Lokal overvannsdisponering, LOD. VA-sjef Signe S Kvandal, Sandnes kommune

Transkript

1 Lokal overvannsdisponering, LOD VA-sjef Signe S Kvandal, Sandnes kommune

2 Rammevilkår VA-bransjen har lenge etterlyst både en sektorlovgivning og en overvannsmyndighet, i dag er ansvaret fordelt over mange områder Meld. St 33 Klimatilpasning i Norge Lovutvalg på overvannsområdet (nylig uttalt fra Klima- og miljødep at et bredt sammensatt lovutvalg skal nedsettes raskt) Avklart myndighetsansvar i statsbudsjettet 2014 vedr overvann, havnivåstigning, koordinering (kom ikke men i statsbudsjettet ble satsning på helhetlig vannforvaltning styrket med 15 mill) Statlige planretningslinjer Styrket senter for klimatjenester

3 Eksisterende veiledere (nasjonale) Det finnes etter hvert en del veiledere for overvannshåndtering som kan benyttes Veiledere/strategi fra NVE, DSB m.fl Norsk Vann sine veiledere, der 162/2008 er vedtatt politisk til å gjelde i Sandnes kommune Norsk Vann har også utgitt rapporten 190/2012 Klimatilpasningstiltak innen vann og avløp i kommunale planer Det er også spennende veiledere fra Norsk Vann under utvikling: Håndtering av vann fra veger Planlegging av åpne flomveger

4 Hva sier Sandnes kommune? Gjeldende kommuneplan har følgende formuleringer vedr overvann i pkt 1.5, a og b: Overvann skal håndteres ved kilden med lokal infiltrasjon og fordrøyning. Ny utbygging skal ikke medføre økt avrenning til vassdrag der det allerede er flomproblemer. Et aktuelt virkemiddel for å unngå flomproblemer er lokal infiltrasjon eller lokalt fordrøyningsanlegg. Separate system for avløp og overvann kreves. Åpne løsninger skal benyttes så vidt mulig. Håndtering av overvann skal være et utredningstema ved alle planer for utbygging

5 Kommuneplan forts Det finnes også en bestemmelse vedr Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) i kommuneplanen, pkt 1.3 sier følgende: Det skal utarbeides ROS-analyse for alle områder der arealformålet foreslås endret. I utbyggingen av områder langs sjø og vassdrag, skal hensynet til flomfare ivaretas. ROS-analyse skal også omfatte konsekvenser ved endret havnivå og 200-årsflom.

6 Strategi for overvannshåndtering

7 Hvorfor lokal overvannsdisponering? Redusere flombelastningen til vassdrag Flombelastningen reduseres ved at LOD utjevner tilrenningen fra områder ved fordrøyning i tillegg til at en ved å benytte løsninger der overvannet blir disponert lokalt reduserer tilrenningen Redusere forurensningstilførselen til vassdrag Gjennom bruk av lokale overvannsløsninger kan en utnytte naturens evne til selvrensing. En vil oppnå en viss grad av renseeffekt mht partikler før vannet slippes ut i vassdraget Ivareta tørrværsvannføring i vassdrag, bla av hensyn til biologisk mangfold

8 Hvorfor lokal overvannsdisponering? forts Frigjøre kapasitet i eksisterende ledningsnett Mange utbyggingsområder ligger oppstrøms eksisterende bebyggelse og ledningsnettet her er ofte ikke tilpasset de vannmengdene som tilføres ved at tidligere landbruksområder transformeres til bolig I områder med fellessystemer vil en ved et gitt punkt ha overløp som trår i kraft og dermed ledes avløpsvannet ut i resipient, med forurensning, også visuell, som konsekvens Løsningene er mer robuste i forhold til vannmengde. Ved et rørsystem overskrides kapasiteten på et gitt punkt, men f.eks åpne løsninger er noe mer fleksible, også i kombinasjon med flomveisystemer

9 Hvorfor lokal overvannsdiponering? forts Utnytte vannet som ressurs og skape gode bo- og bymiljøer Løsninger for LOD kan også kombineres med andre formål, f.eks ballbaner, lekeplasser, grøntarealer ++ Det er viktig å tenke på flomveier tidlig i planprosessen ved utbygging av et nytt område, flomveiene vil trå i kraft når andre systemer ikke lenger takler vannmengdene og må bygges på en måte som forhindrer skade på omkringliggende installasjoner/arealer Bruk av LOD kan altså virke positivt i forhold til biologisk mangfold, livskvalitet, estetiske kvaliteter (f.eks åpne vannspeil) som alle er faktorer som kan bidra positivt ifht folkehelse.

