Grenland Landbrukskontor Skien Porsgrunn Siljan

Transkript

1 Grenland Landbrukskontor Skien Porsgrunn Siljan Porsgrunn kommune Postboks PORSGRUNN Deres ref. Vår ref. Dato 17/ Kommunens arbeid med avklaring av etterbruk av Vestfoldbanen - Eidanger/Larvik grense - innspill Vi viser til brev datert om etterbruk av jernbanestrekningen mellom Porsgrunn og Larvik. Vi viser også til befaring mandag 28. august i området fra Eidanger til Kroken. Porsgrunn og Larvik kommuner skal utrede mulighetene for å realisere en turveg på eller langs Vestfoldbanen på strekningen Farriseidet Eidanger. Det er ulike problemstillinger knyttet til dette, og landbrukskontoret uttaler seg om forhold som påvirker mulighetene for jord- og skogbruk langs jernbanetraseen. Landbrukskontoret vil likevel først understreke at det vil ha en betydelig verdi å gjøre banestrekningen til en turveg, sannsynligvis først og fremst for sykkeltrafikk. En slik turveg vil også være attraktiv for turgåere, men sannsynligvis først og fremst over kortere strekk lokalt. Likedan kan traseen også brukes til gang- og sykkelveg på visse strekninger, og inngå i det vanlige nettet for GS-veger. På noen strekninger ligger jernbanen midt i jordbruksområder, og deler landbrukseiendommer gjennom dyrka mark. Dersom banelegemet fjernes og arealene tilbakeføres til dyrka mark vil det bli et økt areal dyrka mark. Det er 7 berørte eiendommer der dyrka mark ligger på begge sider av jernbanelinja, disse er eid av 6 eiere. Strekningen som kan dyrkes opp og bli nytt dyrka areal dersom jernbanelegemet fjernes er målt til om lag 10 meter. Bredden på jernbanens eiendom varierer noe, og er typisk meter. Dersom man regner med en bredde på 15 meter hvis banelegemet fjerne, vil strekningen kunne gi 18 daa nytt dyrka areal. I tillegg til at arealet dyrka mark øker vil driftsulempene ved oppsplitting av jordene bli borte, og dette vurderes som en større fordel enn økningen i arealer. Ved en eventuell fjerning av banelegemet på noen strekninger kan turvegen legges om, enten som en del av det ordinære vegnettet i området, eller som en ny turveg i ytterkanten av den dyrka marka. Banelegemet er gammelt, og det er bygd som en forhøyning i terrenget over jordene. Dette fører til at drenering av jordene rundt banen påvirkes, stort sett negativt. Noen av jordene har sunket, dette er et vanlig fenomen ved drenering, særlig av tidligere myrområder. Jorda består i slike tilfeller av en stor andel biologisk materiale / torv, som omsettes og krymper i volum etter drenering. Ny drenering forutsetter ofte at utløpet senkes fra tidligere, noe som vil være lettere der banelegemet er en begrensning i dag. Det er bygd flere bruer og underganger på jernbanestrekningen. Noen av disse kan fjernes selv om det anlegges en turveg langs banen, men noen må beholdes. Både bruer og underganger fører til begrensinger for landbruket, både for moderne landbruksmaskiner som ofte er for store og tunge for Grenland Landbrukskontor Side 1

