Hva er grønn overflatefaktor?
|
|
|
- Ulf Nordli
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 NOTAT Hva er grønn overflatefaktor? Trondheim kommune, byplankontoret februar 2010
2 Hva er grønn overflatefaktor? (Grön ytefaktor / Biotope Area Factor) Planleggingsmodellen Grønn overflatefaktor er utviklet for å kunne beregne graden av grønne overflater/ grønn teknikk i byggeprosjekter. Ideen er at utbyggingen skal kompensere for tap av grønne arealer og permeable flater. Modellen bygger på et poengsystem der asfalterte flater gir 0 (laveste poeng), mens vegeterte flater gir 1,0 (høyeste poeng). I den nye bydelen Västra Hamnen i Malmö ble det kun gitt byggetillatelse til utbyggere som kunne oppvise en gjennomsnittsverdi på 0,5 poeng. (****) Kilde: **** Veg Tech AB (2008). Vegetationsteknik Grönare bygg för framtidens stader. Veg Tech AB Trondheim kommune, byplankontoret Västra Hamnen, Malmö. Kilde:dagenshem.wordpress.com Klima i endring Lokalt kan vi møte mange av klimautfordringene med grønne løsninger. Summen av mange lokale tiltak bidrar globalt. Bl.a. åpne overvannsløsninger, grønne tak og grønne vegger. Et eksempel kan være bruken av grønne tak: - Reduserer klimagasser - Bedrer luftkvaliteten i nærmiljøet - Senker dagvannshastigheten vannfordrøyning - Binder svevestøv
3 - Brannhemmende - Senker lufttemperatur - Øker biologisk mangfold - Isolerer taket reduserer energiforbruket - Regulerer max/min- temperatur, gir lengre levetid for taket - Gir et utemiljø for velvære og et sted for rekreasjon og aktivitet - Miljøpsykologiske positive virkninger Takhage på Bassengtomta på Solsiden, Trondheim. Foto: Arvid Ekle Eksempler på bruk av grønne tak og vegger
4 Hvorfor skal vi anvende grønn overflatefaktor når vi bygger framtidens byer? Svaret på det kan beskrives med fire stikkord: Helse miljø klima biologisk mangfold. Helse Bedring av luftkvalitet; fanger svevestøv, fanger nox og andre gasser, binder flyktige forbindelser, forbruker CO2. Miljøpsykologiske effekter. Påvirker sykefravær positivt. Miljø Opplevelse, aktivitet og lek. Påvirker ikke minst barns oppvekstvilkår og motorikkutvikling. Klima Klimatilpassing, håndterer overvannsproblemer, senker lufttemperaturen i heteperioder, sparer energi ved kjøling og isolering av bygg, forlenger byggematerialers levetid. Bedrer luftkvaliteten. Biologisk mangfold Bidrar til å sikre en økologisk balanse; mikrolivet, insekter, fugler og dyr. Hva gjør vi når bia trekker bort? Å ivareta helse, miljø, klima, og biologisk mangfold er god samfunnsøkonomi. Ved å anvende et grønt planleggingsverktøy sikrer en dette. Kost/nytte analyser er positive. Planleggingsverktøyet er svært enkelt å bruke. Det anvendes både i nye prosjekter og rehabilitering av eiendommer. Verktøyet er et regneark som består av 20 forskjellige grønne elementer som er vektet etter økologisk verdi. En skiller mellom: Bolig: GOF over 0,6 Bolig/ næring: GOF over 0,45 Næring: GOF over 0,3 Det er naturlig å dele prosjekter i elementer, ta boliger for seg, og kombinert bolig/næring for seg, og næringsdeler for seg. Alt areal i prosjektet/ eiendommen teller med, også tilførselsveier og parkeringsplasser. (se vedlagt regneeksempel) Denne modellen med samme økologiske vekting som i GOF anvendes i dag i Berlin og i Malmø. Hva kan være negativt ved GOF? Det er et verktøy for bruk, og ikke misbruk. Det må ligge noen føringer fra myndighetshold. F eks må det ligge føringer for park/ hageløsninger på bakkenivå der det er muligheter for dette. Det handler både om å lede mest mulig av dagvann til grunnvann og også allmennhetens tilgjengelighet til grønne lunger. Prognoser presentert byggenæringen viser at i 2030 er vi en million flere mennesker i Norge. De fleste av disse vil søke til byene. Med hensyn til kommende generasjoner påhviler det oss et samfunnsansvar å bygge fremtidens byer som vil gi menneskene en god og frisk livskvalitet. Et verktøy som grønn overflate faktor vil bidra til å sikre grønne arealer i byene. Fremtidens byer bør ha som visjon: Kvalitet for mennesker, dyr og vegetasjon (tekst på denne side: Arvid Ekle, NAML)
5
B r ø s e t. - Bruk av grønn overflatefaktor i planleggingsfasen. Illustrasjon: VISUALIS. Kjersti Angelsen Rinbø, Byplankontoret, Trondheim kommune
B r ø s e t - Bruk av grønn overflatefaktor i planleggingsfasen Illustrasjon: VISUALIS Kjersti Angelsen Rinbø, Byplankontoret, Trondheim kommune B a k g r u n n Stedet Brøset 4 km fra sentrum Omgitt av
Grønn overflatefaktor
Byplankontoret Områdeplan for Brøset Vedlegg 2 til bestemmelsene: Grønn overflatefaktor Dato: 08.03.2013 2 Grønn overflatefaktor Hva er grønn overflatefaktor På Brøset planlegges det en tett bydel. For
Grønn overflatefaktor
Aurskog-Høland kommune Vedlegg 2 til kommuneplan: Grønn overflatefaktor Dato: 15.08.2017 Grønn overflatefaktor Hva er grønn overflatefaktor Grønn overflatefaktor (GOF) er en regnemodell som beskriver forholdet
Grøn overflatefaktor
Lindås KOMMUNE Områdeplan for Knarvik sentrum Plan ID 1263-212 Vedlegg A: Grøn overflatefaktor Dato: 3.6.214 Vedteken av Kommunestyret 18.6.215, sak 59/15 2 KVA ER GRØN OVERFLATEFAKTOR? Sentrumsplanen
Klima og miljøhensyn har større fokus enn noen gang.
Klima og miljøhensyn har større fokus enn noen gang. Grønne løsninger på et klima i endring. Arvid Ekle, styreleder naml norske anleggsgartnere, miljø og landskapssentreprenører Bringing nature back to
Uterom på tak. Trivsel, miljø og fordrøyning.
Uterom på tak. Trivsel, miljø og fordrøyning. Ta i bruk taket Utsikt frisk luft boltreplass fuglesang - tilbaketrukket stillhet fred og ro. Midt i byen som preges av travelhet, et yrende liv og trafikk.
«Bærekraftige uterom i praksis" Miljøvennlige løsninger for moderne byutvikling
«Bærekraftige uterom i praksis" Miljøvennlige løsninger for moderne Miljøvennlige løsninger for moderne Stein Wikholm, daglig leder Anleggsgartnermester Wikholm as Styreleder NAML (Norske anleggsgartnere-miljø
Erfaringer fra Brøset
Idedugnad om transportsystem i østlige bydeler, 17.12.14, Ann-Margrit Harkjerr Erfaringer fra Brøset Illustrasjon: team Cowi Foto: Carl-Erik Eriksson Stedet Brøset Kulturlandskapet, bebyggelsen, lyset
Ny Norsk Standard for grønne tak HANNE G. WELLS PROSJEKTLEDER STANDARD NORGE [email protected]
Ny Norsk Standard for grønne tak HANNE G. WELLS PROSJEKTLEDER STANDARD NORGE [email protected] 2 Hvorfor grønne tak? 1 - Infiltrere 2 Fordøye 3 Lede i trygge flomveier redusere overvann i overvannsledninger
Trondheim kommune Forventninger og utfordringer
Randi Lile, prosjektleder klima og miljø Trondheim eiendom utbygging Foto: Carl Erik Eriksson Trondheim kommune Forventninger og utfordringer Vi kan ikke bygge oss ut av klimakrisa. Harald Nikolaisen Administrerende
Gry Backe Fagkoordinator klimatilpasningsnettverket i Framtidens byer. 47467582 [email protected]. Horniman museum London
Et endret klima fører til mer nedbør og mer intense regnskyll med mer styrtregn. Kan grønne tak og økt bruk av permeable flater avlaste avløpsnettet og hindre oversvømmelse? Gry Backe Fagkoordinator klimatilpasningsnettverket
Framtidens byer - klima Bestilling med henvisning til:
Framtidens byer - klima Bestilling med henvisning til: Oslos arbeid med Grønn arealfaktor og Bærums arbeid med Grønne tak, ba Framtidens byer v/miljøverndepartementet de to kommunene utarbeide Nasjonal
erik solheim, miljø-og utviklingsminister
Naml inviterer til seminarer om klimatiltak. Det er naturlig at grønn sektor jobber med grønne tak og vegger. Vi vet at grønne tiltak fremmer helse, miljø og estetikk men hvordan gjør vi det? Seminarene
HVA ER GRØNN AREALFAKTOR?
