Tiltak mot flomskader og forurensningsutslipp som følge av klimaendringer 17. oktober 2007, Øyer

Transkript

1 Tiltak mot flomskader og forurensningsutslipp som følge av klimaendringer 17. oktober 2007, Øyer Trond Andersen, NORVAR (fagsekretær ledningsnett) Rapp. 144 skal revideres i høst > Ny SFT rapport om kompenserende tiltak kommer kvt. 2. kvt. 3. kvt. 4. kvt. Øst Vest Nord

2 Nyheter från Svenskt Vatten Underlagsrapporter til: Klimat- och sårbarhetsutredningen Klimatförändringarnas inverkan på allmänna avloppssystem Dricksvattenförsörjning i förändrat klimat Sårbarheter för klimatförändringar och ekstremväder, samt behov av anpassning och anpassningskostnader

3 Hovedtema Økning i flomvannstand Havnivå stormflo Flom i innlandet Økt nedbør og intensitet Konsekvenser for overordnede planer, dimensjonering mm Eksempler på tiltak for å begrense skadeomfang

4 Scenarier for havnivåøkning

5 Vannstandsøkning Norskekysten fra 2000 til 2100 År 2100 i forhold til 2000:

6 Stormflo Gjennomgående viser tabellen en økning på ca 30 til 40 cm i 2100 i forhold til dagens stormflo.

7 Flom innlandsvassdrag Avhenger av nedbør, snøsmelting, temperatur mv Med økt langtidsnedbør og høyere temperatur bør en forvente at det også kan bli mer ekstreme flommer i innlandsvassdrag Eksempler: Storofsen 1789 (I manns minne:) Vesleofsen 1995 Nordre Land 2007 (lokal og relatert til nedbør)

8 Generelt Økning i nedbør

9 Nedbørintensitet Vi dimensjonerer oftest for korttidsnedbør i små felt (tilrenningstid) Hvordan vil den økte nedbøren fordele seg? Studier viser at korttidsnedbøren ikke ser ut til å øke (eksempelvis 5 min regn) Men for regnhendelser fra 10 min og mer øker nedbørsintensiteten Vær oppmerksom på store variasjoner lokalt særlig for korttidsnedbør (konvektive regn) Innhent data fra Meteorologisk institutt for å få estimat over økning

10 Avrenning Generelt vil økt nedbør medføre at avrenningsfaktor øker grunnen blir mettet Mildere klima kan eksempelvis på Indre Østland gi større risiko for regnhendelser kombinert med snøsmelting Konklusjoner/ påstander: Avrenningen vil øke mer enn regnintensiteten øker Overløpsdriften og derved ofte forurensningsutslippene vil øke mer enn selve avrenningen

11 Eksempel på avlastning i overløp

12 Overordnede planer Overvannshåndtering eller håndtering av avløpsvann må integreres i arealplaner Fastlegge byggehøyder i forhold til flomnivåer Viktig prinsipp er fordrøyning Takvann og lignende føres til terreng Flomveier på terreng/ langs veier! Sikring mot erosjon Unngå svake ledd (kjellere fylles fort ved uheldig terrengutforming husk fall fra bygg) Konsekvensutredning ved utbygging av nye (randsone-)områder Langsiktige planer for å bedre sikkerheten mot oversvømmelser

13 Arealplan- og landskapsplanlegging (mht. overvann) må gjøres før de tekniske tiltakene prosjekteres.

14 Fordrøyning

15

16

17 Hvor går flomvannet?

18 Tiltak med hjemmel i PBL 67/ 68 Angi hvor mye overvann som kan tilføres hovedledninger, eller påby håndtering på egen tomt/forby påkobling på overv.ledning Frakobling av overvann fra takflater eller tette flater. Dette infiltreres til grunnen Fordrøyningstiltak eller infiltrasjonstiltak i grunnen Permeable flater (veier og plasser) Smalere veier, mer gressflater/vegetasjon Gressbelagte veigrøfter Bruke absorberende jordmateriale over tette jordarter