2 bruene og undergangene, og ikke minst for skogbruket ved at hogstmaskiner og tømmerbiler ikke kommer fram. Jordbruk og skogbruk er viktige næringer i Bjørkedalen, og sentrale for landbruket i Porsgrunn. Grenland landbrukskontor mener at forholdene for disse næringene må tillegges vekt i vurderingene rundt framtidig turveg langs jernbanen mellom Porsgrunn og Larvik. Mye av strekningen kan brukes som turveg uten at det går ut over andre hensyn, men det er også nødvendig å veie dette mot annen bruk, f.eks. som driftsveg i skogbruket. Det er sikkert mulig å finne fram til gode ordninger der begge bruksmåtene tilgodeses. På noen strekninger er det vesentlig for jordbruket at banelegemet fjernes for å gjøre de viktigste dyrka områdene sammenhengende. En slik løsning må utredes nærmere, både med hensyn til mulig forurensing av banelegemet slik det ligger, og mulighetene for å få til fullverdige dyrka arealer der banen fjernes. Dersom man velger å la banelegemet ligge hele strekningen må det i det minste legges til rette for kryssing av banen på aktuelle steder. Bruer som må beholdes krever vedlikehold, og de må tilpasses moderne jordbruk og skogbruk. Dette betyr i praksis at bæreevnen må økes. Vedlagt dette brevet følger utskrift av gårdskart for de viktigste strekningene der jernbanen går gjennom jordbruksområder. Kartene er hentet fra NIBIO (Norsk institutt for bioøkonomi), og gjelder de 7 eiendommene som er omtalt tidligere i dette brevet. Med hilsen Terje Sjøvaag Landbruks- og geodatasjef Brevet er godkjent elektronisk. 2

3 GÅRDSKART /1 4/1-4/15 = Fulldyrka jord Innmarksbeite H Skog av høg bonitet M Skog av middels bonitet L Skog av lav bonitet i Uproduktiv skog Myr 2.5 Åpen jorddekt fastmark 10.1 Åpen grunnlendt fastmark Bebygd, samf, vann, bre 7.9 Ikke klassifisert Sum:

4 GÅRDSKART /2 7/13-4/2 = Fulldyrka jord Overflatedyrka jord Innmarksbeite H Skog av høg bonitet M Skog av middels bonitet L Skog av lav bonitet 87.5 i Uproduktiv skog Myr 2.8 Åpen jorddekt fastmark 0.9 Åpen grunnlendt fastmark Bebygd, samf, vann, bre 10.0 Ikke klassifisert Sum:

5 GÅRDSKART /4 5/4 = Fulldyrka jord Innmarksbeite H Skog av høg bonitet M Skog av middels bonitet 82.0 L Skog av lav bonitet i Uproduktiv skog Myr 0.0 Åpen jorddekt fastmark 1.7 Åpen grunnlendt fastmark Bebygd, samf, vann, bre 4.5 Ikke klassifisert Sum:

6 GRUNNEIENDOM /4 = Fulldyrka jord Innmarksbeite H Skog av høg bonitet M Skog av middels bonitet 24.4 L Skog av lav bonitet 53.3 i Uproduktiv skog Myr 0.0 Åpen jorddekt fastmark 14.1 Åpen grunnlendt fastmark Bebygd, samf, vann, bre 6.5 Ikke klassifisert Sum:

7 GÅRDSKART /1 10/6-9/1-10/1 = Fulldyrka jord Innmarksbeite H Skog av høg bonitet M Skog av middels bonitet L Skog av lav bonitet i Uproduktiv skog Myr 11.5 Åpen jorddekt fastmark 11.6 Åpen grunnlendt fastmark Bebygd, samf, vann, bre 45.5 Ikke klassifisert Sum:

8 GÅRDSKART /1 10/6-10/1-9/1 = Fulldyrka jord Innmarksbeite H Skog av høg bonitet M Skog av middels bonitet L Skog av lav bonitet i Uproduktiv skog Myr 11.5 Åpen jorddekt fastmark 11.6 Åpen grunnlendt fastmark Bebygd, samf, vann, bre 45.5 Ikke klassifisert Sum:

9 GÅRDSKART /5 9/5 = Fulldyrka jord Innmarksbeite H Skog av høg bonitet M Skog av middels bonitet L Skog av lav bonitet i Uproduktiv skog Myr 64.4 Åpen jorddekt fastmark 4.1 Åpen grunnlendt fastmark Bebygd, samf, vann, bre 73.3 Ikke klassifisert Sum: