Pilar 3 Trivsel og integrasjon Damsgårdssundet

Transkript

1 Pilar 3 Trivsel og integrasjon Damsgårdssundet planlegging for sosial omstilling Byråd Lisbeth Iversen, Bergen kommune

2 Plan og bygningsloven; Formål 1 1. Lovens formål Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner. Planlegging etter loven skal bidra til å samordne statlige, regionale og kommunale oppgaver og gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser. Byggesaksbehandling etter loven skal sikre at tiltak blir i samsvar med lov, forskrift og planvedtak. Det enkelte tiltak skal utføres forsvarlig. Planlegging og vedtak skal sikre åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning for alle berørte interesser og myndigheter. Det skal legges vekt på langsiktige løsninger, og konsekvenser for miljø og samfunn skal beskrives. Prinsippet om universell utforming skal ivaretas i planleggingen og kravene til det enkelte byggetiltak. Det samme gjelder hensynet til barn og unges oppvekstvilkår og estetisk utforming av omgivelsene.

3 Den globale dimensjon:

4 Lokale løsninger

5 Inspirert av Kong Magnus Lagabøte: Landloven, (1274) Byloven(1276) og Allemannsretten «Alles rett til å ta del i det offentlige areal og i det offentlige liv.»

6 Menneskerettigheter Samfunnsøkonomiske forhold og levekår Bærekraftig utvikling og klima

7 Pilotprosjektet i Damsgårdssundet, et samarbeidsprosjekt mellom kommunen og private

8 Private og offentlige tiltak: Demokrati medvirkning og ansvar Infrastruktur. Kvalitet, miljø, energi og universell utforming Boligprogram, bolig og områdeforvaltning Skolebygget som et bankende hjerte i lokalsamfunnet Nærings og kulturutvikling. Etablering av arbeidsplasser Modernisert oppgaveløsning innenfor helse og velferdsområdet Kompetanseutvikling Caset i Damsgårdssundet har lagt til grunn en sosio økonomisk tilnærming til en bærekraftig og helhetlig lokal utvikling. Totalt har kommunen forpliktet seg til investeringer på 350 millioner i området, så langt.

9 Ny Byrådsavdeling for sosial, bolig og områdesatsing. - svar på pilotprosjektet

10 vi må handle på det lokale plan "For å kunne nå våre mål for en fremtid i harmoni med omgivelsene, trenger vi integrerte og koordinerte sosiale og miljømessige programmer kombinert med menneskerettigheter; vi må finansiere våre planer og utvikle en sosial økonomi"

11 Interative prosesser: Kommunens overordnede planer Tatt med til prosjektsøknad og kommunens videre planarbeid Presentert til befolkning/ beboere Diskutert i arbeidsgrupper Diskutert i sivilsamfunnet /dialog/verksteder

12 «Walking city», kobler fjell og fjord. Løvstien, Markusplassen, broen og Nygårdsparken. Det legges opp til en «gåstruktur» i det overordnede planverket. Det etableres nye forbindelser og restaureres gamle ferdselsårer. Blå og grønne strukturer er en premiss for planleggingen.

13 Barnetråkkregistrering:

14 «Hjertet i lokalsamfunnet»:

15 Ønsket av folket: Skolen som et bankende hjerte. Illustrasjon: Arkitektgruppen Cubus

16 Vi erobret gaten fra trafikk og gav det tilbake til folket!

17 Gi byen tilbake til innbyggerne Overordnet plan for blå og grønne områder Offentlige rom Parker Vannveier Strender Turstier Fjell og grønne områder

18 Å gi byen tilbake til innbyggerne, resulterer i en bærekraftig fremtid Festplassen før

19 Festplassen nå

20 Torgallmenningen på 80 tallet

21 Torgallmenningen i dag

22 Muligheter, - blandede formål

23 Promenade ved fjorden, universell utforming

24 Fellesområdene til folket bærekraftig løsning Juridisk forankret i planbestemmelser

25 Vi binder byrom og mennesker sammen. Ny gang- og sykkelbro.

26 Nye offentlige byrom med muligheter for lek og rekreasjon

27 Åpne vannveier gjør naturen synlig og tilgjengelig og gir en løsning for tilpasning til klimaendringer og økende og mer intense nedbørsmengder

28 Ute i naturen: Helse, glede og livskvalitet Det som er bra for barn, er bra for alle

29 Inkluderende oppvekst Ca. 40 % av elevene på Ny Krohnborg skole har rett på morsmålsundervisning. Gratis kjernetid i barnehage for 4 og 5 åringer i Fridalen, Ny Krohnborg og Slettebakken skolekrets. Kommunen satser også på Åpen barnehage i området. Blant annet gjennom «Språkstien» på Slettebakken (samarbeid med Kirkens bymisjon).

30 Inkluderende nærmiljø Solheim sør og nord Bergens mest mangfoldige nærmiljø med en innvandrerandel på ca. 30% fra 119 land (2011). Et spennende kulturelt mangfold som gir store muligheter. Trosmangfold: internasjonal menighet i St. Markus kirke, eritreisk ortodoks menighet i Solheim kapell.

31 Inkluderende nærmiljø Utfordring: Hvordan skape arenaer for dialog og inkludering. Høsten 2012: starter en egen kvinnegruppe ledet av innvandrerkvinner selv opp i det nye kulturhuset. BSBO og kulturkontoret tilrettelegger. Empo kvinnegruppe på Slettebakken.

32 Lokal planlegging handler om: Fysisk standardheving og fysisk aktivitet Estetisk utforming Funksjonalitet Anlegg med flere bruksmuligheter Parker og byrom Ubearbeidet natur og landskap «Barnas byrom» «The walking city» Sosiale møteplasser og rom for utvikling av relasjoner/ sosial kapital, trivsel og deltakelse Tiltaksutvikling Arena for felles planlegging av aktiviteter og fasiliteter i nærmiljøet/lokalsamfunnet Møtesteder for ulike beboergrupper Gi varierte muligheter for aktiviteter, (Kvinnegrupper/Mor barn grupper/interkulturelt arbeid/ marked m.m. Kulturarbeid/ lokale kulturhistoriske forhold Sosial inkludering og helse Tilrettelegge for «bærekraftig liv»

33 Den menneskelige dimensjon Takk for oppmerksomheten en forutsetning for en bærekraftig lokal utvikling