Naturdatas Viltkonferanse Stjørdal 2. Nov Hvordan Statens vegvesen benytter data i Hjorteviltregisteret

Transkript

1 Colourbox.com Photograph: Galyna Andrushko. Naturdatas Viltkonferanse Stjørdal 2. Nov Hvordan Statens vegvesen benytter data i Hjorteviltregisteret Henrik Wildenschild Henrik.Wildenschild@vegvesen.no Mob Statens vegvesen Region nord Veg- og Transportavdelingen Plan- og trafikkseksjonen Naturdatas viltkonferanse Stjørdal Henrik Wildenschild, SVV

2 HVR Fallvilt påkjørte elg Begge foto tatt av Målselv Viltnemd

3 Masteroppgave skrevet for Statens vegvesen i 2017 Veileder: Leif Egil Loe (NMBU) Medveiledere: Christer Moe Rolandsen (NINA) og Henrik Wildenschild (SVV) a16a/?originalSubdomain=no

4 KDE+ cluster hotspotanalyse (Masteroppgaven) (forklar kort) KDE+ Tsjekkisk analyse program for trafikkulykker Kernel Density Estimation Brukt til å analysere trafikkulykker i Tsjekkia, Sverige, Finland, Norge, Spania, USA, Frankrike, Slovakia, Ungarn, Polen, Israel, Sveits, Italia; Tyskland, Slovenia, Belgia, Estland og Litauen. Av 2801 elgpåkjørsler fra HVR i Nordland og Troms var 20 % av dem i cluster ( ) Totalt 224 hotspots med variabel veglengde på mellom 5 m 382 m. Cluster styrke fra 0-1, fra minst kritisk til mest kritisk hotspot. Alle clustere med kun 2 ulykker (147) ble fjernet fordi de regnes som ustabile clustere. Igjen ble det 77 clustere, hvor det var 274 elgpåkjørsler (9,8 % av alle elgpåkjørsler). Lengste cluster hadde 9 elgpåkjørsler og en lengde på 382 m. Den sterkeste cluster hadde cluster styrke på 0,66 med 3 elgpåkjørsler på 162 m. På det offentlige vegnettet i Nordland og Troms var totalt 9,8 km klassifisert som hotspot

5 Masteroppgaven fort. Elgpåkjørsler pr. 10 km veg i forhold til elg populasjonsstørrelse Det ble i analysen tatt hensyn til ÅDT (trafikkmengde), elg populasjonen størrelse (inkl. uttak av elg ved jakt) og snødypde.

6 Masteroppgaven fort. Elgpåkjørsler pr. 10 km veg i forhold til snødybde

7 FoU i Region nord Interaktiv viltvarsling Oppfinner: Henrik Wildenschild, SVV. Utviklet og levert av Amparo Solutions AS i Trondheim (tidligere SafeZone AS) Naturdatas viltkonferanse Stjørdal Henrik Wildenschild, SVV

8 FoU i Region nord Interaktiv viltvarsling Forsøk i USA har vist ca. 50 % reduksjon ved bruk av gulblink ifm. hjort (Trafikksikkerhetshåndboka TøI) Strekninger valgt ut med utgangspunkt i problemstrekninger (HVR) E6 Olsborg Teigen (Målselv) (ca. 4 km) Fv86 Finnfjordbotn Sørreisa (ca. 3,5 km) E10 Evenes Lille Skånland (ca. 12 km) Rv83 Sørvik - Vollstad (ca. 5 km) Utvikling samt utstyret i Målselv og Finnfjordbotn er betalt av Vegdirektoratets Innovasjonsprogram Utstyret på E10 og Rv83 er betalt av Midtre Hålogaland vegavdeling. Positive tilbakemeldinger om at fartsnivået går ned Tekniske utfordringer er nå løst oppgradert høst 2018 Fremtidige forbedringer av systemet Effekt: Har redusert antallet påkjørsler med ca. 30 % (trenger mer data) Fartsradar vil bli plassert ut for å bekreftet at fartsnivået går ned når gulblink er aktivert.

