Flomsonekart, Levanger. Per Ludvig Bjerke Seksjon for vannbalanse Hydrologisk avdeling NVE

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Flomsonekart, Levanger. Per Ludvig Bjerke Seksjon for vannbalanse Hydrologisk avdeling NVE"

Edith Thorbjørnsen
9 år siden
Visninger:

1 Flomsonekart, Levanger Per Ludvig Bjerke Seksjon for vannbalanse Hydrologisk avdeling NVE

2 Disposisjon Flomsonekart Bakgrunn og formål Flomsonekart Hva kan flomsonekart brukes til? Areabruk langs vassdrag Hva kartet IKKE svarer på? Flomsonekart for hvem? Flom Grunner til flom Skadetyper Kilder til informasjon om flom Klima 2

Areabruk langs vassdrag Hva kartet IKKE svarer på?

3 NVE har ansvar for å forvalte Norges vassdrags- og energiressurser. NVE ivaretar også de statlige forvaltningsoppgavene innen skredforebygging. Regionkontorene (RM: 30 ansatte) Planlegger, utfører og gir råd om miljøtiltak og sikringstiltak mot flom, erosjon og skred Er høringsinstans for planer etter plan- og bygningsloven Vurderer konsesjonsplikt for vassdragstiltak i henhold til vannressursloven Gjennomfører miljø- og sikkerhetstilsyn knyttet til konsesjoner og vassdragsanlegg Gir flom- og skredfaglig hjelp i beredskaps- og krisesituasjoner

Regionkontorene (RM: 30 ansatte) Planlegger, utfører og gir råd om miljøtiltak og sikringstiltak mot flom, erosjon og skred Er

4 Flomsonekart bakgrunn og formål Den store flommen på Østlandet i 1995 (Vesleofsen) Flomtiltaksutvalget som utarbeidet NOU 1996:16 Tiltak mot flom Utvalget anbefalte en detaljert digital kartlegging. I stortingsmelding nr 15 ( ) viderefører regjeringen satsingen på flomsonekart fra stortingsmelding nr 42 ( ). Regjeringen fastheld, at styring av arealbruken er det absolutt viktigste tiltaket, for å holde risikoen for flomskader på et akseptabelt nivå

I stortingsmelding nr 15 (2011-2012) viderefører regjeringen satsingen på flomsonekart fra stortingsmelding nr 42

5 Flomsonekart Kart som viser oversvømt areal ved en eller flere flommer med gitte gjentaksintervall Et verktøy! Arealplanlegging og byggesaksbehandling Flomvarsling Beredskap Fysiske sikringstiltak Digitale kart fleksibel presentasjon kan brukes i GIS-analyser 5

Arealplanlegging og byggesaksbehandling Flomvarsling Beredskap

6 Flomsonekartprosjektet - primær målgruppe Benytter flomsonekart i arealplanlegging eller beredskap for å redusere flomskader: Kommunene Fylkesmannen Fylkeskommunen andre sentrale arealforvaltere (Statens Vegvesen, Jernbaneverket m.v.) Private utbyggere 6

Kommunene Fylkesmannen Fylkeskommunen andre sentrale

7 Flom- og skredfare i arealplanar Kommuneplan og kommunedelplan Identifisere områder med potensiell fare ved bruk av aktsomhetskart og tommelfingerregler. Synliggjøre farene med hensynssoner og bestemmelser Reguleringsplan (områdeplan og detaljplan) Identifisere og avgrense reell fare i henhold til sikkerhetsnivåene i byggteknisk forskrift. Ev. utrede risikoreduserende tiltak Avmerke farene som hensynssoner med bestemmelser Byggesak Tilstrekkelig sikkerhet skal være dokumentert

Synliggjøre farene med hensynssoner og bestemmelser Reguleringsplan (områdeplan og detaljplan) Identifisere og avgrense

8 Grunner til flom Snøsmelting. Snøsmelting kombinert med regn. Langvarig regnvær. Høyintensiv nedbør. Tilstanden i nedbørfeltet: Metningsgrad i marken. Frossen mark. Isganger. Snødekt eller bart Vekselvirkning med havet. 8

9 Skadetyper Det er flom når bekker, elver og innsjøer (vassdrag) oversvømmes, går over sine bredder (sitt naturlige tverrsnitt) og derved gjør skade. Oversvømmelse fra vassdrag med skade på bebyggelse. Utgraving/erosjon av elvekanter som fører til skred eller dannelse av nye elveløp, ofte med store skader på boligområder.

