Transport - jernbane

Transkript

1 Transport - jernbane Innledning I Telemark består jernbanenettet av Bratsbergbanen/ Tinnosbanen, Breviksbanen, deler av Sørlandsbanen og deler av Vestfoldbanen. Rjukanbanen er ikke tatt med i denne analysen pga. banens begrensede bruksområde og spesielle status. Ordinær trafikk på Rjukanbanen ble avviklet i Samtidig opphørte trafikken med jernbaneferjene på Tinnsjøen Rjukanbanen er imidlertid tatt med på oversiktskartet for å vise beliggenhet og utstrekning. Banen benyttes i dag i all hovedsak til fritidsaktiviteter og museal virksomhet. Bratsbergbanen går fra Eidanger stasjon og er strekningen frem til Nordagutu (selve stasjonen tilhører Sørlandsbanen). Bratsbergbanen trafikkeres kun av persontog godstog kjøres her bare i de tilfeller hvor Sørlandsbanen er stengt for trafikk. Topografien er sterkt varierende med en rekke meget bratte og til dels uveisomme strekninger. Samtidig finnes også lengre strekninger med åpent, flatt terreng. Tinnosbanen er etter 2008 betegnelsen på banestrekningen som går via Notodden stasjon. Strekningen fra Notodden til Tinnoset er midlertidig stengt for togtrafikk. Det går fortsatt trafikk på strekningen mellom Hjuksebø og Notodden. Før 2008 var strekningen en del av Rjukanbanen. Ordinær trafikk på gamle Tinnosbanen opphørte i Strekningen benyttes i dag til turistvirksomhet/fritidsaktiviteter og museal virksomhet. Det foreligger planer om å benytte Tinnosbanen i utdannelse av lokomotivførere. Dersom dette blir en realitet, vi aktiviteten/trafikken på banen økes, og utfordringer knyttet til risiko og sårbarhet vil bli merkbart endret. Deler av Sørlandsbanen går fra Telemarks grense mot Buskerud øst for Notodden til Aust- Agders grense i Drangedal kommune sørvest for Neslandsvatn stasjon. Både persontog og godstog trafikkerer Sørlandsbanen. Deler av Vestfoldbanen går fra Telemarks grense mot Vestfold i sørøstre del av fylket til Eidanger stasjon. Strekningen videre til Skien tilhører Bratsbergbanen. Det går kun persontog på denne strekningen. Godstog trafikkerer her bare i tilfeller når Sørlandsbanen er stengt for trafikk. Brevikbanen blir på en kort strekning fra Eidanger til Dalen, Brevik, benyttet til godstransport - stort sett for kalktransport for Norcem. Det er kun NSB som driver persontrafikk. For godstrafikk er det flere foretak som kjører. Beredskap innenfor Jernbanevirksomheten i Norge består av et samspill mellom Jernbaneverket og jernbaneforetak som trafikkerer det nasjonale jernbanenettet. DESEMBER 2012 TRANSPORT - JERNBANE SIDE 1

2 Oversikt over jernbanestrekninger i Telemark Transport av farlig gods Transport av farlig gods på veg og jernbane er regulert i forskrift om landtransport av farlig gods av Den internasjonale avtalen om transport av farlig gods (ADR avtalen) er en integrert del av forskriften. Formålet er å verne liv, helse, miljø og materielle verdier mot uhell, ulykker og uønskede tilsiktede hendelser ved landtransport av farlig gods. Alle kjøretøyer for transport av farlig gods er underlagt strenge krav i ADR avtalen. Kravene går i hovedsak på konstruksjon av kjøretøy/transportmiddel og tanker, krav til merking, dokumentasjon og krav til sikkerhetsutrustning som skal benyttes. I tillegg opplæring av mannskap og personell som er involvert i transport av farlig gods. DESEMBER 2012 TRANSPORT - JERNBANE SIDE 2

