Bærer vi kraftig?? Økologisk bærekraftig Økonomisk bærekraftig Sosialt bærekraftig

Transkript

1 Bærer vi kraftig?? Økologisk bærekraftig Økonomisk bærekraftig Sosialt bærekraftig Skoglovens formålsparagraf Viltlovens formålsparagraf Naturmangfoldloven??

2 Verdi for hvem - optimering Grunneier som aktiv jordbruker Grunneier som mottaker av leieinntekter Lokalsamfunnet med andre ringvirkninger Distriktet med andre utgiftsposter Maksimering på kort sikt optimering - risiko

3 Grunneieren legger til rette Hjelper ikke hva grunneieren vil hvis ikke jegeren stiller opp Forvalteransvaret er grunneierens! Skill jaktutøvelse og kjøttutbytte!! Etabler kjøttmottak for å oppnå avsetning! Slipp til utholdende enkeltjegere! Varier utbudet, det er ikke så unikt som du tror!

4 Jegeren Jakter alle for å fylle en fryseboks? Har vi nok jegere? -trender i friluftslivet -utviklingen ellers i vår kulturkrets Er jaktlagene åpne? Oppfattes enhver utleie som en trussel mot den lokale jegeren?

5 Jegeren Har vi nok jegere? -trender i friluftslivet -utviklingen ellers i vår kulturkrets Er jaktlagene åpne? Jakter alle for å fylle en fryseboks? Må vi leie ut alt, eller ikke noe?

6 Skogloven 9: Der beiting av hjortevilt fører til vesentlege skader på skog som er under forynging, eller der beitinga er ei vesentleg hindring for å overhalde plikta til å forynge skog etter 6 i denne lova, skal kommunen som viltorgan vurdere om det er behov for å regulere bestanden av hjortevilt slik at beitetrykket blir redusert.

7 Skogbruksforskriftens 9 Tilrådd plantetal pr. dekar Gran- og/eller lauvdominert skog G26-G20 G17-G14 G11-G Furudominert skog F20-F17 F14-F11 F8-F Minste lovlege plantetal pr. dekar

8 Oppfølging Fra Ot.prp.nr 28 om skogloven: LMD og MD vil utarbeide særskilt info.materiell knyttet til reglene i viltloven Det vil bli et samarbeidsprosjekt i to-tre fylker der beiteskader er et stort problem for skogbruket Skogeierne og jaktinteressene vil bli trukket inn Vi er litt utålmodige.

9 Historikk Statlige viltnemnder med partsrepresentasjon, Jaktloven av 1951 Ny kommunelov og kommunalisering av viltforvaltningen i 1992 Arbeidsgruppe til å gjennomgå oppgavene Oversiktshefte fra DN i 1997 Hjortevilt mot år 2000 (HP 2000) Forenklingsprosjektet, og nye rundskriv i 2002 Strategier i hjorteviltforvaltningen, 2003 Scenarie 2030 Regionreformen, trer i kraft

10 Kommunens oppgave Kommunen må gjøre vedtak om målsettingen for forvaltningen av hjortevilt i kommunen Etterprøvbare mål (visjon er noe annet enn strategi) (måleindikatorer) (skill mellom innsats og resultat) (skill mellom mål og virkemidler) -Åpen prosess Hvor blir det av de kommunale viltfondsmidlene??

11 Kommunens oppgaver og ansvar *Som myndighetsorgan *Hva er politikk og hva er administrasjon *Oppgaver og tjenester til utførelse *Delegering *Utsetting / privatisering av oppgaver 6: Viltorganene skal arbeide for å fremme formålet med loven og gi myndigheter og organisasjoner, bedrifter og personer bistand, råd og veiledning i saker om viltforvaltning.

12 Kommunen som møtearena Målformuleringer (hjorteviltforskriftenes 14) NINA Rapp 383:Kommunal viltforvaltning NINA Rapp 333:Beslutningsprosesser i elgforvaltn.. Målrettet elgforvaltning. Målrettet hjorteforvaltning. Tun Media 2003 Systematisk innsamling av data, vekter, felte dyr, sett hjort Sett hjort og Beitetakster, som å sammenligne epler og bildekk

13 Kommunen som møtearena Målformuleringer (hjorteviltforskriftenes 14) NINA Rapp 383:Kommunal viltforvaltning NINA Rapp 333:Beslutningsprosesser i elgforvaltn.. Målrettet elgforvaltning. Målrettet hjorteforvaltning. Tun Media 2003 Sett elg og Beitetakster, som å sammenligne epler og bildekk

14 Åpning av jakt Hjorteviltforvaltningmyndighet Forskrift om minsteareal. Bruk av 50% regelen Godkjenning av vald, og endringer i disse Godkjenning av bestandsplaner -mål -gjennomføring -kontroll -avvik, revisjon -OPPSIGELSE Rammetildeling for 3 5 år Årlig tildeling ( 15) Kvotefri rådyrjakt - kan kreves, ikke plankrav Beverjaktordningen 15 dagers forlenget jakttid

15 Over kommunegrensen - Kommunene skal stimulere og legge til rette for samarbeid mellom jaktrettshavere. Der samarbeidet foregår over kommunegrenser og/eller fylkesgrenser skal kommunen bidra til regional, bestandsrettet forvaltning ved godkjenning av vald og andre former for samarbeid. Kommune- og fylkesgrenser skal ikke være til hinder for å oppnå hensiktsmessige vald. Kommune med størst areal godkjenner bestandsplan og gir fellingstillatelse. Fellingsavgift fordeles mellom kommunene. Innrapportering av fellingsresultat slik SSB bestemmer

16 Kommunalt viltfond Pliktig, forskrift fra 2001 Må føre eget regnskap Kommunale fellingsavgifter, -fastsettes sammen med budsjettvedtak Fallvilt, -inntekt/utgift Ikke administrative utgifter Ikke skuddpremier, ikke jegerlønn for rovviltjegere Søknadsfrister og kunngjøring?? MÅLRETTET BRUK

17 Bærekraftig Økologisk bærekraftig Økonomisk bærekraftig Sosialt bærekraftig Skoglovens formålsparagraf Viltlovens formålsparagraf Naturmangfoldloven??

18 Lønnsomhet -Optimering Grunneier som aktiv jordbruker Grunneier som mottaker av leieinntekter Lokalsamfunnet med andre ringvirkninger Distriktet med andre utgiftsposter Maksimering på kort sikt optimering - risiko

19 Beitetakster Mental bevisstgjøring i Halland Antall skadde furuplanter (i Sverige) Utvärdering av ÄBIN Moose and browsing (Johan Månsson) Bjørk og furu, Finsk dr.arbeid ROS og furu, Wam og Hjeljord Hagen, Hjeljord og Fjellbakk og 70-tallet Beitetakst Overvåkningstakst Skadetakst Taksering bare hvis du har tenkt å gjøre noe med det

20 Lokal arena LMD og MD vil utarbeide særskilt info.matriell knyttet til reglene i viltloven Det vil bli et samarbeidsprosjekt i to-tre fylker der beiteskader er et stort problem for skogbruket Skogeierne og jaktinteressene vil bli trukket inn Vi er litt utålmodige. Legg til innmarksproblematikken og gjenskap de første viltnemndene!!