FORLØPIG ORIENTERING OM HJORTEVILTFORVALTNINGEN 2015

Transkript

1 Notat Til... Kopi.. Søndre Land kommune Lokalsamfunn og Stab Dato Saksbehandler ES Saksnummer 16/321 Løpenummer 289/16 Arkiv / K46 / Fra... FORLØPIG ORIENTERING OM HJORTEVILTFORVALTNINGEN 215 Kommunen har vedtatt kommunale mål for hjorteviltforvaltningen og er gjeldende for perioden Mål og retningslinjer ligger til grunn for kommunens forvaltning av elg, hjort og rådyr og angir også rammene for utforming av og godkjenning av rettighetshavernes bestandsplaner for elg. Det er lagt vekt på å utforme tydelige og etterprøvbare mål. Følgende operative mål og retningslinjer gjelder: Sunn elgstamme: - Slaktevekt kalv 7 kg, åring 14 kg - Tvillingandel 25 % og kalvrate 7 % Hensyn til andre arter biologisk mangfold: - Beiteutnyttelse ikke over 4 % på Rogn, Osp og Selje (ROS) Hensyn til andre samfunnsinteresser: - Økonomisk bæreevne skogbruk: ikke over 3 % beiteuttak på furu - Trafikk: ikke over 2 påkjørsler pr år Bestandsstørrelse: Elgbestand tilsvarende,2 sett elg pr dagsverk Minsteareal 2.5 daa Avvikshåndtering: Lokal forvaltning har begrensede muligheter innenfor ordinær jakttidsramme til å redusere elgbestanden uten at dette fører til utilsiktede konsekvenser for stedegen stamme. Ytterligere bestandsreduksjon må, i tillegg til fortsatt høye fellingskvoter under ordinær jakt, foregå ved målrettede uttak av trekkende elg i vinterbeiteområdene når skadebeiting og uakseptable forhold i trafikken oppstår. Dette trekket, både internt i kommunen og fra nabokommuner, skjer normalt etter ordinær jakttid på elg og innebærer at rettighetshaverne og kommunen med dagens jakttidsbestemmelser ikke har tilstrekkelig myndighet til å ta det samfunnsansvaret de er pålagt etter Viltlov og hjorteviltforskrift. Jakttidsrammen for elg er 25.9 til Utvidet jakttid etter 31.1 kan iverksettes av grunneierlagene/rettighetshaverne etter behov. I tråd med kommunens begrunnelse for å søke utvidet jakttid mener Viltnemnda at utvidet jakttid bør begrenses til situasjoner der forvaltningsmessige hensyn taler for det. Utvidet jakttid ble iverksatt i Fluberg Vestre og Østre i 215.