19 Strategier for å lykkes Kommuneplan/ kommunedelplaner Helhetlig nedbørfeltvis planlegging av både overvannshåndtering og flom i bekker og elver Hovedprinsipp åpne løsninger fremfor lukkede Prinsipper for forbedring av forholdene på eksisterende bebygde områder Prinsipper for ny utbygging (treledds løsning, se under) Lokal infiltrasjon Forsink og fordrøy Sikre trygge flomveier

20 Eksempel på håndtering av nedbør. Tallene er eksempler, og må tilpasses lokalt. Fang opp og infiltrer alle regn med Forsink og fordrøy < 20 mm alle regn > 20 mm og < 40 mm Sikre trygge flomveier for regn > 40 mm, opptil 100-årsavrenningen

21 Dimensjonering/ løsninger I nye områder bør ledningsanleggene dimensjoneres for en økning i avrenning I eksisterende områder er dette ikke alltid mulig eller økonomisk gjennomførbart Fordrøyningstiltak eller frakobling av takvann kan være aktuelle virkemidler Mer langsiktig kan det legges opp plan for å bedre kapasitet på ledningsnett dersom dette er den riktige løsningen (økt dimensjon ved utskiftning eller avlastende ledninger) Gjentaksintervall bestemmes i forhold til risiko og konsekvenser Økt rørdimensjon gir ofte mye valuta for pengene (utgjør en mindre andel av totalkostnader)

22 Årsaker til tilbakeslag Skille mellom separatsystem, fellessystem og rene overvannsledninger Kapasitetsproblemer (dimensjonering) Tilstopping (innsnevring) pga uheldig utforming/ utførelse (kummer, avleiringer i rør pga dårlig fall, begroing, røtter, dårlige skjøter,) Driftsrutiner (inntaksrister, sandfang, spyling mv) FLOM (innlekking overflatevann) For dårlig sikkerhet mot tilbakeslag (høydeforskjell kjellergulv i forhold til hovedledning)

23 Hva med renseanleggene? Forebyggende tiltak Flomvoller Pumping av utløpsvann Beredskapsplaner Bygningsmessig skadeforebyggelse Høy vannstand generelt Oppdrift pga høy grunnvannstand

24 Hva kan kommunen gjøre for å redusere risiko? Generelt (litt satt på spissen): Beskikke sitt bo / vise at man har kontroll med hva man driver med Høyere bevissthet hos medarbeidere om at det en driver med er viktig (motivasjon, sette av tid til overordnede vyer/ løfte blikket ) Tverrkommunalt Bevisstgjøre arealplanleggere og politikere om betydningen av gode felles løsninger som tar hensyn til overvannshåndtering (flomveier) og driftssikre avløpsløsninger

25 Hva kan kommunen gjøre for å redusere risiko? (forts.) VA-fagetat(-er): Oppdatere ledningskartverk Dokumentere tilstanden i nettet (rørinspeksjon) finne flaskehalser/ fremmedlegemer før skade Utarbeide gode driftsrutiner med bl.a. spyleplaner og inspeksjon av inntaksrister og problempunkt Dokumentere at driftsrutiner følges (loggføring) Iverksette tiltak når svakheter avdekkes gjennom drift eller rørinspeksjon (utskifting av dårlige ledninger med mer/ eventuelt driftsrutiner) Bedre dokumentasjon av nedbør? (egen måler?) Kommunen stiller sterkt (sterkere) hvis de viser at de har gjennomtenkte løsninger og rutiner, og viser at driftsrutiner med mer følges!

26 Hva kan kommunen gjøre for å redusere risiko? (forts.) Mer langsiktige/overordnede tiltak: Utforme kommunens policy vedrørende dimensjoneringsregler (gjentaksintervall i forhold til fremtidige klimaendringer for eksempel) Vurdere eksisterende nett (nye felt til hovedledninger som ikke er dimensjonert for det?) Beregne kapasiteter/ utføre modellberegninger Utarbeide risikoanalyser Lage langsiktige overordnede planer for utbedringer, utskiftninger, forsterkninger av nettet, herunder vurdere nye løsninger (LOD, nye traséer) Følge opp planer for utbedring i budsjettarbeid