Revidering av byggesaksveileder Blågrønn Faktor
|
|
|
- Arne Finstad
- 9 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Revidering av byggesaksveileder Blågrønn Faktor Kommuneplankonferansen BY PÅ LAND februar 2016, Fornebu Landskapsarkitekt Valborg Leivestad, Multiconsult
2 Fortetting gir behov for nye planleggingsverktøy Økt fortetting i byer gir flere tette flater og mindre arealer for absorbsjon og drenering av regnvann Større tetthet gir behov for økt kvalitet på arealer mellom hus Vann kan gi mulighet for mer vegetasjon og større variasjon i bymiljø. Bedre muligheter for biologisk mangfold Kombinasjonen av blått og grønt gir større opplevelsesmuligheter og bedre trivsel i tett by 2
3 Hva er blågrønn faktor? Blågrønn faktor er et verktøy som sikrer forutsigbarhet for utbygger mht. krav til uterom når det gjelder vannhåndtering, vegetasjon og biodiversitet i byggesaksbehandling Blågrønn faktor er et kvantitativt verktøy hvor man bruker poengsetting av ulike blågrønne kvaliteter til å sikre at slike kvaliteter ivaretas og fremmes i byutvikling 3
4 Hvorfor blågrønn faktor? Blågrønn faktor skal motivere utbygger til å ivareta og øke innslaget av forskjellige blågrønne kvaliteter i uterom, som for eksempel åpen overvannshåndtering og bevaring/planting av trær Pålagt bruk av et blågrønt verktøy kan sikre høyere kvalitet på nye uteanlegg 4
5 Dokumentoversikt BGF 5
6 Regnark BGF Blågrønne flater Blå tilleggskvaliteter Grønne tilleggskvaliteter Kobling til eksisterende blågrønn struktur D 6
7 Eksempel 7
8 Revidering av BGF Er det behov for forenkling og differensiering basert på prosjektstørrelse? I tilfelle hvordan? Fanger veilederen opp de viktigste elementene? Er de riktig vektet? Er det behov for differensiering mellom landsdeler? I tilfelle hvordan? Hvor er hjemmel for bruk i kommunale plansaker? Hvordan sikre effektiv bruk? 8
9 Spørreundersøkelse 11 byer som er med i klimanettverket knyttet til Fremtidens byer Bergen Bærum Fredrikstad Oslo Kristiansand Porsgrunn Sandnes Skien Stavanger Tromsø Trondheim Kjennskap til BGF: Har fått det presentert 5 Har testet det litt: 2 Har brukt det aktivt: 4 Sannsynlighet for at verktøyet tas i bruk: Svært sannsynlig: 1 Sannsynlig: 3 Svært lite sannsynlig: 3 Intervjuobjektene har i varierende grad personlig erfaring med bruk av BGF 9
10 Vurdering av elementer og vekting o For lite fokus på helhetlig byutvikling og kobling mot eksisterende blågrønne strukturer o Fokuset bør dreies mot overordnet planlegging og bort fra byggesak o Verktøyet er for detaljert o For høyt fokus på trær o Mer fokus på flomveier o For lite fokus på VA o Splittes i blå og grønn veileder? o Lite synlige element får høy score 10
11 Endringer i forhold til ulike typer prosjekter o Dagens veileder er lik for alle prosjekt, men kravene varierer for ulike prosjekttyper o Mulig å ha ulike veiledere for ulike prosjekttyper i ulik planfase Dagens veileder er for komplisert. Det bør være en enklere veileder for mindre byggesaker. 11
12 Variasjon i forhold til landsdeler, stedstilpasning Veilederen må oppleves som relevant på stedet o Variasjon i klima, nedbørsmengde, jordbunnsforhold, dybder til fjell, flomproblematikk, nærhet til sjø, naturlig avrenning 12
13 BGF i kommunal saksbehandling, juridiske muligheter Forankring ved krav i TEK Ikke aktuelt ved pågående revisjon av TEK Forankring ved bestemmelse i kommuneplanen Ingen kommuner har bestemmelse med krav om BGF eller tilsvarende verktøy Forankring ved retningslinje til kommuneplanen Flere kommuner har en retningslinje til kommuneplanen som sier at det kan stilles krav om BGF i byggesak Forankring i reguleringsplan 13
14 14
15 Kvalitative vurderinger av innhold i veilederen Klimaforhold som vanskeliggjør infiltrasjon Sikre naturlig grunnvannstand Nedsenkede, grønne områder for infiltrasjon og fordrøyning Åpning av bekker og elver Erosjonssikrende tiltak ved grøfter, bekker og elver Bevaring av naturlige biotoper (våtmark, myr, strand, vassdrag) Nyetablering av stedegen vegetasjon likestilt med reetablering Etablering av vandringskorridorer for dyreliv og planter Knytte sammen eller forlenge grønne strukturer Adgang til blågrønne områder 15
16 Blågrønn faktor og plannivå Blågrønn faktor er et verktøy for byggesaksbehandling 16
