Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg næring, natur og miljø /16 Kommunestyret /16

Transkript

1 Hattfjelldal kommune ArkivKode: GBNR - 49/7/15 Arkivsak: <Sas_ArkivSakID> JournalpostID: 16/6585 Saksbehandler: Ragnhild Haugen Dato: Konsesjon på erverv av eiendom Sørflata Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg næring, natur og miljø /16 Kommunestyret /16 Rådmannens innstilling Hovedutvalg næring, natur og miljø : Møtebehandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. NNM- 042/16 Vedtak:

2 Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel Konsesjon på erverv av fast eiendom Vedlegg Kart 1826_49_7 Saksdokumenter i arkivsaken: Konsesjon på erverv av fast eiendom Habilitet: Ingen kjent administrativ inhabilitet Hjemmelsgrunnlag Konsesjonsloven Rundskriv fra Landbruks- og matdepartementet LOV M Oppsummering av saken: Håvard Selbæk, født , søker konsesjon på erverv av Sørflata gnr 49 bnr 7 i Hattfjelldal. Overdrager er søkers onkel, og etter landbruksdepartementets rundskriv, M , kan eiendommen erverves konsesjonsfritt. Erverver søker konsesjon fordi han ikke skal bosette seg på eiendommen. Saksopplysninger: Erverver: Håvard Selbæk, Simen Fougners ved 24, 2614 Lillehammer Overdrager: Øystein Vetleseter, PB 236, 8651 Mosjøen. Søknad om konsesjon ble mottatt Eiendommen ligger i Grubben ved Røssvatnet, ca. 15 km nordøst fra Hattfjelldal sentrum. Gården har et grunnareal på dekar, hvorav inntil 1.6 dekar er godkjent fradelt som tilleggsareal til fritidseiendom gnr 49 bnr dekar er registrert som fulldyrka jord og denne leies ut til nabo med 10 års kontrakt. Våningshuset ble satt opp i 1955, har to etasjer og er i middels stand, men vurderes å ikke være i god nok stand til å benytte som helårsbolig. Øvrig bebyggelse på gården er en fjøs som må rives av sikkerhetsmessige årsaker. Overdrager, Øystein Vetleseter, fikk fritak fra boplikten i sin eiertid, jf. KS-vedtak 028/04. Kjøpesum for eiendommen med bygninger er kr ,-. Eiendommen brukes i dag som fritidseiendom for etterkommere av Mary og Jakob Vetleseter, søkers besteforeldre. Eiendommen brukes i alle ferier og søker er nært knyttet til eiendommen. Erververs planer for eiendommen er å fortsatt benytte den som fritidseiendom med bortleie av dyrka jord. I tillegg til eget bruk skal eiendommen leies ut til øvrig slekt og muligens på sikt kommersielt til jakt/friluftsliv. Erverver har også sett på muligheter for etablering av hyttefelt vest på eiendommen. Areal jfr. Skog og Landskap Sum grunnareal Fulldyrka jord Innmarksbeite Skog høy bonitet Skog middels bonitet Skog lav bonitet daa 26.3 daa 31.6 daa 39.5 daa

3 Uproduktiv skog Myr Jorddekt fastmark Bebygd areal 3.7 daa 0.2 daa Bygninger Gnr 49 bnr 7 Våningshus, benyttes som fritidsbolig Grunnflate m² Byggeår Antall etasjer Teknisk tilstand Middels Fjøs Meget dårlig Lovgrunnlag: Ervervet er konsesjonspliktig, jf. konsesjonsloven av 28. november Søknaden avgjøres av kommunestyret som kan innvilge, innvilge på vilkår eller avslå den. Kommunen skal ved vurdering ta utgangspunkt i konsesjonslovens 1, 9 og 11. Konsesjonsloven 1. (lovens formål) Loven har til formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet, bl.a. for å tilgodese: 1. framtidige generasjoners behov. 2. landbruksnæringen. 3. behovet for utbyggingsgrunn. 4. hensynet til miljøet, allmenne naturverninteresser og friluftsinteresser. 5. hensynet til bosettingen. 9. (særlige forhold for landbrukseiendommer) Ved avgjørelsen av søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål skal det legges særlig vekt på: 1. om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling, 2. om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området, 3. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning, 4. om erververen anses skikket til å drive eiendommen, 5. om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. Konsesjon skal i alminnelighet ikke gis dersom det ved ervervet oppstår sameie i eiendommen, eller antallet sameiere økes. Det kan gis konsesjon til selskaper med begrenset ansvar. Det skal legges vekt på hensynet til dem som har yrket sitt i landbruket. Første ledd nr. 1 og 4 gjelder ikke sak der nær slekt eller odelsberettiget søker konsesjon fordi de ikke skal oppfylle boplikten etter 5 annet ledd. I slik sak skal det i tillegg til første ledd nr. 2, 3 og 5 blant annet legges vekt på eiendommens størrelse, avkastningsevne og husforhold. Søkerens tilknytning til eiendommen og søkerens livssituasjon kan tillegges vekt som et korrigerende moment. 11. (vilkår for konsesjon) Konsesjon etter loven kan gis på slike vilkår som i hvert enkelt tilfelle finnes påkrevd av hensyn til de formål loven skal fremme. Det kan lempes på vilkårene etter søknad.

