Jernbaneverket. Ivareta sikkerhetskritiske funksjoner for underbygningen
|
|
- Gustav Iversen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Ivareta sikkerhetskritiske funksjoner for underbygningen Bane teknikk Underbygning 2013
2 Kontrollbefaring av underbygning Når drar ut på befaringer langs linjen? Ordinære planlagte befaringer Ekstravisitasjoner av linjen
3 Været støtte fra Meteorologisk institutt
4 s værstasjoner Midtstova værstasjon på Bergensbanen
5 Observasjoner
6 Observasjoner
7 Prognoser
8 Værberedskap i Innføring av begrensninger Overvåke situasjonen. Banen stenges, vurdere sikthastighet eller senke beredskap Aksjonsfase Økende antall visitasjoner med bakgrunn i lokførerobservasjoner, værprognose og/eller målt vær, utluking av tog for arbeidstog om nødvendig, analysere innkommen informasjonen, kontakt med fagekspertise intensiveres. Vurdere sikthastighet, økt beredskap eller senke beredskap Mobiliseringsfase På bakgrunn av prognoser og/eller målt vær, observasjoner langs linjen fra lokførere og enkelte ekstravisitasjoner, blir informasjon om ressurser (material og personal) innhentet, samt disponeringer og bestillinger blir gjort. Kontakt med fagekspertise etableres ved behov for avklaring. Vurdere økt beredskap eller avslutte beredskap Normal driftsituasjon Være bevisst om været som er og kommer, gjennomføring av ordinære visitasjoner. Vurdere om beredskapsnivå bør innføres
9 Beregning av snøsmelting Jernbaneverk et Verdier og graf etter NGI rapport , desember mm / døgn / 2 = 60 mm / 12-timer gir et smeltevannsbidrag på 120 mm / døgn Eksempel: Temperatur = + 6 C og vindhastighet = 12 m / s Temperatur ( C) Døgnverdi av smeltevannsbidrag ved 100 % luftfuktighet Beregning av smeltebidrag fra snø Vindhastighet (m/s) Eksempel: Temperatur = + 6 C og vindhastighet = 12 m / s gir et smeltevannsbidrag på 120 mm / døgn 120 mm / døgn / 2 = 60 mm / 12-timer
10 Ulik lagringskapasitet for jordartene Siktekurve, kornfordeling
11 Soknedal, Dovrebanen, våren 2000
12 Koblingen grunnvann og jordskred Den vadose sonen (markvann) og vannmettet sone (grunnvannssonen) Løsmasseskred Rotasjonsutglidning
13 Soknedal, Dovrebanen, våren 2012
14 Vann
15 Vann
16 Vann
17 Drenering Stikkrenner og kulverter skal sikre at en vannstrøm kan passere under sporet og gjennom fyllinger uten at oppstrøms vannstand stiger til uønsket nivå. Vannet som vi ønsker vekk < vannet vi kan ta unna
18 Drenering: Stikkrenner med innløpskontroll l/s l/s ID400 mm 135 l/s Indre diameter 500 mm 232 l/s Indre diameter 600 mm 361 l/s Indre diameter 800 mm 726 l/s Indre diameter 1000 mm 1240 l/s Indre diameter 1200 mm 1940 l/s Indre diameter 1400 mm 2820 l/s Indre diameter 1600 mm 3890 l/s 450 X 450 mm 150 l/s 600 x 600 mm 400 l/s 700 x 700 mm 600 l/s 800 x 700 mm 700 l/s 800 x 800 mm 800 l/s Indre diameter 1000 x 1500 mm 2200 l/s
19 Ulykke ved Krokegga/Opphus, Rørosbanen, september 2011
20 Flomhendelse Krokegga/Opphus, Rørosbanen, september 2011 Foto: Tore Meek, Scanpix Foto: Tore Sandberg
21 Hendelsesforløp
22 Oversiktskart over ulykken ved Rørosbanen
23 Ny stikkrenne etter ulykken ved Krokegga/Opphus
24 Notodden, sommeren 2011
25 Drenering: Eksempler på skader og reparasjon Jord-/flomskred, Bergensbanen,
26 Drenering: Eksempler på skader og reparasjon Jord-/flomskred Baneskader
27 Drenering: Eksempler på skader og reparasjon Jord-/flomskred Ny innløpskonstruksjon for stikkrenna
28 Drenering: Eksempler på skader og reparasjon Jord-/flomskred Ny innløpskon-struksjon med skrå-stilt rist i bakkant gjør at skredmassene går over mens vann strømmer gjennom og ned i stikkrenneinnløpet
29 Drenering: Eksempler på skader og reparasjon Dagmar, romjula 2011
30 Nedbørskyld Ofotbanen mm på 4 timer. Utvasking av sørdalsfyllinga. Arbeidstog (EL-4) sporer av. 3 personer slipper uskadd fra hendelsen.
31 Nedbør/snøsmelting Nordlandsbanen Fyllingsutglidning/erosjon Laksfors
32 Avsporing Setså, Nordlandsbanen, skadesteder (derav 17 jordras) 3 sammenstøt tog - jordras 1 avsporing
33 Sørpeskred Sørlandsbanen, januar 2011
34 Snøsmelting, Dovrebanen, vinteren 2011
35 Sangelie (og Sangefjellområdet),
36 Savnet stikkrenne, Ofotbanen
37 Tett stikkrenne, Ofotbanen
Hjelp skinnegangen henger i løse lufta! Brede Nermoen Assisterende banedirektør
Hjelp skinnegangen henger i løse lufta! Brede Nermoen Assisterende banedirektør Hjelp skinnegangen henger i løse lufta! Hvorfor henger skinne gangen i løse lufta? Hva gjør JBV for å sikre at togene holdes
DetaljerAkseptabel risiko og varsling Dp 4. Overvåking og varsling. NIFS Møte - Oslo, 13 Juni 2013
Akseptabel risiko og varsling Dp 4. Overvåking og varsling Graziella Devoli + Dp. 4 gruppe NIFS Møte - Oslo, 13 Juni 2013 DP4 Overvåking og varsling Vi skal utvikle, teste og evaluere metoder for overvåkning
DetaljerVarsling av naturfare, nå og i fremtiden
Varsling av naturfare, nå og i fremtiden Jernbaneverket som bidragsyter og sluttbruker av varslingstjenesten Ole Erik Almenningen, Jernbaneverket Historisk tilbakeblikk Bygging av Bergensbanen kunne lett
DetaljerKlimaendringer - Utfordringer og tiltak innen jernbanen. Trond A. Børsting Banedivisjonen Jernbaneverket
Klimaendringer - Utfordringer og tiltak innen jernbanen Trond A. Børsting Banedivisjonen Jernbaneverket 1 - Hendelser / antall ras - Klimaendringene konsekvenser for jernbanen - Hvordan møte utfordringene
DetaljerHYDROLOGI. Marianne Myhre Odberg Hydrolog Bane NOR
HYDROLOGI Marianne Myhre Odberg odbmar@banenor.no Hydrolog Bane NOR Tema Hydrologi, hva er det? Flom Gjentaksintervall og sannsynlighet Flomberegning og klimatilpasning Hydrologi og jernbane Hensyn til
DetaljerHYDROLOGI. Per Lars Wirehn. Bane NOR
HYDROLOGI Per Lars Wirehn Bane NOR Tema Hydrologi, hva er det? Flom Gjentaksintervall og sannsynlighet Flomberegning og klimatilpasning Hydrologi og jernbane Hensyn til opp- og nedstrøms interesser Jernbanens
DetaljerJernbaneverkets erfaring med vannrelaterte hendelser i 2011
Jernbaneverkets erfaring med vannrelaterte hendelser i 2011 Steinar Myrabø Hydrolog Jernbaneverket, BTU Outline Inledning Oversikt hendelser, 2011 Eksempler Gudbrandsdalen Sangelia Notodden Urdland Voss
DetaljerJernbaneverket Planlegging og oppgradering av dreneringsanlegg
Jernbaneverket Planlegging og oppgradering av dreneringsanlegg Pål Buskum, Statens vegvesen/jernbaneverket Adrian T. Werner, SINTEF Arnt-Gunnar Lium, SINTEF 1 Dagens jernbane har stått en stund Grustog
DetaljerJernbanen og klimaendringer. Sårbarhet og tiltak.
Jernbanen og klimaendringer. Sårbarhet og tiltak. (Basert på Roar Nålsunds innlegg på møte med Statens vegvesen 14.02.2007) Kjell Arne Skoglund Siv.ing. geoteknikk, dr.ing. jernbaneteknikk Oppstartsseminar
DetaljerKunnskapsgrunnlag for tilpasning
Kunnskapsgrunnlag for tilpasning hvem skal hjelpe oss å skaffe den Steinar Myrabø Hydrolog Sluttseminar 10. mai 2011 Klima og transport 1 Temaer Følgene av klimaendringer for infrastruktur Kunnskapsgrunnlaget
DetaljerFlom, jord- og flomskred:
Flom, jord- og flomskred: Hva gjør vi? Hva forventer vi? Endring i varslingsrutiner Hervé Colleuille Seksjonssjef, seksjon for varsling av flom og jordskredfare Hydrologisk avdeling Landsdekkende farevurdering
DetaljerSJT Sikkerhetsseminar Sikkerhetsnivå på norsk jernbane Blikk på statistikken. Utarbeidet av: Øystein Ravik og Marius Wold Albert
SJT Sikkerhetsseminar Sikkerhetsnivå på norsk jernbane Blikk på statistikken Utarbeidet av: Øystein Ravik og Marius Wold Albert Side 1 10.10.2006 Innledning Ulykkesstatistikken er et viktig bidrag til
DetaljerVann på ville veier. NIFS - Naturfare, Infrastruktur, Flom og Skred. Steinar Myrabø
Vann på ville veier NIFS - Naturfare, Infrastruktur, Flom og Skred Steinar Myrabø Hydrolog Delprosjektleder for Dp 5 Håndtering av flom og vann på avveie Jernbaneverket BTU - Rasutvalget Teknologidagene
DetaljerKlimatilpasning i Jernbaneverket
Klimatilpasning i Jernbaneverket Vårt ansvar, roller og konkrete tiltak Elin Staurem Miljørådgiver, Avdeling Plan & Utvikling, Jernbaneverket Klimaendringers konsekvenser for jernbane Stadig større klimautfordringer
DetaljerKonsekvenser av klimaendringer for avrenning i små felt - hvordan ta hensyn til skalaeffekter i tid og rom
Konsekvenser av klimaendringer for avrenning i små felt - hvordan ta hensyn til skalaeffekter i tid og rom Steinar Myrabø Hydrolog Jernbaneverket BTU - Rasutvalget Fagtreff i Vannforeningen 14. mai 2012
DetaljerJordskredvarsling: Status etter en testsesong og vegen mot operativ drift. Hervé Colleuille
Jordskredvarsling: Status etter en testsesong og vegen mot operativ drift Hervé Colleuille Jordskred er utglidning og raske bevegelser av vannmettede løsmasser (jord, stein, grus og sand) i bratte skråninger
DetaljerFlom, jord- og flomskred:
Flom, jord- og flomskred: Hva kan egentlig varsles? Hervé Colleuille Seksjonssjef, seksjon for varsling av flom og jordskredfare Hydrologisk avdeling Varsling Foto: Kjernehelseinstitutt.no Mål: Bidra til
DetaljerVarslingstjenesten for
Varslingstjenesten for flom og jordskredfare Hervé Colleuille Seksjon for varsling av flom og jordskredfare Hydrologisk avdeling NGS 20.10.2017 Varslingstjenesten for flom og jordskredfare NVE har varslet
DetaljerGeoteknikk Underbygning
Geoteknikk Underbygning Geoteknikk i jernbaneprosjekter Mostafa Abokhalil Overingeniør Geoteknikk Jernbaneverket Utbygging Prosjekttjenester Jerbaneteknikk Baneteknikk Innhold Hva er geoteknikk? Sentrale
DetaljerNorges geotekniske institutt NGI OPPDRAGSRAPPORT TINN LENSMANNSKONTOR mai 1983
OPPDRAGSRAPPORT TINN LENSMANNSKONTOR VURDERING AV FARE PA MÆL, 83448-1 24. mai 1983 BOLIGHUS[T TIL JON OG MARIE BERGSLAND BLE TRUFFET AV ET / FLOMSKRED 10.MAI 1983 KL. 0530. BOLIGENE I UMIDDELBAR NÆRHE
DetaljerProduktspesifikasjon. Skred (ID=445) Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema med betingelser
Produktspesifikasjon Datagruppe: 1 Alle Vegobjekttype: 1.0 Datakatalog versjon: 2.08-763 Sist endret: 2015-12-18 Definisjon: Masser som løsner. Kommentar: Skred (ID=445) Oppdateringslogg Dato Datakatalog
DetaljerProduktspesifikasjon. Skred (ID=445) Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema med betingelser
Produktspesifikasjon Datagruppe: 1 Alle Vegobjekttype: 1.0 Datakatalog versjon: 2.09-775 Sist endret: 2015-12-18 Definisjon: Masser som løsner. Kommentar: Skred (ID=445) Oppdateringslogg Dato Datakatalog
DetaljerSide 2. Banedivisjonen
Side 1 Side 2 Banedivisjonen Banedivisjonen består av: 1 600 årsverk Forvalter, drifter og vedlikeholder infrastrukturen, inkl all sporgrunn: 4 114 km jernbane, herav 227 km dobbeltspor 144 km tilrettelagt
DetaljerDrifting og Planlegging av veg under et klima i forandring
Drifting og Planlegging av veg under et klima i forandring 19.03.2014 Symposium 360 - Lillestrøm Jan Otto Larsen Vegdirektoratet/ Universitetssenteret på Svalbard Innhold Været; en utfordring for bygging
DetaljerResultater og anbefalinger fra GeoExtreme. Norges Geotekniske Institutt
Resultater og anbefalinger fra GeoExtreme Christian Jaedicke Christian Jaedicke Norges Geotekniske Institutt Snøskred: Estimerte endringer i skredhendelsene Nedbør er den viktigste faktoren for utløsning
DetaljerFlom, jord- og flomskred:
Flom, jord- og flomskred: Hva gjør vi? Hva forventer vi? Endring i varslingsrutiner Hervé Colleuille Seksjonssjef, seksjon for varsling av flom og jordskredfare Hydrologisk avdeling Landsdekkende farevurdering
DetaljerUnderbygning. Valgfag i jernbaneteknikk, HiOA høsten Margareta Viklund Siv.ing geoteknikk Jernbaneverket Teknologi Underbygning Introduksjon
Valgfag i jernbaneteknikk, HiOA høsten 2015 Underbygning 24 august 2015 Margareta Viklund Siv.ing geoteknikk Jernbaneverket Teknologi Underbygning Introduksjon 1 Underbygning Innhold Introduksjon Banelegeme
DetaljerSeminar om sårbarhets- og risikoanalyser
Seminar om sårbarhets- og risikoanalyser Fare-evaluering av skred i forhold til lovverket Karstein Lied, NGI Har vi gode nok metoder til å beregne sannsynligheten for skred ut fra plan- og bygningslovens
DetaljerKlimaendringer og klimatilpasning i Nordland Irene Brox Nilsen og Hege Hisdal, NVE og KSS
Klimaendringer og klimatilpasning i Nordland Irene Brox Nilsen og Hege Hisdal, NVE og KSS Målestasjon Nervoll i Vefsna, Foto: NVE Norsk klimaservicesenter er et samarbeidsprosjekt mellom: 2 Norsk klimaservicesenter
DetaljerSKREDULYKKE JAMTFJELLET I VEFSN LØRDAG 16.05.2010
SKREDULYKKE JAMTFJELLET I VEFSN LØRDAG 16.05.2010 Rapport skrevet av: Kjetil Brattlien (bl.a. etter info fra Oddgeir Johansen Vefsn Røde Kors Hjelpekorps, og Erik Hestnes ). Kontroll internt : Frode Sandersen
DetaljerInternt notat. Marte Rødseth Kvakland
Internt notat Til: Fra: Marte Rødseth Kvakland Ansvarlig: Dato: 18.6.2010 Saksnr.: NVE 200702098 Arkiv: 411 Kopi: Bakgrunn NVE Region Sør, ved Harald Sakshaug, ble kontaktet av Hol kommune da det hadde
DetaljerGeoteknikk Underbygning
Geoteknikk Underbygning Geoteknikk i jernbaneprosjekter Mostafa Abokhalil Geotekniker Plan og Teknikk Underbygning og konstruksjoner Innhold Hva er geoteknikk? Sentrale problemstillinger i geoteknikk Hvordan
DetaljerFlomvarsling i Norge Hege Hisdal
Flomvarsling i Norge Hege Hisdal NVEs flomvarslingstjeneste Bakgrunn Hvordan utføres flomvarslingen (modeller, verktøy, rutiner)? Hvilket ansvar har NVE (myndighet og forskning)? Bakgrunn - Historikk Kanaldirektoratet
DetaljerEffekter av klimaendringer i Norge Hege Hisdal, NVE og KSS
Effekter av klimaendringer i Norge Hege Hisdal, NVE og KSS Stryneelva juli 2005, Foto: Roger Vik Norsk klimaservicesenter er et samarbeidsprosjekt mellom: 2 Norsk klimaservicesenter Hovedbudskap Foto:
DetaljerROS-analyse i arealplanlegging NIFS- Dp. 3.3
ROS-analyse i arealplanlegging NIFS- Dp. 3.3 Ved Jan Otto Larsen Statens vegvesen Innhold Introduksjon Lover og forskrifter Akseptkriterier for vegtransport Klimaendringer og konsekvenser Forebyggende
DetaljerTilpasning av beredskapen i SVV
Tilpasning av beredskapen i SVV Pilot på nye beredskapsplaner for naturfare Knut Inge Orset Statens vegvesen, vegdirektoratet Agenda Svakheter ved gammel mal for beredskapsplaner Forslag til ny mal Pilot
DetaljerNasjonal flom- og jordskredfarevarsling
Nasjonal flom- og jordskredfarevarsling Inger Karin Engen, NVE ike@nve.no Ingeborg Kleivane, NVE ikl@nve.no Utvikling av flom- og jordskredvarslingen 1989: 24/7 operasjonell flomvarslingstjeneste for hele
DetaljerSkred i Norge. Aktsomhet og konsekvenser Kommunesamling Svolvær 4. oktober 2011. Sjefgeolog Dr.ing. Terje H. Bargel
Skred i Norge Aktsomhet og konsekvenser Kommunesamling Svolvær 4. oktober 2011 Sjefgeolog Dr.ing. Terje H. Bargel Skred og vassdragsavdelingen NVE Seksjon for skredkunnskap og -formidling Prof. II NTNU
Detaljer... NGI OPPDRAGSI\APPOPT TINN KOMMUNE BUVERUDASEN juni Norges Geotekniske Institutt
... NGI OPPDRAGSI\APPOPT TINN KOMMUNE BUVERUDASEN. VURDERING AV FLOMSKREDFARE 83453-1 20.juni 1983 Norges Geotekniske Institutt OPPDRAGSRAPPORT TINN KOMMUNE BUVERUDASEN. VURDERING AV FLOMSKREDFARE 83453-1
DetaljerHURTIG, PUNKTLIG OG MILJØVENNLIG
"Hvordan styrke godstogets konkurransekraft? Tiltak og strategi for godstransport på jernbane - et samarbeid mellom CargoNet, NHO Logistikk og Transport, Spekter og Norsk Industri HURTIG, PUNKTLIG OG MILJØVENNLIG
DetaljerKlimaendringer og naturskade
Klimaendringer og naturskade GOVRISK 20.4.2015 Hege Hisdal 1. Bakgrunn 2. Klima nå og i fremtiden 3. Effekter på flom og skred 4. Klimatilpasning Opo i Odda oktober 2014, Foto: NVE NOU 2010:10 Tilpassing
DetaljerNVF klimapåvirkninger på vegnettet, utfordringer i drift og vedlikehold - drenering
NVF 13.04.2010 klimapåvirkninger på vegnettet, utfordringer i drift og vedlikehold - drenering Kristine Flesjø, Vegdirektoratet, Geoteknikk og skredseksjonen Innhold Presentasjon av prosjektet Klima og
DetaljerMETEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2017
METEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2017 FELTSTASJON FOR BIOKLIMATISKE STUDIER, SØRÅS FAKULTET FOR REALFAG OG TEKNOLOGI NORGES MILJØ- OG BIOVITENSKAPELIGE UNIVERSITET ISBN 978-82-7636-031-8 2017 Mareile Wolff,
DetaljerSkred i Norge. Aktsomhet og konsekvenser Kommunesamling Byglandsfjord 25. oktober 2011. Sjefgeolog Dr.ing. Terje H. Bargel. Prof.
