HVA ER GRØNN AREALFAKTOR?

Transkript

1

2 Biotopflächenfaktor Grönytefaktor Biotope Area Factor HVA ER GRØNN AREALFAKTOR? Planleggingsverktøy som ivaretar grønne løsninger. Utviklet i Berlin og hentet til Malmøs boligutstilling. Uttrykker forholdet mellom den økologisk effektive overflaten og tomtens totale areal. Utbygger må kompensere for tomtens bebygde og harde overflater med grønne overflater.

3 Grøntfaktor = økologisk effektive overflatearealer totalt tomteareal Forskjellige krav for forskjellige funksjoner eller tetthet. For eksempel: Boligområder: min. 0,6 Åpen by: min. 0,6 Blandede funksjoner: min. 0,45 Tett by/knutepkt. min 0,45 Næring: min. 0,3 Sentrum: min 0,3 Musée du Quai Brainly i Paris Botaniker Patrick Blanc, ark. Jean Nouvel European Investment Bank i Luxemburg Ark. B. Centola og M. Pozzoli

4

5 Hvordan sikrer vi best en mangfoldig, funksjonell og arkitektonisk sammenhengende blågrønnstruktur i byggesonen? Hvordan evt. benytte kommuneplanens arealdel med generelle styringskart og bestemmelser (basis-verktøy)? Hva er evt. andre alternativ?

6 Mulige strategier for kommuneplanen Strategi 1: Bestemmelser med minimumskrav til mengde og kvalitet. For eksempel krav om: Overvannshåndtering inkl. permeable flater Utearealskvaliteter bruk Utearealskvaliteter estetikk og arkitektur Vegetasjonskvalitet og kvantitet/størrelse Estetisk og arkitektonisk kvalitet/opplevelse Jf. også Småhusplanen, Nordstrandskråningen, Filipstad områdeplan og kvalitetsprogram og detalj- og områdeplaner forøvrig. Strategi 2: Innføring av grønn arealfaktor som direkte krav i alle byggesaker. I henhold til GAF.

7 Hvordan innpasse grøntfaktoren i kommuneplanen? Grøntfaktoren/grønn arealfaktor må justeres og tilpasses Oslos stedlige forhold og kommuneplan! Aktuelle tilpasninger: Definere nivå (hva skal med i bestemmelser (krav til reg.eller bygg) og hva skal med i retningslinjer/norm?) Hvordan komplementerer den best bestemmelser/kart? Avgrense virkeområdet Definere hele tomten med bygningsanlegg som beregningsgrunnlag (?) Faktoren kan differensieres for de forskjellige områdene - kotehøyder ( Oslos høydeforskjeller) - bygningsstruktur - tetthet - formål - størrelse på enhet - klimatiske forhold som frost Andre aktuelle justeringer? Vann for eksempel..

8 VAV GAF og vann Ikke bare estetikk!

9 Avløpsnettet har nok med å transportere kloakk til renseanleggene Mer nedbør til avløpsnettet fører til hyppigere utslipp av kloakkvann til vassdrag og fjord Vi klarer aldri å bygge store nok rør til å håndtere all nedbør. Ikke plass Ikke bærekraftig

10 Byøkologisk program er Oslos miljøpolitikk: - Vi skal håndtere overvann lokalt slik at vannets naturlige kretsløp opprettholdes og naturens selvrensingsevne utnyttes Da MÅ grønnstruktur til!!!

11 Kretsløp og selvrensingsevne Opprettholde vannets naturlige kretsløp Permeable flater som gjør at nedbør kan trekke ned i bakken og mate grunnvannet Grunnvannet mater vassdragene Utnytte naturens selvrensingsevne Nedbør som har lang vei på tette flater blir lett forurenset Grønne arealer kan holde tilbake forurensninger og hindre at de transporteres til for eksempel vassdrag

12

13 Foto: Växjö kommun

14 Foto: Växjö kommun

15 Fortetting med og uten grønt Byutvikling med riktig utformet grønnstruktur er kjempeviktig for god håndtering av nedbør

16 Forslag til bruk av GAF i kommuneplanen Grønn arealfaktor beregnes etter følgende formel: ( Areal pr. type vegetasjon/ dekke * delfaktor) Totalt areal

17 GAF konkretisering av forslag til kommuneplan for Oslo DELFAKTOR TYPE VEGETASJON/ DEKKE FORKLARING Blågrønne arealer 1,0 Vegetasjon Gress Areal som er i direkte kontakt med jord/undergrunn, og som er dekket med vegetasjon. 0,9 Beplantning på lokk/tak/terrasser > 800mm dypt jordvolum 0,7 Beplantning på lokk/tak/terrasser 200mm - 800mm dypt jordvolum 0,6 Grønne tak < 200mm dypt jordvolum. Vegetasjon på tak med beplantning som tåler tørke. 1,0 Vann (dammer, bekker) Der det er vann mer enn 6 mnd i året.

18 DELFAKTOR TYPE VEGETASJON/ DEKKE FORKLARING Dekker 0,0 Tett dekke Takflater, asfalt, betong eller andre dekker, som ikke har noen gjennomtrengelighet for overvann, eller vekstmuligheter. 0,2 Hard flate med fuger Belegning med fuger/ Delvis heldekkende flate, gjennomtrengelig for overvann og luft, men ikke for beplanting. 0,4 Åpen til halvåpen hard flate Gressarmert betong eller naturstein, grus, singel eller sand, med høy gjennomtrengelighet for overvann. Vegetasjon (tilleggsfaktor) 0,5 Trær Det regnes 25m² areal pr. tre (eksisterende eller nyplanting)

19 I større utbyggingsprosjekter (over BRA(?)) kan kommunen kreve at grønn arealfaktor (GAF) ikke skal være lavere enn: Boligområder: 0,6 Blandet bebyggelse: 0,45 Handel/ kontor: 0,3 Kommunen har anledning til å kreve høyere GAF. I detaljreguleringer/ byggesaker har kommunen mulighet til å stille krav til GAF som foreslått i grenseverdier ovenfor, men kravene må sees i sammenheng med stedlige forhold, bl.a topografi, eksisterende vegetasjon, grunnforhold (infiltrasjonskapasitet) og forurensning i grunn.

20 Kommentar: Eksemplet over er «strippet» for å gi mest mulig rom for ulike- og stedstilpassede løsninger, samtidig som den ivaretar intensjonen ved bruk av metoden. Det kan eksempelvis stilles krav til prinsipplan som viser hvordan krav til GAF søkes oppnådd. Det kan også kunne gis tilleggspoeng for andre løsninger, eks. regnbed. Det kan utarbeides en veileder med utgangspunkt i tabellen ovenfor. Veilederen må bl.a understreke nødvendighet av at det må være infiltrasjonsmuligheter grunnen, for å oppnå GAF = 1.0. Alternativt: Bruk av GAF inngår som en utredningsoppgave i kommuneplanen. Utredningsoppgaven kan forslagsvis innebære en kartlegging av Grønn arealfaktor i eksisterende utbyggingsprosjekter og potensialet i nye, basert på konkrete utbyggingsforslag.

21 Kan vi legge et grunnlag her Bruke hverandres kompetanse Gi stikkord til forslag og alternativ Nivå Avgrensning Implementering i egen kommuneplanlegging

22 Planlegg for fremtiden og lev i nuet. Kilde Susan Brockett