4 Kongen skal ut fra hensynet til bosetting, helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskap ta stilling til om det er påkrevd å stille vilkår om boplikt, og om boplikten skal være en personlig plikt for eier. Vurdering: Hovedbegrunnelsen for boplikten er å sikre at landbrukseiendommer av en viss karakter i størst mulig grad eies og bebos av brukeren. Begrunnelsen har flere viktige sider. Ett retter seg mot driften av eiendommen hensynet til å holde landbruksareal i hevd. Et annet ivaretar bosettingen på eiendommen. Sørflata i Grubben er en eiendom som egner seg for bosetting, men som ut fra sitt arealgrunnlag ikke anses å kunne drives som landbrukseiendom med en tilfredsstillende inntekt. Med sine 26 dekar fulldyrka jord og ca. 20 dekar dyrkbart areal anses arealressursene som begrenset. Eiendommen har bebyggelse som har blitt brukt til helårsbolig, og med 26 dekar fulldyrka areal kommer overdragelsen over konsesjonslovens grenser for konsesjonsfrie overdragelser. Formålet med bo- og driveplikten er å sikre bosetting samt å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer. Konsesjonsloven er et redskap som bygger opp om samfunnspolitiske mål. Det kan gis utsettelse med, eller helt fritak fra boplikten. Ingen har krav på fritak men avgjørelsen skal treffes etter skjønn av kommunen når følgende momenter er vurdert: Momenter som tillegges særlig vekt (1-3): 1. Om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området. Erverver ønsker å fortsette å bruke eiendommen som fritidseiendom, noe eiendommen har vært brukt som siden Overdragelsen vil ikke endre bosettingen i området, men erverver har sterke bånd til Hattfjelldal og det er muligheter for at barn/barnebarn av erverver bosetter seg på eiendommen i fremtiden. 2. Om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning. Det er et nasjonalt mål å skape et robust landbruk med stabile arbeidsplasser og god lønnsomhet. Ved overdragelse vil landbruksarealet, som tidligere, leies ut til nabo på langsiktig kontrakt og driveplikten er dermed overholdt. Videre er det begrenset dyrkbart areal på eiendommen for evt. fremtidig økning av gårdens avkastingsevne. Det mulig å fradele gårdens bygninger og selge jorda som tilleggsareal. Dette er en teoretisk mulighet i og med at man tilstreber at driver av jordbruksareal også skal eie arealet. Siden det ikke forelligger kontrakt på salg av jord er dette ikke ansett som en god løsning; faren for at man i fremtiden vil få en eiendom som ikke er omsettelig er overhengende stor. Eiendommen slik den fremstår i dag anses som attraktiv som boligeiendom evt. småbruk. 3. Om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet Ressursene skal disponeres på en slik måte at produksjonsevne og utnyttelsesevne ivaretas, slik at eiendommen i framtida kan legge grunnlag for drift og bosetting. Med kulturlandskapet menes landskapsbildet, mangfoldet i naturen og kulturhistoriske verdier. Hensynet til kulturlandskapet er dessuten knyttet til produksjon av miljøgoder som turveier og natur- og kulturopplevelser for allmennheten. Det samme gjelder muligheten for jakt, fiske, rekreasjon og turisme. Kulturlandskapet er et samfunnsgode som landbruket har et særlig ansvar for å ivareta, men det må tas hensyn til at kulturlandskapet endres over tid i takt med utviklingen i landbruket. Det kan gi grunnlag for avslag eller konsesjonsvilkår hvis konsesjonssøker skal bruke eiendommen på en måte som bidrar til å redusere kulturlandskapsverdiene. Å fortsatt benytte eiendommen som fritidseiendom vil ikke føre til endring i ressursforvaltning

5 eller kulturlandskapet. Dersom det kreves at husene fradeles eiendommen og jorda selges kan dette være ødeleggende for eventuell fremtidig bosetting på gården. Momenter som ikke tillegges særlig vekt (4-5): 4. Eiendommens størrelse og avkastingsevne Eiendommen har 26.3 dekar fulldyrka jord og ca. 70 dekar produktiv skog. Gården er i Hattfjelldals målestokk liten med lite potensiale til oppdyrking av nye areal. Eiendommen ligger vakkert til ved Røssvatnet ikke langt fra Hattfjelldal sentrum og anses å ha potensiale som fritids- eller boligeiendom. Taler for innvilgelse av konsesjon med vilkår om boplikt. 5. Husforholdene Våningshus fra 1955 er av enkel standard og i middels stand. Huset vil trenge omfattende vedlikehold/oppgradering i årene som kommer, og egner seg ikke som helårsbolig etter dagens standard. Huset har vannforsyning fra en bekk ovenfor eiendommen, og deler denne med to naboer. Taler for innvilgelse av konsesjon med utsatt frist for tilflytting. Korrigerende moment (6): 6. Tilknytning til eiendommen og eiers livssituasjon Overdrager er erververs onkel. Erverver med familie bruker mye av sin fritid på eiendommen til alle årstider. Søker har benyttet eiendommen i over 40 år. Dette må vurderes som nær tilknytning til eiendommen. Administrative og økonomiske konsekvenser: Saks- og møtekostnader. Konklusjon/anbefaling: Etter en samlet vurdering legger saksbehandler fram ett alternativ til vedtak: