STEDSUTVIKLING I ET FOLKEHELSEPERSPEKTIV HVORDAN IVARETA MILJØBETINGET HELSE OG LIVSKVALITET?

Transkript

1 Kommuneoverlegemøte 2013 Hoved Gård. Brekstad TEMA 1: SAMFUNNSMEDISIN / FOLKEHELSE 11. MARS 2013 STEDSUTVIKLING I ET FOLKEHELSEPERSPEKTIV HVORDAN IVARETA MILJØBETINGET HELSE OG LIVSKVALITET? Professor i landskapsarkitektur Kine Halvorsen Thorén Institutt for landskapsplanlegging. UMB ÅS

2 1. Introduksjon Innhold A. Den sosialøkologiske modellen B. Om helse og miljøbetinget livskvalitet C. Helhetlig planlegging er nødvendig 2. Vikte fysiske arenaer av betydning for helse A. Aktiv transport B. Boligområdene C. Skoler og barnehager D. Rekreasjons og naturområder. Anlegg for idrett og fysisk aktivitet. 3. Konklusjon

3 1. Introduksjon

4 A. Den sosialøkologiske modellen. Sallis et al 2006 pp ) F. eks. hvordan fysisk aktivitet påvirkes av en rekke faktorer i samfunnet fra de politiske styringsstrukturene via fysisk tilrettelegging til sosiokulturelle forhold.

5 Helhetlige tilnærminger er nødvendige Studier av helhetlig lokalsamfunnsutvikling. (eng: community interventions )- Eks. fysisk aktivitet. Hva virker? Sosial markedsføring via lokale medier Andre kommunikasjonsstrategier Rådgivning, helserådgivning og fysisk aktivitet på resept via helsetjenesten Involvere kommunen og lokale frivillige organisasjoner for å fremme en aktiv livsstil Involver viktige arenaer som skoler, arbeidsplasser, boliger for eldre m.m. Gjennomføre endringer i det fysisk og sosiale miljøet for å fremme fysisk aktivitet Mummery og Brown (2009).

6 B. Livskvalitet - miljøbetinget livskvalitet Hovedkonklusjon fra Thorén et al 2000: AREALNORMER. Virkemiddel for livskvalitet i fysisk planlegging FOLK OM LIVSKVALITET: Helse Sosiale forhold knyttet til familie og venner Nærhet til andre mennesker Selvrealisering Økonomisk og fysisk trygghet FOLK OM MILJØBETINGET LIVSKVALITET: Nærhet til jobb, aktiviteter mm Second thought når det er noe de savner eller opplever som konfliktfylt: For høy tetthet; tap av utsikt og sol, manglende privatliv, slitasje, støy Dårlige/ manglende sosiale møteplasser, ikke vedlikeholdt Uestetiske omgivelser Rasering av terreng- og naturkvaliteter

7 Hvilke forhold har betydning når man bedømmer hvor attraktiv en region er i forhold til å skulle flytte dit? Andel av respondentene som sier seg enig eller helt enig i påstandene under de seks temaene. Iflg Rambøl 2010 «SIVILSAMFUNNET I ØRLAND/ BJUGN-REGIONEN LOKALSAMFUNN I EN STORBYREGION»

8 HELSE OG LIVSKVALITET I STEDSUTVIKLINGEN VIKTIGE FAKTORER I DET FYSISKE MILJØET Estetikk Transportsystem Sosiale møteplasser Natur, grønnstruktur Luftforurensing, støy Boligområder Sikkerhet Trygghet Arbeidsplasser Service, skole, barnehager Tilgjengelighet Sosial ulikhet

9 C. Helhetlig planlegging er nødvendig Eksempel fra en studie av fysisk aktivitet blant ungdom i to ulike nabolag i Fredrikstad: Utformingen påvirker valgfriheten: -Ulikhet i utforming påvirket IKKE fysisk aktivitet - Men påvirket aktivitetstyper Nærmiljøet er viktig - Mesteparten av bruk ute innenfor en 2.5 m km radius Aradi et al 2012 innsendt

10 Med boligen som utgangspunkt både for daglige og rekreative gjøremål Gang- og sykkelveger, kollektivnett Daglig service, skoler, barnehager Områder for friluftsliv, lek idrett Faskunger 2010 DN Håndbok

11 Samordning av areal og transporthvor skal boligene lokaliseres? Fortetting og knutepunktsutvikling- eks. Brekstad

12 2. VIKTIGE FYSISKE ARENAER FOR HELSE NB. Problemet med å identifisere kunnskapsbaserte tiltak: - Fysiske omgivelser er komplekse - Før- og etterstudier av tiltak er vanskelige å få til - De studiene som finnes er ofte selvrapporterte og ikke basert på objektive data - Vi må derfor ofte stole på studier der en sammenligner ulike fysiske situasjoner - Forskning er m.a.o. nyttig et stykke på veg, men vil aldri kunne erstatte erfaringskunnskap om hva som virker.

