Vann på ville veier håndtering i bebygde strøk

Transkript

1 Vann på ville veier håndtering i bebygde strøk Bent C. Braskerud 23. Januar 2013 Anleggsdagene

2 Fra overvann som problem Flomvei over bensinstasjon! (Ref. Arnold Tengelstad)

3 Overvann som ressurs En utfordring! Bli ikke for raskt kvitt vannet bruk det! Lære å leve med vannet!

4 To sterke pådrivere Klimaskift på gang Økt intensitet og volum på nedbøren. Økt urbanisering Andelen tette flater i urbane nedbørfelt øker. Begge gir samme effekt: Økt intensitet og volum på avrenning

5 Hva skjer ved økt avrenning på overflata? Vann føring Kapasitet rør Tid etter regnets start Liten økning i intensitet kan gi mangedoblet økning i vann på overflata Oddvar Lindholm, UMB

6 En liten endring i avrenning kan gi Flom i Veumdalen i Fredrikstad Endringen i antall hus, i tilknytning med ledning med trykknivå over 0,9 meter over topp rør, før og etter klimaendringer Historisk 20 årsregn 25. juni 1988 Historisk 50 årsregn 10. juli 1979 Mastergrad 2007 ved UMB av Halvor Hardang Type regn Antall hus Endring Endring (%) 20-års års + 15 % års års + Norges 15 % vassdrags- 115 og energidirektorat 53 85

7 Hvordan leve med overvannet? 1. Kunnskap om utfordringene klima & urbanisering 2. Lover og retningslinjer om dimensjonering og håndtering av overvann 3. Kunnskap om flombeskyttende og dempende tiltak som gjør byen blågrønn. 4. Vilje til å lage den gode framtidsrettede by!

8 Nedbør Avrenning i naturlige og urbane felt 1. behov: Kunnskap om styrtregnets intensitet og avrenning i framtiden Karihola 10 l/s/ha 3,3 l/s/ha Draget Flomtopp 3x så intens og 5 timer tidligere. Økt volum.

9 2. behov: Lover og retningslinjer om dimensjonering og håndtering av overvann Koordinerende myndighet NOU klimatilpassingsutvalget peker på NVE som en mulig aktør? Hva velger myndighetene å gjøre? St. meld. fra MD er på gang

10 3. behov: Kunnskap om flomdempende tiltak Grå løsninger Alt vann i rør Flomdempende bassenger Grønne vegger Grønne tak Blågrønne løsninger Regnbed

11 Lokal Overvanns Disponering (LOD) 3-trinns strategien: Infiltrere den minste nedbøren Forsinke den større nedbøren Trygg bortleding av den meget store nedbøren Fang opp og infiltrer alle regn med Forsink og fordrøy < 20 mm alle regn > 20 mm og < 40 mm Ref: Norsk Vann Rapport 162/2008 Sikre trygge flomveier for regn > 40 mm, opptil 100-årsavrenningen

12 Norsk vann har laget en utmerket veileder om overvannshåndtering Merk: LOD-tiltak i Veileder er ofte ikke utprøvd i praksis under Norske forhold

13 3. behov: Kunnskap om flomdempende tiltak Erfaringer fra USA med scandinavisk klima LOD Tradisjonell John C. Clausen and Mark Hood Univ. of Connecticut, USA

14 Ny håndtering av overvann Grasdekkede grøfter; vadi Regnbed Permeabelt dekke Mulig oversvømming

15 Avrenning (l/s/ha) Nedbør (mm) Endring av avrenningen 25,0 Sum regn: 11.2 mm 0,0 20,0 Tradisjonell Regn (mm) LOD (l/s/ha) 5,0 15,0 Tradisjonell (l/s/ha) 10,0 15,0 10,0 5,0 0,0 23:00 23:05 23:10 23:15 23:20 LOD 23:25 23:30 23:35 23:40 23:45 23:50 23:55 00:00 Tid 00:05 00:10 00:15 00:20 00:25 00:30 00:35 00:40 00:45 00:50 00:55 01:00 20,0 25,0 30,0 Sandig jord

16 3. behov: Kunnskap om flomdempende tiltak Södra systemet Overvann i bydel i Malmø 50-talls felt med behov for: - Nytt overvannsanlegg - Bedrede bo- og leveforhold Ekostaden Augustenborg Kanaler och dammar Kanaler og dammer ISS Landscaping

17 Norra systemet Efter ombyggnad ISS Landscaping

18 Kanaler ISS Landscaping

19 Resultat: - Ingen registrerte flomskader lengre - Biodiversiteten har økt med 50 % - Turnover salg redusert fra 50 % til 20 % - Økt bruk av stemmeretten fra 54 % i 1998 til 79 % i 2002

20 Västra hamnen, Malmø

21

22 3. behov: Kunnskap om flomdempende tiltak Grønne tak Sverige Mer enn 50 % av årsnedbøren holdes tilbake Hva med Norge? Sedum-arter (bergknapp fam.) er velegnet Tyskland Intensiv (hage) Ekstensiv (lett)

23 Hvor mye vann holder et grønt tak tilbake? 29 mm nedbør på 30 min - Intensitet redusert med 26 % - Avrenning volum redusert med 21% Etablert sommeren 2009

24 Rain garden i USA Ny type blomsterbed Hvordan vil det fungere under norske forhold?

25 Første regnbed i Norge? Nordre Aker Oslo Etablert sommeren 2006

26 Regnbed på leirjord 5-7 % av nedbørfelt Tørt i løpet av få timer cm.

27 Regnbed på leirjord Etablert sommeren 2009

28 Testing av regnbeds kapasitet Hvis regnbed er 7 % av takareal og 50 års nedbør i Oslo Regnbed på leire i Oslo

29 Eks. på resultat INN: 24 mm på 20 min UT: 77 % flomtopp- og 43 % volum reduksjon Flere resultater i Vann nr. 4/2012

30 Regnbed på leirjord i Trondheim Vann nr. 3/2012 Foto: Arvid Ekle

31 Ettermontering av regnbed

32 3. behov: Kunnskap om flomdempende tiltak Parc Jean Mermoz VILLEMOMBLE Ny bruk av parker Thierry Maytraud

33 Simulering av oversvømmelse av 9-årsregnet Thierry Maytraud

34

35 Thierry Maytraud 10 års flommen

36 Overvannsdam ble til idrettsplass Thierry Maytraud

37 Når belastningen på tiltakene overskrides: Transport av vann trygt på overflata

38 Ikke planlagt Norges vassdrags- flomveg og energidirektorat

39 Ikke planlagt flomvei Trondheim, høsten 2004

40 Hvor går flomvegene? GIS-analyse av terrenget: Flomeffektområder i Østre Alna (rød) Sårbare objekter (grønn)

41 Flomveger: Nedsivning + forsinkelse + transport Vadi (trug-faskine, eng.:, swale trench systems) Slide fra: Marina B. Jensen, København universitet

42 Tiltak i flomvegene: Kvistdammer Slovakia Foto Michal Kravcik

43 anlagt Demper flomvann Samler sediment og skrot JBV, SVV, NVE Foto Michal Kravcik

44 Overvann fra problem til ressurs Få norske erfaringer En liten endring kan ha stor betydning Tid etter regnets Norges vassdrags- start og energidirektorat

45 Blågrønt nettverk startet Samsnakke -Landskapsarkitekter -Anleggsgartnere -VA-ingeniører -mf