Biotopflächenfaktor Grönytefaktor Biotope Area Factor HVA ER GRØNN AREALFAKTOR? Planleggingsverktøy som ivaretar grønne løsninger. Utviklet i Berlin og hentet til Malmøs boligutstilling. Uttrykker forholdet
Grønne planer nasjonale føringer
Grønne planer nasjonale føringer Kristin Nordli, planavdelingen, Miljøverndepartementet Seminar om grønne planer i regi av Oslo og Omland Friluftsråd - Oslo 23. november 2010 Hvorfor er grønnstrukturen
Bærekraft og langsiktighet i prosjektering. NLAs høstkonferanse, 17.september 2010 Maren Hersleth Holsen, NAL Ecobox
Bærekraft og langsiktighet i prosjektering NLAs høstkonferanse, 17.september 2010 Maren Hersleth Holsen, NAL Ecobox NAL ECOBOX Ecobox er en del av Norske arkitekters landsforbund (NAL) - en oppdragsfinansiert
Overvannsstrategi for Drammen
Overvannsstrategi for Drammen v/ Marianne Dahl Prosjektleder Drammen kommune Tekna-seminar: Vann og Avløp - strategier for fremtidens systemer 20. mars 2013 UTGANGSPUNKT KLIMAUTFORDRINGER overvannshåndtering
Flomveier i by- og tettsteder og bruk av hensynssoner
Flomveier i by- og tettsteder og bruk av hensynssoner og en titt inn i krystallkulen Jon Røstum, dr.ing Fremtidig klimatilpasset bebyggelse? Åpne flomveger - hvorfor er det så bra da??? Åpne og lukkede
Vi må planlegge for klimaendringer. Seminar Blågrønn faktor Bystyresalen 18.02.2015 Byingeniør Terje Lilletvedt
Blågrønn faktor - miniseminar 18. februar 2015 Kristiansand kommune Program Del 1: 12:00: Kaffe og frukt 12:10: Velkommen v/ Venke Moe 12:15: «Vi må planlegge for klimaendringer» v/ Terje Lilletvedt 12.30:
Informasjon om Forsøk med grønne tak (på pumpestasjonen på Nygårdstangen).
Skisseforslag fra Bergen kommune/va-etaten (IDK/GEB): Justert 12.august -14 Informasjon om Forsøk med grønne tak (på pumpestasjonen på Nygårdstangen). På og ved Nygårdstangen pumpestasjon skal det informeres:
Lokal overvannshåndtering- prosjekter tildelt midler fra Framtidens byer
Lokal overvannshåndtering- prosjekter tildelt midler fra Framtidens byer 1 Klimatilpasning i Framtidens byer Utvikle strategier for å møte dagens og framtidens klima Arbeidet skal føre til: mer forpliktende
Blågrønn arealfaktor et verktøy for planleggere og utbyggere. I- Bakgrunn og juridisk forankring
Blågrønn arealfaktor et verktøy for planleggere og utbyggere. I- Bakgrunn og juridisk forankring Teknakonferanse: En blågrønn fremtid Clarion Hotel Gardermoen 15.-16. oktober 2013 Pedro Ardila Samarbeid
DEN STADIG TETTERE BYEN HVORDAN SIKRER VI KVALITET Hilde H. Erstad KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT
DEN STADIG TETTERE BYEN HVORDAN SIKRER VI KVALITET 11.12.17 Hilde H. Erstad KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT HVORDAN BIDRAR KPA TIL KVALITET I BERGEN? Mette Svanes Direktør plan- og bygningsetaten
Regnvann på avveier planlegging av sikre åpne flomveger i tettbygde områder. Jon Røstum, sjefstrateg, dr.ing
Regnvann på avveier planlegging av sikre åpne flomveger i tettbygde områder Jon Røstum, sjefstrateg, dr.ing [email protected] Fremtidig klimatilpasset bebyggelse? Åpne flomveger hvorfor er det så bra
BLÅGRØNN FAKTOR (BGF)
NORSKE LANDSKAPSARKITEKTERS FORENING; BÆREKRAFT FOR LANDSKAPSARKITEKTER, 13. OG 14. NOVEMBER 2013 BLÅGRØNN FAKTOR (BGF) KATLINN CLAVIER Landskapsarkitekt MNLA For Bærum og Oslo kommune og Framtidens byer
BLÅGRØNNE STRUKTURER. Tone Hammer, 06.03.2013 06.01.2014
BLÅGRØNNE STRUKTURER Tone Hammer, 06.03.2013 06.01.2014 Disposisjon hvorfor er dette temaet aktuelt? hva er blågrønne strukturer? blågrønne strukturer i PBL og annet lovverk hvordan løse utfordringene?