13 A. AKTIV TRANSPORT Hva vet vi om aktiv transport Gange og sykling bidrar til en rekke positive helseeffekter: Vedre fysisk form, lavere BMI og mindre overvekt, økt trivsel osv. (WHO 2011) Gange: Andelen gående har økt noe fra %, men hele 16 % går ikke Sykling: Andelen som sykler har gått tilbake, fra 5 4 % bare fra Hovedmål i ny NTP er å øke sykling til 8 % innen 2023 Aktiv transport er lønnsomt: I følge Sælendsminde (2002) er; nytten 4 5 ganger større enn kostnadene.

14 Gang -sykkel- og turvegsystemet er viktig for hverdagslivet og hverdagsaktiviteten Fra studien av ungdom og fysisk aktivitet i Fredrikstad Fjørtoft et al in prep. (2013)

15 Trygghet Sikkerhet Fra studien i Fredrikstad Aradi et al (subm. 2013) HOW THE ENVIRONMENT AFFORDS PHYSICAL ACTIVITY IN ADOLESCENTS? Sosiale grunner: Mennesker og sosiale miljøer Sikkerhet: Lys, trafikk Gutt Begby: Veiovergang gangfelt i Haldenveien,- et farlig sted 15 Mer om barnetråkk: g/bylab/medvirkning-ogbarn1/artikler/barnetrakk--barnas-bruk-avnarmiljoet-/

16 Tilgjengelighet??? NB. Ikke bare fysisk, men også sosial og økonomisk Drammen

17 B. BOLIGOMRÅDENE: Vesentlige faktorer for helse Tilbud på ulike boligtyper Stedstilpasning Hvor tett kan vi bygge? Utearealkvaliteter (private/ offentlige. Grønne/ ikke grønne) sol/ skygge, utkikk/ innkikk, privatlivets fred Sosiale møteplasser Framtidens Brekstad?

18 Målet i dag er å bygge tettere, men for høy tetthet kan påvirke: Arealer for uteliv, lek og fysisk aktivitet Privatlivets fred; Innkikk Utkikk Støy/ lyder fra naboen Utsikt Sol

19 Steder for lek og fysisk aktivitet krever plass Kapellvegen Nesodden Jensens hage, Oslo

20 Bidrar tettheten til at vi skaper konflikter? Jensens hage, Oslo

21 Privatlivets fred: Innkikk, «utkikk» og utsikt

22 Skjermingsmuligheter og privathet

23 Gode og vakre sosiale møteplasser? Stavanger Oslo

24 Sol og skygge

25 Estetikk og romlig orden

26

27 Mulig å stille krav til gode utearealer Oslo kommune Plan- og bygningsetaten (2012)

28 C. Skoler, barnehager og fysisk miljø Barnehager: Utformingen påvirker motorikk (Fjørtofts (2004) fysisk aktivitetsnivåer Boldemann et al 2011) og type lek (Grahn et al. 1997) Mangel på trær og dermed skygge reduserer aktivitetsnivå og utsetter barna for helseskadelig UV-stråling Naturinnslag av særlig betydning for leken(grahn et al. 1997) Arealstørrelsen reduseres uten normkrav (Nielsen og Hägerhäll 2012)

29 Skolens utearealer er viktige læringsarenaer, for elevenes rekreasjon i friminuttene og som nærmiljøanlegg for hele nærmiljøet på fritiden Ikke entydig i hvilken grad arealstørrelse og utforming påvirker aktivitetsnivåer Studier viser at utforming påvirker aktivitetstyper og antall aktiviteter som kan foregå samtidig (Lindholm ) Naturområder er viktige her også for leken Små arealer = få aktivitetstyper og ofte mye ballspill som ekskluderer jentene (Schmidt) Ungdomskolen en utfordring Lite kunnskap om videregående nivå Skolene utnytter ikke utearealene nok som læringsarena

30 Fysisk aktivitet på skolen målte med GPS Fjørtoft et al (2010) I store fri: - Lave aktivitetsnivåer - Ingen kjønns forskjeller i aktivitetsnivåer -Ingen forskjeller mellom skoleanleggene -Forskjeller på hvor PM and AM Observations Gudeberg Heart rate (beats/min) Males Females <

31 D. Rekreasjons og naturområder. Anlegg for idrett og fysisk aktivitet Oslo 31 Foto: Espen Bratlie.

32 Hvilke aktiviteter driver du med minst en gang pr. måned i fritiden? Store folkeaktiviteter som involverer > 20 % av befolkningen Breivik et al (2011) Fysisk aktivitet; omfang, tilrettelegging og sosial ulikhet NIH, HiT, UMB, HiF s 19

