Tre steg til en blågrønn by

Transkript

1 Smarte og bærekraftige byer SEVU OG Naturviterne Oslo 7. mars 2019 Tre steg til en blågrønn by Professor em. i landskapsarkitektur Kine Halvorsen Thorén Institutt for landskapsarkitektur Smarte og bærekaftige byer Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1

2 Flom i større vassdrag Skjåk oktober 2018 Hva er problemet? FOTO: Politiets helikopter Smarte og bærekaftige byer Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 2

3 Flom i mindre sideelver, bekker Kvam Gudbrandsdalen 2011 Flom Blågrønn struktur i by Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 3 (Foto: Håkon Mosvold Larsen/NTB Scanpix)

4 Overvannsskader Oppstår når drenering rundt hus og overvannssystemet i bebyggelsen ikke tar av store regn. Norsk Vann, Finansnæringens Fellesorganisasjon (FNO), Huseiernes Landsforbund (HL), Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL), 2012 Blågrønn struktur i by Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 4

5 Jordskred Blågrønn struktur i by Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 5

6 Hvorfor skjer dette? Feil lokalisering Fortetting og større andeler hardgjorte flater Tønsberg Lukking/ endring av elve- og bekkeløp, drenering av myr Vegetasjon forsvinner Oslo 6

7 Nittedal-dommen Vann fra bekk trengte inn i tre bolighus Ansvarsfigur: Objektivt ansvar for uforsvarlig ordning Vannressursloven 47,2 a jf. 5 Overføring av vann til en annen bekk ansett som vassdragstiltak 5 stiller krav til planlegging og gjennomføring av et vassdragstiltak Kommunen hadde ikke vurdert konsekvensene godt nok Burde tatt hensyn til økt avrenningshastighet p.g.a. utbygging Kunne og burde krevet at utbyggere anla fordrøyningsbassenger Dommen skjerper kravene til visse sider av kommunal arealplanlegging. Kilde: Steinar Taubøl

8 To viktige endringsforslag til PBL 1-8 femte ledd skal lyde: For områder langs vassdrag som har betydning for natur-, kulturmiljø- og friluftsinteresser, eller for vassdragets kapasitet, skal kommunen i kommuneplanens arealdel etter nr. 5 vurdere å fastsette grense på inntil 100 meter der bestemte angitte tiltak mv. ikke skal være tillatt. 3-1 første ledd ny bokstav i skal lyde: i) legge til rette for helhetlig forvaltning av vannets kretsløp, med nødvendig infrastruktur Helhetlig forvaltning iflg Prop Planers innvirkning på vannbalanse og andre vannrelaterte miljøforhold - bruk av vann som ressurs for byutvikling, rekreasjon, helsefremmende tiltak, naturmangfold andre økosystemtjenester Prop. 32 L 15 Endringer i plan- og bygningsloven m.m. (håndtering av overvann i arealplanleggingen mv.) 8

9 Konsekvens 1 Å planlegge for den fler funksjonelle grønnstrukturen Økologiske verdier og funksjoner: Habitat, biodiversitet Økonomisk betydning Sosiale verdier og funksjoner: Helse og livskvalitet, lek, estetikk, pedagogikk Teknisk funksjon: Flom, overvann, resirkulering, lokalklima 9

10 Konsekvens 2. Nedbørfeltbasert planlegging Hva kan gjøres oppstrøms for å bøte på problemer nedstrøms? Blågrønn struktur i by Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 10

11 Behov for ny tilnærming: Tre steg mot blågrønne byer 1. Mindre regn 2. Store regn 3. Ekstreme regn NOU 2015: Overvann i byer og tettsteder s

12 Modell for nedbørfeltbasert analyse, En alternativ tilnærming til risiko- og sårbarhetsanalyse, ikke glem potensialet! 4. Identifisere tilgjengelig arealer for blågrønne løsninger og arealer av potensiell betydning ev. sårbare og risikofylte 3 a. 3 b. 3c. Berggrunn og løsmasser: Fordrøynings - og infiltrasjonspotensiale Helling: Avrenning, erosjonsfare Arealdekke: Infiltrasjonspotensiale, fordamping etc. Store kunnskapshull om forhold i by 2. Avgrense og beskrive nedbørfeltet inkludert tilstand i bekker, elver mm 1. Kunnskap oftest tilgjengelig Identifisere eventuelle skader, flomhendelser. Generell beskrivelse av lokalklimadata og prognoser for fremtiden Fylkesmennenes årlige samling 6. juni 2014 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 12

13 1. og 2. Identifisere nedbørfeltet og eventuelle skader/ flomhendelser?? Eks. Veumdalen i Fredrikstad Vadum 2011 Masteroppgave

14 Identifisering av flomveier, eks. fra Ås 14

15 3. a Fordrøynings - og infiltrasjonspotensiale Geologi og løsmasser Veumdalen Fredrikstad Vadum 2011 Masteroppgave 15

16 3 Infiltrasjons-potensiale, fordamping etc. Avrenning avhengig av arealdekket Veumdalen Fredrikstad Vadum 2011 Masteroppgave 16

17 4. Identifisere tilgjengelig arealer for blågrønne løsninger og arealer av potensiell betydning ev. sårbare og risikofylte. Viktig for steg 1. Infiltrere LAA 340 Blågrønne strukturer i Urbane områder gruppe 5 Hønefoss 17

18 Steg 1. Forsinke gjennom infiltrasjon, oppstrøms - Generelle bestemmelser om å håndtere alt vann på egen tomt - Arealbrukskategori grønnstruktur - Hensynsoner i kommuneplanen med bestemmelser om o permeable flater, % BYA, minste uteoppholdsareal MUA 18

19 Steg 2. Forsinke gjennom fordrøyning Syrstad og Solum Masteroppgave i landskapsarkitektur

20 20

21 3. Ekstreme regn. Frie flomveger Veumsbekkens utløp. Caroline Dilling (2011) Matseroppgave

22 Bruk av lovverket. Plan- og bygningsloven: Kommuneplan/ ev. tematisk kommunedelplan/områdereguleringer Arealbrukskategorier - Hensynssoner - Grønnstruktur Inkludert planbestemmelser, f.eks.; - Generell krav om vannhåndtering på egen grunn - Bruk av Blågrønn arealfaktor - Krav til planmaterialet, eks. kotesatt utomhusplan, hva skal bevares på tomta osv. 22

23