Ny Norsk Standard for grønne tak HANNE G. WELLS PROSJEKTLEDER STANDARD NORGE [email protected]
Ny Norsk Standard for grønne tak HANNE G. WELLS PROSJEKTLEDER STANDARD NORGE [email protected] Standardiseringsarbeid generelt beskriver et produkt et system en arbeidsprosess eller deler av disse basert
Energi- og klimaplan Gjesdal kommune. Visjon, mål og tiltak - kortversjon Februar 2014
Energi- og klimaplan Gjesdal kommune Visjon, mål og tiltak - kortversjon Februar 2014 Klimaet er i endring og vi må ta global oppvarming på alvor Stortinget har pålagt alle kommuner å lage en klimaplan.
Forventninger og utfordringer
Forventninger og utfordringer Barna i byutviklingen ved barnas representant Svein Helland Sivertsen 03.11.2011 Hva er barnas representant? Barnas representant skal være barn og unges talerør i den kommunale
Miljøstrategi
Miljøstrategi 2016-2020 1 1. Miljøpolitikk i Omsorgsbygg Miljøarbeidet i Omsorgsbygg skal videreføre hovedmålet om å være ledende på utvikling, bygging og forvaltning av miljøvennlige og energieffektive
Follobanen; stor befolkningsvekst sett i forhold til arealplanlegging og vannforskrift. Norsk vannforening, seminar 14.03.16
Follobanen; stor befolkningsvekst sett i forhold til arealplanlegging og vannforskrift Norsk vannforening, seminar 14.03.16 På sporet til fremtiden! Ski kommune i korte trekk 165,5 km 2 Regionby, kollektivknutepunkt
Pilotprosjekt Lislebyhallen
Pilotprosjekt Lislebyhallen Idrettshall, skole og SFO Vedtak: I Handlingsplan 2013-2016 og budsjett 2013 er det satt av 87 millioner kroner med finansiering i år 2013, 2014 og 2015. Dette fordeler seg
Framtidens byer. Klimavennlig byutvikling. Bedre bymiljø
Framtidens byer Klimavennlig byutvikling Bedre bymiljø Workshop 6.februar 2012 LITTERATURHUSET I OSLO Inviterte aktører: Framtides byer: 1-3 representanter for Bedre bymiljø Departementer: MD (SD, KRD
Overvannstiltak i København og Malmö som kan brukes i Oslo
Overvannstiltak i København og Malmö som kan brukes i Oslo Klimatilpassing overvann 26. jan. 2017 Bent C. Braskerud og Vegard Veierød Oslo Kommune, Vann- og avløpsetaten Studietur til København og Malmö
Det gode bustadområdet reguleringsplanlegging med fokus på barn og unge. Bergen tomteselskap v. Toril Austbø Grande Bergen 02.11.
Det gode bustadområdet reguleringsplanlegging med fokus på barn og unge Bergen tomteselskap v. Toril Austbø Grande Bergen 02.11.2010 Bergen tomteselskap as (BTS) Hvordan vi jobber med reguleringsplaner
Tilrettelegging for økt boligbygging Utfordringer for regionene
Tilrettelegging for økt boligbygging Utfordringer for regionene Seniorrådgiver Hilde Moe Gardermoen 16. september 2013 1 Tilrettelegging for økt boligbygging i areal og transportplanlegging Bakgrunn for
VELKOMMEN Til Blue Green Infrastructure
VELKOMMEN Til Blue Green Infrastructure Øistein Kvarme Daglig leder i Blomstertak AS blomstertak.no en del av Veg Tech, Norden største produsent Veg Tech en del av NORDIC WATERPROOFING DKKJ Børsnotert
Kommunal klima- og energiplanlegging. Miljøvernsjef Jane Nilsen Aalhus
Kommunal klima- og energiplanlegging Miljøvernsjef Jane Nilsen Aalhus 18.01.2017 Stavanger Visjon Sammen for en levende by Ca 130 000 innbyggere Våre verdier: Er til stede Vil gå foran Skaper framtiden
Forventninger og utfordringer
Forventninger og utfordringer Barna i byutviklingen ved barnas representant Anne Brit Vestly 02.11.2015 Hva er barnas representant? Barnas representant skal være barn og unges talerør i den kommunale planhverdag.
