Overvann, regelverk og praksis Trondheim

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Overvann, regelverk og praksis Trondheim"

Ingvild Nesse
5 år siden
Visninger:

1 Håkon Pedersen, kommunalteknikk Overvann, regelverk og praksis Trondheim Foto: Carl-Erik Eriksson 1

2 Fra regn- / snøsmelteflom

3 Relevante lover og sentrale forskrifter Forurensningsforskriften Formål (Del 4 Avløp). Formålet (med del 4) er å beskytte miljøet mot uheldige virkninger av utslipp av avløpsvann (herunder inkludert overvann). 3

4 Plan- og bygningsloven Avløp (fjerde ledd) Før oppføring av bygning blir satt i gang, skal avledning av grunnog overvann være sikret. Tilsvarende gjelder ved vedlikehold av drenering for eksisterende byggverk Byggegrunn, miljøforhold mv. Grunn kan bare bebygges, eller eiendom opprettes eller endres, dersom det er tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe som følge av natur- eller miljøforhold. Det samme gjelder for grunn som utsettes for fare eller vesentlig ulempe som følge av tiltak Tekniske installasjoner og anlegg. Tekniske installasjoner og anlegg skal prosjekteres og utføres slik at de gir de ytelser som er forutsatt og tåler de indre og ytre belastninger som normalt forekommer. 4

5 Vannressursloven 7. (vannets løp i vassdrag og infiltrasjon i grunnen), annet ledd. Ingen må hindre vannets løp i vassdrag uten hjemmel i denne lov. Utbygging og annen grunnutnytting bør fortrinnsvis skje slik at nedbøren fortsatt kan få avløp gjennom infiltrasjon i grunnen. Vassdragsmyndigheten kan gi pålegg om tiltak som vil gi bedre infiltrasjon i grunnen, dersom dette kan gjennomføres uten urimelige kostnader. 5

6 Forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften) 4. Tilstanden i overflatevann skal beskyttes mot forringelse, forbedres og gjenopprettes med sikte på at vannforekomstene skal ha minst god økologisk og god kjemiske tilstand, i samsvar med klassifiseringen i vedlegg V og miljøkvalitetsstandardene i vedlegg VIII. 6

7 Byggteknisk forskrift Terreng rundt byggverk skal ha tilstrekkelig fall fra byggverket dersom ikke andre tiltak er utført for å lede bort overflatevann (1) Bortledning av overvann og drensvann skal skje slik at det ikke oppstår oversvømmelse eller andre ulemper ved dimensjonerende regnintensitet (2) c. Overvann, herunder drensvann, skal i størst mulig grad infiltreres eller på annen måte håndteres lokalt for å sikre vannbalansen i området og unngå overbelastning på avløpsanleggene. 7

8 Hva ligger til grunn for kommunens overvannshåndtering? Kommuneplanens arealdel Hovedplan avløp og vannmiljø VA-norm og sanitærreglement (blant annet plangodkjenning og krav om fordrøyning ved påslipp) 8

9 Kommuneplanens arealdel 16. Vann i by 16.1 Eksisterende bekker skal bevares så nært opptil sin naturlige form som mulig. Bekkelukking tillates ikke. Lukkede vannveier bør åpnes og restaureres i den grad det er praktisk gjennomførbart. 9

10 16.2 I arealplaner skal terreng- og overflateutforming, grønnstruktur, vegetasjon og overvannshåndtering samordnes. Overvann skal i den grad det er mulig tilbakeføres til grunnen og til vegetasjon nærmest mulig kilden. Vann og overvann skal søkes utnyttet som positivt element i bymiljøet. Grønne overvannsløsninger i kombinasjon med tradisjonelle overvannsløsninger bør vurderes i alle utbygginger. For alle planforslag med bebyggelse og anlegg skal det utarbeides en overordnet vann- og avløpsplan, i henhold til Trondheim kommunes VA-norm. 10

11 17. Flomveier 17.1 Naturlige flomveier skal kartlegges og i størst mulig grad bevares. Der det er behov skal det avsettes areal for nye flomveier Bygninger og anlegg ved flomveier skal utformes slik at tilstrekkelig sikkerhet oppnås. 11

12 Dersom reguleringsplaner eller tiltak etter planog bygningsloven 20-1 berører områder for flomveier kartlagt i aktsomhetskart for flomveier, berører en flomvei som ikke er kartlagt, eller vil skape nye flomveier som følge av planlagt utbygging, skal konsekvenser kartlegges. Plassering av bygninger og anlegg skal sikre at flomveier ivaretas og at tilstrekkelig sikkerhet oppnås. Vurdering av konsekvenser og behov for risikoreduserende tiltak utredes etter NVE s retningslinjer for Flaum og skredfare i arealplanar og aktsomhetskart for flomveier i Trondheim kommunes kartløsning. 12

