PROSJEKTLEDER OPPRETTET AV. NOT_NAT001 Omregulering Tjernli - Fagnotat naturmangfold

Transkript

1 KUNDE / PROSJEKT E6 Arnkvern-Moelv, Reguleringsplan Tjernli PROSJEKTNUMMER PROSJEKTLEDER Andreas Hanssen Vang OPPRETTET AV Frode Løset KS Jannike Jensen Bettum DATO REV. DATO NOT_NAT001 Omregulering Tjernli - Fagnotat naturmangfold Notatet omfatter en vurdering av hva endringer i foreslått ny reguleringsplan for Tjernliområdet vil ha for konsekvenser i forhold til gjeldende regulering for tema naturmangfold. Områder ved Tjernli inngår både i reguleringsplanen for E6 Tjernli- Botsenden og for reguleringsplan E6 Arnkvern-Tjernli. 1. Beskrivelse av eksisterende forhold (gjeldende regulering) De viktigste elementene knyttet til naturmangfold innenfor eksisterende planområder er Tjernlitjernet, Sandtjernbekken (også kalt Tjernlibekken/Mørkvedbekken), viltundergang under E6 langs fv. 67 og tilhørende grønnstruktur som forbinder viltundergangen med utmarksområder nord og sør for E6. Naturmangfold er omtalt i begge reguleringsplanene for E6. Reguleringsplan for E6 Tjernli-Botsenden Planen har østgrense like vest for Tjernlibekken (figur 1). Tiltak for vilt som krysser E6 er i henhold til kommunedelplanen vurdert i reguleringsplanarbeidet. Ved oppføring av viltgjerder på strekningen kommer også krav til viltkryssing. Det er forutsatt to-sidige viltgjerder langs E6 på hele strekningen mellom Tjernli og Botsenden, med unntak forbi Brumunddal. Statens vegvesen skal eie 2 meter utenfor viltgjerdet. Dette i forhold til drift og vedlikehold. Avstand fra viltgjerde til E6 avhenger av tilstøtende arealer. I reguleringsplanen var det lagt opp til at følgende retningslinjer skulle følges: Ca. 2 meter utenfor topp skjæring eller bunn fylling i løsmasser. Sweco Norge AS 1 (9)

2 5 til10 m utenfor topp skjæring ved fjellskjæringer. 8 meter fra hvitstripen på dyrket mark. 12 meter fra hvitstripen i skog. I tillegg til å være et viktig krysningsområde for hjortevilt, angir konsekvensutredningen, som ble utarbeidet i tilknytning til kommunedelplanen, at strekningen Arnkvern Moelv omfatter flere bekker og dammer med stor verdi. Det er utarbeidet en plan for ytre miljø (YM-plan) for anleggsfasen, hvor det er beskrevet tiltak for å styre inngrep i anleggssonen, ivareta viktige økologiske funksjoner, samt forebygge spredning av norske svartlistearter (fremmede arter). I eksisterende regulering er det planlagt å anlegge fordrøyningsbasseng i bekken nedstrøms kryssing E6. Figur 1. Utsnitt fra reguleringsplan E6 Tjernli-Botsenden. 2 (9)

3 Fra reguleringsplan E6 Arnkvern-Tjernli Gjeldende reguleringsplan for Arnkvern-Tjernli har sin østgrense like vest for Sandtjernbekken. Av særlig betydning for naturmangfold, er det registrert naturtype rik kulturlandskapsjø i Tjernlitjernet, og viltundergang ved fv. 67. Dagens kulvert for fv. 67 under E6 ved Tjernli (Helleberget) fjernes og er planlagt erstattet med en bru som utformes slik at den kombineres med viltkryssing på vestsiden. Utløpet fra Tjernlitjernet renner under E6, videre i en bekk som renner til Mjøsa. Bekken har lite fall og er dårlig hydraulisk utformet. En oppgradering av bekken er et omfattende tiltak og av den grunn er det anbefalt å bygge en fordrøyning i bekken på sørsiden av E6. Fordrøyningsbassengets flomvolum foreslås til 3420 m³ med 800 l/s videreført i eksisterende bekk. Oppholdstiden, ved ekstrem nedbør, er satt til 20 min. Figur 2. Utsnitt fra reguleringsplanen E6 Arnkvern-Tjernli. 3 (9)