Overvann i tett by. - Til smerte og begjær - Cecilie Bråthen, Oslo kommune, Vann- og avløpsetaten
Overvann i tett by - Til smerte og begjær - Cecilie Bråthen, Oslo kommune, Vann- og avløpsetaten Tema for dagen Litt historie hvordan har det systemet vi har i dag blitt til? Dagens overvannshåndtering
Nasjonal politikk for vann i bymiljøet
Nasjonal politikk for vann i bymiljøet FAGUS Vinterkonferanse 3.februar 2009 1 Ved seniorrådgiver Fagus Unn 3.februar Ellefsen, 2009 Miljøverndepartementet Foto: Oslo kommune Foto: Fredrikstad kommune
Fra strategi til handlingsplan for den blågrønne byen
Fra strategi til handlingsplan for den blågrønne byen Hvordan arbeider kommunen med klimatilpasning Norm for overvannshåndtering m/tydelige krav Lokal håndtering, åpne løsninger, flomveier Skal vurderes
B r ø s e t. en fremtidsrettet miljøbydel. v/ Merete Wist, Byplankontoret
B r ø s e t en fremtidsrettet miljøbydel v/ Merete Wist, Byplankontoret prosjektleder utarbeidelse områdeplan s t e d e t B r ø s e t Beliggenhet 4 km fra sentrum Omgitt av varierte byområder: boliger,
Miljøvurdering i SINTEF Teknisk godkjenning
Miljøvurdering i SINTEF Teknisk godkjenning Kontakt- og informasjonsmøte om produktdokumentasjon 17. nov 2010 Silje Wærp, SINTEF Byggforsk 1 Miljøvurdering i SINTEF Teknisk godkjenning Hvorfor? Hvordan?
Hvordan håndtering av overvann kan gi byer nye kvaliteter
Hvordan håndtering av overvann kan gi byer nye kvaliteter Bent C. Braskerud 28. mars. Vått og vilt? Klimatilpassing Strømsø som eksempel Fra overvann som problem Flomvei over bensinstasjon! (Ref. Arnold
Steg 3 25. oktober 2011
for en bedre helse Grønne Muligheter er en rekke seminarer, hvor Naml inviterer til innblikk i, og kunnskap omkring klimatiltak. Det er naturlig at grønn sektor jobber med grønne tiltak og at de fremmer
Framtidens byer en mulighet for din bedrift
en mulighet for din bedrift «Framtidens byer» er et samarbeidsprogram mellom fire departementer, KS og de 13 største byområdene i Norge. Programmet er styrt av Miljøverndepartementet og er planlagt å vare
Kommunedelplan energi og klima Klimaarbeid i Trondheim kommune
Kommunedelplan energi og klima 2017-2030 - Klimaarbeid i Trondheim kommune Foto: Carl Erik Eriksson Gisle Bakkeli Avdelingsleder - Klima og samfunn Miljøenheten, Trondheim kommune Varmere og våtere
Verdidokument Oslo krets av NKHF
Verdidokument Oslo krets av NKHF Sjur Bjørnar Hanssen og Ole-Martin Holmen Oslo krets av Norsk kolonihageforbund 2010/2011 Innledning Oslokretsen ønsker å belyse kolonihagene sin viktige plass i byutviklingen.
