Blågrønn faktor refleksjoner og kritisk blikk

Transkript

1 Blågrønn faktor verktøy for å sikre kvalitet i uterom 24 april 2014 NAL- NLA Blågrønn faktor refleksjoner og kritisk blikk Professor i landskapsarkitektur Kine H. Thorén ILP- NMBU Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1

2 Innhold 1. Introduksjon 2. Om grønne arealfaktorer (opphav, fokus osv.) 3. Testing av metoden på case Wergeland i Bergen 4. Avsluttende refleksjoner Thorén: Blågrønn faktor refleksjoner og kritisk blikk Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 2

3 1. Introduksjon Bakgrunn for forelesningen: Ingrid Stavsets masteroppgave fra «Bruk av grønne arealfaktorer i fysisk planlegging Case: Wergeland, Bergen» Se Brage: Thorén: Blågrønn faktor refleksjoner og kritisk blikk Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 3

4 Problemstillingen i oppgaven «I hvilken grad og på hvilken måte sikrer grønne arealfaktorer flerfunksjonelle grøntområder?» Thorén: Blågrønn faktor refleksjoner og kritisk blikk Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 4

5 Hva mener vi med flerfunksjonelle grøntarealer/ flerfunksjonell grønnstruktur? Thorén: Blågrønn faktor refleksjoner og kritisk blikk Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 5

6 Hvilke verdier og funksjoner i grønnstrukturen ivaretar de ulike metodene? 6

7 Mer om grønnstrukturens verdier og funksjoner pdf 7

8 2. Om grønne arealfaktorer (opphav, fokus osv.) Thorén: Blågrønn faktor refleksjoner og kritisk blikk Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 8

9 Evalueringsopplegget Hvor kommer metodene fra? Prinsipper for bruk av grønne arealfaktormetoder? Informasjonsgrunnlaget, dvs. hvor finnes beskrivelser av metodene? Fokus; hvilke grønne verdier og funksjoner skal metodene ivareta? Hvilke krav stiller metodene til ulike arealformål Hvilke faktorer/ delfaktorer inngår? Detaljeringsgrad? I hvilken grad bidrar metodene til å ivareta flerfunksjonelle grøntområder? Thorén: Blågrønn faktor refleksjoner og kritisk blikk Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 9

10 Hvor kommer metodene fra? NORGE 2014 Blågrønn faktor Thorén: Blågrønn faktor refleksjoner og kritisk blikk Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 10

11 Prinsipper for bruk av grønne arealfaktormetoder Thorén: Blågrønn faktor refleksjoner og kritisk blikk Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 11

12 Informasjonsgrunnlaget; ujevnt beskrevet, ikke alltid transparent Metode BFF 1990 Berlin + Egen nettside, med god informasjon Beskrivende dokumenter, info om grunnlaget osv Nedlastbare regneark, varierende info om grunnlaget Beskrivelser på nettet basert på seminarer, pilotprosjekter Økologisk fladefaktor 1994 Danmark + GYF 1999 Malmö + Biofactor 2004 Danmark + SGF 2006 Seattle + GYF 2010 Stockholm + Green infrastructure toolkit 2010 NW. England + Ikke beskrevet GOF 2012 Trondheim GAF Oslo GSF 2012 Southhampton Thorén: Blågrønn faktor refleksjoner og kritisk blikk Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 12 +

13 Fokus; hvilke grønne verdier og funksjoner skal metodene ivareta? Hovedfokus: lokalklima, luftkvalitet, biologisk mangfold og hydrologi Minst ivaretatt: kulturminner, biologisk produksjon og landskap Thorén: Blågrønn faktor refleksjoner og kritisk blikk Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 13

14 Hvilke krav stiller metodene til ulike arealformål? Ulike vinklinger: Ikke oppgitt Biofactor Kan tilpasses lokal kontekst Er oftest basert på standardkrav - Svært detaljert- se BFF - Tredelt eller todelt skala GYF, GOF, GAF / SGF - Generelt krav om å bedre dagens situasjon Green Infrastructure toolkit og GSF 14

15 Hvilke faktorer/ delfaktorer inngår? Mange av faktorene stammer fra BFF, Men noen har helt egne faktorer; Biofaktor, SGF. NB. verdivurderingene ikke beskrevet, Ulike skalaer, men stort sett 0-1, Noen > 1; Biofaktor 2 og GYF 4. Detaljeringsgrad? Hva med effektivitet? Sier noe om plannivået metoden er egnet for, og behovet for planinformasjon 15

16 I hvilken grad bidrar metodene til å ivareta flerfunksjonelle grøntområder? Og svaret er: Nei! I hovedsak redskap for å ivareta hydrologi 16

17 Samsvar mellom metodenes fokus og valg av faktorer Thorén: Blågrønn faktor refleksjoner og kritisk blikk Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 17

18 3. Testing av metoden på case Wergeland i Bergen Thorén: Blågrønn faktor refleksjoner og kritisk blikk Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 18

19 Valg av metode for testen Begrunnelse for valg av GAF: - Middels godt informasjonsgrunnlag, mesteparten av det som er nødvendig finnes - Lite detaljert, passer for plannivået i case Wergeland; områderegulering - Middels godt samsvar mellom fokus og ivaretakelse av flerfunksjonelle grøntområder 19

20 Delfaktorer og tilleggsfaktorer i GAF Krav til ulike Arealformål: Bolig 0,6 Blandet Bebyggelse 0,45 Handel/ Kontor 0,3 Thorén: Blågrønn faktor refleksjoner og kritisk blikk Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 20

21 Case Wergeland, Bergen Thorén: Blågrønn faktor refleksjoner og kritisk blikk Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 21

22 Områderegulering, Wergeland 22

23 Faktorer basert på GAF benyttet i beregningene Thorén: Blågrønn faktor refleksjoner og kritisk blikk Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 23

