Dyrepåkjørsler Tiltak og håndtering

Transkript

1 Dyrepåkjørsler Tiltak og håndtering Jan Birger Almåsbro (NB)/ Astrid Liv Busengdal (BTM)

2 Dyrepåkjørsler Dyr lider og dør Arbeidsmiljøproblem Tog skades og forsinkes Grunneiere mister jaktinntekter

3 Utvikling i antall påkjørte dyr

4 Antall påkjørsler fordelt på Banesjefområde

5 Nordlandsbanen/ øvrige banestrekninger Alle strekninger Nordlandsbanen Elg Tamrein Sau Rådyr Ørn

6 Påkjørsler langs Nordlandsbanen Elg Rein Sau Andre

7 Antall påkjørte individer i perioden (alle banestrekninger)

8 Generelle trender Elgpåkjørsel skjer på alle strekninger, og mest på Nordlandsbanen, Rørosbanen, Dovrebanen, Gjøvikbanen og Bergensbanen. Påkjørsel av tamrein skjer primært på Nordlandsbanen. Flest påkjørsler på strekningen fra Dunderlandsdalen og over Saltfjellet. Påkjørsel av rådyr skjer på alle strekninger med unntak av Ofotbanen, og mest på Drammen og Vestfoldbanen og Sørlandsbanen. Påkjørsel av sau er størst problem på Dovrebanen, Meråkerbanen, Nordlandsbanen, Rørosbanen, Sørlandsbanen og Gjøvikbanen

9 Bilder fra hendelse den Dette er hva som dyreeier og banepersonalet kan oppleve når der kommer til et skadested. Denne gangen måtte reinsdyr bøte med livet

10 JBVs ansvar Samfunnsansvar i forhold til å bidra til å løse utfordringene forbundet med dyrepåkjørsler. Bidra til samfunnsnyttig og kostnadseffektiv bruk av tildelingsmidler, herunder også midler til tiltak mot dyrepåkjørsler. Jernbaneverket koordinerer forebyggende tiltak som ledd i sin rolle som infrastrukturforvalter. Togselskapene har ansvar for å varsle togleder ved dyrepåkjørsler. (Togframføringsforskriften) Ikke generell gjerdeplikt. Ansvar for å rydde opp/fjerne fallvilt som ikke har økonomisk verdi og som er å anse som avfall i forurensingslovens forstand. 10

11 En dyrepåkjørsel fra A til Å Togleder Oppsynsvakt Politi skal alltid varsles ved påkjørsel av fredede arter Husdyreier Godkjent mottak Reineier Vilforvaltning Oppsamlingscontainer Oppsamling og innkjøring

12 Andres ansvar Dyreeiere (eiere av tamrein, sau osv.) har ansvar for å opprettholde akseptabel dyrevelferd (dyrevelferdsloven). Krav stilles eksempelvis til driftsmetoder, utstyr, tilsyn og stell. Lokale og sentrale miljømyndigheter Forvalte viltbestand og iverksette og gjennomføre planprosesser som tar hensyn til naturmangfold, vilt og miljø for øvrig. Kommunene har ansvar for alt ettersøk av skadet vilt jf. Viltloven 48. Erfaringer viser at problemet med dyrepåkjørsler ikke løses av enkelte aktører alene

13 Handlingsplan for å redusere antall dyr påkjørt med tog UTKAST Tamrein langs jernbanelinja på Nordlandsbanen ved Stødi Foto: Astrid Liv Busengdal, JBV.

14 Tiltak elg Vegetasjonsrydding for å redusere antall elg påkjørt med tog. Kan halvere påkjøring av elg, samtidig som det har positiv effekt for togfremføringen

15 Effekt av vegetasjonsrydding Skjematisk fremstilling av typiske sporbilder før og etter at vegetasjon er fjernet på hver side av jernbanelinjen. Kilde: Wiseth og Pedersen 1989

16 Vegetasjon/skogrydding og vedlikehold 1. Første gangs hogst eller basisrydding 2. Første gangs vedlikehold 3. Senere vedlikehold 16

17 Viltgjerde for elg i Hallingdal Foto: Njål Svingeheim, Jernbaneverket

18 Overgang og underganger for vilt

19 Utviklingen av antall elg 19

20 Andre tiltak?

21 Hallingdal langs Bergensbanen Økt kvotene for elg med 30 prosent, vinterjakt på elg Elektrisk ledegjerde langs jernbanen Vegetasjonsrydding langs jernbanen Utlegging av saltstein et stykke unna vei og jernbane. Påkjørsler av elg i Hallingdalen (fra Geilo til Trolldalen), er redusert fra 107 elg i 2008 til 10 dyr i 2012.

22 Tiltak i regi av viltforvaltningene langs Nordlandsbanen Tildeling av jaktkvoter økt antall fellingstillatelser Forlenging av jaktperiode helt fram til Oppkjøring av «ledeveier» langs banestrekninger Uttak av «skadedyr» => dyr som kommer ned mot jernbanelinja også utenfor jaktperiodene. (så langt bare Rana kommune) Skogrydding Ettervekstrydding/sprøyting Foring i utmark Banesjef Nordlandsbanen yter noe tilskudd til en del av disse tiltakene. Fylkeskommunene innkaller til samarbeidsmøter hvor forebyggende tiltak mot påkjørsler både på veg og bane er tema.