13 13

14 VA norm Vedlegg 5: Beregning av overvannsmengde. Dimensjonering av ledning og fordrøyningsvolum. Ledningsanlegg dimensjoneres i utgangspunktet for spissavrenning, mens avskjærende ledningssystem, overløp, fordrøyningsanlegg, infiltrasjonsanlegg o.l. dimensjoneres for volumavrenning. Eksisterende detaljerte lokale retningslinjer (VA-norm) medfører at de fleste utbygginger løser overvannshåndteringen ved å bygge lokale lukkede fordrøyningsbassenger. Det foreligger overordnede målsetninger om bruk av overvann lokalt ved infiltrasjon, grønne og/eller åpne løsninger (KPA), men målsetningene ser ut til å ha liten påvirkning på valg av løsninger. 14

15 Sanitærreglement Sanitærreglementet stiller ingen krav til bestemte løsninger eller hvor man skal utføre lokal overvannshåndtering. Slike krav stilles utbyggere gjennom reguleringsprosess og/eller teknisk plangodkjenning og baserer seg på krav gitt i VAnormen. I praksis betyr dette at det ikke stilles krav til overvannshåndteringen i utbygginger hvor det ikke reguleres eller kreves teknisk plangodkjenning. Dette gjelder alt fra eneboliger opp til firemannsboliger, og stikkledninger opp til en viss dimensjon. Sanitærreglementet har en norm som omhandler drift og vedlikehold av private ledninger. Denne normen beskriver ansvar knyttet til ledninger. Driftansvar for fordrøyningsbassenger og andre lokale private overvannsanlegg er ikke beskrevet i sanitærreglementet. 15

16 Retningslinjer overvannhåndtering Siden gjeldende kommunale normer og retningslinjer ofte gir et resultat som harmonerer dårlig med overordnede målsetninger er det igangsatt arbeid med nye retningslinjer for overvannshåndtering. Mål: Redusere flomtopper Forsinke flomtopper Redusere av den totale mengden overvann som føres til renseanleggene Bedre kvalitet på overvann før utslipp til resipient (forurensninger, nedslamming) 16

17 Retningslinjer overvannshåndtering Ivareta lokal vannbalanse Benytte overvannet som lokal ressurs (estetikk, opplevelse, biologisk mangfold). Det vil i praksis si å flytte vannet ut av nedgravde fordrøyningsbasseng og opp til overflaten. Være et verktøy for rådgivere og utbyggere med tanke på mulige løsninger og planlegging / dimensjonering av disse. 17

18 Utførte og pågående tiltak Separering av gamle fellesledninger, tar tid, avhengig av at hele ledningsstrengen skiftes Separering og åpning av gamle bekkelukkinger, Ladebekken, Fredlybekken, Hornebergbekken, Ilabekken, Uglabekken Kartlegging av flomveier Enkelte LOD-tiltak (regnbed, forsøk grønne tak) 18

19 Eksempler Åsveien skole 19

20 Hornebergbekken 20

21 Hornebergbekken 21

22 Hornebergbekken 22

23 Hornebergbekken 23

24 Hornebergbekken 24

25 Hornebergbekken 25

26 Fordrøyning og infiltrasjon, Trondheim Torg gamle elveavsetninger, sand og silt 26

27 Trondheim torg, fordelingskum 27

28 Gammelt fordrøyningstiltak. Brostein og taknedløp til bakken. 28

29 Praktiske utfordringer Dårlig vannkvalitet. Veivann og urbane flater gir ofte mye finstoff og sand, spesielt etter tørrværsperioder. Mangelfull tømming av sandfang. Ujevn vanntilførsel. Tette flater gir rask avrenning. Begroing. Næringssalter og sollys kombinert med dårlig utskifting (Utleir øst). Drift. De fleste anlegg krever oppfølging i driftsfasen. Hvem skal ha ansvaret? Lokale forurensningskilder, gummigranulat oa. Bynære arealer verdifulle, vegring mot arealkrevende tiltak. Bekkeåpninger. Lokal motstand. 29

30 30

31 Andre utfordringer Byen vokser, grønne områder bygges ned samtidig som vi forventer mer regn. Bevisstgjøring og koordinering i egen organisasjon (byplan, utbyggingsenhet, landskapsarkitekter, vei, park og idrett.) For kommunen: hvor ønsker vi å fordrøye? Bør vi skille på hvor i feltet fordrøyningen skal skje? Nye bestemmelser om meldeplikt for bygg under 50 m 2. Blir flomveier ivaretatt? Påvirkning av store utbyggere Påvirkning av tomteeiere Noen må kanskje ofre noe for en sikrere framtid? 31

32 Erosjon og skred Mye kvikkleire, men også områder med potensiale for jordskred. I områder hvor det kreves reguleringsplaner blir sikkerhet godt ivaretatt ved nybygging. I LNF-områder har en litt mindre kontroll og er en mer avhengig lokale observasjoner. Ønsker ikke maksimal utnyttelse av tomter med skråninger. Naturlig skredvinkel kan påvirkes av klimaendringer. Erosjonssikringsplan under oppstart. 32

33 33

Like dokumenter

Klimatilpasning i det daglige arbeidet med plan- og byggesaker i Drammen kommune

Klimatilpasning i det daglige arbeidet med planog byggesaker i Drammen kommune ROS-analyse for Drammen Kommuneplanen Kommunedelplaner Reguleringsplaner Temakart Veiledere Byggesaker Tilknytning til VA