17 Blågrønn faktor og plannivå Krav til bruk av BGF må forankres på kommuneplannivå Bestemmelse retningslinje I en utprøvingsfase kan det være fornuftig med retningslinje Kommuneplanen bør begrense seg til å stille krav om ambisjonsnivå - hvordan kravet skal oppfylles overlates til lavere plannivå Krav til BGF kan variere i ulike deler av kommunen og i ulike typer utbyggingsområder Justering av/dispensasjon fra krav ved reguleringsplan 17
18 Minimumsfaktor Prosjekter i tett by/sentrumsområder, tett blokkbebyggelse: 0,7 Prosjekter i ytre by/småhusbebyggelse, rekkehus, åpen blokkbebyggelse: 0,8 Offentlige gater og plasser: 0,3 18
19 Tiltakshaver regner ut og dokumenterer BGF BGF kan ikke beregnes før planen er detaljert Planlegger av VA-anlegg og utearealer i større byggesaker kan raskt beregne BGF og produsere nødvendig dokumentasjon I små saker der tiltakshaver ikke bruker fagfolk kan han selv lage nødvendig dokumentasjon Saksbehandler skal vurdere søknaden på bakgrunn av det innsendte materialet og fatte vedtak 19
20 Anbefalinger til revidering av BGF Layout og presentasjon av veilederen - 6 sider veileder med eksempler, regneark Framtidig web-løsning? Faglig innhold - Usikkerhet om hvordan enkelte rubrikker skal fylles ut - Vekting av bevaring i forhold til nyanlegg - Bruk av faguttrykk som ikke alle forstår - Stedstilpassing av kategorier - Justering av verdisetting ut fra klimatiske forhold Hensyn på størrelse av prosjekt - Differensiering bør skje ved behandling av reguleringsplan Mulig forenkling av regneark - Sammenslåing av kategorier har liten verdi? 20
21 Forenklet regneark 21
22 Forenklet regneark 22
23 Blågrønn faktor er et verktøy som kan gi oss bedre klimatilpassede, mer funksjonelle og vakrere uteområder i byområder 24
Revisjon av byggesaksveileder Blågrønn Faktor
Revisjon av byggesaksveileder Blågrønn Faktor Landskapsarkitekt Valborg Leivestad, Multiconsult Hva er blågrønn faktor? Blågrønn faktor er et kvantitativt verktøy hvor man bruker poengsetting av ulike
Blågrønn faktor Et nyttig verktøy i byggesaksbehandlingen
Blågrønn faktor Et nyttig verktøy i byggesaksbehandlingen Av Valborg Leivestad og Tomas Skogvold Valborg Leivestad er landskapsarkitekt MNLA Thomas Skogvold er sivilingeniør VA-teknikk. Begge er ansatt
BLÅGRØNN FAKTOR (BGF)
NORSKE LANDSKAPSARKITEKTERS FORENING; BÆREKRAFT FOR LANDSKAPSARKITEKTER, 13. OG 14. NOVEMBER 2013 BLÅGRØNN FAKTOR (BGF) KATLINN CLAVIER Landskapsarkitekt MNLA For Bærum og Oslo kommune og Framtidens byer
Framtidens byer - klima Bestilling med henvisning til:
Framtidens byer - klima Bestilling med henvisning til: Oslos arbeid med Grønn arealfaktor og Bærums arbeid med Grønne tak, ba Framtidens byer v/miljøverndepartementet de to kommunene utarbeide Nasjonal
Vi må planlegge for klimaendringer. Seminar Blågrønn faktor Bystyresalen 18.02.2015 Byingeniør Terje Lilletvedt
Blågrønn faktor - miniseminar 18. februar 2015 Kristiansand kommune Program Del 1: 12:00: Kaffe og frukt 12:10: Velkommen v/ Venke Moe 12:15: «Vi må planlegge for klimaendringer» v/ Terje Lilletvedt 12.30:
Bærekraft og langsiktighet i prosjektering. NLAs høstkonferanse, 17.september 2010 Maren Hersleth Holsen, NAL Ecobox
Bærekraft og langsiktighet i prosjektering NLAs høstkonferanse, 17.september 2010 Maren Hersleth Holsen, NAL Ecobox NAL ECOBOX Ecobox er en del av Norske arkitekters landsforbund (NAL) - en oppdragsfinansiert
Blågrønn arealfaktor et verktøy for planleggere og utbyggere. I- Bakgrunn og juridisk forankring
Blågrønn arealfaktor et verktøy for planleggere og utbyggere. I- Bakgrunn og juridisk forankring Teknakonferanse: En blågrønn fremtid Clarion Hotel Gardermoen 15.-16. oktober 2013 Pedro Ardila Samarbeid
Klimatilpasningstiltak VA i kommunale planer
Klimatilpasningstiltak VA i kommunale planer Hvordan ta hensyn til fremtidig økt nedbør og havnivåstigning? Ny veiledning fra Norsk Vann Siv.ing. Trond Sekse, Norconsult AS Ny veiledning: Klimatilpasningstiltak
Framtidens byer, Klimatilpasningsnettverket
Framtidens byer, Klimatilpasningsnettverket Blå-grønnfaktor et viktig område i planleggingen av våre norske bymiljøer som kan tilføre mer livskvalitet og trivsel til våre innbyggere Blågrønn faktor - verktøy
Klimatilpasning i samfunnssikkerhetsarbeidet og erfaringer fra Framtidens byer. Cathrine Andersen
Klimatilpasning i samfunnssikkerhetsarbeidet og erfaringer fra Framtidens byer Cathrine Andersen Aller først: Samfunnssikkerhet enkelt forklart Oversikt over risiko og sårbarhet Unngå ny risiko og sårbarhet
Denne presentasjonen fokuserer på aktuelle tema og problemstillinger for kommunale planleggere og byggesaksbehandlere.