9 FoU i Region nord Interaktiv viltvarsling del 2 I et mulig fremtidig del 2 vil det bli utviklet en lyssensor som gjør at sjåførene kan blinken med fjenlysene på vei ut av strekningene og dermed aktivere gulblinken Viltnemda for beskjed via SMS eller app at det blinkes Viltnemda kan fortsatt aktivere via SMS eller app Sjåførenes aktivering i kun ca. 3 timer, hvis flere blinker etter hverandre legges det x antall tid opp på det som er igjen fra forrige aktivering Del 2 er ikke finansiert og det er ikke søkt og det heller før vi er fornøyd med det tekniske i del 1, kommer muligvis i 2020+

10 Flyttbare underskilt med gulblink Troms vegavdeling har i 2017 kjøpt inn 16 flyttbare underskilt med gulblink pluss reservedeler/ batterier ca kr Følgende Viltnemd har fått slike skilt: Målselv 4 stk Lenvik/Sørreisa/Dyrøy/ Senja 4 stk Bardu 2 stk Balsfjord 2 stk Tromsø 2 stk Skjervøy 2 stk Arbeidsvarslingskurs 1 og arbeidsvarslingsplan / logg /gulblink på bilen SVV betaler for skilt, gulblink og batterier. Viltnemda setter dem opp Batterier varer i 2 mnd (1 mnd+ i minus 20 grader) ved konstantblinking. Pris ca kr pr. skilt inkl. gulblink eksl. Batterier. Batterier koster ca. 200 kr pr. skift. (begge priser ereks. mva og frakt) Naturdatas viltkonferanse Stjørdal Henrik Wildenschild, SVV

11 Flyttbare underskilt med gulblink Erfaringer så langt (Tilbakemelding fra Viltnemda ) Målselv Viltnemd (Jørn Larsen): Virket utmerket, også at man tok ned skiltene når elgen dro ut. 1 påkjørsel på Sandbakken i knapp sving men sjåfør hadde sett gul-blinken og slakket av farten, men da var det et talls elg i området der. Ellers meget gode tilbakemeldinger fra bilister som har senket farten og unngått sammenstøt/farlige situasjoner etter å ha blitt mere oppmerksom Lenvik/Sørreisa/Dyrøy/Senja Viltnemd (Jan-Oddvar Eriksen): Vi har dem opp på riksv 855. Det et trekk fra Senja når vi har hatt oppe skiltene har vi ikke hatt påkjørsel i de sonene. Kjempefornøyd med de skiltene og bilistene setter ned farta betydelig i de sonene vi har skiltene oppe. Vi har ikke hatt påkjørsel i de sonene vi har hatt skiltene oppe verken i fjor eller i år. Balsfjord Viltnemd: Ingen påkjørsler og det var 9 elger i området i hele perioden (som skiltene var satt ut med gulblink) Skjervøy Viltnemd (Kåre Kenta): Ingen påkjørsler mens skiltene har stått ute

12 Systematisk gjennomgang av elgfareskilt ift. HVR i 2016 Troms, Finnmark og Nordland Mellom % feilplasserte skilt. Mange strekninger er for lange Naturdatas viltkonferanse Stjørdal Henrik Wildenschild, SVV

13 Kartlegging av viltfare skilt i Region nord 2016 Vurderingskriterier Samkjøring av HVR, NVDB og vegbilder for hvert 20 m Sikt er vurdert: god, middels eller dårlig. (se rapport for flere detaljer) Spredningen er målt som en faktor fra 1-5, hvor 1 er at ulykkene har klumpet seg i ett punkt langs strekningen, mens 5 er stor spredning langs hele strekningen og 2, 3 og 4 er grad av samling mellom dette. Om en strekning blir betraktet som viltfare eller ei avhenger av ÅDT og den generelle faren på strekningen. Men på trafikkerte strekninger (over 1000 i ÅDT) er det tatt utgangspunkt i at 1-1,9 ulykker pr. km (på de seks årene) er liten elgfare, 2-3,9 ulykker pr. km. (på de seks årene) anses som moderat, men stor elgfare er alt over dette

