BLÅGRØNNE STRUKTURER. Tone Hammer,

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "BLÅGRØNNE STRUKTURER. Tone Hammer, 06.03.2013 06.01.2014"

Teodor Kleppe
8 år siden
Visninger:

1 BLÅGRØNNE STRUKTURER Tone Hammer,

2 Disposisjon hvorfor er dette temaet aktuelt? hva er blågrønne strukturer? blågrønne strukturer i PBL og annet lovverk hvordan løse utfordringene? innen kommunal VA- forvaltning restaurering og åpning av elver og bekker andre mulige løsninger 2

3 Hvorfor? Klimautfordringene Ekstremnedbør forekommer hyppigere (dvs store mengder regn på kort tid) +snø Mildvær og stor nedbør skjer til andre årstider(vinter) enn tidligere Stormflo og havnivåstigning Store nedbørsmengder kan føre til oversvømmelser i kjellere og erosjon langs elver og bekker Kan medføre forurensing til grunnvann Forsikringsskader 3

4 Forsikringsskader: Utbetalinger for vannskader i mill. kr/år fra forsikringsselskaper mill. kr 1999 ca mill kr 2001 ca mill kr nå = ca. 4 milliarder kr/år. IF skadeforsikring sier at 1 mrd kr ble betalt ut i 2010 pga tilbakeslag fra avløpsnettet 4

5 tromsø feb

6 Mer regn og mildvær- skredfare Holmbuktura, Tromsø feb

7 Klimastatisikk Troms finnes; Meteorologiske statistikker finnes i flere varianter NVE m fl har kartdata og også ansvar for opplysning Viktig å ha oversikt over de fakta som gjelder i egen kommune 7

8 Ups! 216 cm over NN54 i 2012 «estremeksempel»

9 2 Hva er blå-grønne strukturer? Def. Av Grønnstruktur: Fra DN sin håndbok 1994: =«veven av mer eller mindre sammenhengende store og små naturpregede områder i byer og tettsteder» -Kantsonene mot vassdrag er en del av grønnstrukturen i tettbygde områder med store naturmangfoldverdier ; utsatt for stort utbyggingspress 9

10 Elver og bekker har verdifullt biologisk mangfold (synnøvjordelva) 10

11 2 blå strukturer Blå del: NVE har forvaltningsansvar for vassdrag etter vannressursloven. Vassdrag: Vannressursloven : «som vassdrag regnes alt stillestående eller rennende overflatevann med årssikker vannføring med tilhørende bunn og bredder inntil høyeste vanlige flomvannstand. Som vassdrag regnes også vannløp uten årssikker vannføring dersom det adskiller seg tydelig fra omgivelsene.» ):gjelder også kunstige vannløp med årssikker vannføring. 11

12 Videre def. blå Overflatevann: alt vann på overflaten,i motsetning til grunnvann. Overvann: flere definisjoner finnes: Norsk vann; Vann som renner på overflaten fra tak, veger og andre tette flater. Vannet kan håndteres lokalt eller føres til avløpsledninger. Dersom overvann ikke føres til avløpsledninger, vil det ende i et vassdrag! NVE myndighet for vassdrag ingen nasjonal myndighet for overvann! Uklar myndighet 12

13 3 Blågrønne strukturer i pbl eller annet lovverk Vannressursloven: sektorlov for vassdraggjelder ogsåfor blå strukturer i urbane strøk. Hovedregel at det ikke skal gjøres tiltak i vassdrag som kan medføre skade eller ulempe for allmenne og private interesser. Tiltak i nedbørfeltet skal ikke forårsake flom eller endringer i fart på vannføring. 11: kantvegetasjon FM myndighet 13

14 Blågrønne strukturer i Plan og bygningsloven. Sektorovergripende lov. Omfatter all utnyttelse av land og vassdrag. Kommunen er plan-og bygningsmyndighet. Kommuneplanen skal ivareta blågrønne strukturer arealbruk og bestemmelser. Arealformålene grønnstruktur og bruk og vern av sjø og vassdrag. Obligatorisk ROS-analyse skal inneholde tema klimaendringer 14

