Dagens utslippstillatelser og «regime»: Erfaringer fra Skien kommune

Transkript

1 Norsk vannforening Seminar om Kommunale utslippstillatelser Oslo, 17 oktober 2012 Dagens utslippstillatelser og «regime»: Erfaringer fra Skien kommune Gunnar Mosevoll virksomhetsleder for vannforsyning og avløp Norsk vannforening_seminar Kommunale utslippstillatelser_17 oktober 2012_GM_2012-1ppt 1

2 Avløpsrenseanlegg i Skien Skien har innbyggere Spredt bebyggelse med egne avløpsanlegg: personer Elstrøm RA Skien Kommunale RA (personer bosatt): Elstrøm RA: Knarrdalstrand RA: Knarrdalstrand RA ligger i Porsgrunn, og her bor knapt personer i rensedistriktet Knarrdalstrand RA Porsgrunn Det er lite næringsmiddelindustri i Porsgrunn og Skien Frierfjorden Begge anleggene er bygget for fosforrensning 2

3 Om avløpsnettet i Skien Ledningsnett Elstrøm RA (bare Skien): Fellessystemet: 20 km Separatsystemet: 125 km Samlet: 145 km Dvs om lag 15 % fellessystem Ledningsnett Knarrdalstrand RA: Porsgrunn Skien Samlet Fellessystemet: 45 km 85 km 130 km Separatsystemet: 90 km 100 km 190 km Samlet: 135 km 185 km 320 km Samlet: Om lag 40 % fellessystem Deler av separatsystemet er ikke aktivt 3

4 Om avløpsnettet i Skien Driftssikkerhet for avløpsnett i Skien: Separatsystemet: Fellessystemet: Lite tilstoppinger Tilstrekkelig kapasitet Lite kjelleroversvømmelser Tilstoppinger i enkelte ledninger med diameter 230 mm Brudd i enkelte ledninger med diameter 230 og 300 mm Utilstrekkelig kapasitet for mange ledninger For hyppige kjelleroversvømmelser Driftssikkerhet regnvannsoverløp og pumpestasjoner: Regnvannsoverløp: Om lag 100 Hyppig tilsyn forebygger langvarig tilstopping Pumpestasjoner: 61 God driftssikkerhet (automatisk overvåkning og forebyggende tilsyn og vedlikehold) 4

5 Utslippstillatelse for Skien og Elstrøm rensedistrikt fra 2001 Krav til rensing: Fosfor: 90 % Organisk stoff: Sekundærrensing: BOF5: 70 % eller maks 25 mg O / liter KOF: 75 % eller maks 125 mg O / liter Krav til reduksjon av overløpsutslipp og av tilrenningen av fremmedvann til renseanlegg: Separering av minst 2,0 km AF-ledning per år Svarer til: 0,6 % av samlet, spillvannsførende avløpsnett per år 2 % av avløpsnettet bygget etter fellessystemet per år Fylkesdelplan for Børsesjø / Leirkup-vassdraget (fase 1 vassdrag) skjerper kravet om fornyelsestakt fra 0,5 km / år til 1,0 km /per år (2010: 10 km ledning igjen) Lokale miljømål: Badevannskvalitet i Falkumelva, Farelva, Hjellevannet og Skienselva 85 av 92 dager 5

6 Utslippstillatelse for Skien og Elstrøm rensedistrikt fra 2001 Uhellsutslipp: Må være stanset innen et visst antall timer: Skienselva og Vollsfjorden: 48 Hjellevannet og Farelva: 48 Meierelva: 48 Falkumelva/ Hynielva/ Hoppestadelva: 48 Børsesjø / Leirkup: 24 Norsjø utenom Fjærekilen: 24 Små bekker / terreng: 24 Fjærekilen (her ligger drikkevannsinntaket): 0 Driftsovervåkning: Krav om automatisk driftsovervåkning av renseanlegg og avløpspumpestasjoner (mer enn 200 pe tilknyttet) Overvåkning av vassdrag og fjorder: Vassdrag: Dekker en andel av kostnadene ved fylkesmannens faste vassdragsundersøkelse Fjorder: Dekker en andel av kostnadene for undersøkelsene i regi av Fagrådet for ytre Oslofjord 6

7 Tilrenningen til et avløpsrenseanlegg: Hva kan andelen fellessystem bety for konsentrasjonen av fosfor Konsentrasjon av fosfor i innløpsvannet (basert på 52 ukeblandprøver per år): Knarrdalstrand RA Typisk verdi (mg P/ liter) for Elstrøm RA perioder med lav tilrenning: 3 3,5 5 6 perioder med høy tilrenning: Andel fellessystem: 40 % 15 % Rensegrad: Fosfor Knapp margin God margin Organisk stoff Klarer ikke krav Klarer krav til til sekundærrensing sekundærrensing med et nødskrik 7