10 Hvordan håndterer kommunen krav til overvannsdisponering Det er svært viktig at overvannshåndtering er et tema tidlig i reguleringsprosessen, allerede i områdereguleringen må dette inn VA-ingeniørene må sette seg sammen med landskapsarkitekter og vegplanleggere, slik kan en få gode løsninger for lokal overvannshåndtering uten store ekstrakostnader Det er nå et tett samarbeid mellom Bymiljø VA og Byplan og vi mottar innkalling til alle oppstartsmøter for regulering, ut fra en vurdering deltar vi enten selv i oppstartsmøtene eller gir innspill til Byplan før møtet

11 Hvordan håndterer kommunen krav til overvannsdisponering VA gir formelle innspill/merknader både til varsel om oppstart av regulering og i høringsrundene for planene For VA-løsninger generelt går vi ikke lenger i dialog med utbygger/konsulent før utbyggingsavtale er på plass, men for overvannshåndtering gjøres et unntak, nettopp for at det er viktig at dette er håndtert i en tidlig planfase Jæren vannområde har nå, på initiativ fra blant annet Sandnes kommune, fått utarbeidet en lokal veileder, På lag med regnet veileder for lokal overvannshåndtering

12

13 Formål med lokal veileder Når vi kommer med innspill vedr overvannsdisponering og krever at det planlegges for lokal overvannshåndtering er svaret fra konsulentene ofte: FORDRØYNING Det meste av utbyggingsområdene i Sandnes har avrenning til Storånavassdraget, dette gjelder både Bogafjell, Brattebø, Kleivane, feltene langs RV 44 osv. Skal en kun fordrøye i alle feltene vil en uansett få avrenningen til vassdraget, bare noe senere enn det en ellers ville gjort. I tillegg har en enkelte steder et sårbart ledningsnett fra utbyggingsområdet og til aktuell resipient

14 Formål med lokal veileder forts Som nevnt er bestemmelsen i Kommuneplanen at overvannet skal håndteres ved kilden Dette forutsetter at både kommune, utbyggere og rådgivere/konsulenter evner å tenke nytt i forhold til håndtering av vannet. Vi ligger i et område som ifølge klimaprognosene i tillegg til økt intensitet også skal få større nedbørsmengder, spesielt i vinterhalvåret, samt den største havnivåstigningen. Det siste har sterk påvirkning på områdene i sentrum

15 Hvordan bruke veilederen Veilederen har et tredelt innhold Overvann i planleggingen Overvannsdisponering i ulike typeområder Temablad med beskrivelse av de enkelte overvannsløsninger med vekt på oppbygging, funksjon, dimensjonering og drift Veilederen er praktisk rettet med omtale av ulike løsninger samt viktige forutsetninger for å lykkes med lokal overvannsdisponering

16 Utdrag fra veileder Urban utvikling utfordringer og behov for lokal overvannsdisponering Mål Forebygge skader Overvannet skal håndteres slik at sikkerhet for liv, helse og miljø ivaretas. Forurensning av vannforekomster skal reduseres Utnytte overvannet som ressurs Overvannet skal utnyttes som positivt landskapselement i bymiljøet og for bruk til rekreasjonsformål Styrke biologisk mangfold i bymiljøet Gjennom infiltrasjon, bruk av åpne vannveier og dammer skal det biologiske mangfoldet fremmes

17 Utfordringer knyttet til utbygging av nye områder En av utfordringene i Sandnes er at det meste av det som nå bygges ut tidligere har vært landbruksområder, med ingen/minimal avrenning til vårt ledningsnett De nye områdene bygges ofte oppstrøms eksisterende boligområder, der ledningsnettet ikke vil ha kapasitet til å ta imot vannmengdene fra et nytt utbyggingsområde De fleste tomter er i dag svært små, med begrensede muligheter for håndtering av overvann på egen tomt, i tillegg til stor andel tette flater

18 Overvann i arealplanleggingen Overvann berører en rekke viktige tema i arealplanleggingen Terreng- og landskapsutforming inkl bekker med kantsoner Infrastruktur og opparbeidelse av byggegrunn (veier, ledn.anl mm) Vannføring og vannkvalitet i vassdrag Fordrøyning av overvann Flomveier Biologisk mangfold/biotoper Verneområder Klimatilpasning

19 Karakteristiske forhold for overvannsdisponering på Jæren Store variasjoner i jordbunnsforhold fra områder med godt drenert grunn og til områder med tette jordmasser (leire) eller fjellgrunn Mildt klima med lang vekstsesong er gunstig for bruken og funksjonen til lokale overvannstiltak Vann på overflaten: vannmettet jord ved langvarig regn og ved varierende frost og regn på vinteren kombinert med tele (regn på frossen mark) Det er registrert en økning i regnintensiteten på ca 20 % jfr oppdaterte intensitetskurver fra 2010 Generelt vanskelig med tilgjengelige arealer til LOD (strenge krav til arealbruk). Muligheter ligger bla i sambruk med annen arealbruk f.eks idrettsanlegg, grøntstruktur

20 Tiltak i områder med bebyggelse Å ta hånd om regnet der det faller er den grunnleggende filosofi for LOD. Dette innebærer tiltak på både privat og offentlig grunn nær bebyggelse og øvrige tette flater som veier, parkering etc Grønne tak Infiltrasjon av takvann på grønne arealer Infiltrasjonssone-grøft Regnbed Dammer Kjørbare arealer m/infiltrasjon (grus, åpen betongstein etc)

21

22

23

24

25

26

27

28 Fra Helge Dranges foredrag på Norsk Vanns årskonf

29 Trenger vi å tenke på overvann i Sandnes?... Etter to ekstremregn på en måned bare i høst, først under BLINK 3 august og så igjen 6 september er det vel bare en konklusjon Klimaendringene kommer gradvis, men det er nå det bygges!