15 4. Hvordan løse utfordringene (i kommunene) I kommuneplanen med arealbruk og bestemmelser der det tas hensyn til framtidige klimaendringer! I kommunal VA-forvaltning med krav til at avløpsanlegg og drenering skal skje på en slik måte at man kan håndtere mere ekstremvær. 15

16 Eksempel fra Oslo: registrerte bekker 16

17 Kommunene har ansvar for VA. Kan velge mellom konvensjonelle løsninger med felles sanitær og overvann inn i lukket avløp, Eller såkalte LOD anlegg der man benytter egne rør for sanitærvann og egne vannveger for såkalt rent overvann. 17

18 Drenering/overvannshandtering konvensjonell løsning 18

19 Drenering/overvannshandtering LOD-løsning 19

20 Tretrinnseffekt og vurdering ved LOD 20

21 Myrer er naturlig fordrøyning 21

22 Type vegetasjonsdekke avgjørende for avrenning 22

23 Utfordringer og muligheter LUKKET Vannkvalitet Overvann i rør Dype kulvert Grunnforhold Tekniske installasjoner Overbygg/ arealbruk ÅPEN Økt innsats for bedring av kvalitet Åpen overvannshåndtering God flomhåndtering Opprydding og sikring 23

24 Nedslagsfelt : ulik arealbruk gir forskjellig fart på vannet. Brukes som grunnlag for å beregne avrenning og dimensjonering. Fra Norsk vann rapport 24

25 Nedbørfeltorientering: Avgrensing av feltet Terrengforhold Løsmasser og infiltrasjon Arealdekke og avrenningsgrad Prognoser og klimaendring 25

26 Flomberegning bitte små felt den rasjonelle formel Formler for beregning av overvanns-føring i liter pr. sekund Rasjonelle formel Q = ϕ A I Q = Avrent vannføring fra feltet i liter pr. sekund. (liter / s) ϕ = Forholdet mellom avrent nedbør på overflaten og total nedbørmengde. A = Området innenfor vannskillene rundt feltet i ha. I = Nedbørintensitet i liter pr. sekund og ha (l/s ha). 26

27 Vurderingene krever ofte tverrfaglig kunnskap og samarbeid 27

28 Prinsipper ved gjenåpning av bekker Imiter naturens prosesser og former, tilpass til naturlige forhold på stedet La elva forme seg selv der mulig Tiltak bør være selvjusterende og vedlikeholdsfrie Bruk naturmaterialer i elva Tenk miljø i gjennomførings- og anleggsfasen Bruk gjenåpnede elver som en del av overvannssystemet. Viktig å vurdere I plansammenheng!! 28

29 Naturlig nedbørsfelt 29

30 Ta hensyn til bekkens naturlige løp 30

31 Nesten naturlig Elveløp, urbant? 31

32 Naturlig bekkeløp 32

33 Eksempler fra Prestvannsbekken ikke alltid pent 33

34 Trondheim elvebredden 34

35 Urbant nedbørsfelt utløp 35

36 vann som estetisk element 36

37 37

38 erosjon 38

39 Er det nok plass ved flom? 39

40 Eksempel på tiltak i LOD: Regnbed Permeable dekker Fordrøyning Kanaler Åpne bekker Flomveger Swale Flomveger Fordrøyningsbassenger Og på bygg: Grønne tak Takrenner? Grønne vegger 40

41 Grønne tak, grønne veggerkrever forskning for nordnorske forhold 41

42 Flomveg,swale 42

43 Flomveg, oversvømming 43

44 Lommevåtmark 44

45 Fleksibel flomveg fleksibel 45

46 Flomveg med klopp 46

47 Permeable dekker med fordrøyning i bakken eller ikke 47

48 Regnbed. Rensedam når overvannet er forurenset. 48

49 Vann og rensing i vegetasjon 49

50 Kunstige elveløp utformes og det kan legges inn rensefunksjoner. 50

51 Kanal m / renseeffekt 51

52 Lek /sikkerhet 52

53 53

54 54

Like dokumenter

Håndtering av overvann i Hemmingsjordlia boligfelt

Håndtering av overvann i Hemmingsjordlia boligfelt Saksnummer 11/959 Overvann, herunder drensvann, skal håndteres lokalt i feltet og deretter føres via grøfter på oversiden av veger til elven vest fra