Fra blågrønne tak til håndtering av overvann på ville veier

Transkript

1 Fra blågrønne tak til håndtering av overvann på ville veier Hva er forskningsbehovet slik ETT SINTEF ser det? Jon Røstum (VA) Jan Ove Busklein (Geo) Berit Time (Bygninger) Knut Noreng (Tak, membraner) Cecilie Flyen Øyen (energi og arkitektur) Le, Thi Minh Hue (numeriske metoder, strømning i jord) Elise Balmand (hydrologi, hydraulikk) Stian Bruaset (VA) Lin Mei Nie (hydrologi) Rita Ugarelli (AM) Alle fra SINTEF Byggforsk 1

2 SINTEF har 2000 ansatte De fleste jobber ikke med blå/grønne løsninger, men mange har kunnskap som kan benyttes!

3 Overvann og oversvømmelser koster mer enn FLOM i store vassdrag! Kilde: Finans Norge (2013).og dette blir det mer av! 3

4 MÅL: etablere robuste bygninger og infrastruktur som tåler fremtiden ROBUSTE bygninger og infrastruktur opprettholder funksjon og brukskvalitet og overvann håndteres sikkert Nå Tid Hendelser Forsvar i dybden! Tiltak på flere fronter, både oppstrøms og nedstrøms 4

5 3-ledds strategi for håndtering av overvann (Norsk Vann) Regn fra feltet Fang opp og infiltrer alle regn med < 20 mm Forsink og fordrøy regn < 20 mm og < 40 mm Sikre trygge flomveier for regn > 40 mm Veiledning i klimatilpasset overvannshåndtering. Norsk vann rapport 162 (Lindholm m.fl., 2008) 5

6 Tenke tiltak på begge sider av "Bow- tie"- sløyfen Trusler Trusler Årsakskjeder Q > Qdim Konsekvenskjeder = Barrierer og sikkerhetsfunksjoner Foto: Sveinn T. Thorolfsson 6

7 Byggforsk serien- også for overvann Vann i by - håndtering av overvann i bebygde områder Av Stian Bruaset, Nan Karlsson og Anders Kirkhus ntview.aspx?sectionid=2&docum entid=2562 7

8 Byggforsk serien Løsning for lokal håndtering av overvann i bebygde områder Av Stian Bruaset, Nan Karlsson og Anders Kirkhus DocumentView.aspx?sect ionid=2&documentid=

9 Status rapport grønne tak På oppdrag fra Bærum og Oslo kommuner, gjennom samarbeidet Framtidens byer Utført i et samarbeid NMBU og SINTEF Byggforsk steder/framtidens_byer/klimatilpasning/20 12/Gronne_tak/SBprrapp104.pdf 9

10 Optimal oppbygging av taket Det som fungerer i Oslo trenger ikke fungere i Bergen! (Same size does not fit all!) Oppbyggingen av et blågrønt tak må tilpasses klimaet Tørt klima -"Østlandet" Må ha god langvarig lagringskapasitet for å forsyne plantene med vann mellom nedbørsperiodene Skal samtidig redusere avrenningen ved intens nedbør Vått klima - "Bergen" Mindre langvarig lagringskapasitet nødvendig Må drenere hurtig ut etter intens nedbør slik at det er klart til neste runde, og jord som plantene trives i! Jan.ove.busklein@sintef.no 10

11 SINTEF lab-testing av nye vekstsubstrat Testing of Leca s Attributes and Use in Green Roofs Solutions Numerisk modell og fysisk modellforsøk av strømning i vekstsubstrat. Forskjellige egenskaper for ulike typer Ref: Bridget Thodesen, Jan Ove Busklein og Elise Balmand 11

12 Avrenningsforløp fra ulike taktyper Sedumtak Torvtak SINTEF Byggforsk sitt forsøksfelt på Voll i Trondheim Referansetak 12

13 Overvannshåndtering 13

14 Det tar på for taket å bli blågrønt! Ved nybygging må vekten av riktig type grønt tak legges til grunn for dimensjonering av bæresystem. Ved ettermontering av grønt tak må bæresystemet kontrolleres for tilleggsvekten av det grønne taket i vannmettet tilstand. 14

15 4 mill. bygninger 350 mill m2 En stor andel av fremtidens bygninger er allerede bygd!

16 Sårbarhet for klimaendringer i eksisterende bygningsmasse og VAinfrastruktur (BIVUAC-prosjektet) NFR NORKLIMA Primært fokus: problemstillinger knyttet til overvannshåndtering og eksisterende bygningsmasse Samarbeid med Vestlandsforskning CecilieFlyen.Oyen@sintef.no 16

17 Eksempel bygning 1952 Byggeforskrift 1949 Firemannsbolig, tidstypisk konstruksjon Ingen kjente byggskader før rundt 2000, Finmasse inn i drenerende masse etter mange år. Drenerende masser tilbakefylt direkte mot kjellervegg, Ingen fornyet drenering av kjellervegg Flere tilfeller av vanninntrenging siden 2000, ved intense nedbørsperioder Årsak sannsynlig begrenset kapasitet kommunalt overvannsnett Detalj frikoblet taknedløp Tette flater rundt bygning, lite fall ut fra bygningskropp Foto: SINTEF Byggforsk 17

18 Gap-analyse bygning 1952 GAP-analyse Situasjon ved byggetidspunktet Gjeldende situasjon Fremtidig situasjon o Byggeforskriften av 1949 hadde krav til både varmeisolering og fuktsikring o Bygningen og uteområder utformet etter gjeldende tekniske krav i 1952 GAP-illustrasjon 01 (kilde: SINTEF Byggforsk) o Nedløp frikoblet men vann ledes ikke bort fra bygning o Ikke fornyet drenering o Mangelfullt fall fra bygning o Flere skadetilfeller med vanninntrenging i kjelleren og tilbakeslag av kloakk etter intens nedbør. o o Nedløp må frikobles og vann ledes bort fra bygningen Mer permeable områder rundt bygningen på sikt 18

19 Ny veiledning fra Norsk Vann "Åpne flomveier i bebygde områder" (2014) Figur: B. Gisvold, Trondheim kommune 19

20 Infrastruktur som er sårbar for oversvømmelse Bygninger <5 m fra nærmeste åpne flomveg Tilsvarende kunne vært gjort mot annen infrastruktur? Veg, bane, el etc Kilde: Trondheim kommune 20

21 Identifisere flomveier som kan være bakenforliggende årsaker til andre hendelser (f.eks ras) Byneset, Trondheim 21

22 Vann - geologi forholdet kan være kritisk og bør analyseres særskilt! Figur: SINTEF Byggforsk

23 Unngå husbygging i flomveiene dersom det kan unngås 1960 Oslo: Målt i antall meter bekk lagt i rør m 2014 Oslo: Målt i antall meter rør som er gjenåpnet Foto: Trondheim kommune 23

24 24

25 Hvor ofte skal et hus oversvømmes/repareres? eller i en urban flomvei? Rogaland september 2014: Hus fikk vann i kjelleren for 5.gang, sist i mars Oppusset kjellerstue.

26 Er de ulike aktører med ansvar for overvann organisatorisk beredt? September 2012:"KIRK" Formal structure Technology Stormwater Culture Social relations and networks Interaction

27 Grønne og blå løsninger må kombineres! 27