2 2 Det er ønskelig å kunne iverksette jakt også i januar som et forebyggende tiltak i forhold til trekkende elg inn i vinterbeiteområdene, spesielt i nordre deler av kommunen. Pr. i dag har kommunen ikke anledning til dette. Organisering av jaktvald Kommunen er organisert i 3 grunneierlag med bestandsplan der fellingstillatelser blir gitt som frie dyr etter avskytingsplan, mens 5 vald blir tildelt fellingstillatelser som målrettet avskytning. Valdstrukturen er i hovedsak tilfredsstillende, men det er likevel rom for visse forbedringer. Bestandsplaner Viltnemnda godkjente i 212 nye femårige bestandsplaner for elg for de tre store grunneierlagene i kommunen; Søndre Land Viltlag, Fluberg Vestre Grunneierlag og Fluberg østre Grunneierlag. Bestandsplanene er utarbeidet slik at de forholder seg til kommunens overordnede målsettinger og retningslinjer for elgforvaltningen. Det innebærer å ha fokus på at beitegrunnlaget fortsatt er svakt, at elgens kondisjon og produktivitet er lavere enn målsettingene og at det fortsatt er for mye beiteskader på skog og trafikkpåkjørsler, spesielt nord i kommunen. Som operativt mål er det fastsatt en størrelse på elgbestanden tilsvarende,2 sett elg pr dagsverk under jakta. Avskytingsplanene er da tilpasset dette. Videre forplikter grunneierlagene seg til å utarbeide beiteanalyser annet hvert år. Elgbeitetakst Det ble utført ny beitetakst i 215 i regi av Kistefos skogtjenester (taksering) og Faun naturforvaltning (sammenstilling og analyse av data, samt rapport). Dette er elgbeitetakst nr 8 i rekken etter at en utførlig takst først ble utført i I sammendraget het det: «De gjennomførte beitetakstene i Søndre Land i 215, viser et godt tilbud av furu og bjørk på HK II. Tettheten av ROS er høyere enn forventet ut fra tidligere takster. Beitetrykket per 215 har økt siden beitetaksten i 213, og er på et høyt nivå for furu, bjørk og ROS-artene. Beiteskader på gran forekommer lokalt. De skogbruksmessige kostnadene knyttet til beiteskader på furu er betydelige. Dagens beitetrykk hemmer furuforyngelse av tilfredsstillende kvalitet. Tilsvarende beitetrykk over tid vil føre til store negative konsekvenser sett i et skogbruksmessig perspektiv. Den historiske bestandsreduksjonen som er gjennomført i Søndre Land har etter vår oppfatning vært nødvendig for å bufre den negative utviklingen i kalverater, samt begrense skogskader. Likevel ser det ennå ikke ut til at bestandsreduksjonen har ført til en tydelig reduksjon i beitepress. Det synes derfor klart at jakttrykket må opprettholdes. Vi må likevel understreke at det registrerte beitetrykket i årets takst er uventet høyt og mest sannsynlig noe overestimert. Å gi en anbefaling om elgstammens størrelse ut fra beitepress og bestandskondisjon er i utgangspunktet enkelt, og vårt generelle råd vil være å redusere elgstammen tilstrekkelig til et nivå der uttaksprosenten på ROS-artene kommer ned mot 35 %. Et slikt tiltak krever høy grad av gjennomføringsvilje blant jegerne og er utfordrende i praksis.

3 3 Vi anbefaler at elgbestanden i Søndre Land blir ytterligere redusert med bakgrunn i resultatene fra årets og tidligere års beitetakseringer. Vår vurdering er at en elgbestand i størrelsesorden,2 sett elg pr. jegerdag er nødvendig på kommunenivå for å motvirke framtidig nedgang i bestandskondisjon, samt forebygge ulemper for andre samfunnsinteresser (skogskader/trafikkulykker), samtidig som en legger grunnlaget for et bærekraftig beitegrunnlag. Bestanden bør ikke økes før beitetrykket på furu og bjørk avtar vesentlig. Resultatene gjelder for kommunen samlet, og lokale forskjeller i beitepress og bestandstetthet på valdnivå må tas i betraktning. Oppfølgende beitetakseringer vil være nyttig for å følge den videre utviklingen i beitetrykk.» Beitepress: Fluberg Vest Fluberg Øst Søndre Land Viltlag Vest Søndre Land Viltlag Øst Resultatene viser at furu overbeites i alle valdene med unntak av Søndre Land Viltlag øst. Dette samsvarer også godt med at dette valdet har den laveste og mest stabile elgtettheten over tid. (,22 siste år). Rogn, osp og selje (ROS) overbeites i alle vald, men økningen fra 213 til 215 som rapportene viser, gir nok et noe feilaktig og for negativt bilde av situasjonen. Sannsynligvis ble beitepresset undervurdert mht. ROS i 213 og overvurdert i 215.

4 4 Fellingsresultat elg 215 Det ble gitt fellingstillatelser på i alt 323 elg i 215, mens det ble felt 255. Det tilsvarer en fellingsprosent på 79 %. Fellingsprosent regnet ut på grunnlag av grunneierlagenes tildeling er 84 %. Det er tilfredsstillende for kommunen sett under ett, men variasjonen er stor mellom vald. ELG: Tildeling, fellingsresultat og bestandssituasjon 215 Vald Areal daa Tildelt Min Maks Tild. fra gr.lag Felt S. Land viltlag øst S. Land viltlag vest Fluberg østre Fluberg vestre Fell % Gr.l Sett elg Kalv Ung d% Ku % Okse % , , , , N. Hov og Lausgarda ,12 1 Fuglerud og Skjærsjøen ,8 1 Lien vald , Landåsen skog , Hornsvaldet , 1 SUM , Bestandsutvikling i valdene sett elg pr dv