Kommunedelplan Klima og energi i Trondheim kommune
Nettverkssamling Grønt flagg, 30. oktober 2017 Kommunedelplan Klima og energi 2017-2030 i Trondheim kommune Foto: Carl Erik Eriksson Gisle Bakkeli, avdelingsleder Klima og samfunn. Hvorfor har vi en klimaplan
Livet leves lokalt. Program Øvre Eiker
Livet leves lokalt Senterpartiet ønsker mangfold i et levende lokalmiljø med frie selvstendige mennesker som tar ansvar for fellesskapet og for naturen og miljøet Program 2019 2023 Øvre Eiker Miljø/klima
Overvann og blågrønne prinsipper
Overvann og blågrønne prinsipper Informasjonskveld om overvann Lørenskog 21.juni 2016 dr.ing, Kim H. Paus Agenda 1. Utfordringene 2. 3-trinnsstragi 3. Tiltak 4. Virkemidler Avrenning Utfordring 1: Fortetting
Flomdirektivet og byenes tilpasning til klimaendringer
Flomdirektivet og byenes tilpasning til klimaendringer Bent Braskerud Verdens vanndag 22. mars 2011 Vann i byer: urbaniseringsutfordringer Hvordan ser en urban flom ut? Foto: Claes Österman, Säffle-Tidningen
HMS. Energi og klima. Våre prioriterte miljøområder er: Eksterne samarbeidspartnere
Miljø og samfunnsansvarsrapport 2014 HMS Energi og klima Berendsen har gjennom mange år arbeidet med miljø- og kvalitetskrav og dette er i dag en integrert del av selskapets daglige virke. Sammen arbeider
Klimatilpasning i samfunnssikkerhetsarbeidet og erfaringer fra Framtidens byer. Cathrine Andersen
Klimatilpasning i samfunnssikkerhetsarbeidet og erfaringer fra Framtidens byer Cathrine Andersen Aller først: Samfunnssikkerhet enkelt forklart Oversikt over risiko og sårbarhet Unngå ny risiko og sårbarhet
Overvannshåndtering. og tettsteder. Fagsamling NVE. 19.September Stjørdal. dr.ing, Kim H. Paus
Overvannshåndtering i byer og tettsteder Fagsamling NVE 19.September 2018 Stjørdal dr.ing, Kim H. Paus ([email protected]) Fremtidens by (1900)? Fremtidens by (2018)? Oslo 2018 Bergen 2018 Trondheim
NB! Aksjonsperiode 1.april- 20. oktober
NB! Aksjonsperiode 1.april- 20. oktober Vær smart og la din bedrift delta i SMART til jobben- aksjonen 2014! Nå kan DU og DIN bedrift være med på SMART til jobben-aksjonen 2014. SMART til jobben er et
Kjøkkenhagen i barnehagen en arena for bærekraftig læring, forankring i rammeplanen. Kirsty McKinnon, Norsk senter for økologisk landbruk
Kjøkkenhagen i barnehagen en arena for bærekraftig læring, forankring i rammeplanen Kirsty McKinnon, Norsk senter for økologisk landbruk Tingvoll Gard som huser Norsk senter for økologisk landbruk og NIBIO
Hvordan møte et mer krevende klima Anleggsdagene 2014
Hvordan møte et mer krevende klima Anleggsdagene 2014 Hvordan jobber vi i Bergen kommune for å gjøre byen mer robust mot klimaendringer? Magnar Sekse Fagdirektør VA-etaten Anleggsdagene 2014 msekse 1 15.
Gevinster ved gåvennlige steder for alle Porsgrunn 13. juni
Gevinster ved gåvennlige steder for alle Porsgrunn 13. juni 2019 Agenda FN mål i by og bygdeby Gåvennlig byscenografi og gåstrategi En dialog om mål, muligheter og forventa virkning 13. Juni 2019 BYSCENOGRAFI
OPPSUMMERING AV TILTAK, INDIKATORER OG HOLDNINGER
Aktivitet 2011-12 OPPSUMMERING AV TILTAK, INDIKATORER OG HOLDNINGER Rune Opheim, Civitas ATP-nettverkssamling Fredrikstad, 4.-5. mars 2013 BAKGRUNN Studert sammenhenger mellom miljødata, innbyggernes holdninger
GUNNAR SCHJELDERUPSVEI DETALJREGULERING. PLANINITIATIV - VEDLEGGSBREV MED ILLUSTRASJONER
Innledning Solon Eiendom AS ønsker å omregulere, Gnr 77 Bnr 207/ 100 - Gunnar Schjelderupsvei til boligformål, blokkbebyggelse. Tiltaket er ikke utredningspliktig i henhold til forskrift om konsekvensutredninger.
