Grønn by sunt folk: Forebygging av sosiale helseforskjeller gjennom fysisk planlegging

Transkript

1 Folkehelsekonferansen 2015 DET NÆRE FRILUFTSLIVET Grønn by sunt folk: Forebygging av sosiale helseforskjeller gjennom fysisk planlegging Professor i landskapsarkitektur Kine Halvorsen Thorén Institutt for landskapsplanlegging NMBU Grønn by sunt folk. 27 oktober Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1

2 1. Litt om forskningsprosjektet NÆRTUR 2. Friluftsliv utjevner sosial ulikhet 3. Litt om nærmiljøet som turterreng 4. Generelt om faktorer som påvirker nærturgåing 5. Den fysiske arenaen 6. Dagens utfordringer 7. Kommunene og NÆRTUR

3 1. NÆRTUR- en studie av NÆRTURENS betydning, mm Planlegging for NÆRTUR 1. Om omfang, motivasjon og barrierer for å gå på tur i nærmiljøet. 2. Hva er viktige landskapspreferanser for dem som benytter turstier, og hva er viktige tilretteleggingstiltak for å øke tilgjengeligheten? 1. Hvordan planlegger kommuner for NÆRTUR: Moss, Ringebu og Trondheim 2. Om nærtur i kommunale planer for idrett - og friluftsliv. Casestudie i MOSS 5 fylker, 3 kommuner i hvert fylke = 15 kommuner 3

4 2. Friluftsliv utjevner sosial ulikhet Breivik og Rafoss 2012 Fysisk aktivitet; omfang, tilrettelegging og Grønn by sunt folk. 27 oktober sosial ulikhet en oppdatering og revisjon s. 40 S.Hdir 4

5 Hvilke arenaer? Ofte bynære arealer: Turstier/ turløyper Lysløyper Park og grøntområder Både bynære og Ikke bynære Større utmarksarealer Grønn by sunt folk. 27 oktober Breivik og Rafoss 2012 s. 71

6 3. Nærmiljøet som turterreng Et eksempel fra forskningsrådsprosjektet NÆRTUR. Hva mener respondenter fra østsiden i Moss? Til sammen 780

7 Hvor går de på tur? Hvor foretrekker de å gå? Eksempel fra Moss Hvor går de? Hvor foretrekker de å gå? Langs gater og veger I naturen Begge deler

8 Bedre mental helse i grønne boligområder i Oslo Positiv assosiasjon mellom vegetasjonsdekket og selvrapportert «mental disorder» Helsedata fra HUBRO og «grønn» Informasjon, dvs. Vegetasjonsdekket fra satellittdata. Korrigert for sosioøkonomiske faktorer Aamodt et al in prep. «The association between urban green space and health in Oslo, Norway Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 8

9 4. Generelt om faktorer som påvirker nærturgåing: Motivasjon versus hindring Vistad, O.I et al 2014 Berre ein liten tur!? Kunnskapsstatus om indre og ytre hindringar for kvardagsturen. Nummer 1&2&S 2014

10 Barrierer for å være aktiv. Fordelt på barrieretype og sosial klasse Mangel på tid en hovedbarriere for alle grupper Personlig situasjon Hovedbarriere som rammer 1/3. (Tid inngår) Organisering. Særlig stor barrierer for lav sosial klasse. Utstyr/ anlegg. Særlig stor barrierer for lav sosial klasse. Kvinner opplever i noe større grad enn menn barrierer Breivik et al 2011 Fysisk aktivitet; omfang, tilrettelegging og sosial ulikhet NIH, HiT, UMB, HiF s. 31 og 33

11 Hindre versus tiltak, eks. Moss 2,5 2 1,5 1 0,5 0 Hindre, gjennomsnittskår Tiltak, gjennomsnittskår Hindre for å gå på tur i nærmiljøet: 1: stemmer ikke, 2: stemmer litt, 3: stemmer veldig godt Viktige tiltak for å velge å gå i nærmiljøet: 1: Ikke viktig, 2:itt viktig, 3: Svært viktig

12 Tiltak som fremmer det å gå i nærmiljøet 0 RENE, PENE OMGIVLESER BRØYTING AV STIER/ TURVEGE, VINTER STRØING VINTERSTID FORTAU 2,57 2,55 2,52 2,4 BELYSNING FRAVÆR AV BILTRAFIKK OG STØY TRÅKKEDE STIER 2,21 2,3 2,28 VELSTELT SKOG/VEGETASJON BENKER OG SITTEPLASSER GRUSEDE TURVEGER MERKING SKILTING 1,98 1,93 1,88 1,84 LEKEPLASSER 1,61 ASFALTERTE TURVEGER 1,39 0 0,5 1 1,5 2 2,5 3 Viktige tiltak for å velge å gå i nærmiljøet: 1: Ikke viktig, 2:Litt viktig, 3: Svært viktig

