Statens vegvesens arbeid med klimatilpasning RIF Overvannskurs

Transkript

1 Statens vegvesens arbeid med klimatilpasning

2 Klimaendringer i Norge Premisser for klimatilpasningsarbeidet Klima i Norge 2100 v/ met.no, Bjerknessenteret, Nansensenteret, Havforskningsinstituttet, NVE Bygger på RegClim (met.no): regionale scenarier for klimaendringer En oppdatert rapport iht IPCCs 5-te rapport lanseres på klimakonferanse RIF Overvannskurs

3 Kunnskapsgrunnlag for klimatilpasning Samarbeid er en betingelse for klimatilpasning klimaforskning alltid bedre regionale scenarier tilrettelegging av resultater for praktisk bruk

4 Statens vegvesen FoU program «Klima og transport» Etatsprosjekt og samarbeidsprosjekt Sluttrapporten mai mill kr.+ 20 årsverk egeninnsats Samarbeid med JBV Målsetning: Forbedre rutiner for planlegging, prosjektering, bygging og drift av vegnettet som svar på endret klimabilde Link til sluttrapporten

5 Samarbeidsprosjekt Naturfare Infrastruktur, flom og skred Naturskadestrategi Beredskap og krisehåndtering Kartlegging, arealbruk og ROS-analyser Skred- og flomsikring Håndtering av vann på avveie Kvikkleire Skredovervåking og varsling Jernbaneverket Norges Vassdrags- og energidirektorat Statens vegvesen 42 mill kr Prosjektleder Bjørn Dolva RIF Overvannskurs

6 Tilpasning av regelverket

7 Flomsikker høyde Håndbok N100 (017) Linjepålegg (byggehøyde) bestemmes med utgangspunkt i beregnede vannstander for 200-års flom og i tillegg en sikkerhetsmargin. I tilfeller der konsekvenser av høy flomvannstand er spesielt store (bl.a. manglende omkjøringsmuligheter) kan det være aktuelt å benytte lengre returperiode. Frya sletta 2011, Foto: Knut Bay Disse valg skal gjøres i samråd med NVE.

8 Helhetlig håndtering av overvann Håndbok R760 (151) «Styring av vegprosjekter» bedre hensyn til eksisterende vannveier plan for håndtering av overvann «Ved behov utarbeides det et eget dokument for håndtering av overvann for hele det nedslagsfeltet som vegtiltaket berører. Dokumentet skal inngå i kvalitetsplanen for prosjektet.» Norfjord 2011, Foto: Statens vegvesen

9 Helhetlig håndtering av overvann Eksempel fra E6 Ringebu Otta Rapport «Vannhåndtering E6 Ringebu Otta» - beskrivelse av nedbørsområder, vannkvalitet, fisk - flom fra vassdrag, erosjon, jordsbruksdrenering - drikkevannsforekomster - vegsalting, vinterdrift, miljø - overvannshåndtering og miljømål

10 Helhetlig håndtering av overvann Vi trenger.. fordrøyning, gode vanngjennomløp med reserveløp gode forutsetninger for valg av riktig dreneringsløsning gode løsninger i forhold til sideveger, jernbanen, m.m.

11 Helhetlig håndtering av overvann Erfaringer etter flommen i Gudbrandsdalen 2013 Prosjektleder E6 Birri- Otta etter befaring (mai 2013) melder om forhold langt utenfor vegområde: - tette lokale stikkrenner på øverst oppe i lia, - traktorspor som ledet vann, - for små drensrør hos bonden i en bekkelukking over eiendommen etc Gudbrandsdalen 2013, Foto: Norfilm RIF Overvannskurs

12 Eksempler, pilotprosjekter i Klima og Transportprogrammet

13 Klima og transport Pilotprosjekter*: Bulken, Sagelva, Neveråa Belyser: - Konstruksjonsmessige utfordringer - Utfordringer med manglende datagrunnlag - Stor usikkerhet, upresise beregningsmetoder gir stort utslag på resultatet - Personavhengige vurderinger og datavalg - De prosjekterernes egne vurderinger og erfaring er avgjørende faktor ved dimensjonering Rapport VD17 Pilotprosjekter på stikkrenner, Casestudier * Utført av ViaNova, SINTEF, COWI

14 Klima og transport Pilotprosjektet Neveråa, COWI Vurdering av stikkrenne i Neveråa viser eksempel på beregnet kapasitet med store variasjoner i resultater, personavhengige vurderinger og datavalg. Det er stor usikkerhet i datagrunnlaget og mye erfaringsvurdering ved beregning av dreneringskapasitet i dag. Tilstrekkelig datagrunnlag, enighet om kriterier og metodevalg må være på plass for å vurdere hvordan en skal tilpasse seg de antatte klimaendringene. Usikkerheten i datagrunnlaget og de ulike antagelsene er stor. Piloten viser at de prosjekterernes egne vurderinger og erfaring er avgjørende faktor ved dimensjonering.

