stor trafikk, og anbefales ikke å kombinere med passasjer. Landbruksveger med lite trafikk, dvs. bare i onnene eller ved skogsdrift, anses derimot å kunne kombineres med faunapassasjer. Fjellsveien, Vatnedalsveien og Greipslandsløyfen har relativt liten trafikkmengde. Grunnen under en bru som skal tjene som en viltundergang bør så langt det lar seg gjøre sikres for formålet, enten ved erverv, klausulering eller bestemmelser i reguleringsplan. OVERVÅKNING I DRIFTSFASE Etterundersøkelser vil kunne avdekke om de avbøtende tiltakene oppfyller sine formål ved å Vurdere om det var et riktig valg av tiltak på kort sikt. Vurdere om tiltakene innebærer en langsiktig god løsning for berørte arter og habitater. Vurdere om plassering og utforming av tiltaket er optimal. Avklare om ytterligere tiltak må iverksettes, eller om tiltaket bør justeres. Erfaringene man høster fra de undersøkelsene man gjennomfører er ikke bare viktige for det aktuelle vegprosjektet, men også for å kunne gi kunnskap til utvikling av mer effektive og mer kostnadseffektive tiltak for andre vegprosjekter (Håndbok V134). Når det gjelder naturmiljørelaterte tiltak vil undersøkelsene som regel gå over noe tid, i mange tilfeller flere år. Og for å kunne registrere hvordan levende dyr reagerer på tiltakene vil det være behov for en eller annen form for overvåking. Man kan skille mellom to hovedformer for overvåking; rutinemessig overvåking og økologisk overvåking. Ved rutinemessig overvåking rettes undersøkelsene direkte mot de tiltak som er gjennomført, f.eks om en faunapassasje blir benyttet eller ikke. Økologisk overvåking omfatter undersøkelser av de økologiske effektene av tiltakene, f.eks hvordan bestandene av de aktuelle artene utvikler seg på hver side av vegen. Det er ikke fastsatt program for overvåkning av tiltakene, men dette vil avklares i detaljprosjekteringen. Side 13

14 ERFARINGER FRA ANDRE PROSJEKTER Generelt er det vanskelig å si noe om fikserte avstander da det er store ulikheter i både terreng, dyrebestand og naturlige trekk. Faunapassasjene må tilpasses hvert enkelt prosjekt. I tidligere prosjekter varierer avstanden mellom passasjene fra 550 m til 3 km, med et snitt på ca. 2 km. Til sammenligning er f.eks strekningen Gardermoen-Kolomoen utstyrt med 8 overganger fordelt på 44km (snitt 5,5km). SAMFUNNSØKONOMI Det er gjort vurderinger av både overgang og undergang i prosjektet. En overgang vil koste fire ganger så mye som en undergang pr meter. For å tilfredsstille krav i V134 og N200 må en overgang over firefeltsvei må være 40 meter brei. Dette medfører ytterligere økte kostnader. For å skjerme storviltet for lys og støy fra trafikken må overganger som regel dimensjoneres opp i forhold til underganger (kulvertlengden må økes), så den reelle kostnaden vil bli enda høyere. ANBEFALING Viltpassasje ved Flegemyra er planlagt som ren viltpassasje og er tilpasset terreng og vilttrekk i området. Denne er vurdert som en bedre tilpasset løsning enn det en overgang ville være. Viltpassasje ved Vatnedal er planlagt som ren viltpassasje tilpasset vilttrekk i området nord for kulvert for adkomst. Viltpassasje er trukket noe unna Vatnedalsveien slik at det er liten negativ effekt av menneskelig ferdsel. Kulverter ved Skoie er planlagt som sambruksløsninger med småvilt. I dette området vil det bygges igjen med næringsformål, noe som vil gjøre området lite attraktivt for hjortevilt. Ved Greipslandsløyfen vil det være kjørekulvert som vil være mulig å passere for småvilt. Området vest for ny vei vil bli mindre attraktivt for vilt ved planlagt etablering av bebyggelse og urnelund. Viltet krysser også i dag i dalbunnen der det er planlagt bruer, og Dalan bru og Ramsdalen bru vil fungere godt som viltpassasjer. Ved detaljprosjekteringen vil det være fokus på istandsetting av viltpassasjene, både kulverter og under bru, med vegetasjon som gjør det attraktivt å benytte de planlagte passasjene. Side 14

15 VEDLEGG 1 - VILTUNDERSØKELSE TILBRINGERVEI E39 MANDAL (002), TERRATEKNIKK AS Side 15