BAD, PARK OG IDRETT/Friluftsrådenes Landsforbund. Lillestrøm 6.mai 2014

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "BAD, PARK OG IDRETT/Friluftsrådenes Landsforbund. Lillestrøm 6.mai 2014"

Transkript

1 BAD, PARK OG IDRETT/Friluftsrådenes Landsforbund Lillestrøm 6.mai 2014 Turvei fra A til Å Grøntstrukturplan Stavanger eller kampen om utforming, gjennomføring og videreføring av urban grøntstruktur i Stavanger eller hvordan Stavanger ble den kommunen i landet med flest T-merkede turer og flest km T-merkede turer Torgeir Esig Sørensen Park- og veisjef, Stavanger kommune

2 2 Stavanger kommune Norges tettest befolkede by

3 3 Har ikke dette i Stavanger, men vi har det en time unna..

4 4 Ikke langt unna dette heller

5 Probably the best Urban Green Structure in the World Hvordan kom vi hit? - og fra hvilket grunnlag? Den endelige sikringen av grøntstrukturen oppnås når allmennheten har fått bruksrett 2

6 Turveiene bor i grøntstrukturen. Det livsviktige innholdet i grønnstrukturen. Noen få eksempler på hva vi definerer inn

7 - Naturvernområder, reservater og kulturlandskap - Skoger og parker; fra landskapsparken til nabolagsparken - Nærmiljøanlegget, lekeplassen, skolegården, idrettsanlegget og badeplassen - Gatetun og gater prioritert for gående og syklende (til en viss grad)

8 Friluftsliv i nærmiljøet - For byer og tettsteder Der folk bor: innen m 8

9 Det vi oppfatter som uberørt natur er ofte fullt av kulturminner. Kulturminnene skaper ekstra dybde i naturopplevelsen 9..og du må bruke beina for å komme dit

10 10 Naturvern Lille Stokkavatn naturbase/plangrunnlag

11 11 Utsikt

12 Glede og trivsel 12

13 13 Denne brukergruppa blir stadig større - pilotprosjekt

14 14 Opplevelsesmuligheter

15 15 Fysisk aktivitet i de grønne områdene

16 16 Selv på de innerste skjær..

17 17..og i det ytterste mørke

18 18 Den største organiserte idretten i Norge

19 19 Nærmiljøanlegg i alle skolegårder!

20 Viktig arena for fysisk aktivitet og viktig sosial møteplass Vi har 250 kvartalslekeplasser Lekeplassnormen Også for eldre? 20

21 Historien fra generalplanen av 1965 til dagens sammenhengende turvei- og grøntstruktur Generalplanen av 1965 og etterfølgende general- og kommuneplaner Turvei rundt Stokkavatnet 70/80 Turveiutbygging utover 80-tallet Miljøplan 90 og Grønn plan 91 Friluftspakken Karistø kostbar turvei over 55 strandtomter Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og naturopplevelse Folkestier Friområdeprosjektet Turveikartet 2006 Kommunedelplan idrett, fysisk aktivitet og naturopplevelser Hverdagsturer 2012

22 Grønn struktur i Stavanger Fra den første generalplanen av 1965 via Grønn plan 1991 til dagens kommuneplan Stavanger er den kommunen i Norge med minst tilgjengelig grønne områder pr innbygger. Men sammenhengen er god Korridorene er Stavangers markaområder 22

23 Sosial turveistandard 23 Alle turveiers mor Stavangers grønne nettverk - 80tallet

24 Friluftsliv i nærmiljøet - For byer og tettsteder Der folk bor: innen m 24 Storsatsing på turveiutbygging på 80-tallet

25 Miljøplan og grønn plan De aller viktigste grønne strukturene; Østre og Vestre kystlinje, midtlinjen og tverrforbindelsene. Mål: Alle innbyggere i Stavanger skal ha tilgang til det sammenhengende turveinettet innenfor 500m fra sin bolig (miljøplanen 1990) 25

26 26 Grønt spaserdrag

27 27 Noen ganger er det trangt, men det henger sammen

28 28 En av de tidlige turveier langs sjøen friluftspakken

29 29 Prosjekt friområder Karistø et politisk villet resultat

30 Friområde - prosjektet 30 Oversikt over typiske utfordringer -

31 Friområde - prosjektet 31 Sånn er det blitt

32 Gammelt kulturlandskap og nytt friområde 32 Friområdeprosjektet

33 33 Kulturlandskap - Lunde

34 10 mill. til Stavangers grønnstruktur 2003 Sikring og enkel tilrettelegging

35 35

36 36

37 Vedtatt av bystyret september 2009 Inneholder: Bestemmelser, Mål Prinsipper Normer for utvikling av den grønne strukturen Parkdefinisjoner: -Landskapsparker -Naturparker -Sentrale parker -Bydelspark -Naboskapsparker -Historiske parker -Alle grønne områder tilhører en park -I tillegg utomhusarealer 37

38

39 39

40 Hvordan ble det Stavanger, en kommune på 70 kvadratkilometer, uten egentlige naturområder og Norges tettest befolkede kommune som har - Flest T- merkede løyper (52)? - Flest km T-merkede løyper (412km)? 2

41 Mer enn 98% av Stavangers befolkning har nå adgang til det grønne turveisystemet innenfor 500m fra sin bolig

42 Suksesskriteriene: - Tydelig visjon - Grøntstruktur i overordnet plan - Grøntstruktur følges opp i det daglige planarbeidet planmyndighetens rolle - Politisk engasjement og lederskap - Engasjement, kompetanse og gjennomføringskraft i administrasjonen - Opinionen må kreve/elske det - Frivillige organisasjoner som medspillere - Statlige satsingsområder tilskudd og godord - Penger, penger og atter

43 43 Snarveiprosjektet

44 Det er livsnødvendig, men ikke nok å planlegge den urbane grøntstrukturen, den må gjøres også, skal den stå seg. 44