I Håndbok for bygge- og anleggsarbeid langs vassdrag ønsker Jæren vannområde å gi råd og veiledning knyttet til bygge- og anleggsarbeid som kan medføre forurensning til vassdrag og reduksjon i biologisk
BLÅGRØN N FAKTOR Veileder byggesak
Hoveddelen BLÅGRØN N FAKTOR Veileder byggesak 28.01.2014 Regnbed i Parc du Trapeze, Paris. Landskapsarkitekt: L agence TER. Foto: Dronninga landskap Innhold Innledning... 3 Hva er blågrønn faktor (BGF)...4
Fylkesmannen i Hedmark/Hedmark fylkeskommune Plan- og bygningslovkonferansen 2013. Blågrønn struktur
Fylkesmannen i Hedmark/Hedmark fylkeskommune Plan- og bygningslovkonferansen 2013 Blågrønn struktur Overvannshåndtering Svein Ole Åstebøl, COWI AS og grøntområder Svein Ole Åstebøl, COWI AS Bærekraftig
Økende overvannsmengder utfordringer og muligheter. Overvann som ressurs. Svein Ole Åstebøl, COWI AS
VA-konferansen Møre og Romsdal 2011 Årsmøte Driftsassistansen Økende overvannsmengder utfordringer og muligheter Svein Ole Åstebøl, COWI AS Overvann som ressurs Svein Ole Åstebøl, COWI AS Utfordringer
Lokal overvannshåndtering- prosjekter tildelt midler fra Framtidens byer
Lokal overvannshåndtering- prosjekter tildelt midler fra Framtidens byer 1 Klimatilpasning i Framtidens byer Utvikle strategier for å møte dagens og framtidens klima Arbeidet skal føre til: mer forpliktende
Grøntplan for Oslo Evaluering av gjeldende Grøntplan
Oslo kommune Plan- og bygningsetaten Avdeling for Byutvikling Vedlegg 1 Grøntplan for Oslo Evaluering av gjeldende Grøntplan Grøntplan for Oslo Saksnr. 2007 11655 Forord Dette er vedlegg 1 til høringsutkast
BLÅGRØNNE STRUKTURER. Tone Hammer, 06.03.2013 06.01.2014
BLÅGRØNNE STRUKTURER Tone Hammer, 06.03.2013 06.01.2014 Disposisjon hvorfor er dette temaet aktuelt? hva er blågrønne strukturer? blågrønne strukturer i PBL og annet lovverk hvordan løse utfordringene?
Nytt fra departementet - Planavdelingen
Nytt fra departementet - Planavdelingen Fagdirektør Marit Tofte Plan- og bygningslovkonferanse Hedmark Trysil 29. oktober 2014 Hva skal jeg snakke om? Endringer i lov og forskrift Innsigelser Ny statlig
Grønne planer nasjonale føringer
Grønne planer nasjonale føringer Kristin Nordli, planavdelingen, Miljøverndepartementet Seminar om grønne planer i regi av Oslo og Omland Friluftsråd - Oslo 23. november 2010 Hvorfor er grønnstrukturen
Follobanen; stor befolkningsvekst sett i forhold til arealplanlegging og vannforskrift. Norsk vannforening, seminar 14.03.16
Follobanen; stor befolkningsvekst sett i forhold til arealplanlegging og vannforskrift Norsk vannforening, seminar 14.03.16 På sporet til fremtiden! Ski kommune i korte trekk 165,5 km 2 Regionby, kollektivknutepunkt
Klimatilpasning i Framtidens byer. Eksempler på prosjekter og samarbeid.
Klimatilpasning i Framtidens byer. Eksempler på prosjekter og samarbeid. Gry Backe Fagkoordinator. Framtidens byer [email protected] Tlf.474 67 582 Møte i Kristiansand 18. juni 2010 Samarbeid om klimatilpasning,
Fra plan til byggesak. Ursula Zühlke, VAV
Fra plan til byggesak Ursula Zühlke, VAV 12.9.2017 Erfaringer fra en saksbehandler i Oslo kommune Hvordan lykkes med å nå målene i kommuneplanen - nødvendige krav til håndtering av overvann Hvilke virkemidler
Notat utredning for 2. tertialrapport 2012 Til: Rådmannen Fra: Byplan Dato 17.09.2012
Notat utredning for 2. tertialrapport 2012 Til: Rådmannen Fra: Byplan Dato 17.09.2012 BYANTIKVAR UTREDNING Bystyrets vedtak i sak 71//, 15.06.2011 1. tertialrapport 2011. Det utredes ulike modeller for
«Klimatilpasning i kommuneplanleggingen» «Økt krav til fortetting hvordan unngår vi problemer med overvann?
«Klimatilpasning i kommuneplanleggingen» «Økt krav til fortetting hvordan unngår vi problemer med overvann? Sigurd Laland, 27.03.2014 Grenland Bybånd - Flomveier Vann, elver og bekker i Siljan, Skien,
HØRINGSSVAR - FORSLAG TIL FORENKLINGER I BYGGESAKSFORSKRIFTEN OG OPPHEVING AV KRAV OM LOKAL GODKJENNING AV FORETAK
NITTEDAL KOMMUNE - der storby og Marka møtes Det kongelige kommunal- og regionaldepartement Postboks 8112 Dep 0032 OSLO Vår ref: Deres ref: Dato: 14/01891-2 01.10.2014 HØRINGSSVAR - FORSLAG TIL FORENKLINGER
Kurs i Larvik 29. september 2015 Overvann 3-leddsstrategien
Kurs i Larvik 29. september 2015 Overvann 3-leddsstrategien LOD-tiltak Oddvar Lindholm NMBU Bruk 3-leddsstrategien i planene Tallene er eksempler og må tilpasses lokalt. Fang opp og infiltrer alle regn
Overvannsstrategi for Drammen
Overvannsstrategi for Drammen v/ Marianne Dahl Prosjektleder Drammen kommune Tekna-seminar: Vann og Avløp - strategier for fremtidens systemer 20. mars 2013 UTGANGSPUNKT KLIMAUTFORDRINGER overvannshåndtering
Arbeidet med overvann på tvers av etatene i Oslo - status og noen utfordringer -
Arbeidet med overvann på tvers av etatene i Oslo - status og noen utfordringer - Norsk vanns fagtreff 9-10. februar 2016 Cecilie Bråthen, Prosjektleder Overvannsprosjektet i Oslo. Oslo kommune, Vann- og
Forslag til BESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR SPIKKESTADBANEN STREKNING HENGEFOSS/HALLENSKOG HEGGEDAL RØYKEN KOMMUNE
Forslag til BESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR SPIKKESTADBANEN STREKNING HENGEFOSS/HALLENSKOG HEGGEDAL RØYKEN KOMMUNE Dato: 28.05.2013 Bestemmelser er utfyllende i forhold til kommunedelplan for Slemmestad
NVE retningslinje 1-2008. Erfaringer fra Trondheim kommune.
Veileder for skredsikker utbygging på kvikkleire erfaringer og utfordringer. Geoteknisk fagdag 18.03.2009 NVE retningslinje 1-2008. Erfaringer fra Trondheim kommune. av Tone Furuberg, fagansvarlig for
Nettverkssamling for regional planlegging Hamar 18. juni 2015. Oppsummerende erfaringer fra Framtidens byer Hva er de og hvordan formidles de?
Nettverkssamling for regional planlegging Hamar 18. juni 2015 Oppsummerende erfaringer fra Framtidens byer Hva er de og hvordan formidles de? Øyvind Aarvig, Planavdelingen, Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Tre steg til en blågrønn by
Smarte og bærekraftige byer SEVU OG Naturviterne Oslo 7. mars 2019 Tre steg til en blågrønn by Professor em. i landskapsarkitektur Kine Halvorsen Thorén Institutt for landskapsarkitektur Smarte og bærekaftige
Klimaendringer, konsekvenser og klimatilpasning
Klimaendringer, konsekvenser og klimatilpasning Workshop Sandnes den 11.april 2013 Gry Backe Fagkoordinator klimatilpasning Framtidens byer [email protected] 47467582 1 Et trygt og robust samfunn - der
Forslag til endringer i plan- og bygningsloven Regelverket om konsekvensutredninger
Forslag til endringer i plan- og bygningsloven Regelverket om konsekvensutredninger Bø hotell 14. desember 2015 Ina Rognerud Hva skal jeg si litt om? Forslag til endringer i pbl Bakgrunn (KU) Hvorfor nye
«Planlegging av blågrønne strukturer nedbørfeltet som planenhet»
Fylkesmannen i Nordland og Nordland Fylkeskommune Konferanse om Klimatilpasning i Nordland. Bodø 7. april 2016 «Planlegging av blågrønne strukturer nedbørfeltet som planenhet» Professor i landskapsarkitektur
Implementering av lokal overvannsdisponering i reguleringsplan og teknisk plan Klimatilpasningsdagene 30. august 2017 Kirsten Vike - Sandnes kommune
Implementering av lokal overvannsdisponering i reguleringsplan og teknisk plan Klimatilpasningsdagene 30. august 2017 Kirsten Vike - Sandnes kommune Innhold 1. Styringsdokumenter, bestemmelser, normer