33 Grønne områder reduserer stress Sammenheng mellom stress og avstand til nærmeste grønne område. (Høy stressindeks = lite stress Hansen K,B og Sick Nielsen T. (2005 ) Natur og grønne områder forebygger stress Skov & Landskab

34 Barrierer for å være aktiv 2 Fordelt på barrieretype og sosial klasse Mangel på tid en hovedbarriere for alle grupper Personlig situasjon Hovedbarriere som rammer 1/3. (Tid inngår) Organisering. Særlig stor barrierer for lav sosial klasse. Utstyr/ anlegg. Særlig stor barrierer for lav sosial klasse. Kvinner opplever i noe større grad enn menn barrierer Breivik et al 2011 Fysisk aktivitet; omfang, tilrettelegging og sosial ulikhet NIH, HiT, UMB, HiF s. 31 og 33

35 Avstanden påvirker bruken NB: Nærhet viktig i et hverdagslivsperspektiv. Eks. fra studier av parker og grønne områder. Hansen K,B og Sick Nielsen T Natur og grønne områder forebygger stress Skov & Landskab

36 Viktig med variasjon både i innhold og arealstørrelse Etter DN Håndbok 2003:23 Grønn by- arealplanlegging og grønnstruktur

37 Overordnet planlegging for fysisk aktivitet og friluftsliv er nødvendig når byer og tettsteder skal bli tettere Eks. Orkdal grønnstrukturplan og plan for idrett og fysisk aktivitet, men hvor er koblingen? Viktig å koble arealbruk og aktivitetstiltak med økonomiske virkemidler

38 Konkrete mål er viktig Eks. København: Grendeparker lommeparker meter unna boligen 2-5 daa System av mindre parker: Nær boligene Variert innhold Re-kreasjon Aktivitet 38

39 Oppsummering: Helhetlige lokalsamfunnstilnærminger er nødvendige Sentrale fysiske arenaer som må samvirke - Aktiv transport - Boligområdene lokalisering og utforming - Barnehage og skole - Rekreasjons og naturområder. Anlegg for idrett og fysisk aktivitet Behov for normer og minstekrav NB. Overordnet og samlet grønnstrukturplan/ anlegg for idrett. Bedre kobling mellom aktivitetskunnskap, planvirkemidler og økonomiske virkemidler Krever bedre samarbeid over sektorgrenser og HELSESEKTOREN ER EN SENTRAL PREMISSLEVERANDØR

40 Litteratur (ikke fullstendig) Aradi, R., Thorén, K.H. and Fjørtoft, I. (2013 Sub, Landscape Research) The urban landscape as affordance for adolescents everyday activity Breivik et al (2011) Fysisk aktivitet; omfang, tilrettelegging og sosial ulikhet NIH, HiT, UMB, HiF DN Håndbok 2003:23 Grønn by- arealplanlegging og grønnstruktur Faskunger 2010 Fjørtoft, I. Löfman, O og Thorén 2010 «Schoolyard physical activity in 14-year-old adolescents assessed by mobile GPS and heart rate monitoring analysed by GIS Scandinavian Journal of Public Health, 2010; 38(Suppl 5): Halvorsen Thorén red. (2003) Skolens utearealer : om behovet for arealnormer og virkemidler Sosial- og helsedirektoratet. Oslo. IS s, 11 s., ill. Hansen K,B og Sick Nielsen T. (2005 ) Natur og grønne områder forebygger stress Skov & Landskab Nilsen, A.H og Hägerhäll C.M (2012) Impact of space requirements on outdoor play areas in public kindergartens Nordic Journal of Architecural Research Vol. 24, No. 2 (2012) Oslo kommune Plan- og bygningsetaten (2012) «Utearealnormer. Normer for felles uteoppholdsarealer i boligområder i indre by» Rambøl 2010 «Sivilsamfunnet i Ørland/ Bjugn-regionanen. Lokalsamfunn i en storbyregion». Sallis, J., Owen n. And Fisher E.B Ecological models of health behaviour (pp ) i K. Glanz, B. Rimer and Visvanath K. I Health Behaviour and Health Education: theory, research, and practice Jossey-Bass Wiley Imprint Schmidt, L Skolegården. Jungel eller luftegård? En studie av nærmiljøanlegg, barn og fysisk aktivitet i skolegården. NIBRrapport 2004:1. Thorén et al 2000: AREALNORMER. Virkemiddel for livskvalitet i fysisk planlegging. NIBR. WHO (2011). Health co-benefits of climate change mitigation Transport sector. Health in the green economy.