23 Tiltak sau JBV har ikke generell plikt til å holde gjerder langs jernbanen og bestemmer selv hvor det skal være gjerder, hvor eksiterende gjerder skal fjernes m.v. På strekninger hvor det er stor risiko for å kjøre på sau er det JBVs intensjon å prioritere gjerdehold. På de fleste strekningene er det etablert samarbeid hvor JBV finansierer gjerdemateriell mot at sauenæringen reparerer og vedlikeholder gjerdet

24 Tiltak tamrein Det er etablert og etableres reingjerde på utvalgte strekninger langs Nordlandsbanen. Økonomisk bistand i forbindelse med flytting av tamrein mellom beiteområdene i utvalgte områder

25 «Permanente» tiltak mot tamreinpåkjørsel Reingjerde på Saltfjellet, 6 km mellom Bolna og Sørelva (Fotograf Øystein Grue)

26 «Permanente» tiltak mot tamreinpåkjørsel Gjerde på strekningen Sefrivatn Holmvassdal (3 km Sefrielv - Kjerringvatn tunnel) + 6 km Kjerringvatn tunel Holmvassdal tunnel) første 3 km ferdig, resterende ferdigstilles våren 2014

27 Helikopterbistand tamrein. Leie og bruk av helikopter i forbindelse med flytting mellom sommerog vinterbeiteområder hvor flyttveier krysser jernbanesporet. Dette tiltaket har vist seg å ha stor effekt i forhold til påkjørsler i de mest utsatt beitedistriktene. Bruker liten tid på samling av flokken(e) Flytter raskt, uten unødig opphold langs linjen, til sommerbeiteområder ved kysten. Dette tiltaket viser å ha særlig positiv virkning i alle distrikter bortsett fra Saltfjellet beitedistrikt. Over Saltfjellet kan beiteforholdene variere fra år til år. Noen år kan det faktisk være mulig for tamrein å beite på hele platået gjennom det meste av vinteren. Disse vintrene utgjør en klar utfordring med tanke på risiko for påkjørsler.

28 Foring av tamrein på Saltfjellet Dersom vinterforholdene på Saltfjellet er slik at tamrein kan gå på vinterbeite i dette området, er arealene såpass store at dyra trekker over hele platået og dermed krysser banen flere ganger pr. døgn. Det er derfor fra reinbeitedistriktet forsøkt å fore tamrein på faste plasser som ligger langt vekk fra Jernbanesporet og E-6. Vanskelig å si noe om effekten av dette tiltaket, da variasjonene i beitet kan være stor fra år til år.

29 Beiteområder på Saltfjellet

30 Bekymringsmelding til Mattilsynet og Reindriftsforvaltningen BEKYMRINGSMELDING: Jernbaneverket ser seg dessverre nødt til å sende denne bekymringsmeldinga. Bakgrunnen er at Jernbaneverket har, etter søknad fra Voengel Njârke reinbeitedistrikt v/per Johan Westerfjell, bevilget økonomisk støtte til reinbeitedistriktet for bruk av helikopter i forbindelse med flytting av tamrein til vinterbeiteområder bort fra Nordlandsbanen på strekningen fra Smalåsen (i Namsskogan kommune) til Vasselv (i Grane kommune). På tross av flere purringer pr. telefon og e-post har det ikke lyktes oss å få distriktet til å iverksette nødvendig tiltak. Det er også forespurt om hvilke planer som foreligger hos distriktet i forbindelse med høstens flytting, også dette uten respons fra reinbeitedistriktet. Jernbaneverket og togselskapene pådrar seg store driftskostnader som følge av de forholdene som nå hersker langs denne strekningen. Våre vaktmannskaper bruker svært mye tid på iverksetting av reinmeldinger som medfører at togene over en bestemt strekning (5 km pr melding) skal kjøre med redusert hastighet i en tidsperiode på inntil 12 timer).

31 Akutte tiltak, eksempel Ved melding om dyr nært jernbanesporet. Slike meldinger får vi gjerne fra dyreeier (sauer evt. storfe) Tiltak: Opprette kontakt mellom Hovedsikkerhetsvakt (HSV) og dyreeier og gjennomføre bortgjeting av dyr. «Reinmelding»: Spesialordning mot tamreineiere, hvor reineier melder til oppsynsvakt at det er flokk(er) langs sporet som det ikke er kontroll på. Oppsynsvakt kontakter togleder og ber om sikthastighet max. 40 km/t, på definert strekning (maks 5 km og i en periode på maks 6 timer, kan økes inntil maks. 12 timer mellom kl 20:00 og 08:00 i den mørke perioden av året).

32 FOU-dyrepåkjørsler Definere hotspot Analysere årsak til hotspot Vurdere effekt av tiltak Teste ut diverse tiltak