Nasjonal politikk for vann i bymiljøet
Nasjonal politikk for vann i bymiljøet FAGUS Vinterkonferanse 3.februar 2009 1 Ved seniorrådgiver Fagus Unn 3.februar Ellefsen, 2009 Miljøverndepartementet Foto: Oslo kommune Foto: Fredrikstad kommune
Kommuneplan 2015 Oslo mot Estate media
Kommuneplan 2015 Oslo mot 2030 Estate media 10.12.2015 Ellen de Vibe Etatsdirektør Kommuneplanens oppbygning Samfunnsdel med overordnede mål og strategier Byutviklingsstrategi Juridisk bindende arealdel
Revidering av byggesaksveileder Blå Grønn Faktor
RAPPORT Revidering av byggesaksveileder Blå Grønn Faktor OPPDRAGSGIVER Sandnes kommune/miljødirektoratet DATO / REVISJON: 22. desember 2015 / - DOKUMENTKODE: 128395-RIVA-RAP-001 Denne rapporten er utarbeidet
BLÅGRØNN FAKTOR - bokvalitet og klima lpasninger i byggesaker. Åpent hus Silje Kjosavik Landskapsarkitekt
BLÅGRØNN FAKTOR - bokvalitet og klima lpasninger i byggesaker Åpent hus 2019 - Silje Kjosavik Landskapsarkitekt mål med verktøyet - Gi krav l uteareal i llegg l lekeplasser nrk.no nrk.no mål med verktøyet
Bærekraftig overvannshåndtering
Husbanken Det norske Hageselskap Boligplanlegging i by 29. 31. oktober 2014 Bærekraftig overvannshåndtering Svein Ole Åstebøl, COWI AS Svein Ole Åstebøl, COWI AS Bærekraftig overvannshåndtering - fra lukket
BLÅGRØNN FAKTOR Eksempelsamling
Vedlegg 3 BLÅGRØNN FAKTOR Eksempelsamling 28.0.204 Sumpbed i Christian Krohgs gate 39-4. Landskapsarkitekt: Dronninga landskap. Foto: Adam Stirling Gatebeplantning på Carl Berners plass. Takhage i Christian
Hva betyr endringene i byggteknisk forskrift, TEK17, for hva som kan styres gjennom plansak eller byggesak
1 Hva betyr endringene i byggteknisk forskrift, TEK17, for hva som kan styres gjennom plansak eller byggesak Rose Byrkjeland, senioringeniør, DiBK Aust- og Vest- Agder Fylkeskommune, Kristiansand Hva skal
Kathrine Strøm, utviklingssjef bærekraftig planlegging i COWI. 12:30-13:30: Hva er nå egentlig bærekraftig landskapsarkitektur og Breeam Communities?
1 Kurs i bærekraftig landskapsarkitektur Kathrine Strøm, utviklingssjef bærekraftig planlegging i COWI Cecilie Høgden Mæle, landskapsarkitekt i COWI 1 Program 12:30-13:30: Hva er nå egentlig bærekraftig
Nansenparken 150.000 m 2 sentralt, 200.000 m 2 med ytre armer Prosjektert av Bjørbekk & Lindheim landskapsarkitekter og Norconsult (teknisk).
Nansenparken 150.000 m 2 sentralt, 200.000 m 2 med ytre armer Prosjektert av Bjørbekk & Lindheim landskapsarkitekter og Norconsult (teknisk). Vannkunst og vanndesign: Atelier Dreiseitl 1 Fornebu situasjon
Funksjonelle løsninger, ikke bare lovkrav - illustrerende eksempler
Funksjonelle løsninger, ikke bare lovkrav - illustrerende eksempler Karen-Anne Noer, Universell Utforming AS Akershus fylkeskommune Oslo, 29.11.2018. Universell Utforming AS Våre oppdrag omfatter kvalitetssikring
KOMMUNEPLAN NORDRE FOLLO AREALDEL OPPEGÅRD FORSLAG TIL PLANBESTEMMELSER. Notat Endringer i planbestemmelser
KOMMUNEPLAN NORDRE FOLLO 2019-2030 AREALDEL OPPEGÅRD FORSLAG TIL PLANBESTEMMELSER Notat Endringer i planbestemmelser Innledning Kommuneplanens arealdel med plankart og bestemmelser bygger på kommuneplanens
Lokal overvannsdisponering. løsninger
VA DAGENE PÅ SØRLANDET 26. 27. mars 2014 Lokal overvannsdisponering Eksempler Svein Ole Åstebøl, på COWI tekniske AS løsninger Svein Ole Åstebøl, COWI AS Utfordringer Overvann som ressurs/blågrønne løsninger
Oppstart av reguleringsplanarbeid (jf. pbl. 12-8) OPPSTARTSMØTE REFERAT
Deltakere: Geir Rødseth Utbygger Finn Dyb-Sandnes Utbygger, OBOS Synnøve Devold Arkitekt, Plot Grete Valen Blindheim Arkitekt, Plot John Fylling Plan og bygning Terje Bratholm Eidsvik Plan og bygning (ref.)