Skred i Norge Aktsomhet og konsekvenser Kommunesamling Byglandsfjord 25. oktober 2011 Sjefgeolog Dr.ing. Terje H. Bargel Skred og vassdragsavdelingen NVE Seksjon for skredkunnskap og -formidling Prof.
DetaljerMETEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2009
METEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2009 FELTSTASJON FOR AGROKLIMATISKE STUDIER, SØRÅS INSTITUTT FOR MATEMATISKE REALFAG OG TEKNOLOGI UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP ISBN 978-82-7636-023-3 2009 Vidar Thue
DetaljerKlima i Norge 2100 med fokus på Telemark
Klima i Norge 2100 med fokus på Telemark Inger Hanssen-Bauer, Meteorologisk institutt/ Presentasjon, Seminar om arealplanlegging, Bø 14.12.2015 er et samarbeidsprosjekt mellom: er et samarbeidsprosjekt
DetaljerVær og vinterdrift. Vinterkonferansen 2012
Vær og vinterdrift Vinterkonferansen 2012 stine.mikalsen@vegvesen.no Vi kan ikke påvirke været hvorfor må vi vite noe om det da..? Innhold Klimaendringer Hva kan vi vente oss? Har dette noe å si for vinterdriften?
DetaljerMETEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2002
METEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2002 FELTSTASJON FOR AGROKLIMATISKE STUDIER, SØRÅS INSTITUTT FOR TEKNISKE FAG NORGES LANDBRUKSHØGSKOLE ISBN 82-7636-014-9 2002 Vidar Thue Hansen og Arne Auen Grimenes Institutt
DetaljerFrost og snø - Problemer ift. underbygningen
Frost og snø - Problemer ift. underbygningen Telehiv, eldre baner: Driftsproblemer, saktekjøring gjerne verst når telen begynner å tine. Skyldes ofte finstoffholdig underbygning. Telehiv, nyere baner (mer
DetaljerN o t a t G M U L T I C O N S U L T A S
A S N o t a t G - 4 1 Oppdrag: Ådnamarka borettslag, Indre Arna Dato: 25. november 2008 Emne: Oppdr.nr.: 610729-804 Til: Bergen kommune, Byggesaksavdelingen Roger S. Andersen Kopi: Utarbeidet av: Jann
DetaljerMETEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2007
METEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2007 FELTSTASJON FOR AGROKLIMATISKE STUDIER, SØRÅS INSTITUTT FOR MATEMATISKE REALFAG OG TEKNOLOGI UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP ISBN 978-82-7636-021-9 2007 Vidar Thue
DetaljerEffekter av klimaendringer i Norge. Hege Hisdal, NVE og KSS
Effekter av klimaendringer i Norge Hege Hisdal, NVE og KSS Hovedbudskap 1 Foto: Anette Karlsen/NTB scanpix Foto: Hans Olav Hygen Foto: Ludvig Lorentzen Helge Mikalsen/NTB scanpix Foto: Erling Briksdal
DetaljerKlimautfordringene. Norsk klimaservicesenter
Klimautfordringene Inger Hanssen-Bauer, Meteorologisk institutt/ Presentasjon, Plankonferansen 2015, Bodø 09.12.2015 er et samarbeidsprosjekt mellom: er et samarbeidsprosjekt mellom: Hovedbudskap 1 Foto:
DetaljerMETEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2008
METEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2008 FELTSTASJON FOR AGROKLIMATISKE STUDIER, SØRÅS INSTITUTT FOR MATEMATISKE REALFAG OG TEKNOLOGI UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP ISBN 978-82-7636-022-6 2008 Vidar Thue
DetaljerFremtidens signalanlegg
Fremtidens signalanlegg ERTMS National Implementation Eivind Skorstad, Prosjektsjef Oslo, 3. februar 2016 Dagens situasjon Signalanlegg med komponenter og reservedeler som ikke lenger produseres. Vedlikehold
DetaljerFremtidens banestrøm. Bane NOR Energi, Plan Nils Grønneberg
Fremtidens banestrøm Bane NOR Energi, Plan Nils Grønneberg Oppgaven til Bane NOR Energi Sørge for tilstrekkelig og stabil banestrømforsyning med riktig spenning og frekvens. Oppgaven til Bane NOR Energi
DetaljerPlanlegging og dimensjonering av dreneringsanlegg (Etatsprogrammet NIFS)
Planlegging og dimensjonering av dreneringsanlegg (Etatsprogrammet NIFS) Multiconsult, 06.05.2015 Joakim Sellevold Seksjon for geoteknikk og skred, Vegdirektoratet joakim.sellevold@vegvesen.no NIFS Delprosjekt
DetaljerDimensionering av vegdrenering i fremtiden
Dimensionering av vegdrenering i fremtiden Gordana Petkovic Statens vegvesen Øystein Myhre Jan Otto Larsen Richard Lunheim Etatsprosjekt i Statens vegvesen 2007-2010 Kostnadsrammen 20 mill kr. Videreføring
