Tomasjordneset

Transkript

1 Klimaendringer Økt robusthet i forhold til økt overflateavrenning Hvorfor må og hvordan kan VA-virksomhetene delta i samfunnsplanleggingen? VAnndammen 9- og 10. november 2010 Rune Lejon Planlegger, Vann og avløp Havnivåstigning - Estimater av framtidig havnivåstigning i norske kystkommuner Revidert utgave (2009) Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Tallene anslås å ha en usikkerhet på -8 til +14 cm Tomasjordneset (Bilde fra Aftenposten) 1

2 Prognose for temperatur og nedbør Fra til RegClim (2005) Hentet fra KLIFs (SFTs) 2317/2007 Klimatilpasninger Veiledning og mulige tiltak i avløpsanlegg Overløpsutslipp pr år i Bergen før og etter klimaendringer (Madsen 2007) Søylen til høyre viser overløpsutslipp i 2050 med 20 % nedbørsøkning og 25 cm havnivåstigning Nedbørsøkning på 20 % gir 131 % økning i overløpsutslipp Hva så med Tromsø? Tre fordeler Muligheten for å spre overvannsmengdene mellom flere mindre avrenningssoner I noen avrenningssoner kan åpne vassdrag benyttes til overvannstransport Overløpsbidrag fra PS skjer i all hovedsak til samme resipient som renset avløpsvann Unngår økt forurensningsbelastning av bekker/elver/innsjøer 2

3 Hvorfor må vi delta? Havnivåstigning og økt stormflonivå Økt andel av eksisterende ledningsnett vil ligge i tidevannssonen Økt innlekking og mer sjøvann i fellessystem og pumpestasjoner Større overhøyde (trykkgradient) for å overvinne tetthetsforskjellen Kan utløse behov for tiltak på oppstrøms nett for å unngå tilbakeslagsskader Mer nedbør og økt nedbørsintensitet Økt risiko for overbelastning av eksisterende overvanns- og fellessystem Arealutnyttelse i byområdet Økt utbygging gir økte tette flater og raskere avrenning Boligprognose for byområdet og de bynære soner er ca boenheter I tillegg kommer tilrettelegging for næringsvirksomhet Fokus på utbyggingsområder i strandsonen med tilhørende utfyllingsområder Hvilke avløps- og overvannssystem skal utvikles under kote + 4,0 m (NN 1954) og hvem skal ha eier- og driftsansvar? Hvordan sikre tilgang for sikker overvannstransport fra ovenforliggende områder og/eller overløp fra avløpspumpestasjoner? Hvordan deltar vi i samfunnsplanleggingen? Utarbeidet veiledning om vannforsyning, avløps- og overvannshåndtering ved utarbeidelse av reguleringsplaner Deltar i kommunale plankonferanser som del av reguleringsplanprosessen Behandler overordna VAO-planer som del av forhandlinger om utbyggingsavtale Skal utarbeide retningslinjer for framtidig overvannshåndtering i Tromsø kommune Utarbeidet forslag til bestemmelser og retningslinjer om VAO som del av kommuneplanens arealdel Innspill om VAO-utfordringer knyttet til utbyggings- og fortettingsområder i kommuneplanrevisjonen Forslag til prioriteringsrekefølge for utbyggingsområder basert på forholdet til eksisterende VAO-infrastruktur Områdevis VAO-planlegging som grunnlag for fornyelses av VAO-anlegg Veileder reguleringsplanlegging og vannforsyning, avløps- og overvannshåndtering Til bruk for forslagsstillere og Byutvikling, samt intern sjekkliste i forbindelse med vår behandling av reguleringsplaner VAO ofte nødvendig forutsetning for realisering av plan Utredningsbehov både i planområdet og i tilstøtende områder Avskjærende overvannssystem skal inngå i planområdet Fanger også opp reguleringsplanprosesser i områder uten eksisterende/framtidig kommunal VA-infrastruktur Bevisstgjøre forslagsstiller tidligst mulig om utfordringer knyttet til drikkevannsforskriftens krav Vår rolle som forurensningsmyndighet tydeliggjøres tidlig i planprosessen 3

4 Oppbygging av veilederen Generelle anbefalinger Vannforsyning Alminnelig vannforsyning Slokkevann (brannvannsdekning) Avløpshåndtering Sanitært avløpsvann Oljeholdig avløpsvann Påslipp til kommunalt nett Klimaendringer og avløpsanlegg Overvannshåndtering Hvilke metode(r) for overvannshåndtering skal benyttes? Endres avrenningsforhold som følge av reguleringsplanen? Skal nedstrøms overvannssystem håndtere økt overvannsmengde? Har nedstrøms overvannssystem tilfredsstillende restkapasitet? Reguleringsplanprosessen må identifisere og sikre tilstrekkelig areal til overvannshåndtering Beregning av dimensjonerende overvannsmengde i forståelse med Vann og avløp Dimensjonerende regnskyll- og oversvømmelseshyppighet som funksjon av arealbruk Utarbeidelse av retningslinjer for framtidig overvannshåndtering Nedsatt en prosjektgruppe med representanter fra Bydrift, Eiendom og Vann og avløp Legge fram forslag til retningslinjer innen overvannshåndtering basert på tabell neste lysark Retningslinjene skal klargjøre ansvarsdelingen mellom involverte enheter innenfor: Arealplanlegging/Tekniske planer Prosjektering/Utbygging/Overtakelse Drift/Vedlikehold/tilsyn Prosjektgruppas mandat A. Utarbeide forslag til retningslinjer innen overvannshåndtering innenfor følgende definisjon av overvannssystemet: Avskjærende åpne terrenggrøfter Åpne bekkeløp Bekkelukking/kulvert Fordrøyningssystem Drenering av veg Naturlige bekkeløp Kunstig anlagte bekkeløp Lukkinger gjennom fylling/i terreng Stikkrenner Utslippsledninger Åpne fordrøyningsanlegg Lukkede fordrøyningsanlegg Gatesluker Åpne renner Veggrøfter 4