24 Utprøving av GAF, basert på gjeldende illustrasjonsplan Resultat: 24

25 Utprøving av GAF, basert på gjeldende bestemmelser Resultat 25

26 Kun grønne takflater Resultat 26

27 Basert på kravet til Blandet bebyggelse i GAF; 0,45 27

28 Oppsummering av testingen Faktortallet basert på illustrasjonsplanen (0.3) er lavere enn arealformålet «Blandet bebyggelse» (0,45) som preger området. Reguleringsbestemmelsene følger ikke opp illustrasjonsplanen og kan gi GAF helt ned til 0,19 Man kan oppnå samme faktortall som i illustrasjonsplanen ved kun å benytte takflater Faktortallet er avgjørende for i hvilken grad flerfunksjonelle grøntanlegg kan ivaretas. Thorén: Blågrønn faktor refleksjoner og kritisk blikk Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 28

29 Ivaretagelse av flerfunksjonelle grøntanlegg? Verdi/ funksjon JA: 2, DELVIS :1, Nei: 0 GAF min 0,30 (Case Wergeland) Landskap (Maks 8) 0 4 Kulturminner (Maks 4) 0 1 Rekreasjon (Maks 8) 0 5 Aktivitet (Maks 6) 0 4 Biologisk produksjon (Maks 4) 0 1 Lokalklima (Maks 6) 1 6 Luftkvalitet (Maks 6) 1 2 Biologisk mangfold (Maks 6) 0 0 Hydrologi (Maks 6) 4 5 GAF min 0,45 (Blandet bebyggelse) Oppsummering: - Faktor 0,3 Handel og kontor ivaretar primært overvann/ hydrologi - Faktor 0,45 Blandet bebyggelse ivaretar i noe større grad flerfunksjonalitet, best på overvann/hydrologi og lokalklima 29

30 4. Avsluttende refleskjoner Thorén: Blågrønn faktor refleksjoner og kritisk blikk Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 30

31 «Endelig har vi fått et hjelpemiddel som skal sikre at byene får ett større innslag av blågrønne kvaliteter i nye byggeprosjekter. Rapporten Blågrønn faktor er herved lansert.» verktoy-for-a-sikre-kvalitet-i-uterom.html?id=753823? Thorén: Blågrønn faktor refleksjoner og kritisk blikk Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 31

32 Noen forbehold Resirkulerte metoder, uten klar beskrivelse av opphav og formål Metodene er ofte mangelfullt beskrevet Begrunnelser for valg av faktorer mangler Beskrivelse/ begrunnelse av vekting Opphavet er oftest BFF (Tyskland) men endringer og hvorfor er ikke beskrevet Kan gi helt ulike faktortall for samme områder Detaljeringsgrad varierer ineffektivt kan bli for detaljert og konkret Flerfunksjonelle grøntanlegg? Ivaretas generelt dårlig Hovedfokus på hydrologi Normer og minstekrav ikke nok- erfaringer fra arealnormprosjektet Thorén et al (2000) Minstekrav er nødvendige : Hindrer det verste Men fremmer ikke det beste Uansett: Kontekstbundne normer viktig 32

33 Må kombineres med overordnete grønnstrukturanalyser og grønnplanlegging Med nedbørfeltet som utgangspunkt Ivareta den flerfunksjonelle grønnstrukturen Grønn plakat, analyseverktøy: identifisere verdier og funksjoner Vadum 2011 Oslo kommune Plan- og bygningsetaten(2010) Vedlegg Sandefjord kommune: ur/gronstr7.htm Thorén: Blågrønn faktor refleksjoner og kritisk blikk Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 33

34 Kontekstavhengige normer er bra, men stiller krav til valg av arealfaktortall. Krav til ulike Arealformål i flg. GAF Bolig 0,6 Blandet Bebyggelse 0,45 Handel/ Kontor 0,3 Krav til ulike Arealformål i flg. BGF Prosjekter i by/sentrum inkl. blokkområder 0,7 Prosjekter i ytre by 0,8 Offentlige gater og plasser 0,3 Hva med koblingen mot ulike typologier? Thorén: Blågrønn faktor refleksjoner og kritisk blikk Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 34

35 Grønnplan og arealfaktorkrav bør sees i sammenheng Kilde: Oslo kommune Plan- og bygningsetaten(2010) vedlegg Thorén: Blågrønn faktor refleksjoner og kritisk blikk Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 35

36 Litteratur DN. (2003). Grønn by: -arealplanlegging og grønnstruktur. Trondheim: Direktoratet for naturforvaltning. Oslo kommuneplan-ogbygningsetaten(2010) Grøntplanfor Oslo. Kommunedelplanfor den blågrønnestruktureni Oslosbyggesone Vedlegg Stavset, I Bruk av grønne arealkategorier I fysisk planlegging. Case Wergeland, Bergen Masteroppgave ILP NMBU Thorén, A.-K. H. & Nyhuus, S. (1994). Planlegging av grønnstruktur i byer og tettsteder (Planning for urban green structures). naturforvaltning, D. f. Trondheim: Direktoratet for naturforvaltning. Thorén, A-K.H., Guttu, J. og Pløger, J Kan arealnormer I fysisk planlegging ivareta miljøbetinget livskvalitet? NIBR prosjektrapport 2000:3 Werquin, A. C., Duhem, B., Lindholm, G., Oppermann, B., Pauleit, P. & Tjallingii, S. (2005). Green structureand urban planning : final report. Luxembourg: Office for Official Publications of the European Communities. 438 s. pp. Vadum, Eivind Andreas 2011 Overvannshåndtering i Veumdalen, Fredrikstad.» Masteroppgave ILP 36

37