Prosjekt Reduksjon av viltpåkjørsler Starten på samarbeidet i Salten

Transkript

1 Prosjekt Reduksjon av viltpåkjørsler Starten på samarbeidet i Salten Siden 2000 har kommunene i Salten samarbeidet og foretatt viltrydding langs hovedveier og jernbane i kommunene. Kommunene så tidlig behov for samarbeid for utveksling og nyttegjøring av hverandres fagkompetanse.

2 Prosjekt Reduksjon av viltpåkjørsler i Nordland Prosjekt, organisering. Prosjektet kom i gang som følge av at viltpåkjørsler på vei og jernbane gjennom en årrekke har representert et stort problem i Nordland både forvaltningsmessig, økonomisk, følelsesmessig og sikkerhetsmessig. Prosjektet har vært et samarbeid mellom vegvesen, jernbaneverket, kommunene og fylkesmannen. Alle representert i en styringsgruppe med fylkesmannen som leder/sekretær og arbeidsgrupper nord ( Saltdal, Fauske og Bodø kommune) og sør for Saltfjellet, kommuner på Helgeland.

3 Prosjekt Reduksjon av viltpåkjørsler i Nordland Gjennomføring Kommunene har ført statistikk gjennom mange år koordinatfestet mht. tid og sted der det har vært påkjørsler, slik at tiltak rettes mot de mest belastede strekninger. Skog og krattrydding langs vei og jernbane som hovedtiltak, samt sprøyting langs jernbanen et par år etter hogst/rydding. Utprøving av refleks, viltspeil og nedbrøyting av brøytekanter.

4 Prosjekt Reduksjon av viltpåkjørsler i Nordland Tiltakene er i stor grad finansiert av Statens vegvesen, Jernbaneverket og viltfondsmidler. Kommunene har administrert tiltakene. Fra 2008 utvides tiltak langs vei å gjelde 7 kommuner i Salten. Jernbane som før, 3 kommuner. Fylkesmannen ikke lenger på banen.

5 Plan for skogrydding langs hovedveier i Salten Fra 2007 ble det økt fokus på å skape utsikt mot fjord, hav, fjell, vassdrag, bebyggelse og kulturlandskapet. Rydde utsiktspunkter, bedre trafikksikkerheten, redusere faren for viltpåkjørsler, mer sol og lys på veibanen. Arbeidsgruppe med en person fra hver kommune, flere samarbeidsmøter der også veivesenet deltok. Utarbeidelse av framdriftsplan, og plan for vedlikeholdt av tidligere ryddede arealer. Finansiering, der veivesenet er hovedkilde for finansiering. Kommunens kostnader i form av planlegging og administrasjon. Kommunene har vedtatt mål om å tilpasse elgbestanden i forhold til andre samfunnsinteresser.

6 Totale kostnader rydding hovedveier i Salten Veirydding/hogst 350 km. Kostnad kr 2,6. mill. Hovedsakelig tilskudd fra Veivesenet, Nordland fylkeskommune og fra kommunene med midler fra viltfondet. Samarbeidet med grunneiere har vært godt og de er positive til tiltakene og gitt tillatelse til hogst og rydding.

7 Totale kostnader rydding langs jernbanen i Salten Jernbane rydding/sprøyting 294 km. Kostnad kr 1,2. mill. Hovedsakelig tilskudd fra JBV, men også midler fra det kommunale viltfondet, kommunene har brukt mye tid på planlegging og administrasjon. Hogst og rydding også på privat grunn.