5 Prosjektgruppas mandat forts B. Retningslinjene skal klargjøre ansvarsdelingen mellom de involvert enhetene både økonomisk og organisatorisk C. Forslag til retningslinjer skal sees i sammenheng med revisjon av kommuneplanens arealdel Komme med forslag til reviderte bestemmelser/retningslinjer knyttet til overvannshåndteringen Forslag til bestemmelser og retningslinjer om VAO i kommuneplanens arealdel Bestemmelser Eksempel Ved fortetting og utbygging av nye områder skal ikke overvannshåndteringen føre til skade eller ulempe på tilliggende områder. Etablering av nye punktutslipp for overvann skal ikke overbelaste nedenforliggende overvannssystem (rør, bekker, vassdrag) Håndtering av nedbør skal fortrinnsvis skje gjennom infiltrasjon i grunnen og i åpne vannveier. Gjennom reguleringsplanarbeidet skal arealer til overvannshåndtering i nødvendig utstrekning identifiseres og sikres Fortettings- og utbyggingsområder i strandsonen skal etablere egne overvannssystem for bortledning til sjø og ikke tilknyttes det kommunale fellessystemet eller separate overvannssystemet Retningslinjer Eksempler Overvannet skal i størst mulig grad tas hånd om ved kilden slik at vannbalansen opprettholdes tilnærmet lik naturtilstanden. Andelen av tette flater søkes minimalisert Ved fortetting eller utbygging av nye områder som berører eksisterende bekkelukkinger, skal gjenåpning av bekkeløp alltid vurderes som en del av en framtidig løsning for overvannshåndtering Dersom det skal benyttes avskjærende overvannsgrøfter oppstrøms fortettings- eller utbyggingsområder, skal de avskjærende grøftesystemene være en del av planområdet Fortettings- og utbyggingsområder i strandsonen skal ivareta overvannstransport fra oppstrøms områder på en sikker måte Forslag til bestemmelser og retningslinjer om VAO i kommuneplanens arealdel Bestemmelser Eksempel Ved etablering av private avløpssystem der laveste sluk ligger < + 4 m (NN1954), tillates ikke påslipp til offentlig nett gjennom selvfallssystem. Påslipp til offentlig nett skal skje ved hjelp av pumpeanlegg med tilbakeslagssikring Retningslinjer Eksempler Ved utbygging av privat avløpsnett i fortettings- eller utbyggingsområder under kote + 4 m referert til NN 1954 legges det til grunn at avløpsnettet skal ha en tett utførelse og være 100 % separert fra overvann/-drensvann Ved utbygging av nye avløpspumpestasjoner som skal overdras til kommunal drift og vedlikehold, skal overløpsterskelen ikke plasseres lavere enn kote + 3,10 med referanse til NN

6 Områdevis VA-planlegging En ny strategi med utvidet innhold Fokus på Samordnet planlegging opp mot veg- og kabeletater, fjernvarme og renovasjon (søppelsug) Systemløsninger for omlegging fra felles- til separatsystem Tiltak for reduksjon av overvannsmengder og overløpsdrift Omlegging/nyetablering av hovedtransportsystem for avløps- og overvannstransport Konsekvenskartlegging av heving av overløpsterskel i sjønære områder Suksesskriterier Frigjøre egne personellressurser for systematisk arbeid med områdevis VAplanlegging Aktiv bruk av kommuneplanens arealdel/kommunedelplaner/områdeplaner som kunnskapsbase for ending i arealutnyttelse Benytte kommunale plankonferanser i reguleringsplanprosessene til å avdekke utredningsbehov VAO Avklare ansvarsforholdet mellom Vann og avløp, Eiendom og Bydrift mht framtidig overvannshåndtering Område for fremtidig utfylling 6

7 Områdevis VA-planlegging Prinsippavklaringer Løsninger for ledningsanlegg i sjøsonen under kt. 4,0 Overløpsterskel for pumpestasjoner skal være kt. 3,10 (NN1954) Konsekvenser for ledningssystem ved utfyllinger i strandsonen Hvilke konsekvenser får dette for eksisterende og ny bebyggelse Skal det etableres atskilte ledningssystem over og under kote + 4,0 m? Hvor skal vi sette grensesnittet mellom framtidig kommunalt og privat ansvar for ledningsnett under kote + 4,0 m? Materialvalg for ledningsanlegg Bl.a. i forhold til ledningsanlegg i sjøsonen Separering av private overvannssystemer (taknedløp og drens) Overgang fra fellessystem til et faktisk separatsystem; Gjennomførbart? Beregne effekt av separering av taknedløp eller taknedløp + drens med forslag til løsninger Samordning av disponering av grøftetverrsnitt i vegarealer VAO, kabel-/fiberanlegg, fjernvarme, søppelsug; Trangt om plassen Klimainformasjon ved noen av dem SFTs (KLIFs) veileder 2317/2007: Klimatilpasninger - Veiledning og mulige tiltak i avløpsanlegg Norsk Vann rapport 162/2008 Veiledning i klimatilpasset overvannshåndtering Norsk Vann rapport B14 Klimatilpasningstiltak i VA-sektoren forprosjekt Takk for oppmerksomheten! 7