DetaljerNoregs vassdrags- og energidirektorat
Noregs vassdrags- og energidirektorat Sørpe- og flaumskredfare Varsling og identifikasjon av utsette område Toralf Otnes NVE region vest Organisering av farevarsling i NVE Snøskredvarsling Flaumvarsling
DetaljerTransport - jernbane
Transport - jernbane Innledning I Telemark består jernbanenettet av Bratsbergbanen/ Tinnosbanen, Breviksbanen, deler av Sørlandsbanen og deler av Vestfoldbanen. Rjukanbanen er ikke tatt med i denne analysen
DetaljerKlima og transport resultater fra FoU prosjekt i Statens vegvesen
Klima og transport resultater fra FoU prosjekt i Statens vegvesen Gordana Petkovic, Statens vegvesen Endret risikobilde - sårbarhet i transportsektoren Onsdag 8. februar 2012 Innhold Tidligere sårbarhetsutredninger
DetaljerMETEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2000
NORGES LANDBRUKSHØGSKOLE INSTITUTT FOR TEKNISKE FAG Department of Agricultural Engineering 1432 ÅS METEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2000 ISBN 82-7636-012-2 METEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2000 NORGES LANDBRUKSHØGSKOLE
DetaljerDrift og Vedlikeholdsstrategier. Jernbaneverket Banedivisjonen Morten Tanggaard
Drift og Vedlikeholdsstrategier Jernbaneverket Banedivisjonen Morten Tanggaard 19.03.2013 1 tanmor@jbv.no Banedivisjonen 1 870 årsverk Forvalter, drifter og vedlikeholder infrastrukturen, inkl all sporgrunn:
DetaljerBeredskap og klimatilpassing. Energidagene 2011 Ingvild Vaggen Malvik Forsyningssikkerhet
Beredskap og klimatilpassing Energidagene 2011 Ingvild Vaggen Malvik Forsyningssikkerhet Forsyningssikkerhet Kraftsystemets evne til å sikre kontinuerlig forsyning i alle situasjoner. 2 NVE som beredskapsmyndighet
DetaljerHvordan sikre oss mot skader og stengte veger
Hvordan sikre oss mot skader og stengte veger Dr. ing Harald Norem Geoteknikk og skred, Vegdirektoratet Ny lærebok utarbeidet innen NIFS-prosjektet NVE 28/2016 Naturfare.no/prosjekter Presentasjon av meg
DetaljerFlom- og skredfare i arealplanleggingen. Steinar Schanche, Seksjon for areal og sikring, Skred- og vassdragsavdelingen
Flom- og skredfare i arealplanleggingen Steinar Schanche, Seksjon for areal og sikring, Skred- og vassdragsavdelingen Allmenne, velkjente metoder for å håndtere farer 1. Skaff deg kunnskap om farene hvor,
DetaljerEtatsprosjekt Kostnadsrammen 20 mill kr. Mål:
Etatsprosjekt 2007-2010 Kostnadsrammen 20 mill kr. Mål: Forbedrede Utrede og prioritere rutiner for tiltak prosjektering, for å opprettholde bygging og drift sikkerhet av vegnettet og fremkommelighet som
DetaljerKlimaprofil Finnmark. Professor Inger Hanssen-Bauer, Meteorologisk institutt og Klimaservicesenteret (KSS) Finnmark fylkeskommune
Klimaprofil Finnmark Professor Inger Hanssen-Bauer, Meteorologisk institutt og Klimaservicesenteret (KSS) Finnmark fylkeskommune 04.09.2018 Med utgangspunkt i Klima i Norge 2100 er det laget fylkesvise
DetaljerMETEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2004
METEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2004 FELTSTASJON FOR AGROKLIMATISKE STUDIER, SØRÅS INSTITUTT FOR MATEMATISKE REALFAG OG TEKNOLOGI UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP ISBN 82-7636-016-5 2004 Vidar Thue
DetaljerMyndighetene styrer utviklingen av den transportmessige infrastrukturen gjennom n a) NVP n b) NTP n c) NLP n d) NPT
1 Bransjelære 1.1 Myndighetene styrer utviklingen av den transportmessige infrastrukturen gjennom n a) NVP n b) NTP n c) NLP n d) NPT 5 1.2 En helpendelrute er en rute mellom n a) et boligområde og et
DetaljerMETEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2005
METEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2005 FELTSTASJON FOR AGROKLIMATISKE STUDIER, SØRÅS INSTITUTT FOR MATEMATISKE REALFAG OG TEKNOLOGI UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP ISBN 82-7636-017-3 2005 Vidar Thue
DetaljerRikets tilstand - Risikobildet. Erik Ø. Reiersøl-Johnsen