8 Erfaringer etter tiltakene Positive tilbakemeldinger Bedre trafikksikkerhet Trafikanter ser landskapet de reiser gjennom Reisende med tog ser landskapet Elgbeite er fjernet langs vei og jernbane Flere elger blir friskmeldt etter kollisjon med bil

9 Prosjekt Utmark Bodø, Fauske, Saltdal, Sørfold, Beiarn, Gildeskål, Hamarøy, Tysfjord, Steigen samt Prosjekt Utmark og Statskog Salten samarbeidsråd for hjorteviltforvaltning

10 Salten samarbeidsråd for hjorteviltforvaltning Kommunene Saltdal, Fauske og Bodø, senere også Beiarn, Sørfold og Gildeskål har etablert samarbeide innen viltforvaltning, blant annet gjennom skogrydding langs vei og jernbane for å redusere dyrepåkjørsler. I sammen med Prosjekt Utmark og Statskog Salten ble det i 2010 etablert Salten samarbeidsråd for hjorteviltforvaltning Viltforvaltningen i nevnte kommuner ønsket med dette å utvide forvaltningssamarbeidet i Salten til å gjelde flere kommuner, samt omfatte flere samarbeidsområder. I 2011 ble også Hamarøy, Tysfjord og Steigen invitert til å være med i samarbeidsrådet

11 Salten samarbeidsråd for hjorteviltforvaltning Samarbeidet bidrar til mer effektiv og helthetlig forvaltning av hjorteviltartene. Samarbeid knyttet til sesongmessige trekk, forvaltning i forhold til beiteskader på skog, jaktuttak, påkjørsler m.m. Forumet samarbeider om kurs, opplæring, prosjekter og annet som først og fremst er knyttet til brukere. Bestandsplanbasert elgforvaltning er i stor grad gjennomført i Salten

12 Salten samarbeidsråd for hjorteviltforvaltning Kommunene ønsker å ta medansvar for opplæring og informasjon ved å tilby grunneiere og jegere årlige kurs med varierende temaer innen viltforvaltning (jaktutøvelse, våpenhåndtering, human jaktutøvelse, ettersøk, beitetaksering, kjøttkontrollør m.v). Forumet bidrar ikke minst til å samle de viltfaglige ressursene som finnes i kommunene og gi større effekt av dem.

13 Salten samarbeidsråd for hjorteviltforvaltning Hovedmålsettingene til rådet er å etablere et regionalt samarbeide med formål å: styrke den faglige kompetansen, både kommunalt og lokalt legge til rette for hensiktsmessig samarbeide over kommunegrensene effektivisere administrative oppgaver tilrettelegge for utvikling av utmarksbasert næring (økt verdiskapning) og grunneierorganisering synliggjøre verdien av hjorteviltressursen Bidra til en helhetlig elgforvaltning som tar hensyn til samfunnsmessige aspekter som påkjørsler på vei og jernbane, samt nærhet til bebyggelse

14 Salten samarbeidsråd for hjorteviltforvaltning Vi har arrangert elgbeitetakseringskurs i samarbeid med kommuner og Statskog, 27 deltagere. SKI hadde ansvaret for det faglige innholdet. Kommunene har i etterkant gjennomført takseringer. Det er gjennomført et oppfølgingskurs der SKI belyste flere aspekter ved takserings metoden til SKI. Metoden er ikke tilpasset forholdene i Nordland. Vi ønsker en forenklet metode tilpasset våre områder før vi går videre med systematisk beiteregistrering. Avholdt av slaktekurs kompetent jeger i regi av SKI I november 2010 var vi på et utmarksseminar i Namsskogan og fortalte om samarbeidet vi har i Salten.

15 Oppsummering Kommunene ønsker at samarbeidet videreføres. Nordland Fylkeskommune som regional viltmyndighet bør ha en koordinerende ansvar, være en pådriver for å få gjennom tiltak i Nordland. Årlige viltfaglige samlinger i Nordland Det er mange utfordringer som lettere løses gjennom samarbeide. Hjortevilt er en stor ressurs, men kommunene må også ta hensyn til andre samfunnsinteresser Kommunene har store utfordringer med å handtere et økende antall påkjørsler. Sterk øking av elg i tettbygde strøk

16 Salten samarbeidsråd for hjorteviltforvaltning Kommunene ønsker at samarbeidet videreføres. Nordland Fylkeskommune som regional viltmyndighet bør ha en koordinerende ansvar, være en pådriver for å få gjennom tiltak i Nordland. Det er mange utfordringer som lettere løses gjennom samarbeide. Dette er sterkt prioritert av sentrale myndigheter