= god klimatilpasning. Kjersti Tau Strand, Asplan Viak

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "= god klimatilpasning. Kjersti Tau Strand, Asplan Viak"

Mina Stine Hermansen
9 år siden
Visninger:

1 Lokal overvannshåndtering = god klimatilpasning Kjersti Tau Strand, Asplan Viak

2 Lastes ned fra: vannportalen.no/rogaland

3 Asplan Viak har utarbeidet håndboka på oppdrag fra Styringsgruppen i Jæren Vannområde. Klima og foruensningsdirektoratet (Klif) har gitt økonomisk støtte til arbeidet.

4 Hvem er håndboka laget for?

5 Målsetting Kommunene i Jæren vannområde ønsker å gi aktuelle aktører en oversikt over regelverk, og praktiske råd om hvordan hensynet til vassdrag kan ivaretas helt fra planfase til utførelse. Målet er å redusere forurensning og reduksjon i biologisk mangfold som følge av bygge- og anleggsarbeid i og langs vassdrag.

ivaretas helt fra planfase til utførelse.

6 Lokal overvannshåndtering = god klimatilpasning Nøkkelen ligger i planfasen. Definering av planområde: Ingen formelle krav eller føringer i planloven Utformes i dialog mellom utbygger og planmyndighet Overvann og flomveger bør vurderes

7 Planlegging g det muliges kunst! Planprosessen begrensninger og muligheter Hva skal vi dimensjonere for og hvordan? Hva med lavvannføringen? Hvordan sikre at krav gitt i planer videreføres i tekniske planer og under utførelse? Utfordringer hva kan forbedre planprosessene med tanke på fremtidig håndtering av overvann og flom?

8 Eksempel fra Time kommune på Jæren

9 Planprogram a og høringsuttalelser se NVE Sikkerhetsnivå for flom må vurderes ut i fra 200 års flommen Steinsland, Line og Salte kanallag Ønsker at hele kanalsystemet blir vurdert i sammenheng, og at fagekspertise innhentes fra NVE. Frykter at den økte avrenningen gir høyere vannstand i kanalen med betydelig fare for utrasing og vassyk jord. Reguleringsplanen bør inneholde rekkefølgekrav om tiltak videre nedover i kanalen.

10 Hva skal vi dimensjonere for og hvordan?

11 Normal eller ekstrem? FylkesROS Rogaland, 2008 Jørpeland under og etter Loke (2005). Gjentaksintervall kanskje 100 år? Vurdert av NVE

12 Ree - Svertingstad t Foreslått system vil gi redusert belastning nedstrøms, men beregning ved 200 års regn er usikker Maks flomnivå beregnet til kote 19, men anbefaler at det ikke legges bygg eller andre kritiske installasjoner lavere enn kote 20 i området Vannføring i kulvert under FV 223 Fordrøyningsvolum i åpen fordrøyning Høyeste vannstand i åpen fordrøyning Fordrøyningsvolum i lukket fordrøyning i nytt næringsområde Vannmengde i flomvei Dagens system med 20-års regn Fremtidig system med 20 års regn Fremtidig system med 200-års regn ca1 450 l/s Ca l/s Ca l/s - Ca m 3 Ca m 3 - Ca kt 18.5 Ca kt 19 - Ca m 3 Ca m Ca l/s

vannstand i åpen fordrøyning Fordrøyningsvolum i lukket fordrøyning i nytt næringsområde Vannmengde i flomvei Dagens system med 20-års regn Fremtidig system med 20 års

13 Områdeplan for Ree - Svertingstad Åpen fordrøyning og kanal Lukka kulvert og flomveg Lukka fordrøyning

14 Plankart og bestemmelser

15 Gode intensjoner i plan, men dårlig utført arbeid. Kantvegetasjon fjernet Utrasing av masser i kanal Ødelagt drenssystem Sedimenteringsbasseng fungerer ikke Hvordan unngå dette?

16 Prosjektering og utførelse Den hydrologiske balansen Bruk av Bruk av hensynssoner

17 Prosjektering og utførelse Still krav til: Kompetanse hos ansvarlig prosjekterende og utførende Godkjenning av tekniske planer Rekkefølge og omfang av tiltak Tidspunkt for utførelse av tiltak der det er relevant Miljøkvalitet og oppfølgingsprogram Krav bør knyttes opp til byggesaksbehandlingen. Viktig med god koordinering og godt samarbeid internt i kommunen mellom plan, kommunalteknikk og byggesak.

det er relevant Miljøkvalitet og oppfølgingsprogram Krav bør knyttes opp til byggesaksbehandlingen.

18 Sjekkliste for arealplanlegging

19 Sjekkliste for arealplanlegging

20 Flomveger reduserer skader ved ekstremvær Overordnet struktur for alternative flomveger i hvert nedbørfelt Styre vannet mot grøntdrag, idrettsanlegg, veger og parkeringsplasser Enkle tiltak, - nedsenka kantstein, fall på veger, avskjærende grøfter

grøntdrag, idrettsanlegg, veger og parkeringsplasser Enkle

21 Hva med lavvannføringen? a Utbygging og økt andel tette flater gir redusert lavvannføring Konsekvenser for biologisk i mangfold og fisk Bogafjell utbyggingen, delplan l 4: 2 Fellesbestemmelser: Overvann (forholdet til Storånavassdraget): Overvannet i planområdet skal håndteres/behandles h dl på en slik måte at vannkvaliteten i Storånavassdraget ikke forringes, og slik at minste vannføring opprettholdes i alle deler av vassdraget.

22 Utfordringer til kommunale planmyndigheter Tenk på flomveger i kommuneplanen, - både for store og små nedbørfelt Flomdirektivet NVE foreslår at flomforvaltningsplanene skal vedtas av vannregionutvalgene som fylkesdelplaner Still presise krav tidlig i planprosessen Tenk overvann når planområde defineres Bruk planprogrammet til å gi konkrete krav om Videreført vannmengde ved tilkobling til kommunalt overvannsnett Dimensjoneringskriterier og tilgjengelige nedbørdata Ev. bruk av hydrauliske modeller Mulige flomveger i og utenfor planområdet Still krav til kompetanse hos planleggerne

Like dokumenter

Denne presentasjonen fokuserer på aktuelle tema og problemstillinger for kommunale planleggere og byggesaksbehandlere.

Denne presentasjonen fokuserer på aktuelle tema og problemstillinger for kommunale planleggere og byggesaksbehandlere. I Håndbok for bygge- og anleggsarbeid langs vassdrag ønsker Jæren vannområde å gi råd og veiledning knyttet til bygge- og anleggsarbeid som kan medføre forurensning til vassdrag og reduksjon i biologisk