Deres ref: Vår ref: 14/06026-2 Saksbehandler: Kine Marie Krogh Olesen Arkivkode: ---
Det kongelige Klima- og miljøverndepartement Postboks 8013 Dep 0030 OSLO Bymiljø park og vei Sandnes, 08.10.2014 Deres ref: Vår ref: 14/06026-2 Saksbehandler: Kine Marie Krogh Olesen Arkivkode: --- Høringsuttalelse:
Hvilken form og hvilke faglige innhold bør miljøoppfølgingsprogrammene ha for å sikre hensynet til miljø i utbyggingssaker?
Hvilken form og hvilke faglige innhold bør miljøoppfølgingsprogrammene ha for å sikre hensynet til miljø i utbyggingssaker? Nina Syversen, Asplan Viak Vannforeningsmøte 7.4.14 foredrag N. Syversen, Asplan
Ellen S. de Vibe Etatsdirektør
Budsjettforslag 2016 Plan- og bygningsetaten Ellen S. de Vibe Etatsdirektør Byutviklingskomiteen 28.10.2015 Etatens ansvarsområde HOVINBYEN Kommunens faginstans for kart-, planog byggesakstjenester med
= god klimatilpasning. Kjersti Tau Strand, Asplan Viak
Lokal overvannshåndtering = god klimatilpasning Kjersti Tau Strand, Asplan Viak Lastes ned fra: vannportalen.no/rogaland Asplan Viak har utarbeidet håndboka på oppdrag fra Styringsgruppen i Jæren Vannområde.
Bruk av naturmangfoldloven i plansaker i Ski kommune
Bruk av naturmangfoldloven i plansaker i Ski kommune Eksempler fra en planhverdag Overarkitekt Erik A. Hovden, Planavdelingen, Ski kommune Velkommen til Ski kommune ca 29.300 innbyggere - 165 km 2 totalt
Torleiv Robberstad (V) satte fram følgende forslag under overskriften Været og kommunaltekniske anlegg, som eventueltsak 27.02.
SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200801564 : E: 614 G33 : Odd Arne Vagle Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for tekniske saker 25.03.2009 12/09 KONSEKVENSER AV
Klimavennlig utbygging. Christoffer Olavsson Evju
Klimavennlig utbygging Christoffer Olavsson Evju Nøtterøy / Tønsberg Nøtterøy / Tønsberg Norges 10 største tettsteder Nr Tettsted Folketall 2011 Innbyggere pr km2 1 Oslo 925 242 3 140 2 Bergen 238 098
Arealplanlegging og skred, flom og klimaendringer "
Arealplanlegging og skred, flom og klimaendringer " Allmenne, velkjente metoder for å beskytte seg mot farer: 1. Skaff deg kunnskap om hvor farene er og når de kommer (kartlegging, overvåkning, varsling)
Regelverk for hyttestørrelser i Sandnes- og en sammenligning med nabokommuner
Notat Arkivkode: Saksnr. : Til : Hytte- og friluftsforum, Kommuneplankomiteen m.fl. Fra : Samfunnsplan, Kultur og byutvikling Dato : 15.08.17 Kopi : Regelverk for hyttestørrelser i Sandnes- og en sammenligning
«Et boligområde blir aldri helt ferdig»
«Et boligområde blir aldri helt ferdig» Fortetting med strøksanalyse som hjelpemiddel Plan og politikk. Abrahavn. 24.10.13 Bakgrunn Fortetting har stått for rundt 50 % av den årlige boligtilveksten. Noen
Skien brygge pilotprosjekt for BREEAM Communities i Norge
Skien brygge pilotprosjekt for BREEAM Communities i Norge 1 Ill. alab Er BREEAM Communities en gavepakke til kommunene? Selvvalgt miljømål kontra offentlig styrt miljømål, hva betyr det? Hva er forskjellen
Den gode planprosessen
1 Den gode planprosessen Hvordan ivareta støy i arealplanleggingen? Merete Gynnild, Seniorrådgiver Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Foto: Merete Gynnild 1. Oppstartsmøte Avklare premisser 2. Planfase Planprosessen
Overordnet byplanlegging - hva er utfordringene i Oslo?
Overordnet byplanlegging - hva er utfordringene i Oslo? 29.10.2014 v/ Silje Hoftun Byutviklingsavdelingen Plan- og bygningsetaten Hva skal jeg snakke om? Bokvalitet og bykvalitet Utfordringer og mål Strategier
VA-utfordringar i ein by i vekst. Signe Stahl Kvandal, VA-sjef Sandnes kommune
VA-utfordringar i ein by i vekst Signe Stahl Kvandal, VA-sjef Sandnes kommune Sandnes kommune Sandnes ligger på Nordjæren, vi grenser mot blant annet Sola, Stavanger og Klepp Vi er nå den raskest voksende
Byplan - Byggesaksbehandling
Byplan - Byggesaksbehandling Organisering Rolle/funksjon Statistikk / status: Saksbehandlingstid overholdelse frister Klager på vedtak Dispensasjoner Pågående arbeid med organisasjonsutvikling Byplan Hilde
Klimaendringer og kritisk infrastruktur.