Rikets tilstand - Risikobildet Erik Ø. Reiersøl-Johnsen Dødsfall og vektede alvorlige skader per millioner togkilometer 2010-2014 1,60 1,52 1,40 1,20 1,21 1,26 1,30 1,31 1,40 1,00 0,85 0,90 0,96 0,97 0,80
DetaljerMiljøovervåking Registrering av fugl ved Vorma. Våren Utført på oppdrag fra Jernbaneverket. Feltarbeid ved Roger Nesje
Miljøovervåking Registrering av fugl ved Vorma Våren 2013 Flom i Vorma. Skibladnerbrygga. Vorma ved Eidsvoll, 1. juni 2013 Foto: Roger Nesje Utført på oppdrag fra Jernbaneverket Feltarbeid ved Roger Nesje
DetaljerKlimautvikling og Skred
Klimautvikling og Skred Aktsomhet og konsekvenser Fagsamling Orkanger 24. april 2013 Sjefgeolog Dr.ing. Terje H. Bargel Skred og vassdragsavdelingen NVE Seksjon for skredkunnskap og -formidling Prof. II
DetaljerVann på ville veier. Steinar Myrabø Hydrolog Delprosjektleder for Dp 5 Håndtering av flom og vann på avveie
Vann på ville veier Steinar Myrabø Hydrolog Delprosjektleder for Dp 5 Håndtering av flom og vann på avveie Jernbaneverket Plan og teknikk Rasutvalget Møte på Helsfyr i samarbeid med Vannforeningen og Hydrologirådet
DetaljerMETEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2015
METEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2015 FELTSTASJON FOR AGROKLIMATISKE STUDIER, SØRÅS INSTITUTT FOR MATEMATISKE REALFAG OG TEKNOLOGI NORGES MILJØ- OG BIOVITENSKAPELIGE UNIVERSITETET ISBN 978-82-7636-029-5 2015
DetaljerVikersund nærsenter Utredning for rammesøknad IVARETAKELSE AV FLOMVANN OG UTVENDIG VA-ANLEGG
VEDLEGG F3 6sider NOTAT Oppdragsgiver: Oppdrag: Dato: Skrevet av: Kvalitetskontroll: 609896-01 Vikersund nærsenter Utredning for rammesøknad 16.08.2016 Rolf Lunde Geir Henning Hansen IVARETAKELSE AV FLOMVANN
DetaljerVær og hendelser på vegnettet datainnsamling Roald Aabøe, Vegdirektoratet
Vær og hendelser på vegnettet datainnsamling Roald Aabøe, Vegdirektoratet DP 2 med oppstartsmøte på birken ble stoppet av ekstremvær Utfordringer (1) Masse data Grunnlaget for plassering av SVV s klimastasjoner
DetaljerROS-analyser i Arealplanlegging
ROS-analyser i Arealplanlegging NIFS delprosjekt 3.3 En anbefaling til gjennomføring i Transportetatene ved Jan Otto Larsen Statens vegvesen Geoteknikk og Skredseksjonen NIFS- DP. 3.3 ROS analyser i Arealplanlegging
DetaljerMETEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2010
METEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2010 FELTSTASJON FOR AGROKLIMATISKE STUDIER, SØRÅS INSTITUTT FOR MATEMATISKE REALFAG OG TEKNOLOGI UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP ISBN 978-82-7636-024-0 2010 Vidar Thue
DetaljerStore flommer og lavtrykksbaner Hvorfor ble det så mange flommer i 2011 i Norge
Store flommer og lavtrykksbaner Hvorfor ble det så mange flommer i 2011 i Norge Lars Andreas Roald seksjon for hydrologisk modellering Årsmøtet i Norsk Geofysisk forening på Dr. Holms hotell på Geilo 13.september
DetaljerMETEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2016
METEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2016 FELTSTASJON FOR AGROKLIMATISKE STUDIER, SØRÅS FAKULTET FOR REALFAG OG TEKNOLOGI NORGES MILJØ- OG BIOVITENSKAPELIGE UNIVERSITET ISBN 978-82-7636-030-1 METEOROLOGISKE DATA
DetaljerDå Dagmar kom på julebesøk til Hardanger. Hadde vurderingar av jordskredfaren i forkant hatt nokon betyding?
Då Dagmar kom på julebesøk til Hardanger Hadde vurderingar av jordskredfaren i forkant hatt nokon betyding? Korleis var vermeldingane i forkant av Dagmar? 24-25 desember Tekstvarsel vermeldinga til kl
DetaljerVann på ville veier. Steinar Myrabø Hydrolog Delprosjektleder for Dp 5 Håndtering av flom og vann på avveie
Vann på ville veier Steinar Myrabø Hydrolog Delprosjektleder for Dp 5 Håndtering av flom og vann på avveie Jernbaneverket Plan og teknikk Rasutvalget Møte i Skien 7. april 2014 Dp 5 - Håndtering av flom
DetaljerRISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS)
Statens vegvesen RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS) REGULERINGSPLAN for Fv. 602 Setremoen Midtskogen Notodden kommune Skien, 30.10.2015 Innhold 1 BAKGRUNN FOR RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE... 3 1.1 BESTILLING...