5 Bestandsutviklingen viser at alle de store valdene med unntak av Søndre Land Viltlag Vest ligger i nærheten av målsettingen for bestandsstørrelse. I Søndre Land Viltlag vest er observert sett elg pr dv,3, dvs 5 % høyere enn målsettingen. I Søndre Land Viltlag øst er bestandsutviklingen stabil og ligger i nærheten av bestandsmålet. Måloppfyllelse i forhold til bestandsplanene Figurene nedenfor viser hvilken grad av måloppfyllelse det har vært i de ulike valdene over tid, sammenholdt med bestandsutviklingen Søndre Land Viltlag Øst- Bestand og avskytning 1,,9,8,7,6,5,4,3,2,1, skutt minst maks I Søndre Land Viltlag øst har bestandsutviklingen de seinere åra vist en flat utvikling i nærheten av kommunens og grunneierlagenes målsetning om et bestandsnivå tilsvarende,2 sett elg pr dv. Denne gode situasjonen foreligger til tross for at avskytingen de seinere åra ligger noe i underkant av nedre ramme for avkyting iht plan. Dette innebærer at bestandsplanen bør justeres ved å senke både øvre og nedre ramme. Søndre Land Viltlag vest har i de to første årene av bestandsplanperioden felt færre dyr enn nedre ramme for avskyting angir. Konsekvensene av dette ble tydelig i 213 da valdet Søndre Land Viltlag Vest - Bestand og avskytning 1,9,8,7,6,5,4,3,2,1 skutt minst maks sett pr dv opplevde en klar vekst i elgstammen (25 % økning fra året før). Dette ble det tatt tak i i 214 med økt tildeling og gjennomføring av utvidet jakttid. Også i 215 ble det felt et antall elg i nærheten av øvre ramme for tildeling. Ti tross for denne gode innsatsen økte sett elg pr dv i 215 og ligger om lag 5 % høyere enn måltallet på,2. Grunnet lavt uttak de første årene er rammene for uttak i 216 vide.

6 Også i Fluberg Vestre erfarte man en sterk oppgang i elgbestanden i 213. Tilsvarende S. Land Viltlag vest lå man i Fluberg Vestre - Bestand og avskytning åra, og kan reduseres noe. 1,9,8,7,6,5,4,3,2,1 skutt minst maks underkant eller under nedre ramme for avskyting årene forut for bestandsveksten. Det ble gjort en stor innsats under elgjakta 214, slik at den oppadgående trenden er snudd. I 215 så man den fulle effekten av det høye uttaket i 214 ved at antall observasjoner sank fra,34 til,22 sett elg pr dv. Det innebærer at avskytingen i 216 kan ligge i nærheten av nedre ramme. Andelen okser i uttaket har vært høy de seinere I Fluberg Østre derimot reduserte en avskytingen kraftig i 214 i forhold til høy avskyting i 213. I dette valdet er Fluberg Østre - Bestand og avskytning -Landåsen skog 1,,9,8,7,6,5,4,3,2,1, skutt minst maks sett pr dv bestandssituasjonen sterkt influert av bestandsutviklingen i nordenforliggende vald og lokal avskytingspolitikk kan derfor ha noe begrenset effekt. Elgstammen fortsatte å synke i 215 og ligger nå svært nær den kommunale målsettingen på,2 sette dyr pr dv. Like fullt er det store forskjeller internt i valdet, der Bergegarda skiller seg ut med større elgtetthet. Produktivitet Produktiviteten i elgstammen er også et uttrykk for kvaliteten på beitet. Jo bedre beitegrunnlag i form av mengde og kvalitet, desto større kalveproduksjon grunnet kyr i godt hold.