Verdien av parker og grøntanlegg. Helene Bugge Drammen 20 mars 2009
Verdien av parker og grøntanlegg. Helene Bugge Drammen 20 mars 2009 Grønne områder er en del av vår kulturarv Hage og parkkulturen har sin røtter dypt forankret i vår kultur. Hagen er gro - og voksestedet
17.11.2009 PLUSSENERGIHUS AKTIV BRUK AV SOLENERGI KLOSTERENGA. 150 sydvendte solenergihus produserer mer energi enn de bruker i året - GASA AS
PLUSSENERGIHUS 150 sydvendte solenergihus produserer mer energi enn de bruker i året AKTIV BRUK AV SOLENERGI KLOSTERENGA - GASA AS 1 100% SELVFORSYNT MED FORNYBAR ENERGI MALMØ BO 01 MALMØ - BO01 som Kvalitetsprogram
Hvorfor er mer kompakte byer og tettsteder aktuelt? Om behovet for gode by- og tettstedsmiljø
Hvorfor er mer kompakte byer og tettsteder aktuelt? Om behovet for gode by- og tettstedsmiljø Seniorrådgiver Øyvind Aarvig Miljøverndepartementet Kursdagene 2012 NTNU - Byomforming Hvordan planlegger vi
HVORDAN BLIR KOMMUNEN EN KLIMASPYDSPISS? Kim Øvland Klimakurs Agder 15. mars 2017
HVORDAN BLIR KOMMUNEN EN KLIMASPYDSPISS? Kim Øvland Klimakurs Agder 15. mars 2017 HVA MÅ VI FORHOLDE OSS TIL? DET GRØNNE SKIFTET (ÅRETS ORD I 2015) «De globale klima- og miljøutfordringene krever omstilling
Fremtidens byer. Ingrid Bjerke Kolderup Teamleder MSA 12. januar 2012
Fremtidens byer Ingrid Bjerke Kolderup Teamleder MSA 12. januar 2012 Grønne anskaffelser og miljø Presentasjonsrunde Overordnet om Difi Hvorfor er offentlige anskaffelser viktig? Jobber Fremtidens byer
Overvatn i Bergen Hvordan jobber vi i Bergen kommune for å gjøre byen mer robust mot klimaendringer?
Plankonferansen 2014 Tilpasning til klimaendringer Overvatn i Bergen Hvordan jobber vi i Bergen kommune for å gjøre byen mer robust mot klimaendringer? Magnar Sekse Fagdirektør VA-etaten Plankonferansen
Hvordan blir klimaet framover?
Hvordan blir klimaet framover? [email protected] Klimautfordringen Globalt, 1860-2100 Anno 2009 Støy i debatten Klimautfordringen Globalt, 1860-2100 Anno 2009 Støy i debatten Norges klima Siste 100
Biologisk mangfold og naturopplevelse ved Mjøsa vannet.
Biologisk mangfold og naturopplevelse ved Mjøsa vannet. Naturfag 1 videreutdanning Oppgave 1 Innhold Bakgrunn 3 Mål for opplegget 3 En kort beskrivelse av opplegget 4 Feltarbeid 5 Etterarbeid på skolen.
Blågrønn byutvikling og Breeam Communities
Blågrønn byutvikling og Breeam Communities Kathrine Strøm landskapsarkitekt i COWI president i Norske landskapsarkitekters forening 1 Hvordan gjør vi det? Hva skal til for å utvikle bærekraftige, robuste
LIVSLØPSVURDERINGER (LCA)
LIVSLØPSVURDERINGER (LCA) E T N Y T T I G V E R K T Ø Y F O R B R A N S J E N O D D B J Ø R N DA H L S T R Ø M B YG G AV FA L L S KO N F E R A N S E N 2 0 1 6 - S I R K U L Æ R Ø KO N O M I AGENDA UTVIKLING
Konsekvenser av vasskraftutbygging sett fra natur- og friluftsinteressene Elisabeth Dahle Koordinator FORUM FOR NATUR OG FRILUFTSLIV
Konsekvenser av vasskraftutbygging sett fra natur- og friluftsinteressene Elisabeth Dahle Koordinator Hva er forum for natur og friluftsliv, FNF? Samarbeidsforum mellom natur- og friluftsorganisasjonene
Teknologi for et bedre samfunn. SINTEF Byggforsk
Teknologi for et bedre samfunn SINTEF Byggforsk 1 Overvannshåndtering i urbane områder Grønne tak Jan Ove Busklein SINTEF Byggforsk Infrastruktur Tekna-seminar, Ingeniørenes hus, Oslo 6. 7. april 2011
Høringsforslag Kommuneplanens arealdel 2012-2024
Byplankontoret 22.08.2012 Høringsforslag Kommuneplanens arealdel 2012-2024 Foto: Carl-Erik Eriksson wwwwww www.trondheim.kommune.no/arealdel Utfordringen: 40.000 nye innbyggere Pir II arkitekter Utbyggingsareal
Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ
Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ Eid skole, 10 trinn, 27.05.15 Prosjekt Klima, miljø og livsstil 2014-2015 Prosjektets mål Hovedmål Prosjektets hovedmål er å styrke innsikt og respekt for naturens
Overvann Har du en plan?