3 Det skal rapporteres om alle uhell og ureglementerte hendelser i forbindelse med lasting, lossing og transport av farlig gods og om farlige hendelser selv om lekkasje ikke har funnet sted. Plikten til å rapportere uhell fremgår av den til enhver tid gjeldende landtransportforskrift. Forholdet til plan- og bygningsloven Planlegging av infrastruktur for jernbane skjer etter plan- og bygningsloven, og alle parter i planprosessene har et medansvar for å minimalisere ulykkesrisikoen. Flere av byggesaksreglene gjelder ikke for jernbaneanlegg bla. krav til søknadsplikt, se byggesaksforskriften 10, SAK, 4-3. Risiko Hendelsestyper Jernbaneverket bruker begrepet topphendelser om 7 definerte, uønskede hendelser. De 7 topphendelsene er: Sammenstøt tog-tog Sammenstøt tog-objekt Brann Passasjer skadet på plattform Personer skadet ved planovergang Personer skadet i og ved spor Avsporing I tillegg til de definerte topphendelsene er det fastsatt 5 identifiserte hendelser. Dette er: Skifteuhell Tog savnet (etter 20 minutter uten kontakt) Ikke planlagt togstopp og hvor evakuering kan bli et resultat Etter 15 min. skal det rekvireres trekkraft, og umiddelbart i tunneler over 500 meter. Akutt forurensning Trussel over telefon, mistenkelig gjenstand/person(er) Topphendelser og definerte hendelser er beskrevet i togleders varslingslister som finnes i beredskapsplanen varsling Brann Brann i rullende materiell kategoriseres i antall branner, tilløp til branner og røykutviklinger. Antall branner i forbindelse med fremføringer av tog og skifting, har holdt seg relativt stabilt de siste årene. Det er imidlertid økt registrering av antall røykutviklinger, men det er uvisst om dette skyldes økning i antall hendelser eller om det er bedring i rapporteringsgraden på tilløp. I Telemark har det vært svært få branner i rullende materiell. Siste hendelse var på Bratsbergbanen i september DESEMBER 2012 TRANSPORT - JERNBANE SIDE 3

4 Bortfall/ stenging av infrastruktur/ skinnegang Bortfall/ stenging av infrastruktur/ skinnegang kan oppstå eksempelvis ved flom, skred, vindfall, snø, o.a. og kan resultere i svært alvorlige hendelser (avsporing, sammenstøt tog og objekt, brann). Antall avsporinger ved togframføring Kilde: Jernbaneverket Sannsynlighet Telemark er et jernbanefylke med mange og lange banestrekninger. Ingen av strekningene har dobbelspor. Dette kan gi muligheter for eksempelvis møteulykke. Videre er deler av jernbanesporene av eldre dato og/ eller går stedvis gjennom skred- og flomutsatte områder. Mange jernbaneforbindelser går i tillegg gjennom variert og vekslende terreng/topografi. Lange strekk går gjennom uveisomt landskap, og tilgjengeligheten for redningsmannskaper (politi, brann/redning, sanitet) fremstår mange steder som utfordrende. Anleggsvirksomhet i sammenheng med oppgradering av jernbanesporet Larvik- Porsgrunn (Eidangerparsellen), med oppstart 2012, og fremtidig trasè for Sørlandsbanen, kan gi økte fare for ulykker knyttet til jernbanevirksomhet. Jernbanesystemet består av store mengder avansert utstyr. Dette gjelder både for systemer/komponenter til drift av jernbanenettet og for selve togmateriellet. Dette utstyret/materiellet skal benyttes over store avstander i all slags vær under svært skiftende temperatur- og føreforhold. Forvaltning, drift og vedlikehold av dette mangfoldige systemet er i alle ledd avhengig av mange personers daglig innsats og årvåken oppfølging. Det er en krevende og omfattende oppgave å holde i drift avansert, tungt, utstyr - som beveger seg i stor fart over lange avstander - på en komplisert infrastruktur under varierende meteorologiske forhold. Transport med jernbane er blant de sikreste transportformene. Det skjer likevel hendelser som får skjebnesvangre konsekvenser. En større ulykke med/på jernbane vurderes til å ha en MIDDELS SANNSYNLIGHET. DESEMBER 2012 TRANSPORT - JERNBANE SIDE 4

5 Tabellen over er hentet fra nasjonal ulykkesstatistikk. Konsekvens Hendelser med jernbane kan få omfattende og svært alvorlige følger. Konsekvensene av en hendelse vil bl.a. avhenge av hvor hendelsen inntreffer, tidspunkt på døgnet, atkomstmuligheter, årstid, temperatur, kommunikasjonsmuligheter og varighet og omfang. Antall drepte reisende med jernbane i tidsrommet 1975 til 2000 fra nasjonal statistikk Dødsfall og alvorlige skader kan inntreffe både på og utenfor jernbanens område. Det kan skje skade på natur og miljø pga forurensning. Befolkningen kan bli berørt ved for eks. brudd på kritisk infrastruktur, brann og evakuering. Større ulykker knyttet til jernbane forekommer statistisk sett sjeldent. Dersom det derimot skjer en ulykke, kan følgene av slike hendelser erfaringsmessig bli svært alvorlige. DESEMBER 2012 TRANSPORT - JERNBANE SIDE 5

