Forebygging av flomskader i Lillehammer kommune

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Forebygging av flomskader i Lillehammer kommune"

Erna Abrahamsen
8 år siden
Visninger:

1 Forebygging av flomskader i Lillehammer kommune Anders Breili Prosjektleder

2 1. Erfaringer med flom i mindre vassdrag i Lillehammer kommune. 2. Hvordan har Lillehammer kommune valgt å møte utfordringene?

3 Flom - Lillehammer Lillehammer har hatt flere flomepisoder i mindre vassdrag de senere årene, deriblant i 2011, 2013 og Mest alvorlige flomhendelse inntraff 7-8. juli 2014: Store nedbørsmengder lokalt. Flom i de bynære vassdragene (Bæla, Skurva, Lundebekken, Åretta, Askjellrudbekken og til dels Mesnaelva). Betydelige skader på bebyggelse og infrastruktur. Erosjon, massetransport, utrasinger, masseavlagring. Flom med gjentakelsesintervall år eller mer?

4 Bynære vassdrag i Lillehammer

5 Flom Åretta Åretta ved jernbanen Åretta ved jernbanen

6 Flom Åretta v/gamle Røysliveg/Messenlivegen Åretta v/skogli

7 Flom Åretta

8 Flom Skurva

9 Flom Askjellrudbekken

10 Flom Bæla Øvre del Kringsjåvegen

11 Status Bynære vassdrag tåler i liten grad flom: Intens lokal nedbør sommer/høst eller langvarig nedbør vår/høst skaper utfordringer. Kulverter og bekkelukkinger med for liten kapasitet. Bebyggelse tett inntil vassdragene. Erosjon og massetransport betydelig problem. Inngrep i og langs vassdragene øker risiko for erosjon. Flomproblematikk starter langt oppe i vassdraget/nedbørfeltet. Utbygging over tid raskere avrenning: Tette flater, veger, grøfter, skogbruk, overvannsledninger etc.

12 Kulverter og bekkelukkinger

13 Bruer og andre konstruksjoner

14 Eldre konstruksjoner

15 Skogsbilveger

16 Erosjon og massetransport

17 Erfaringer Kommunen må ta et overordnet ansvar for forebyggende tiltak i vassdragene: Mange grunneiere, ulike interesser. Eldre infrastruktur (kulverter, bruer) er i liten grad rustet til å tåle større flommer. Kommunen har et særskilt ansvar for egen infrastruktur, men også innbyggernes sikkerhet. I ulik grad ansvar som følge av godkjente reguleringsplaner og byggetiltak. Men: Grunneiere har likevel et klart ansvar for å sikre seg mot skader, og kommunen kan ikke ta ansvar for tiltak på enhver eiendom langs vassdraget.

18 Beredskap Erfaringer Varsel om flom- og jordskredfare relativt hyppig (Varsom.no). Mange sårbare punkter i vassdragene. Potensiale for omfattende skader også ved mindre flommer. Ressurskrevende beredskap må iverksettes oftere. Økte driftskostnader. Utvikling tyder på at kommunene i større grad må bruke mer ressurser på beredskap.

19 Prosjekt vassdrag Prosjekt vassdrag startet opp høsten 2014 Registrering av skader og problemområder i de bynære vassdragene. Behov for at kommunen har en egen stilling til å følge opp, være kontaktledd, koordinere internt og eksternt. Mål om å utarbeide tiltaksplaner for bynære vassdrag: Oversikt over kostnader Tiltaksplaner som grunnlag for prioritering av tiltak og investeringer. Økt ettersyn i vassdragene, bedre oppfølging av beredskap. Oppfølging av private tiltak, naturskadeoppgjør, utbygginger. Følge opp at lovverk følges og at miljøhensyn blir ivaretatt. Politisk forankring av finansiering og mandat.

20 Omfang: Hydrologiske beregninger. Tiltaksplaner Overordnet utredning av aktuelle tiltak. Oversikt over aktuelle tiltak som grunnlag for prioritering. Kostnadsberegninger av aktuelle tiltak.

21 Tiltaksplaner skal legges til grunn for prioritering av tiltak: Detaljprosjektering av prioriterte tiltak. Tiltaksplaner behandles politisk før gjennomføring/ detaljprosjektering. Medvirkning og dialog med grunneiere. Tiltaksplaner

22 Prinsipper: Tiltaksplaner 200-årsflom + klimafaktor (minst) 20 % skal legges til grunn. Mest mulig helhetlige vurderinger av vassdragene. Tiltak skal vurderes der de er mest effektive mhp. nytte/kostnad. Mest mulig varige tiltak. Klart grensesnitt mhp. driftsansvar. Åpne løsninger fremfor lukkede åpne eldre bekkelukkinger. Arbeid med tiltaksplaner er relativt nytt - ulik tilnærming og kompetanse rundt flomproblematikk hos ulike konsulentfirmaer.

23 Utfordringer Kostnader ved gjennomføring: Trang kommuneøkonomi, låneopptak? Mange forhold bidrar til å heve kostnader: VA-ledninger, kabler, vegomlegginger/fremkommelighet, dårlig plass etc. Enkelte tiltak haster og må gjennomføres uavhengig av tiltaksplaner. Hvordan prioritere? Hvordan vurdere kost/nytte jf. skader som kan oppstå om en ikke foretar seg noe? Forventninger i befolkningen om at tiltak blir gjennomført, forventninger til fremdrift.

24 Ansvar for gjennomføring av tiltak: Kommunen, utbyggere, grunneiere? Samarbeid med andre myndigheter (SVV, JBV)? Hvor langt går kommunens ansvar? Bistand fra NVE? Avklaringer med grunneiere: Grunnerverv, avtaler? Utfordringer

25 Utfordringer Hvordan ta økt hensyn til vassdragene i arealplanleggingen og ved nye utbygginger? Eldre godkjente reguleringsplaner hvor det ikke er tatt tilstrekkelig hensyn til overvannshåndtering og vassdrag. Mange små utbygginger og tiltak gir konsekvenser på sikt. Ulik kunnskap og forståelse hos utbyggere og grunneiere - Private utbyggere må sørge for tilstrekkelig prosjektering og utførelse. Kreve økt bruk av blågrønne løsninger for overvannshåndtering? Økt hensyn til flom og overvannsproblematikk i kommuneplanens arealdel: Bestemmelser og retningslinjer Faresoner/hensynssoner, flomvegsanalyser Forventninger om at kommunen ordner opp.

26 Utfordringer Planlegging og gjennomføring av tiltak tar tid. Klimatilpasning og flomsikring er et langsiktig arbeid.

27 Takk for meg!

Like dokumenter

Flomsikring Åretta. Regionalt planforum Sektor for By- og samfunnsutvikling

Flomsikring Åretta. Regionalt planforum Sektor for By- og samfunnsutvikling Flomsikring Åretta Regionalt planforum 15.12.2015 Flomsikring Åretta Prosjekt igangsatt sammen med Jernbaneverket: - Prosjektområde: Høstmælingsvegen utløp Mjøsa - Jernbaneverket: Kulvert jernbane + tiltak