Overvann Har du en plan? 16. oktober 2018 Alexandra Röttorp og Ursula Zühlke Oslo kommune, Vann- og avløpsetaten Innehold Bakgrunn: Hvorfor er overvann viktig for VAV? Hva gjør kommunen? Planer Byggesaker
Seniorrådgiver Kjell Spigseth, Miljøverndepartementet "Morgendagens eiendomsmarked", Grønn Byggallianse 19. okt 2004
Seniorrådgiver Kjell Spigseth, Miljøverndepartementet "Morgendagens eiendomsmarked", Grønn Byggallianse 19. okt 2004 Politikk og pilotprosjekter for miljøvennlig byutvikling Stortingsmelding om bedre miljø
Klima og energi i Trondheim kommune
Nettverkssamling Grønt flagg, 17. oktober 2017 Klima og energi i Trondheim kommune Foto: Carl Erik Eriksson Gisle Bakkeli, Klima og samfunn, Trondheim kommune Presentasjonsoversikt 1. Hvorfor har vi en
Økende overvannsmengder utfordringer og muligheter. Overvann som ressurs. Svein Ole Åstebøl, COWI AS
VA-konferansen Møre og Romsdal 2011 Årsmøte Driftsassistansen Økende overvannsmengder utfordringer og muligheter Svein Ole Åstebøl, COWI AS Overvann som ressurs Svein Ole Åstebøl, COWI AS Utfordringer
Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo
Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2012 Handlingsplan for 2013 Rapportstatus: Lagret. Generelt År Omsetning Antall årsverk 10 000,00 Millioner kr
Fortett med vett Husbanken og Hageselskapets boligkurs 29.10.2014 Lene Schmidt, NIBR
Fortett med vett Husbanken og Hageselskapets boligkurs 29.10.2014 Lene Schmidt, NIBR Formål og bakgrunn Eksempelsamling: Kvalitet i uterom i by : løfte frem 2-3 gode eksempler fra fire byer, drøfte utfordringene
Pilar 3 Trivsel og integrasjon Damsgårdssundet
Pilar 3 Trivsel og integrasjon Damsgårdssundet planlegging for sosial omstilling Byråd Lisbeth Iversen, Bergen kommune Plan og bygningsloven; Formål 1 1. Lovens formål Loven skal fremme bærekraftig utvikling
Trefelling på kommunale arealer
Trefelling på kommunale arealer Rutiner og behandling av henvendelser om trefelling og beskjæring/skjøtsel på kommunale arealer 17.03.2016 1 Dagens praksis Drøyt 100 henvendelser om trefelling i 2015 Ca
Klimautfordringer. Gry Backe Fagkoordinator for klimatilpasning i Framtidens byer DSB
Klimautfordringer Gry Backe Fagkoordinator for klimatilpasning i Framtidens byer DSB Seminar: Vått og vilt? Klimatilpasning Strømsø som eksempel, 28. mars 2011 Noen klimaendringer og effekter : Temperaturen
Disponering av overvann i fremtidens byer
Disponering av overvann i fremtidens byer 13.Okt 2017 Seminar Norsk Vannforening Blågrønn infrastruktur mer enn bare overvann? dr.ing, Kim H. Paus [email protected] Avløpssystemet Separatsystem SEPARATSYSTEM
Hvorfor. naturlig klimatisering? Terje Løvold
Slide med heldekkende bilde: 1: Legg inn et fint bilde ved å klikke på symbolet over. 2: Kopier den hvite logoen fra siste slide og lim inn. Hvorfor 12.02.2018 Terje Løvold naturlig klimatisering? Eiendom
FLERE VEIER TIL MILJØVENNLIGE BYGG. Morten Dybesland, avd.dir Forskning og miljø ESTATE konferanse 28.8.2014
FLERE VEIER TIL MILJØVENNLIGE BYGG Morten Dybesland, avd.dir Forskning og miljø ESTATE konferanse 28.8.2014 INNHOLD Hvem er Statsbygg Hva er vår miljøambisjon og mål Hva er de viktigste virkemidlene for
Erfaringer med miljøledelse ved St. Olavs Hospital
Erfaringer med miljøledelse ved St. Olavs Hospital Miljø- og klimakonferansen i Trondheim 11.3.2013 Nils Kvernmo administrerende direktør BP1 Virksomhet i hele Sør-Trøndelag Allmøte i gamle dager Hele
Kortreist kvalitet. Hva betyr omstilling til lavutslippssamfunnet for kommunesektoren?
Kortreist kvalitet Hva betyr omstilling til lavutslippssamfunnet for kommunesektoren? Presentasjon på generalforsamlingen i Vestregionen 15.06.17 Lars Wang, insam as Byutvikling fra a til å. Innovasjon