7 7 Med unntak av for Fluberg Østre som fremviser en langsiktig forverring i produktivitetstallene både i kalveproduksjon og tvillingkalvproduksjon fra et godt utgangspunkt rundt årtusenskiftet, synes produktivitetsparameterne i de øvrige valdene å variere fra år til år rundt et nivå noe under måltallene som forvaltningen har satt. Det overrasker likevel at kalvraten i Søndre Land Viltlag øst er lavest av alle vald, tatt i betraktning at beitene her er de beste både for furu og for ROS artene. At produktiviteten er forholdsvis lav og har vært det gjennom lang tid, skyldes nok beitetilgang og kvaliteten på dette. Med unntak av for Fluberg Østre er det vanskelig å forklare de årlige variasjonene med annet enn klimatiske parametere. Det er bekymringsfullt at Fluberg Østre som tidligere har fremvist de beste produktivitetstallene, trolig grunnet bedre naturgrunnlag som funksjon av berggrunn og jordsmonn, i dag fremviser så vidt svake produktivitetstall. 1,2 1,1 1,,9,8,7,6,5,4,3 Sett kalv pr ku - kalvrate Søndre Land Viltlag øst Søndre Land Viltlag vest Fluberg Østre Driftsplanområde Fluberg Vestre Driftsplanområde mål 1,6 1,5 1,4 1,3 1,2 Sett kalv pr kalvku - Tvillingrate Søndre Land Viltlag øst Søndre Land Viltlag vest Fluberg Østre Driftsplanområde Fluberg Vestre Driftsplanområde 1,1 1, Hjort Minsteareaet er 2.5 daa i Fluberg og 5. daa i gml. Søndre Land. Det ble gitt fellingstillatelser på 83 hjort fordelt på 18 frie dyr etter plan og 65 etter målrettet fellingstillatelse. Det ble i alt felt 14 dyr, fordelt på 11 i Søndre Land Viltlag, 2 i Fluberg østre og 1 i Lien vald. I 214 ble det felt 2 dyr. Kjønns og aldersfordeling i uttaket: kalv 1,5 >2,5 i alt hann hunn 3 4 7

8 8 SUM Rådyr Det ble gitt fellingstillatelse på 54 frie dyr til 6 vald og kvotefri avskyting til to vald i 215. Det ble rapportert felt 46 dyr. (34 i 214). Skadeskyting under jakta Kommunen mottok 12 rapporter i 215 (12 rapporter også i 214) om påskutte dyr som ikke falt. I to av tilfellene ble det rapportert at dyret ble gjenfunnet dødt etter ettersøk, mens det i to tilfelle ble felt under ettersøk. I de øvrige 8 tilfellene ble det konkludert med at dyrene ikke var skadet eller ikke gjenfunnet. Gjennom beskrivelse av hendelsesforløpet synes det som om de fleste jaktlagene har gode rutiner for ettersøk, men mange jaktlag har nok også et forbedringspotensial. Irregulær avgang Fallviltgruppa har så langt i jaktåret til hånd om 48 henvendelser om skadet vilt. Dette fordeler seg på 11 elg, 34 rådyr, 2 hjort og en kongeørn. Av dyrene ble 7 elg, 21 rådyr og en kongeørn trafikkdrept. Fallviltgruppa gjør en stor innsats for kommunen med å ta seg av skadd og dødt vilt i trafikken, samt annet skadd og irregulær avgang av vilt. Kommunalt viltfond Regnskapet for 215 viser inntekter til viltfondet på kr ,- De største postene er fellingsavgifter for elg og hjort, samt salg av viltkjøtt til Hovli og renter. Utgiftene i 215 var kr ,-. De største utgiftspostene var lønn mv til fallviltmannskapene kr og analyser og rapporter for å øke kunnskapsgrunnlaget i forvaltningen, kr ,- (bestandsvurdering med anbefalinger og elgbeiteundersøkelse med rapport.) Underskuddet kr 8.38,- er belastet viltfondet som pr hadde en beholdning på kr ,-. Ved en feiltakelse er lønnsutgifter vedrørende godtgjørelser til folkevalgte belastet Viltfondets regnskap. Beløpet er og innebærer at reelt underskudd i 215 var Feilposteringene blir tilbakeført fondet i 216. Einar Struksnæs Skogbrukssjef