15 Klima og transport Pilotprosjektet Neveråa, COWI

16 Klima og transport Pilotprosjekt*: Tilstandsvurdering stikkrenner E136 Kartlegging og målinger av stikkrenner langs to ulike strekninger mellom Dombås og Ålesund: dimensjoner, plassering, tilstand og kapasitet 30% av stikkrenner har problemer i forhold til kapasitet og erosjon Mangel på stikkrennedata i NVDB Større behov for vedlikehold og tilsyn med stikkrenner i bratte enn i flate områder TEK-rapport 2566 "Pilotprosjekt på stikkrenner E136 Dombås-Ålesund» * Utført av Statens vegvesen

17 Klima og transport Pilotprosjekt*: Kapasitetsberegning av stikkrenner E136 Beregninger for de samme stikkrennene som ble undersøkt ved befaringen Kapasitetsberegninger, basert på opprinnelig tilstand og optimal funksjon Avrenning fra enkelte nedbørsfelt vha. rasjonell metode Historiske nedbørsverdier tillagt 25%, for å ta høyde for klimaendringene Rapport VD18 «Kapasitetsberegninger av stikkrenner, E136» * Utført av Multiconsult

18 Klima og transport Pilotprosjekt*: Kapasitetsberegning av stikkrenner E136 Et mindretall av feltene har god nok stikkrennekapasitet til å håndtere en 200-års flom En del kan få problem med 50-års returperiode Meget varierende samsvar mellom kapasitet og beregnet avrenning Kan virke som dreneringen ikke er bestemt mht. nedbørsfelt og kapasitet * Utført av Multiconsult

19 Klima og transport Vegdatabanken for klimatilpasning Objekttypen Grøft, åpen Forsenkning i terrenget for å lede bort vann Stedfestes i vegnettet, ikke egengeometri Svært mangelfull registrering av egenskaper

20 Hensyn til klimaendringer i Håndbok N200 «Vegbygging»

21 Klimatilpasset vegbygging Sikre tilstrekkelig drenskapasitet Håndbok N200 (018): Q = C x i x A x K f Mer intense nedbørepisoder Behov for oppdatering av IVF tabeller

22 Dimensjoneringsgrunnlag Nedbørintensitet eklima år RIF Overvannskurs

23 Klimatilpasset vegbygging Sikre tilstrekkelig drenskapasitet Q = C x i x A x K f klimafaktor for beregning av drenskapasitet etter den rasjonelle formelen klimafaktoren > 1, bestemmes i det enkelte prosjekt

24 Fra N200 (2014). Figuren viser at kravene er skjerpet de senere år. Verdier til returperiode gitt i gammel HB018, utgave 2005: (ant. år ved store konsekvenser/ ant. år ved små konsekvenser) (25/ 10 år) (50/ 25 år) (50/ 25 år) (50/ 25 år) (50/ 50 år) (100/ 100 år)

25 Dimensjoneringsgrunnlag Eksempel E6 Gudbrandsdalen E6 Frya-Sjoa: økte kostnader pga oppdimensjonering av drenering: 55 mill (46%), men kun 1,2% av totalen RIF Overvannskurs

26 Dimensjoneringsgrunnlag Eksempel E6 Gudbrandsdalen

27 Overvannsutvalget

28 Klimaendringer i Norge Overvannsutvalget Meld.St. 33 peker ikke ut en overvannsmyndighet Overvannsutvalget ( ) skal utrede konsekvenser av mer overvann i byene Gjennomgå gjeldende lovgivning og rammebetingelser for kommunenes håndtering av overvann, komme med forslag til endringer og forbedringer. Anbefale tilfredsstillende og tydelige rammebetingelser for å kunne håndtere overvann i tettbebyggelser. NOU leveres 1. desember 2015 Statens vegvesen er representert i utvalget og i sekretariatet RIF Overvannskurs

29 Lovutvalg for overvann Underlagsrapporter Vurdering av finansieringsmodeller for overvann, BDO AS (2015). Gjennomgang av avrenningsfaktorer, COWI (2015). Overvannsarbeid i utlandet. Virkemidler for å redusere nedbørbetinget oversvømmelse i urbane området, COWI (2015) Metoder for beregning av klimafaktorer for fremtidig nedbørintensitet COWI, (2014) Risikoakseptkriterier for overvannsflom og dimensjonerende nedbør, Rambøll AS (2015). Kostnader og nytte ved overvannstiltak, Vista Analyse og COWI (2015). Vegdirektoratet har foreløpig ikke gjennomgått rapportene med tanke på oppdatering av eget regelverk RIF Overvannskurs

30 ROS-analyser av vegnettet og konstruksjoner på vegnettet

31 Klimatilpasset drift og vedlikehold Gjennomføre risiko- og sårbarhetsanalyser av vegnettet Hvor stor del av vegnettet er ikke tilpasset dagens klima? Identifisering av de mest utsatte objekter og/eller vegstrekninger

32 Klimatilpasset drift og vedlikehold Gjennomføre ROS-analyse av utvalgte objekter Hvor stort er omfanget av problemet? Identifisering av de mest utsatte objekter og/eller vegstrekninger Hvordan vurdere sårbarhet? Konstruksjonen? Sideterrenget? Vannveier? Hvilke klimaparameter?

33 Klimatilpasset drift og vedlikehold Gjennomføre ROS-analyse av utvalgte objekter Stikkrenner Bruer Vegoverbygning

34 Klimatilpasset drift og vedlikehold Gjennomføre ROS-analyse av utvalgte objekter Enkel: Identifisere områder eller enkelte objekter hvor en vil kunne forvente problemer. Geografiske data, driftsdata, tekniske/geotekniske data Utvidet: befaring, bedre data, enkel beregning av flomverdier, følsomhetsanalyse, vurdering av restkapasitet (?) Spesiell analyse: vekt på forbedret datagrunnlag og beregningsmetodikk RIF Overvannskurs

35 Takk!