Slik håndterer Oslo kommune overvann i planer og byggesaker

Transkript

1 Slik håndterer Oslo kommune overvann i planer og byggesaker 16. mai 2017 Tønsberg Bent C. Braskerud Oslo Kommune, Vann- og avløpsetaten

2 Økt urbanisering og klimaendring => økt avrenning Avrenning Ekstra klimapådrag Avløpnettets kapasitet Tid Økt urbanisering Kapasitet pga. elde + sediment og skrot Figur fra Stream Corridor Restoration Principles, processes, and Practices (2001) USDA-Natural Resources Conservation Service

3 Københavnregnet Hendelser Sommeren 2011 Ca 150 mm på 2 timer Ved Lyngbyvejen (Foto: Kenneth Meyer)

4 Hendelser Frida i Nedre Eiker kommune august 2012 ca 114 mm på 2 timer

5 Hendelser Kommer det til oss? Uelandsg. / Vulkan 6. april 6 april august 55 mm/2 timer (200-årsregn på Bygdøy) Foto: Ursula Zühlke

6 Hendelser under dagens forhold Kjelleroversvømmelser i Oslo Laget av: Webjørn Finsland, Plan- og bygningsetaten

7 Hendelser Overløpsdrift i Oslo 2014 Bidra til bedre miljø o Renseanlegg (Bevas) tar imot 58% fremmed vann. Dårligere rensingseffekt. o Overløp fra ledningsnettet gir forurenset vann til vassdrag

8 Strategi for overvannshåndtering vedtatt 2014 Mål Verktøy Oslo skal ha en overvannshåndtering som ved hjelp av åpne og lokale løsninger (LOD): Overvannshåndtering i tre trinn (etter Norsk vann rapport 162/2008) Møter klimautfordringene og minimerer skader og ulemper på mennesker, bygninger, eiendom og infrastruktur Ivaretar miljøet og sikrer god økologisk og kjemisk tilstand i vannforekomstene Bruker overvann som ressurs i bylandskapet 3-trinnsstrategien

9 Vann må inn i prosjektets startfase Grå løsninger Alt vann i rør Flomdempende bassenger Grønne vegger Grønne tak Blågrønne løsninger Regnbed

10 Eksempel Hovinbyen Transformasjon og endringer i byen gir muligheter

11 Hva er drømmen? Hovinbynatur JAJA Architects ApS, Aarhus

12 Ensjø områdeplan og veiledende plan for det offentlige rom og overvann i 2006 Særlig viktige grep i planen: Åpnet Hovinbekk fra Teglverksdammen Åpne overvannsløsninger tilpasset etappevis utbygging Trær og vann som særlige viktige elementer

13 Vann må inn i prosjektets startfase Byggesak, steg for steg Hva sier kommuneplanen? 4.2 Fortrinnsvis åpen og lokal overvannshåndtering. Flerfunksjonelle løsninger skal etterstrebes. 6.2 Det skal sikres tilstrekkelig areal for lokal åpen overvannshåndtering, infiltrasjon til grunnen og vegetasjon.

14 Vann må inn i prosjektets startfase Skal vi «grave ned pengene», eller bruke dem spredt på overflata?

15 Trinn 1 og 2 Byggesak

16 Sjekkliste Hvor mye vann faller på tomta? Hvor mye fixer åpen LOD? Hvor mye vann til vårt nett?

17 Tegn inn åpne LOD-tiltak og delnedbørfelt

18 Grønne tak stilig og virkningsfullt Fortsatt studiene av et grønt forsøkstak etablert under EU prosjektet SAWA 5 år data sammenstilt i NVE rapport 65/2014, og i Vann artikkel 4/ Kan bestilles fra Scandinavian green roof institute (SGRI)

19 Grønne vegetasjonsdekkede tak Sverige Mer enn 25 % av årsnedbøren holdes tilbake Tyskland Intensive Semi-intensive Ekstensive Sedum-arter (bergknapp fam.) er velegnet

20 Noen aktuelle arter Grønne vegetasjonsdekkede tak Høstbergknapp (Hylotelephium ewersii) Rakbergknapp (Phedimus aizoon). Gullbergknapp

21 Grønne vegetasjonsdekkede tak Grønne tak må se vakre ut! 17. juli 2011 Tørke Tak 1 Tak 3

22 Grønne vegetasjonsdekkede tak Demping av kraftig nedbør i % 5 min 10 min 20 min 30 min 60 min Tak 1 56 ±21 53 ±21 50 ±21 49 ±20 45 ±17 Tak 3 64 ±18 59 ±20 55 ±18 51 ±19 46 ±16 Tak 1 Tak 2 Tak 3

23 mm/5 min Ekstremregn på fuktig tak Grønne vegetasjonsdekkede tak 26. juni mm/10 min 23 mm/30 min 35 mm på 3 t - Første nedbør vekk (19-20 mm ) - Avrenningstopp forsinket (10-15 min) - Intensitet redusert (89 %) - Avrenning fordeles over lenger tid (Forskjell over 3 timer; %) 9 8 Nedbør 7 GT1b 6 GT3 5 GT Minutter

24 Frakoble takrenner enkelt og effektivt Regnet som det enkleste tiltaket. Brukes systematisk i Fredrikstad

25 Permeable belegningsstein En infiltrasjonsmulighet der byen er tett Tett!

26 Regnbed lokal infiltrasjon

27 Rain garden i USA Ny type blomsterbed Hvordan vil det fungere under norske forhold?

28 Regnbed: vannpytt uten vann med vegetasjon Fire testanlegg Mer i Vann artikkel nr 1/2013

29 Regnbed: beregning av størrelse A regnbed = A felt c P h maks +K h t r A regnbed er regnbedets overflateareal [m 2 ], A felt er nedbørsfeltets størrelse [m 2 ], c er nedbørsfeltets gjennomsnittlig avrenningskoeffisient [-], P er dimensjonerende nedbørsmengde [m], h maks er den maksimale vannstanden på overflaten før vannet går i overløp [m], K h er filtermediets mettede hydrauliske konduktivitet [m/t] t r er dimensjonerende varighet på tilrenningen til regnbedet [t] Stor forskjell på arealbehovet avhengig av overflatevolum og infiltrasjonshastighet

30 Vid anvendelse Regnbed til veivann Regnbed i gårdsrom Forutsetter tilgang til takvann Bruk utvendige taknedløp!!!

31 Deichmannsgate Utprøvinger i praksis Offisiell åpning i dag kl. 17

32 Lekeplass med multi-funksjon: lek og areal for oversvømmelse Augustenborg, Malmö

33 Skybruddsikring av bygg Overgang fra trinn 2 til trinn 3

34 Trinn 3 trygg transport av store vannmengder Hvor er flomveiene? Notodden

35 Trinn 3 trygg transport av store vannmengder Dreneringslinjene følger historiske løp og stemmer med registrerte hendelser

36 Trinn 3 trygg transport av store vannmengder Inntegning av flomveier

37 Trinn 3 trygg transport av store vannmengder Ensjø Foto: Vann- og avløpsetaten

38 Neste steg Handlingsplan for overvann Revisjon av overvannsveilederen Flere faktaark Vurdering av dreneringslinjenes egnethet som flomveier Alle etater med Strenge krav til konsulentbransjen om bruk av åpen LOD Kommunen går foran som et godt eksempel. Tverrfaglig samarbeid nødvendig. Merk: Klimatilpassing gjøres ikke med mm-nøyaktighet. Ligger til politisk behandling

39 Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Oppsummert: Bruk 3 viktige steg for god overvannshåndtering Bent.Braskerud@vav.oslo.kommune.no

40