Klimaendringer og kritisk infrastruktur. Det nasjonale klimatilpasningssekretariatet og programmet Framtidens byer er initiativ for å tilpasse seg klimaendringene. Hva konkret bør man gjøre? Trondheim
Tillatelse til tiltak - 79/86, Dalenveien 103, dispensasjon for oppføring av garasje
DRAMMEN KOMMUNE Stein R. Sjødal Dalenveien 103 3031 DRAMMEN Vår referanse 17/7094/7/CAMANG Arkivkode GBNR 79/86 Deres referanse Dato 27.10.2017 Tillatelse til tiltak - 79/86, Dalenveien 103, dispensasjon
Kommunens ansvar for forebygging av naturskader
Kommunens ansvar for forebygging av naturskader Tonje Fjermestad Aase Rådgiver Samfunns- beredskaps- og kommunalavdelinga 12.04.2019 Kommunen er planmyndighet - Grunnleggende ansvar for å ivareta befolkningens
Tilrettelegging for friluftsliv i Stavanger Fra generalplanen av 1965 til 52 hverdagsturer i 2012
Miljødirektoratet samling for piloter i nærmiljøsatsingen Skien 2013 Tilrettelegging for friluftsliv i Stavanger Fra generalplanen av 1965 til 52 hverdagsturer i 2012 Torgeir Esig Sørensen Park- og veisjef,
Overvann i tett by. - Til smerte og begjær - Cecilie Bråthen, Oslo kommune, Vann- og avløpsetaten
Overvann i tett by - Til smerte og begjær - Cecilie Bråthen, Oslo kommune, Vann- og avløpsetaten Tema for dagen Litt historie hvordan har det systemet vi har i dag blitt til? Dagens overvannshåndtering
Norges vassdrags- og energidirektorat. Økosystemtjenester-på lag med naturen Gunnar Kristiansen NVE Region Nord
Norges vassdrags- og energidirektorat Økosystemtjenester-på lag med naturen Gunnar Kristiansen NVE Region Nord Økosystemtjenester Alle grunnleggende goder og tjenester vi får fra naturen NOU 2013.10. Naturens
Informasjonsbrev til beboere og grunneiere
Deres ref.: Vår ref.: Dato: 15/06218-2 15.10.2015 Informasjonsbrev til beboere og grunneiere Du mottar dette brevet som beboer/grunneier på adressen over. Hvis du mener at du ikke er riktig mottaker av
Detaljregulering Del av Vikan Nord
RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE REGULERINGSPLAN DEL AV VIKAN NORD Sak: Forslagsstiller til planforslag: Forfatter: Tiltakshaver: Dato: 27.11.2015 Detaljregulering Del av Vikan Nord Eggen Arkitekter AS Kjersti
Blågrønn faktor refleksjoner og kritisk blikk
Blågrønn faktor verktøy for å sikre kvalitet i uterom 24 april 2014 NAL- NLA Blågrønn faktor refleksjoner og kritisk blikk Professor i landskapsarkitektur Kine H. Thorén ILP- NMBU Norges miljø- og biovitenskapelige
Bærekraftig overvannshåndtering
Boligplanlegging i by 15. 17. oktober 2012 Bærekraftig overvannshåndtering Svein Ole Åstebøl, COWI AS Svein Ole Åstebøl, COWI AS Bærekraftig overvannshåndtering i by Utnytte overvannets rekreasjons- og
GJENNOMGANG AV KLIMATILPASNING I KOMMUNALE PLANER KOMMUNER I FRAMTIDENS BYER
GJENNOMGANG AV KLIMATILPASNING I KOMMUNALE PLANER KOMMUNER I FRAMTIDENS BYER RAPPORTEN ER UTARBEIDET AV RAMBØLL PÅ VEGNE AV DSB RAPPORTEN GIR EN: Gjennomgang av status i kommuneplaner ikke en helhetlig
REGULERINGSPLAN (OMRÅDEREGULERING) FOR SØRSIA BYDEL. PLANPROGRAM.