13 5.Den fysiske arenaen Hverdagslivsperspektivet; hjemmet som utgangspunkt. Nærhet en viktig forutsetning for bruk, - hva er nærhet? - hvilken arena snakker vi om? I følge Grahn (1991) faller mer enn 50 % av brukerne fra hvis de må gå mer enn 10 minutter (dette gjaldt grøntområder) DN Håndbok 6, 1994 «Planlegging av grønnstruktur i byer og tettsteder» DN Håndbok 23, 2003 «Grønn by...arealplanlegging og grønnstruktur

14 Et mangfoldig bylandskap påvirker valgfriheten Studier av ungdom og fysisk aktivitet i Fredrikstad viste at -Ulikhet i utforming påvirket IKKE fysisk aktivitet - Men påvirket aktivitetstyper Nærmiljøet er viktig - Mesteparten av bruk ute innenfor en 2.5 m km radius Aradi et al 2015 (in press) The urban landscape as affordance for adolescents everyday activity Landscape Research

15 Gatemiljøer - boligmiljøer Trafikksikre, tilgjengelige, grønne og velskjøttede 15

16 En overordnet grønn struktur Et hierarki av grønne områder OMRÅDETYPE Overgangssonen by/ omland = Marka. Store grønne områder inne i byen AREAL OG AVSTAND Sone på 0,5 maks 2 km, maks 2km avstand fra bebyggelsen Tur på 2 km (ca. 200 daa), maks 500 m. unna Mindre grønne områder inne i byen 5 daa, maks 200 m. unna Grønne korridorer 50 m. brede, maks 500 m. unna Felles grønne områder i boligområder, skoler og barnehager Tilpasset situasjonen Miljødirektoratet 2014 «Planlegging av grønnstruktur i byer og tettsteder» Veileder M

17 STImuli Bodø : Godt merkerede og tilrettelagte rundløyper maks 500 meter unna fra bolig. 30 millioner offentlige kroner NB. Betydningen av skilting og informasjon 17

18 Miljøpakke Trondheim Snarveiprosjekt: Fuglesangen - lønnsom snarvei åpnet Snarvei, en ny veikategori spart på skoleskyss Attraktiv lenke i systemet for gange etablert. Grønn by sunt folk. 27 oktober Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 18

19 6. Utfordringer i dagens byer Fortetting fører til at natur og grønne områder bygges ned planløst Hvor mye plass skal bilen få? EL biler tar også plass!! Midler til nyanlegg og drift nedprioritert

20 Sikring av grunnen, kostbart og tidkrevende. Bedre føre var Stavanger: Eksproprierte grunn basert på kommunal grønnstrukturplan Oslo: Måtte ty til nødløsninger Thorén, A-K.H Friluftsliv i bystrøk. Evaluering av friluftspakkeprosjektet til Direktoratet for naturforvaltning. NIBR Prosjektrapport 1999: 7 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 20

21 7. Kommunene og NÆRTUR, et tverrfaglig felt!! De mest sentrale planene Kommuneplanen Samfunns- og arealdel Gir overordnete føringer Kommunal plan/ melding Idrett fysisk aktivitet Folkehelseplan Grønnstrukturplan/ analyse Markaplan Utløser spillemidler Mange kommuner arbeider med Nærtur i Folkehelsearbeidet (Helgesen et al 2014) Den grønne arenaen i by / tettsted Den grønne arenaen rundt by/ tettsted Helgesen et al 2014 «Folkehelse og forebygging. Målgruppe og strategier i kommuner og fylkeskommuner» NIBR-rapport 2014:3 21

22 Litt mer om spillemidleneden største offentlige potten til fysisk aktivitet i Norge: Utgjorde 1,86 milliard kr. i 2014 o Krever kommunalt vedtatt plan for å utløse midler o Sentrale målgrupper for anleggsutviklingen er - barn, ungdom, - inaktive og personer med nedsatt funksjonsevne. - For voksne- anlegg for egenorg. aktivitet særlig turløyper o.l o Stiller krav til planens innhold og prosess; etterlyser noen forbedringer - realistiske planer med hensyn til økonomi - behov må vurderes i forhold til aktivitetsutvikling og etterspørsel i kommunen - omfattende medvirkningsprosess - samordning i form av tverrsektorielt planarbeid - et oversiktlig kart - fokus på fysisk aktivitet, herunder friluftsliv Kulturdepartementet 2014 Veileder Kommunal planlegging for idrett og fysisk aktivitet Revidert utgave

23 Anleggstyper og målgrupper Noen foreløpige erfaringer fra NÆRTUR Liten Mellomstor landkommune bykommune 23

24 Noen generelle problemer i planlegging for det bynære friluftslivet 1. For dårlig kunnskapsgrunnlag om arealene: hvilke områder finnes? hvor er potensialet? 2. Om brukerne, inkludert helseutfordringer og behovene for nærturområder 3. For lite medvirkning 4. Et tverrfaglig felt; Hvem har egentlig ansvaret? Hvordan kan arealplanlegging, finansiering, bygging og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Grønn by sunt folk. 27 oktober 24 drift samordnes bedre?

25 Takk for meg Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Grønn by sunt folk. 27 oktober 25