6 Konsekvens Liv og helse Natur og miljø Økonomi Samfunnsstabilitet Svært lav Lav Middels X X Høy X X Svært høy Et stor ulykke med jernbane vurderes samlet sett til å få HØY KONSEKVENS. Regionalt risikobilde transport-jernbane DESEMBER 2012 TRANSPORT - JERNBANE SIDE 6

7 Roller og ansvar Ved uønskede hendelser må en rekke etater samarbeide. Det er derfor nødvendig å forberede samhandlingen ved å se på hvordan virksomhetene kan hindre at en ulykke skal inntreffe og planlegge tiltak for å redusere konsekvensene. I begge situasjoner er det først og fremst viktig å se på oppgaver og rolleavklaringer. Det er utarbeidet egne risikoanalyser og beredskapsanalyser for hver banestrekning. Med bakgrunn i analysene er det utarbeidet beredskapsplaner. Infrastrukturforvalter skal sørge for at egne beredskapsplaner og beredskapsplanene til alle jernbaneforetak som trafikkerer det nasjonale jernbanenettet er koordinert. Oppgaver (uavhengig av type hendelse) for Kommunene, Fylkesmannen, Politiet, Statens vegvesen, Fylkeskommunen, Forsvaret, Sivilforsvaret, Mattilsynet, Sykehuset, NVE, se kap Roller og ansvar. Forebyggende tiltak Jernbaneverket Skal utarbeide Overordnet beredskapsplan som skal legge grunnlaget for en ensartet håndtering av beredskap i Jernbaneverket. Sikre at Jernbaneverket er i stand til å kunne håndtere de scenarioer som er identifisert i strekningsanalysene, og som kan utløse en av de 7 topphendelsene eller 5 identifiserte hendelser (se pkt. Risiko - Hendelsestyper) Skal drive og utvikle det norske jernbanenettet, herunder ha ansvar for sporet, signalanleggene og strømforsyning Har ansvaret for vedlikeholdet og utbyggingen av jernbanenettet i Norge, tilgang for publikum, publikumsareal, informasjonen på stasjonene, parkeringsplasser og andre fasiliteter som er nødvendige for brukere av togtjenestene. Er ansvarlig for kartlegging, fjerning og utbedring av risikopunkt som kan føre til uhell og ulykker Jernbaneforetakene Er ansvarlig for tilfredsstillende passasjertransport, herunder sikkerhet for passasjerer Hvert enkel jernbaneforetak skal med grunnlag i risikovurderinger ha beredskapsplaner for sin egen virksomhet Statens jernbanetilsyn Kommunene Er ansvarlig for kontroll- og tilsynsmyndighet med bl.a. private og offentlige jernbaner Må ha jernbane som tema i risiko- og sårbarhetsanalysene Må fokusere på tunneler og strekninger med spesiell topografi og uveisomt terreng Må fokusere på jernbanestrekninger som går gjennom områder med boligkonsentrasjoner nær jernbanesporene DESEMBER 2012 TRANSPORT - JERNBANE SIDE 7

8 Krisehåndtering Jernbaneverket Skal ha en beredskap som i en ulykkessituasjon, bidrar til å: Redusere/begrense skader på reisende og tredjepart, jernbaneforetakenes personale og egne ansatte Redusere/begrense skader på ytre miljø Rydde linjen for havarert materiell. Sørge for tilgjengelighet for redningsmannskaper Ivareta Jernbaneverkets omdømme Jernbaneforetakene Har ansvaret for å starte evakuering etter at nødvendige sikkerhetstiltak er gjennomført. Skal informere om forhold som angår passasjerer og gods IUA Telemark (Interkommunalt utvalg mot akutt forurensing) Kystverket 110-sentralen varsler Kystverket om akutt forurensning Leder interkommunale innsatser Underlagt Kystverket ved statlige aksjoner Statlig aksjonsleder og samordner ved akutt forurensning ved større tilfeller av akutt forurensning eller fare for akutt forurensning, overtar helt eller delvis ledelsen av arbeidet med å bekjempe hendelsen 24 timers vaktberedskap. Kystverkets varslingstelefonnummer er: Har en beredskap for å hindre og begrense skadeomfanget ved hendelser som kan føre til miljøskader Påse at ansvarlig forurenser eller kommune iverksetter nødvendige tiltak når akutt forurensning inntreffer Ved statlige aksjoner kan staten pålegge kommunen å bistå med utstyr og personell Kilder og henvisninger Lover, forskrifter, veiledere, planer m.v. Regelverk for ulike deler av jernbanen Plan- og bygningsloven Forskrift om landtransport av farlig gods av Statens jernbanetilsyn, Ulykkesstatistikk DESEMBER 2012 TRANSPORT - JERNBANE SIDE 8