4 Helleberget Helleberget kulvert på fv. 67 Kongsvegen skal fjernes og erstattes med Helleberget bru. Denne brua skal også fungere som viltkryssing. Viltgjerder Som for reguleringsplanen for E6 Tjernli-Botsenden, er det forutsatt viltgjerder langs E6 på hele strekningen mellom Arnkvern og Tjernli. Viltgjerdet settes opp ca. 2 m utenfor topp skjæring eller bunn fylling i løsmasser. På dyrket mark settes viltgjerde 8 m fra hvitstripa på E6. I henhold til gjeldende håndbok er sikkerhetsavstand på E6 Arnkvern - Moelv 10 m, men vegvesenet har av jordvernhensyn vurdert at 8 m (som var i forrige utgave av håndboka) skal benyttes. I skog settes gjerdet 12 m fra hvitstripe. Ved fjellskjæringer settes viltgjerdet 5-10 m utenfor topp skjæring. Vurdering i forhold til naturmangfoldloven Tiltaket er tidligere vurdert opp mot relevante paragrafer ( 4 12) i Naturmangfoldloven (LOV Lov om forvaltning av naturens mangfold). Konsekvensene av tiltaket er utredet gjennom en konsekvensutredning som ble gjennomført som grunnlag for reguleringsplanarbeidet i Tiltakshaver, Statens vegvesen, vurderte at kravet knyttet til at offentlige beslutninger, som tilsier at forhold knyttet til naturmangfold skal bygge på vitenskapelig kunnskap ( 8), var oppfylt. Det sammen gjelder kravet om at føre var-prinsippet skal legges til grunn ( 9). På bakgrunn av gjennomførte kartlegginger og utredninger, anses tiltaket å være i tråd med lovens bestemmelser om forvaltningsmål for naturtyper og økosystemer ( 4) og arter ( 5). Dersom forslag til avbøtende tiltak gjennomføres, antas det at ingen naturlige forekommende naturtyper, økosystemer eller arter vil få sitt utbredelsesområde eller sitt mangfold vesentlig redusert som følge av tiltaket. Den samlede belastningen på aktuelle økosystemer vurderes heller ikke å være uakseptabel høy ( 10). Tiltaket berører ingen kjente forekomster av utvalgte naturtyper eller prioriterte arter. Det legges opp til å gjennomføre tiltaket slik at skader på naturmangfoldet reduseres mest mulig. Statens vegvesen har foreslått en rekke avbøtende tiltak som skal bidra til minst mulig skade på berørte naturområder og de er også ansvarlig for gjennomføring for tiltakene. 2. Beskrivelse av tiltaket (endring i forhold til gjeldende regulering) Nye Veier ønsker å fremme et forslag til detaljreguleringsplan som tilrettelegger for omlegging av jernbanen under E6 ved Tjernli i Ringsaker kommune (figur 3). Bakgrunnen for forslaget er endrede forutsetninger og muligheter. Ringsaker kommune vedtok Kommunedelplan for dobbeltsporet jernbane Sørli Brumunddal. Her fremgår det at nytt dobbeltspor vil følge en ny trasé og krysse E6 ved Tjernli i et annet punkt og med en annen vinkel enn dagens jernbane (figur 3). Etter dialog med Bane NOR, Jernbanedirektoratet og Samferdselsdepartementet, er det funnet mulighet for å forberede for fremtidig dobbeltspor i forbindelse med pågående oppgradering av 4 (9)

5 E6. Samferdselsdepartementet har derfor bedt om at Nye Veier AS inngår en avtale med entreprenør om jernbanekryssingen. Ny kryssing medfører også omlegging av dagens Dovrebane, over en kort strekning, tilpasset nytt krysningspunkt. Den nye løsningen vil gå ut over formålet i vedtatte planer, og det vil derfor være behov for omregulering. Figur 3. Skisse endret planforslag. Kilde: Nye Veier. 3. Virkninger av tiltaket for naturmangfold Fordrøyningsanlegget for overvann må flyttes i forhold til gjeldende plan der beliggenhet er i Sandtjernbekken, like nedstrøms E6. Innenfor planområdet vil det være nødvendig å finne areal til midlertidig anleggsområde, inkludert areal for midlertidig trafikkomlegging. I tillegg er det ønskelig at det settes av nødvendig areal til lokal håndtering av matjord. Planområdet grenser til mer eller mindre sammenhengende grønnstrukturer nord og sør for E6. Disse er nåværende og framtidige trekk og transportkorridorer for hjortevilt, 5 (9)

6 som vil bruke viltundergangen parallelt med fv. 67 ved Helleberget bru. Også småpattedyr kan bruke en slik undergang. Her er det planlagt å kombinere en viltundergang med fv. 67 med en bredde på m og en 60 m lang bru. Dersom en slik viltundergang skal fungere, er det viktig at det settes av og øremerkes areal til dette og at dette angis i plankartet. Det er hovedsakelig elg som påkjøres på både E6 og Dovrebanen i dette området, og da stort sett nord for krysset E6-Dovrebanen (figur 4). Det er i dag noenlunde sammenhengende grønnkorridorer nord og sør for kryssingen. Det bør derfor unngås at flytting av fordrøyningsbasseng i Sandtjernbekken plasseres slik at det punkterer sammenhengende grøntkorridorer nord og sør for viltundergangen. Også i fagrapporten for IC Dovrebanen (Jernbaneverket 2016) omtales det at områdene like sør for planlagt planområde har en viktig sammenbindingsfunksjon for hjortevilt. Det er planlagt en faunapassasje på Dovrebanen sør for Steneng der traseen er tenkt å gå på en høy bru over dyrka mark med ca. 60 m bredde på åpningen under, noe som forventes å være en god løsning for hjortevilt. Denne løsningen vil også binde sammen øvrig grøntstruktur og viltundergangen under E6 lenger nord. Slikt sett vil tiltakene på E6 og Dovrebanen gjensidig utfylle hverandre. Figur 4. Registrerte fallvilthendelser i området langs Dovrebanen og E6 i perioden til Blå punkter er elg, rød punkter er rådyr. Kilde: 6 (9)