8 VURDERING AV VILKÅRENE I UTSLIPPSTILLATELSEN: Rensegrad: Elstrøm RA: Fosfor: Ingen problemer Organisk stoff: Lavt innhold av løst, organisk stoff og liten andel fellessystem gjør at anlegget klarer kravene til sekundærrensing et nødskrik Pågående separering forbedrer rensegraden sakte, men sikkert Knarrdalstrand RA: Fosfor: Klarer kravet med knapp margin Organisk stoff: Innføring av sekundærrensekravet er utsatt i 10 år fra 2012 i påvente av virkningen av den pågående separeringen Kommunene er fornøyd med fylkesmannens avgjørelse 8

9 VURDERING AV VILKÅRENE I UTSLIPPSTILLATELSEN: Separering av avløpsnettet: Energiforbruk: Separering reduserer tilrenningen til avløpspumpestasjoner, og energiforbruket reduseres Kjelleroversvømmelser: derfor vesentlig Om sommeren vil da bare dager med mye regn ha utslipp fra regnvannsoverløp Dette gir badevannskvalitet i Skienselva nedstrøms Skien sentrum Separering reduserer faren for kjelleroversvømmelser ved sterkt regn til et minimum Fornyelse av avløpsnettet for å unngå ledningsbrudd : Når det meste av felles avløpsledninger er bygget om til separatsystemet i 2030, er den eldste, separate spillvannsledning om lag 65 år Da kan fornyelse av de dårligste separatledninger starte 9

10 VURDERING AV VILKÅRENE I UTSLIPPSTILLATELSEN: Separering av avløpsnettet: Overløpsutslipp: Kravet til separering gjør at utslippet fra overløp blir redusert med 2/3 i løpet av 20 år Klimaendringer og Separering kombineres med systematisk avledning mer intenst sommerregn: av flomtopper på bakken Forurensning i overvann: Godt dimensjonerte gatesandfang holder tilbake mye av forurensningen i overvannet Sandfangene må tømmes mer systematisk enn i dag Samlet vurdering: Fylkesmannens krav til årlig separering av felles avløpsledninger er tilpasset dagens forurensning fra regnsvannsoverløp og forfallet i avløpsnettet Skien kommune mener derfor at fylkesmannens krav er fornuftig 10

11 Eksempler fra separering av avløpsnettet Felles avløpsledning Fra separering av avløpsnettet ved Skidarbanen Spillvann Overvann 11

12 Eksempel på separering av avløpsnettet Overvannsledning Separering mellom Johan Schaannings gate og Munkelia 2011 Omløpsledning 12

13 Eksempel på separering av avløpsnettet Separering mellom Johan Schaannings gate og Munkelia 2011 På toppen av stupet 13

14 VANNFORSYNING- OG AVLØP: Hvor stor er virksomheten i kommunal målestokk? Eksempel fra Skien kommune: Driftsutgifter (eks mva): Investering (eks mva) 2011 middel Vannforsyning: kr 550 kr 970 Avløp: kr 750 kr 530 kr per innb (6 %) kr per innb Kommunens samlede, (inkludert internetto driftsutgifter 2011: kr per innb kommunale selskaper) VA-gjeld I 2011 utgjordeskiens VA-gjeld (646 mill kr) 23 % av kommunens samlede gjeld til investeringer Gjeld - Andre investeringer Om 5 år vil andelen trolig være større enn 30 % mill kroner VA-gjelden inkluderer interkommunale selskaper)

15 VANNFORSYNING- OG AVLØP: Bør avskrivningstiden for VA-ledninger reduseres fra 40 til 20 år? I 2003 ble avdragstiden for vann- og avløpsledninger økt fra 20 til 40 år Målene med økningen var: Avskrivningene skal gjenspeile kapitalslitet Kostnadene skal fordeles rettferdig mellom generasjonene Ingen av disse målene er nådd Denne endringen bidrar til økt VA-gjeld og økt følsomhet for renteendringer Skiens langtidsbudsjett for viser at VA-gjelden vil øke 646 mill kroner ved utgangen av 2011 til 864 mill kroner ved utgangen av 2016 Dette innebærer at fra utgangen av 2011 til utgangen av øker VAs gjeld fra 23 % til 30 % av kommunens samlede gjeld Denne store gjeldsøkningen kan bli en trussel mot en fornuftig fornyelsestakt av ledningsnettet for vann og avløp Avskrivningstiden bør derfor reduseres fra 40 til 20 år Overgangsordninger kan bli nødvendig 15