14 Troms, Finnmark og Nordland Av eksisterende 449 Elgfareskilt Beholde skilt: 162 Fjerne skilt: 263 Flytte skilt: 68 Endre eller sette opp nye underskilt:28 På steder hvor det ikke er eksisterende skilt Sette opp nye skilt: 126 Underskilt på nye skilt (viltkryssing/stor elgfare): Naturdatas viltkonferanse Stjørdal Henrik Wildenschild, SVV

15 Opprydding / oppdatering av elgfareskilt Kartlegging SVV gjorde i 2016 viste store avvik mellom hvor skiltene står og hvor påkjørslene skjer Steder hvor det er mange påkjørsler men ingen skilt Steder hvor det er skilt men ingen eller nesten ingen påkjørsler Gamle slitte skilt /dårlig retrorefleksjon Dele opp lange strekninger i flere mindre Troms Vegavdeling har satt av kr til elgfareskilt i Avvikene var fra %, noe som samsvarer bra med hva Rea (2012) fant når det gjaldt slike avvik i byen Prince George i Canada. Her fikk de faktisk en 58 % reduksjon i antall ulykker med elg og bil etter at de satt opp nye skilt og holdt en omfattende holdningskampanje (Rea 2012).

16 Opprydding / oppdatering av elgfareskilt SVV skilthåndbok del 2 fra 2014/2012 (skilt 146, side 55 og 56) Skilt 146 skal bare brukes foran strekninger hvor dyr ofte krysser over eller ferdes langs vegen. Bruk av skilt for elg, rein eller hjort skal avklares med kommunens viltmyndighet. Permanente fareskilt for vilt som står ute hele året, har liten trafikksikkerhetsvirkning. En bør derfor skilte situasjonsbestemt. Skiltene skal bare benyttes der det er stor fare for vilt på eller ved vegbanen Vilttrekk endrer seg over tid. En bør derfor ha en større gjennomgang av viltskiltingen i samarbeid med de lokale viltmyndigheter med minimum 5 års mellomrom. Underskilt 804 Utstrekning bør ikke angi utstrekninger over 2 km. Dersom farestrekningen er lenger, skal skiltingen gjentas. Underskilt Stor elgfare kan benyttes der det midlertidig er særlig stor fare for elg. Underskiltet bør ikke stå oppe lenger enn én måned. Det skal ikke benyttes andre tekster som Særskilt stor elgfare og Meget stor elgfare. TøI trafikksikkerhetshåndboka slår fast at vanlige viltfareskilt har ingen eller minimal effekt, kan årsaken til dette være at vi tradisjonelt har skiltet på feil grunnlag feil? Hjorteviltregisteret er et veldig viktig verktøy i denne sammenheng.

17 Funn i andre vegregioner (hopp evt. over ekstra info) Region midt: Av de 785 skiltene som står ute i vegbanen i dag ligger 403 (45,9%) i områder hvor det ikke er flere enn 2 viltpåkjørsler per kilometer siden til i dag. Region midt:43 skilt kan flyttes. Det bør settes opp 163 nye skilt Ca. 200 skilt bør fjernes. Status ukjent? Region vest: Tilsvarende funn som i Region midt og nord, Sogn og Fjordene er godt i gang med å skifte ut skilt. Rogaland og Hordaland er det dialog med kommunene for øyeblikket.

18 Oppdatering av elgfareskilt Troms vegavdeling 2018 Troms Vegavdeling- Kommune Nye elgfareskilt Elgfareskilt som er fjernet Nordland vegavdeling er så smått kommet i gang og vil prioritere dette i 2019 Balsfjord 4 3 Bardu 30 6 Finnmark vegavd. Tar tak i dette i 2019 Målselv Lenvik Storfjord 10 8 Sørreisa 4 0 Totalt Ca kr

19 Kart som viser hotspots, ulykker i HVR og skiltplassering Gjelder hele landet for alle ville hjortedyr x.html?id=c1236a4d236a4a439b178c61c496187d