Dato: 08.04.2010 Saksnr/Løpenr: 2010/1498-9436/2010 Klassering: L12 REGULERINGSPLAN (OMRÅDEREGULERING) FOR SØRSIA BYDEL. PLANPROGRAM. STEINKJER KOMMUNE. AVD. PLAN OG NATUR Forholdet til lovverket. Plan-
Utvalg: Møtedato: Utvalgssak: Teknisk utvalg 18.08.2015 191/15 Kommunestyret 31.08.2015 111/15
SAKSFREMSTILLING Utvalg: Møtedato: Utvalgssak: Teknisk utvalg 18.08.2015 191/15 Kommunestyret 31.08.2015 111/15 Avgjøres av: Sektor: Plan, miljø- og landbruksenheten Arkivsaknr.: Arkivkode: Saksbeh.: Ingebjørg
Regnvann på avveier planlegging av sikre åpne flomveger i tettbygde områder. Jon Røstum, sjefstrateg, dr.ing
Regnvann på avveier planlegging av sikre åpne flomveger i tettbygde områder Jon Røstum, sjefstrateg, dr.ing [email protected] Fremtidig klimatilpasset bebyggelse? Åpne flomveger hvorfor er det så bra
Områdereguleringer, krav til overvannshåndtering og utfordringer
Områdereguleringer, krav til overvannshåndtering og utfordringer Odd Ivar Opheimsbakken 06.11.2014 Skedsmo Kommune, Teknisk sektor 1 Forslag kommuneplan for Skedsmo kommune 2015-2026 06.11.2014 Skedsmo
POTENSIAL OG MULIGHETER
UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER SAMLING 3 28. NOVEMBER 2013 OTTA SOM REGIONSENTER VERKSTED 3, 28. NOVEMBER 2013 POTENSIAL OG MULIGHETER Tone B. Bjørnhaug Otta har: - et godt funksjonelt utgangspunkt
Klimatilpasning og overvannshåndtering Tiltak og utfordringer Fylkesmannen i Rogaland, 3. juni 2016 Kirsten Vike Sandnes kommune
Klimatilpasning og overvannshåndtering Tiltak og utfordringer Fylkesmannen i Rogaland, 3. juni 2016 Kirsten Vike Sandnes kommune Strategier og planer Bestemmelser i kommuneplanen Hovedplan avløp og vannmiljø
Littebittegrann om Bærum
Landskonferanse - Vellenes fellesorganisasjon 10. mars 2012 Muligheter og begrensninger i den nye plan og bygningsloven Kjell Seberg reguleringssjef i Bærum kommune Skal si litt om: Utviklingen i Bærum
T-1442/2012 FORTOLKNING og INTENSJONER
Asplan Viak AS Norsk Akustisk Selskap høstmøte 24-26.10.2013 T-1442/2012 FORTOLKNING og INTENSJONER Spørsmålet vi stiller: Har vi nå så mye tolkningsproblemer i støyregelverket at fagmiljøet må ta grep
Verktøy for kommunenes arbeid med klimatilpasning
Verktøy for kommunenes arbeid med klimatilpasning Gry Backe Seniorrådgiver Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 47467582 [email protected] 1 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar
Kommuneplanens arealdel 2016-2022 Risiko- og sårbarhet
Kommuneplanens arealdel 2016-2022 Risiko- og sårbarhet Risiko- og sårbarhet (ROS) 23.05.16 Innhold Klimaendringer... 3... 3 Høyere temperatur... 3 Mer økt og ekstrem nedbør... 3 Havnivåstigning... 3 Vind...
Helhetlig vannforvaltning- eksempler fra Sandnes kommune
Helhetlig vannforvaltning- eksempler fra Sandnes kommune Helhetlig planlegging og tiltak for vann i Sandnes Våre utfordringer Tiltaksplaner- eksempel Nytte og bruk Erfaringer og videre arbeid Utfordringsbildet
SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 03/260 /47637/06-PLNID 144
Tromsø kommune Byutvikling SAKSFRAMLEGG Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 03/260 /47637/06-PLNID 144 Martha Stalsberg Telefon: 77 79 03 46 01.11.2006 Saken skal behandles i følgende utvalg: PLAN
KULTURMINNER - RESSURSER I EN STEDSUTVIKLINGSPROSESS? Fortetting med kvalitet et bærekraftig Østfold
KULTURMINNER - RESSURSER I EN STEDSUTVIKLINGSPROSESS? Fortetting med kvalitet et bærekraftig Østfold Jørn Hilmar Fundingsrud, Rådgiver, siv ark. MNAL, lektor By- og tettstedsseksjonen, Planavdelingen,
Norsk Vann årskonferanse 2013
Norsk Vann årskonferanse 2013 Klimatilpasningsarbeidet i kommunene m/eksempler fra Bergen Fagdirektør Magnar Sekse Bergen kommune Norsk Vann 020913 MSekse 1 Tilpasning til klimaendringer Definisjon: "Den
ROS og håndtering av klimarisiko
ROS og håndtering av klimarisiko Tromsø 23. november 2012 Gry Backe, seniorrådgiver Klimatilpasningssekretariatet KLIMATILPASNING og ROS (kommer ) En ROS-analyse skal ikke gjennomføres alene for å ta hensyn
Utarbeidelse av interkommunal norm for håndtering av overvann
Utarbeidelse av interkommunal norm for håndtering av overvann Vannområdene Morsa og Glomma sør Anja Wingstedt og Svein Ole Åstebøl, COWI 1 Agenda COWI's erfaringer Overvannsnorm for vannområdene Morsa
