Grønn overvannshåndtering i Oslo - en handling i 3 trinn

Transkript

1 Grønn overvannshåndtering i Oslo - en handling i 3 trinn Overvannshåndtering og blågrønne løsninger i et endret klima 3. mars 2015 Grønn byggallianse Bent C. Braskerud Oslo Kommune, Vann- og avløpsetaten

2 Økt urbanisering og klimaendring => økt avrenning Ekstra klimapådrag Avrenning Avløpnettets kapasitet Kapasitet pga. elde + sediment og skrot Tid Økt urbanisering Figur fra Stream Corridor Restoration Principles, processes, and Practices (2001) USDA-Natural Resources Conservation Service

3 Strategi for overvannshåndtering vedtatt 2014 Mål Verktøy Oslo skal ha en overvannshåndtering som ved hjelp av åpne og lokale løsninger (LOD): Overvannshåndtering i tre trinn (etter Norsk vann rapport 162/2008) Møter klimautfordringene og minimerer skader og ulemper på mennesker, bygninger, eiendom og infrastruktur Ivaretar miljøet og sikrer god økologisk og kjemisk tilstand i vannforekomstene Bruker overvann som ressurs i bylandskapet 3-trinnsstrategien

4 Eksempel Hovinbyen Hva er utgangspunktet? Utfordring = mulighet!

5 Hva er drømmen? Hovinbynatur JAJA Architects ApS, Aarhus

6 Ensjø områdeplan og veiledende plan for det offentlige rom og overvann i 2006 Særlig viktige grep i planen: Åpnet Hovinbekk fra Teglverksdammen Åpne overvannsløsninger tilpasset etappevis utbygging Trær og vann som særlige viktige elementer

7 Etter plan følger Byggesak Trinn 1 og 2 Kommuneplanen 4.2 og 6.2

8 Byggesak sjekkliste Hvor mye vann faller på tomta? Hvor mye fixer åpen LOD? Hvor mye vann til vårt nett?

9 Tiltak trinn 1 og 2 Grønne tak Regnbed Permeable belegningsstein Skybruddsikring av bygg

10 Grønne tak stilig og virkningsfullt Fortsatt studiene av et grønt forsøkstak etablert EU prosjektet SAWA 5 år data sammenstilt i NVE rapport 65/2014

11 Grønne vegetasjonsdekkede tak Sverige Mer enn 50 % av årsnedbøren holdes tilbake Hva med Norge? Sedum-arter (bergknapp fam.) er velegnet Tyskland Intensive Semi-intensive Ekstensive

12 Noen aktuelle arter Grønne vegetasjonsdekkede tak Ole Billing Hansen (redaktør i Park & anlegg) Høstbergknapp (Hylotelephium ewersii) Rakbergknapp (Phedimus aizoon). Gullbergknapp

13 Grønne vegetasjonsdekkede tak Kystbergknapp (Sedum anglicum). Hvit bergknapp (Sedum album) Bitterbergknapp (sedum acre), eller kantbergknapp (sedum sexangulare)

14 Grønne vegetasjonsdekkede tak Hvor mye vann holder et grønt tak tilbake? Årstid Nedbør Tilbake holdt (%) (mm) GT1 Ref GT2 Vinter Vår Sommer Høst Grønt tak 1 Referanse 8 m2 Grønt tak 2 Etablert sommeren 2009

15 Tynne og lette tak 3 cm GT 1 GT 2

16 Grønne vegetasjonsdekkede tak Ekstremregn på tørt grønt tak mm/5 min 8,0 7,0 6,0 5,0 4,0 12 mm/10 min 29 mm/30 min 30 mm på 1 t 3. juli Første nedbør vekk (12-14 mm ) - Avrenningstopp forsinket (5-15 min) - Intensitet redusert (ca. 40 %) - Avrenning fordeles over lenger tid Nedbør GT 1a Referanse GT 2 3,0 2,0 1,0 0, Minutter

17 Grønne vegetasjonsdekkede tak Taket bygges om sommeren 2014

18 Grønne vegetasjonsdekkede tak Ekstremregn på fuktig tak 26. juni mm/10 min 23 mm/30 min 35 mm på 3 t - Første nedbør vekk (19-20 mm ) - Avrenningstopp forsinket (10-15 min) - Intensitet redusert (89 %) - Avrenning fordeles over lenger tid (Forskjell over 3 timer; %) mm/5 min Nedbør GT1b GT3 5 GT Minutter

