Samarbeid i hjorteviltforvaltningen

Transkript

1 Samarbeid i hjorteviltforvaltningen - erfaringer fra Nord-Trøndelag Rune Hedegart Rådgiver klima og miljø Avdeling for kultur og regional utvikling Nord Trøndelag fylkeskommune Bodø

2 Jeg kommer innom Formelt samarbeid/arbeidsdeling/ ansvar innen hjorteviltforvaltningen i NT. Utfordringene i forvaltningen av elgbestanden i NT, noen utviklingstrekk. Storviltjaktas forhold til andre brukergrupper av utmarka; spørreundersøkelse knytta til utvidet jakttid. Vi samarbeider. Men har vi samme mål? Oppsummering.

3 Nord-Trøndelag fylkeskommune sin rolle Regional politikk gjennom fylkestingssak om arbeid og ansvar innen hjortevilt forvaltningen. Tilbyr årlige bestands vurderinger for elg (og hjort). Lokale jakttider forskrift. Løpende veiledning og diskusjonspartner. Avklarer spørsmål «oppover» i systemet. Fremmer synspunkter på forvaltningen. Drifter styringsgruppe vilt/rein trafikk.

4 Hjorteviltregioner En stor region på Fosen er under etablering uten nordtrønderkommuner. Årlige møter i regionene med gjensidig informasjon og faglige saker. Sekretæransvaret rullerer. Varierende kontakt i løpet av året. Ønskelig fra vårt ståsted med mer formelt samarbeid. Mål for bestandenes utvikling. Justering av jakttider. Trafikksikkerhetsarbeid. Beitekartlegging.

5 Kommunene Det er her den offentlige forvaltningen utøves, mye ut fra føringer fra nasjonalt hold. Ofte utfordrende å skille mellom privatrettslige forhold og offentlig ansvar. Jobber for å få store forvaltningsenheter (vald/ bestandsplanområder), men det skjer stadig oppsplitting! Vi maser på at kommunene må lage seg gode, omforente mål, helst forankra i regionen.

6 Utvikling irr. avgang elg 7 6 Dyr i alt Påkjørt av bil Påkjørt av tog Omkommet av andre årsaker Tall fra SSB

7 Utvikling andel hannkalv i Nord-Trøndelag 6 Felt elg i NordTrøndelagvenstre på venstre akse. Andel hannkalv av alle kalver i % på høyre akse Er dette unikt for elg i NT, tror dere? Felt i alt Hannkal i % av kalv

8 Utvikling i andel hannkalv, elg hele landet 1986 til Andel hanndyr (venstre akse) Felt elg (høyre akse)

9 Utvikling i andel hannkalv, elg i Agderfylkene Andel hannkalv (venstre akse) Felt elg (høyre akse)

10 Utvikling i andel hannkalv, hjort i hele landet 1986 til Andel hannkalv (venstre akse) Felt hjort (høyre akse)

11 Effekt av overbeite på tamrein

12 Reindriftsforvaltningen formulerer det slik i sin ressursoversikt:

13 Utvikling slaktevekter i Nord-Trøndelag År Oksekalv Kukalv Okse 1½ år Ku 1½ år Eldre okse Eldre ku N snitt n snitt n snitt n snitt n snitt n snitt n totalt Snitt Snitt Endrin g Ca. 7 kg nedgang i snitt på alle ca. 5 felte elg i NT = 35 kg! 8 kr/kg = 2,8 millioner kr. For å kompensere for vektnedgangen må uttaket økes med ca. 3 dyr!!

14 Utvikling avvirkning og felt elg i Nord- Trøndelag 9 Avvirkning Avskyting elg Kbm Ant. elg

15 Beitetakster siste årene But in Egge and Stod, and to some extent Sparbu, severe damage to Norway spruce (Picea abies) were registered. beitetrykk på 57 % på furu, 17 % på bjørk og 83 % på ROS-artene. rundt halvparten av plantene er beitet mer enn de tåler. 37 % av takserte granplanter i hogstklasse 2 er ødelagt eller skadd. I deler av kommunen, som Torsbjørka øst, er 48 % av takserte granplanter ødelagt eller skadd. For furu er 78 % av totalt takserte furuplanter ødelagt eller skadd..et klart bilde av at vinterbeiteuttaket på ROS-artene og furu ligger over bærekraftig nivå. Taksten viser også et skadebilde på gran og furu som er langt større enn det man har vært klar over.

16 Utvikling felt elg og felt hare i Norge Hare/skogsfugl Elg Hare Norge Elg Norge

17 Elg 6 Utvikling i felt elg og felt hare/skogsfugl i Nord-Trøndelag Hare/skogsfugl Elg NT Hare og skogsfugl NT

18 Utvidet jakttid på elg 14 av 23 kommuner i NT har utvidet jakttid på elg. Seks av disse og to andre har pause i jakttida. Begrunnelser for utvidelse er næring, bestandsforvaltning og trekk. I forskrifta er forutsatt at jakta er forenelig med annen bruk av utmarka. For å få et inntrykk av hvordan utvida jakttid fungerer, gjorde vi en enkel spørreundersøkelse.

