Jernbaneverkets erfaring med vannrelaterte hendelser i 2011

Transkript

1 Jernbaneverkets erfaring med vannrelaterte hendelser i 2011 Steinar Myrabø Hydrolog Jernbaneverket, BTU

2 Outline Inledning Oversikt hendelser, 2011 Eksempler Gudbrandsdalen Sangelia Notodden Urdland Voss Eidsvoll Tangen Utfordringer

3 Innledning Et stort antall vannrelaterte hendelser både i 2010 og 2011 (~ 60 %) Flomhendelser annen hver måned siden april som har påført jernbanen store ødeleggelser og økonomiske kostnader Utvasking, jordskred og utglidninger Intensiv korttidsnedbør (vanskelig å få registreringsdata fra de aktuelle stedene) Både intere og eksterne infrastruktur problemer: Overflateavrenning og utvasking grunnet utilfredstillende drenerings systemer Skogsbilveier og andre inngrep/påvirkninger i tilrenningsfeltet.

4 Date Stoppage Type Comment Totalt: ca. 100 hendelser i 2011 Date Stoppage Type Comment N Slushflow N Slushflow N Slushflow N Slushflow N Slushflow Y Slushflow N Slushflow N Slushflow Y Slushflow N Slushflow N Debris flow/slide N Slushflow N Slushflow Y Debris flow/slide Y Debris flow/slide/slide N Rock Y Debris flow/slide Y Rock NOK Y Debris flow/slide NOK Y Debris flow/slide Y Rock Y Debris flow/slide Y Debris flow/slide 10 MNOK Y Y Debris flow/slide 4,6 MNOK Y Rock Y Debris flow/slide Y Debris flow/slide 50 MNOK Y Debris flow/slide Y Debris flow/slide Y Debris flow/slide Y Debris flow/slide N Debris flow/slide Y Debris flow/slide Y Rock Y Rock Y Rock N Debris flow/slide N Rock Y Debris flow/slide Y Debris flow/slide jan Y Debris feb flow/slide mar apr may jun N Debris flow/slide jul aug sept Y Debris flow/slide Debris flow Rock Slush Y Debris flow/slide

5 Eksemplene: Geografisk oversikt

6 Flom i Gudbrandsdalen, juni lokale hendelser Økning fra 5 til 50 års flom i hovedvassdragene (antagelig opp til 200 år i de mindre sidevassdragene) Kombinasjon av snøsmelting og veldig intens nedbør 73 kanselleringer, 65 timers forsinkelse 50 MNOK (bare for oppbyggingen)

7 60,0 Nedbør/24 timer Gamle og underdimensjonerte dreneringssystem og stikkrenner Fra grønn til gul beredskap 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0,

8 Kompleks situasjon: Skred i vannsystemene Utglidning i underbyggingen Konsolidering pga erosjon Sediment avsetning i elver, grøfter and stikkrenner Forurenset underbygging

9 Årsak til hendelsene Små- og middelstore elver nådde flomnivå snøsmelting i kombinasjon med intens nedbør Fra grønn til gul beredskap etter skred og utglidninger Rød beredskap og stenging av Dovrebanen kl. 11:40, Raumabanen ble også stengt kl. 11: års flom i Otta vassdraget Økt vannivå i søndre deler av Lågen og Mjøsa Synkende vannivå Raumabanen gjenåpnet den 14., Dovrebanen den 17.

10 Bergensbanen, Sangelie 05. juli Flere skred langs en 1 km strekning Intensivt regn Ingen beredskap eller varsel (fra met.no) før hendelsen Konsentrert vannstrømning langs skogsbilveier og topografiske strukturer NOK

11 Overflateavrenning og sediment transport fra skogsbilvei i kombinasjon med underdimensjonerte stikkrenner og dreneringsveier forårsaket hydrologisk trykk, blokkering og lokal erosjon i tillegg til sedimentering fra vannrelaterte skred.

12

13 Tinnosbanen, Notodden, juli Kraftig og intens nedbør lokale målinger viste ca. 100 mm/24 timer Urban hydrologi overflate avrenning Metning av stasjonsområdet på grunn av flom og vann på avveie fra en lokal bekk Kolaps av grunnen og utvasking Video (telen.no) Kilde: Kart laget av Pål Buskum

14 Antatt ca 10 MNOK Kilde: telen.no og Notodden kommune

15 Hele området var oversvømt!!!

16 Bergensbanen, Urdland-Voss 25. juli Utglidning av en vei ovenfor jernbanen Bratt vannmettet skråning Kolaps av tørrmur Kort intens nedbør Ingen beredskap eller varsel (fra met.no) For dårlig drenering (veigrøft)

17 Dovrebanen, Eidsvoll Tangen 15. august Kraftig nedbør med lokale registreringer på mm i løpet av noen timer Fra grønn til gul beredskap basert på observasjoner 9 steder med utvasking, skred og erosjons problemer Utilstrekkelig kapasitet (drenering, grøft og stikkrenne) Underbygging bestående av siltholdig sand, bygd i 1880 Erklært siker 20.08

18 Pris: 5,5 MNOK

19 Rørosbanen, Krokegga 05. september En situasjon med 3 viktige komponenter Hogst Vei Jernbane 30 mm/4 timer Høydeknekk/lokalt vannskille Vannstrømning Blokkering Kulvert Utvasking Tore Meek, Scanpix

20 Utfordringer Store nedbørmengder med høy intensitet lokalt Kraftig snøsmelting Brist i isdemning Tillegsfaktorer: Menneskelige inngrep, f.eks. skogsbilveier Stikkrenner med for dårlig kapasitet; av ulike årsaker

21 Utløsningsmekanisme for lokale hendelser Vannrelaterte skred og flom med feltareal < km²: Største nedbør- og snøsmeltings- intensiteten i løpet av en time eller mindre Høy initialfuktighet og metningsgrad reduserer responstida og senker terskelverdien for flom og skred 21

22 Følgene av klimaendringene Skred og utglidninger mer vannrelaterte skred Flom (erosjon oversvømmelse dim. problem) Det store problemet: usikkerheten Nyeste vurderinger : Både intensitet og frekvens av store nedbørmengder øker ved kortere tidsoppløsning og høyere gjentaksintervall 22

23 Hvordan møter JBV utfordringene? Jevnlig visitasjon av strekninger / sårbare områder og ev. utbedring av bl.a. vannveiene Bedre kunnskap om dimensjonering og utforming av tiltak (f.eks. nye dim. gjentaksintervall år) Kartlegging av rasfare, samt stikkrenner / drenering og vann på avveie Permanente sikringstiltak - årlig ca. 50 MNOK Trinnvis beredskap ved ekstremvær utbygging av værstasjoner Etablert eget Rasutvalg for koordinering 23

24 Fysiske tiltak: Har størst potensial, men har store økonomiske kostnader. Beredskap: Gir et viktig bidrag og har små kostnader stor gevinst pr. brukt krone! Viktig å gjøre begge deler! 24

25 Proaktive aksjoner for å hindre at ras fører til fare for togtrafikken: kontroll/åpning av stikkrenner enkel visuell kontroll av sideterreng og vassdrag ekstra visitasjoner innføring av saktekjøring stenging av banen NB! Hensikten er i første rekke å trygge togtrafikken, men å hindre baneskader kan være en positiv bieffekt! 25

26 Hvordan redusere konsekvensen enda mer? Videreutvikling av beredskapen i samarbeid med andre, bl.a. SVV og NVE Og ta hensyn til klimaendringene 26