19 Grønne vegetasjonsdekkede tak Grønne tak må se vakre ut! 17. juli 2011 Tørke? GT 1 GT 2

20 Grønne vegetasjonsdekkede tak Jordfuktighetsmåling tak 1 og 2 Vannmettet Regn GT 2 Regn GT 1 Ca 25 % vann Ca 0 % vann GT 2 <= GT 1

21 Vanning og filtmatte

22 Frostskade? Ny start

23 Sedum er robust og kommer seg

24 Landbruk på taket: drøm eller virkelighet? Chicago

25 Permeable belegningsstein En infiltrasjonsmulighet der byen er tett

26 Overflate for infiltrasjon Tett!

27 Overflate for infiltrasjon

28 Overflate for infiltrasjon Tre hovedtyper Infiltrasjon til grunnen Delvis infiltrasjon til grunnen Ingen infiltrasjon til grunnen

29 Overflate for infiltrasjon Virkingen avtar med alderen, men er likevel høy Sammenheng mellom Infiltrasjonskapasitet og alder på dekket basert på studier fra Dr. Sønke Borgwart. Linjen gjennom de sorte prikkene gjelder stein med åpne hull. Linjen gjennom firkantene gjelder belegningsstein med breie fuger.

30 Regnbed lokal infiltrasjon

31 Rain garden i USA Ny type blomsterbed Hvordan vil det fungere under norske forhold?

32 Regnbed: vannpytt uten vann med vegetasjon Regnbed på leirjord må dreneres.

33 Regnbed: vannpytt uten vann med vegetasjon Fire testanlegg

34 Testing av regnbeds kapasitet Hvis regnbed er 7 % av takareal og 50 års nedbør i Oslo. Niels Bays vei 21 Regnbed på leire i Oslo

35 Regnbed Eksempel Flomtopp reduksjon INN: 24 mm på 20 min UT: 77 % reduksjon NVE-rapport 3/2013 Artikler i Vann

36 Regnbed Langmyrgrenda 34B 75 % volum reduksjon 27 mm på 30 min: 100% tilbakeholdt Ved samme gjentaksintervall: Virkningsgraden best ved langvarige regn 36

37 Mini regnbed Brian D Arcy Scotland

38 Deichmannsgate Utprøvinger i praksis

39 Skybruddsikring av bygg Når vannet bøtter ned Overgang fra trinn 2 til trinn 3

40 Fysiske hindringer Fall fra bygningskroppen Barriere

41 Terskler

42 Trinn 3 trygg transport av store vannmengder Hvor er flomveiene? Notodden

43 Trinn 3 trygg transport av store vannmengder Kartlegging av dreneringslinjene fritt etter Webjørn Finsland og Mario Gil i Plan- og bygningsetaten 1. Fly over Oslo med laser og hente terrengdata 3. Analysere terrenget (modellen) ved hjelp av kartvektøy, og se hvilke vei vannet vil renne gir dreneringslinjer 2. Bygge terrengmodell med punktene

44 Trinn 3 trygg transport av store vannmengder Dreneringslinjene følger historiske løp og stemmer med registrerte hendelser

45 Trinn 3 trygg transport av store vannmengder Inntegning av flomveier

46 Trinn 3 trygg transport av store vannmengder Teglverksdammen Rensedam for Ensjøvann Foto: Vann- og avløpsetaten

47 Trinn 3 trygg transport av store vannmengder Ensjø Foto: Vann- og avløpsetaten

48 Byplanlegging i fortettingens tid Fornuftig byplanlegging handler om å se og forstå samspillet mellom bebyggelses-, kommunikasjons- og grønstrukturer. Ved fortetting fungerer ofte grønstrukturen som en arealmessig reserve for utviklingen av de to andre strukturen. Byplanleggeren som ikke klarer å se nødvendigheten av en harmoni i sameksistensen av disse tre strukturene bør sysselsette seg med andre oppgaver enn det å utvikle livsmiljøet for Homo urbanis. (Landskapspsykolog, prof. emer. Gunnar Jarle Sorte) Grønn energi

49 Kan vegetasjon hindre oversvømmelse? Dagens problem kan ikke løses gjennom at vi tenker på samme måte som når vi skapte dem. (Albert Einstein) Tenk nytt, tenk blågrønt

50 Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Takk for at dere ville høre på 3 viktige steg Bent.Braskerud@vav.oslo.kommune.no

51 GqUj9o