7 Det går ikke fram av planforslaget at det skal skje endringer ved berører Tjernlitjernet med omkringliggende sumpskog. Dette så fremt ikke fordrøyningsbasseng, lagring av matjord eller midlertidig anleggsområde legges i umiddelbar nærhet eller har avrenning til tjernet eller at vannstandsforholdene påvirkes av tiltaket. Det er bedre kunnskapsgrunnlag om bekkestrekningen fra Tjernlitjernet til Mjøsa nå enn det var på tidspunktet da reguleringsplan for Tjernsli-Botsenden og for Arnkvern- Tjernsli ble utarbeidet. Den er omtalt en rapport fra Sweco (2018 under arbeide) med følgende karakteristikk: Sandtjernbekken er en sakteflytende bekk som renner ut fra Tjernlidammen til Mjøsa. Bekken renner rolig gjennom kulverten under E6. Substratet fra Tjernlidammen og videre ca. 800 meter nedstrøms er dominert av sand/silt med noe fin grus. Bekken har et kanalisert løp som renner langs jordene og inn i ett skogområde. Her endrer bekken karakter, og får stryk- og kulpsekvenser før utløpet til Mjøsa. Den er ikke fiskeførende, bortsett fra den nedre delen mot Mjøsa. Bekken med sidekanter i øvre del er kanalisert tidligere og har ikke spesiell verdi for biologisk mangfold. Endringen vil innebære at bekkeløpet vil legges noe om, uten at dette vil ha særlig negativ betydning for biologisk mangfold. Foreløpige konklusjoner fra undersøkelsene i 2017 er at Sandtjernbekken har fått status miljøtilstand moderat - sterkt påvirket (NIVA, 2006). Årsaken til denne miljøtilstanden er trolig næringssalter fra landbruksvirksomhet og trolig lokal påvirkning fra kloakk. Sweco sine observasjoner under befaringen av Sandtjernbekken i 2017, samt resultater fra vannprøver, der særlig nitrogenkonsentrasjonene er høye, støtter dette. Bekken var sterkt begrodd i øvre del og bunnen dekket med mudder. I nedre del av bekken mot Mjøsa er tetthetene av ørret lave, mens øvre del er fisketom. Kort gytestrekning samt dårlige gyteforhold/vandringshinder i nedre del kan være noe av forklaringen. Status for bekken per i dag er svært dårlig med hensyn på bunndyrfaunaen. 7 (9)

8 Figur 5. Utsnitt av Naturbase for området der Tjernlitjernet er registrert som rik kulturlandskapsjø og et område øst for V. Stenseng som hagemark. Kilde: I forbindelse med konsekvensutredningen for nytt dobbeltspor Sørli-Lillehammer, er Naturbase oppdatert for planområdet i etterkant av planvedtaket for de to reguleringsplanene (figur 5). Naturtypelokaliteten i Tjernlitjernet er gitt verdien viktig. Den er angitt som rik kulturlandskapsjø omgitt av sumpskog. Likeledes er en hagemark med lokal verdi registrert ved Vestre Steneng sør for planlagt undergang ved fv. 67. Den sårbare fuglearten horndykker (VU) er registrert ved flere anledninger i Tjernlitjernet i perioden Totalt sett har kunnskapsgrunnlaget om naturmangfold i området økt siden reguleringsplanene for de to parsellene ble utarbeidet. Vurderinger som ble gjort i henhold til 4-12 i naturmangfoldloven i reguleringsplanen for Arnkvern-Moelv, vurderes fortsatt å stå ved lag. Kunnskapsgrunnlaget er mer omfattende enn da reguleringsplanene ble vedtatt og vurderes som godt nok til å fatte en beslutning. 8 (9)

9 Kilder: Skriftlige: Statens vegvesen. Prosjekt E6 Arnkvern-Moelv. Reguleringsplan for utvidelse av E6 til 4-felt. Planbeskrivelse for parsell 1 Arnkvern Tjernli. Vedtatt Statens vegvesen. Prosjekt E6 Arnkvern-Moelv. Reguleringsplan for utvidelse av E6 til 4-felt. Planbeskrivelse for parsell 2 Tjernli-Botsenden. Endelig vedtak etter klage Jernbaneverket Intercity Dovrebanen. KU fagrapport naturmangfold. 226 s. Sweco Faunapassasjer Arnkvern-Moelv. Internt notat. 9s. Sweco 2018 (under arbeid). E6 Arnkvern-Moelv. Kartlegging av før-tilstand i bekker og dammer. Andre referanser: (9)