DetaljerHVORDAN PÅVIRKER KLIMAENDRINGER SKREDFARE. Astrid Flatøy Seniorrådgiver NVE
HVORDAN PÅVIRKER KLIMAENDRINGER SKREDFARE Astrid Flatøy Seniorrådgiver NVE Skred i framtidas klima Utløysingsfaktorer for skred: Topografi/ terrenget Veret /klima (regn, flaum, snø) auka nedbør og meir
DetaljerKlimaprognosers innvirkning på nedbør, vind og temperatur regionalt
Nettkonferansen Molde, 4.-5. desember 2007 Klimaprognosers innvirkning på nedbør, vind og temperatur regionalt Jan Erik Haugen Meteorologisk institutt, Oslo Global middel temperatur har økt raskere siste
DetaljerDP4 Skredovervåkning- og varsling. Tore Humstad. Vegdirektoratet 19. mars
DP4 Skredovervåkning- og varsling Tore Humstad Vegdirektoratet 19. mars Skredovervåkning og -varsling Delprosjektet skal utvikle, teste og evaluere metoder for overvåkning og varsling av skredfare. Overvåkning
DetaljerKulverter i uvær For små til så mye ansvar? Skuli Thordarson, Vegsyn AS, og Klima og transport
Kulverter i uvær For små til så mye ansvar? Skuli Thordarson, Vegsyn AS, og Klima og transport 2004 1 Innhold Stikkrennens rolle Pilotprosjekt ROS analyse anbefalt prosedyre Sammendrag Krav til dreneringen
DetaljerJernbaneverket INFRASTRUKTURENS EGENSKAPER Kap.: 2 Infrastruktur Ytre forhold/klima Utgitt: 01.01.04
Side: 1 av 6 1 YTRE FORHOLD/KLIMA...2 1.1 Generelt...2 1.2 Rasfare/rasutsatte strekninger...2 1.3 Vilt/husdyr...3 1.4 Betingelser gjennom driftsmiljø...3 1.4.1 Høyde over havet...3 1.4.2 Temperaturer...3
DetaljerHva ser klimaforskerne i krystallkulen i et 20 års perspektiv?
WWW.BJERKNES.UIB.NO Hva ser klimaforskerne i krystallkulen i et 20 års perspektiv? av Tore Furevik & Helge Drange Bjerknessenteret for klimaforskning, Universitetet i Bergen Seminar CTIF NORGE, klima og
DetaljerKlimatilpasning tenke globalt og handle lokalt
Klimatilpasning tenke globalt og handle lokalt helge.drange@gfi.uib.no Observerte endringer di CO 2 i luften på Mauna Loa, Hawaii CO 2 (millionde eler) Mer CO 2 i luften i dag enn over de siste ~1 mill
DetaljerSnøforholdene i Drammen vinteren 2014/2015
MET report no. 17/2015 Klima Snøforholdene i Drammen vinteren 2014/2015 Helga Therese Tilley Tajet Abstract Ved utgangen av månedene oktober til april telles antall døgn der snødybden har økt mer enn
DetaljerRevidert håndbok N200
Revidert håndbok N200 Nytt regelverk for vannhåndtering Joakim Sellevold, Geoteknikk og skred, Vegdirektoratet Nytt regelverk - N200 (juli, 2018) Bakgrunn Endringer fra tidligere N200 Ny veiledning V240
DetaljerStatens jernbanetilsyn OFFENTLIG POSTJOURNAL SJT Side 1 Notat, inn- og utgående post, Statens jernbanetilsyn, for perioden: 21.07.2008-27.07.
Side 1 Arkivsak/doknr. 08/367-1 U Sakstittel Kopi av godkjenninger for Z71 Arkivsak/doknr. 08/368-1 I Sakstittel Personalpolitikk ved omstillingsprosesser Avsender Samferdselsdepartementet Arkivkode 1-SF2-010
DetaljerVannstandsnivå. Fagdag om temadata i Møre og Romsdal Molde 5. mars 2013. Tor Tørresen Kartverket sjødivisjonen
Vannstandsnivå Fagdag om temadata i Møre og Romsdal Molde 5. mars 2013 Tor Tørresen Kartverket sjødivisjonen Kartverket sjødivisjonen driver et nettverk med 24 vannstandsmålere. Målerne er fordelt langs
DetaljerHydraulisk analyse i forbindelse med ny E-6 på strekningen Sørelva-Storjord Nordland
Hydraulisk analyse i forbindelse med ny E-6 på strekningen Sørelva-Storjord Nordland Norges vassdrags- og energidirektorat 2014 1 Oppdragsrapport B x/2014 Hydraulisk analyse i forbindelse med ny E-6 på
DetaljerNaturfare nå og i fremtiden Klimatilpasning
Naturfare nå og i fremtiden Klimatilpasning Foto Norfilm Klimaendringer i Norge Premisser for klimatilpasningsarbeidet Klima i Norge 2100 v/ met.no, Bjerknessenteret, Nansensenteret, Havforskningsinstituttet,
Detaljer