20 FoU-virksomhet i Region nord relatert til viltpåkjørseler (forklar kort) Elektroniske elgvarslere/skremmere med høyfrekvent lyd og lys. DeerDeter DD450 fra Østerrike. 4 teststrekninger valgt ut med utgangspunkt i hvor det i Region nord var flest påkjørsler registret i HVR

21 FOU i Region nord (hopp over- ekstra info) DD450 - hvorfor ble forsøket avsluttet Forsøket var betalt av Troms og Nordland Vegavd. Anbefalt testing fra Vegdirektoratet. Oppnådd effekt på 90 % nedgang i hjortepåkjørsler i Østerrike. Oppstart 4 teststrekninger Vår 2014 Leverandøren klarte aldri å levere trådløs funksjonalitet koplet til mobilnettet (SVV holdt igjen ca kr.) Ved inspeksjon første vinter at under 20 % av enhetene ikke hadde nok strøm i starten av februar til drift, til tross for leverandørens kuldetester, advarsler om mørketid og dobbel batterikapasitet. Leverandøren gjør på egen regning 2 utbedring på hver enkelt enhet. Høst 2015 går leverandøren konkurs Senhøst 2015 starter leverandøren opp med nye investorer Sommer 2016 gjør den «nye» leverandøren utbedringer på egen regning Ved inspeksjon februar 2017 er fortsatt under 20 % av enheten ikke i drift pga. for lavt strømnivå, SVV hadde satt krav til at min. 80 % måtte virke i denne perioden. Vår 2017 beslutter SVV å avsluttet forsøket og samarbeidet med leverandøren. Masteroppgave 2017 konkluderer med at utstyret ikke har hatt signifikant effekt, men kun trend i nedgang påkjørsler. Svakt datagrunnlag på at så mange enheter ikke virker på vinteren.

22 FoU i Region nord Blå reflekser

23 FoU i Region nord Blå reflekser, halv sirkulære Funnet effekt på 25 % i Østerrike (Universitet i Wien) på 130 km teststrekninger, over 5000 blå reflekser hvert 50. m Funnet 50 % effekt i Tyskland (Offentlig forskingsinstitusjon) ca. 15 mindre strekninger 3 av 4 teststrekninger hvor de elektroniske var er byttet ut med blå reflekser høst Ringvassøya Viltutvalg v/ Helge Haugland har også satt opp blå reflekser (ikke halv sirkulær) med økonomisk støtte fra SVV ( kr. pluss skilt) og ca kr i støtte fra Tromsø kommune, ca fra Troms Fylkeskommune samt kr. fra Søndre Ringvassøya grunneierlag. 1 blå refleks koster ca. 5 euro pluss stolpe og montering. Kontakt meg hvis du vil ha tilsendt forskningsrapporter fra Østerrike og Tyskland.

24 FoU i Region nord Foreløpige resultater blå reflekser Fv855 Karlstad i Målselv 2 påkjørsler (2,4 km) E6 Sør for Brandvollkrysset i Bardu 1 påkjørsler (7,4 km) E6 Kvarv i Sørfold (Nordland) 0 påkjørsler (2,2 km) Fra påkjørsler til sammen på de 3 strekninger på 1 år (5 år) hadde de 3 strekninger til sammen 8 påkjørsler hvert år. På tross av økning vinteren 2017/2018, Troms +27 % og Nordland +24 %. Troms = 131 påkjørsler pr. år i gj.snitt Troms = 179 påkjørsler Nordland = 322 påkjørsler pr. år i gj.snitt Nordland = 424 påkjørsler. En fjerde strekning på ca. 3 km montert og driftet i over 3 år av Viltutvalget Fv863 Ringvassøya 0 påkjørsler siden (Helge Haugland), SVV ga. Tilskudd på kr, Troms fylkeskommune kr og kr fra Tromsø kommune og fra grunneierlaget. Positive observasjoner, elgen stopper opp eller snur. Lite problemer med is/snø og renhold. Ny forskning fra Sverige ang. blå reflekser des. 2017, er hele eller deler av effekten hos sjåføren? 017_230.pdf

25 Takk for at jeg ble invitert! Spørsmål?