19 Holdninger til utvidet jakttid på elg i NT Åpen undersøkelse der alle som ville kunne svare. Sendt spesielt til tilfeldig utvalg stor og småviltjegere. Ellers markedsført via epost, sosiale medier, kommunene, hjemmesider, organisasjoner, m.m. Ikke mål å avvikle utvidet jakttid, men avdekke om det bør jobbes mer med holdninger, med «ris bak speilet». Stor skepsis før resultatet forelå. Synspunktene avspeiler nok delvis hele elgjakta, ikke kun utvidet jakttid.

20 Hvor ferdes respondentene? 25,% 2,% 15,% 1,% 5,%,% Fosnes Grong Inderøy Lierne Meråker Snåsa Steinkjer Verdal Verran Svar i % fordelt på kommune. N=567.

21 Hva har folk svart som? 4,% 35,% 3,% 25,% 2,% 15,% 1,% 5,%,% Kom. forvaltning Elgjeger Småviltjeger Rådyrjeger Friluftsliv Grunneiere Annet

22 Hvordan har utvida jakttid fungert? 3,% 25,% 2,% 15,% 1,% 5,%,% Svært dårlig Dårlig Brukbart Ganske bra Meget bra Svært bra Alle Svært dårlig Dårlig Brukbart Ganske bra Meget bra Svært bra Elgjegere Svært dårlig Dårlig Brukbart Ganske bra Meget bra Svært bra Ikke elgjegere

23 6 5 Hvor godt har utvida jakttid fungert? Private gr.eierlag Større eiendommer 4 3 Ikke elgjegere 2 1 Svært dårlig Dårlig Brukbart Ganske bra Meget bra Svært bra Private gr.eierlag Større eiendommer Elgjegere 5 Svært dårlig Dårlig Brukbart Ganske bra Meget bra Svært bra

24 16 Hva vurdere kommunal forvaltning som mest positivt med utvida elgjakt? Mulighet for bedre elgforvaltning Nødvendig for å ta ut Kan høste av trekkende Mindre sårbar for Økonomisk gunstig for nødvendig mengde elg elg vanskelig vær og føre i ordinær jakttid grunneiere Mer rekreasjon for jegere Annet

25 Hvordan legger man best til rette for sambruk? 1,75 Prioritering av noen utsagn, alle respondenter 1,7 1,65 1,6 NB! Jo lavere verdi, jo mer prioritert! (p.g.a. prioritering fra 1-3, der 1 var mest enig i utsagnet) 1,55 1,5 1,45 1,4 1,35 1,3 1,25 Bedre tilrettelagt kontaktmulighet, slik at andre brukere av utmarka kan oppnå kontakt og gjøre avtaler med elgjegerne Mer informasjon om sambruk av utmarka/samjakt Ikke ha utvidet jakttid på elg Opphold/pause i elgjakta i en fast tidsperiode Ikke elgjakt i helgene i utvidet jakttid Tvungen samhandling slik at elgjegerne aktivt må kommunisere med andre brukergrupper

26 Svar på diverse utsagn fra ikke elgjegere Utsagn Enig Uenig Elgjakta i utvidet jakttid foregår stort sett i helgene, noe som reduserer min bruk av naturen Vet ikke/ ikke aktuelt Annet 68% 26 % 5 % 1 % Jeg føler meg utrygg i naturen i elgjakta 56% 4 % 3 % 1 % Jeg slipper ikke til i utmarka før elgjakta er ferdig, uansett lang eller kort jakttid, og må derfor lete etter områder jeg evt. kan dra til 52% 41 % 5 % 2 % Lang jakttid på elg endrer ikke forholdet mellom min og elgjegernes bruk av området det er konfliktfylt Elgjakt er en viktig del av høsten. Jeg synes det er givende å ferdes i skogen under elgjakta. Lang jakttid på elg endrer ikke forholdet mellom min og elgjegernes bruk av området det er ikke konflikt 48 % 43 % 9 % 1 % 41% 36 % 1 % 14 % 39% 53 % 6 % 1 % Elgjakta er generelt uproblematisk for min bruk av naturen 38% 58% 3 % 1 % Det er primært min løse hund på jakt/tur som skaper konflikt 37 % 41 % 2 % 2 % Lang jakttid kombinert med pause i elgjakta gir/ville gitt rom for andre brukere av utmarka Lang jakttid har ført til mindre intensiv elgjakt og mer rom for andre brukere av utmarka Utvidet jakttid på elg er såpass seint på året at jeg er lite ute på tur på den tida, og påvirkes derfor lite av elgjakt i den perioden 34 % 5 % 13 % 3 % 28 % 6% 9 % 3 % 17 % 76 % 6 % 1 % Det selges ikke jaktkort i elgjakta 14 % 38 % 42 % 6 % Bomveier som ellers er åpne er stengt i elgjakta 7 % 45 % 42 % 6 %

27 Samarbeider vi mot samme mål? A) Hvem må samarbeide? Nasjonal forv.(regional forv.) lokal forv. rettighetshavere (jegere har for mye «makt» i dag). B) Samarbeidsmåter regionalt og lokalt: Dialog og veiledning. Sette mål. Samfunnsansvar, langsiktige. Planer og avtaler, forankra i lover og forskrifter, for å nå målene.

28 Arenaer for samarbeid I kommunen. Viktig, men for smått? Hovedsamarbeid mot rettighetshaverne. Jobbe for å få til omforente mål. Igjen: samfunnshensyn! Mellom kommuner; to/tre/i regioner. Bør ha noen felles mål. Vanskelig! Rettighetshaversamarbeid parallelt.