Oversvømmelse fra vassdrag med skade på bebyggelse.

10 Kilder til informasjon om flom Media Bilder Oppmålte vannstander (NVE, kommuner, private) Vitner Lokale historiebøker

11 Metode - flomsonekart Flomberegning beregner vannføring for ulike gjentaksintervall (20-, 200- og 1000-årsflom) Vannlinjeberegning beregner hvor høy vannstand de ulike flommene gir langs elva Stormflo beregnet vannstander for stormflo med samme gjentaksintervall som for flommene GIS-analyse flomflate blir generert med lineær interpolasjon mellom tverrprofilene Presentasjon rapportering rapport m/ standardpresentasjon på papir, digitale data dokumentere andre kjente problemer (is, massetransport)

samme gjentaksintervall som for flommene GIS-analyse flomflate blir generert med lineær interpolasjon mellom tverrprofilene

12 Oversiktkart Levanger

13 Avgrensning av prosjektet

14 Flomberegning Egen rapport for flomberegningen Beregningen er basert på data fra målestasjoner i og nær vassdraget. Floan bru har data fra De største flommene er i forbindelse med snøsmelting i mai-juni og regnepisoder høst Flomberegninger klassifiseres i 3 klasser, der klasse 1 er best og 3 er dårligst. Levanger er klassifisert i klasse

De største flommene er i forbindelse med snøsmelting i mai-juni og regnepisoder høst

15 Målestasjoner Oversikt over målestasjoner benyttet i beregningene Øyungen Støafoss Leksdalsvatn Grunnfoss Dillfoss 126.1/3 Floan bru Engstad Høggås bru Børstad

9 Leksdalsvatn 127.6 Grunnfoss 127.13 Dillfoss 126.

16 Gammel og ny kurve for Floan bru

17 Kulminasjonsverdier Areal Q M Q 5 Q 10 Q 20 Q 50 Q 100 Q 200 Q 500 Q 1000 Sted km 2 m 3 /s m 3 /s m 3 /s m 3 /s m 3 /s m 3 /s m 3 /s m 3 /s m 3 /s Levangerelva ved E Levangerelva ved fjorden

3 /s m 3 /s Levangerelva ved E6 127 85 100 120 135 160 180 195 215

18 Observerte flommer 2012 (Q 5 ) Vannføring: 64m 3 /s Havnivå: 1.04m

19 Observerte flommer 2011 (Floan bru) Vannføring aug: 127 m 3 /s (Q 100 ) Vannføring sep: 117 m 3 /s (Q 50 ) Tidevann

20 16.Aug 2011

21 16.Aug 2011

22 14.Sept 2011

23 14.Sept 2011

24 14.Sept 2011

25 14.Sept 2011

26 14.Sept 2011

27 14.Sept 2011

28 Vannlinjeberegning Vannlinjeberegninger er utført med dataprogrammet Hec- Ras Vannlinjemodellen er basert på landmålte tverrprofiler og flomverdier Det er ikke foretatt beregninger for sideelver

29 Hydraulisk modell Tverrprofil Bru

30 Vannlinjeberegning

31 Bruer Holmgangen bru Levanger bru

32 Jernbanebruen Brusve bru

33 Geitingsvollen bru

34 5-årsstormflo og normalvannføring

35 Vannlinje for 200-årsflommen og normalvannføringen

36 Kalibrering 2011-flommene Beregnede vannstander og observerte vannstander for flommene 16.aug 2011(blå) og 14.sept (rød). Septemberflommen gjorde størst skader.

37 Kalibrering 2012-flommen

38 Kartgrunnlag Levanger Kartdata FKB-data Terrengmodell Laserdata fra Statens Kartverk 38

39 Kartanalyse Terrengmodell Flomflate Koter, terrenglinjer/-punkter Høydebærende veitema Høydebærende vanntema Flomverk 39

40 Flomsonekart 20-årsflom

41 Flomsonekart 200-årsflom

42 Flomsonekart 1000-årsflom

43 Spesielle problemstillinger Kjellerfri sone 43

44 Bruk og usikkerhet Ved oversiktsplanlegging kan kartet brukes direkte Ved detaljplanlegging må kartet sjekkes mot beregnede vannstander Tverrprofilene er nøyaktigst! Husk på drenering og avløp Anbefalt sikkerhetsmargin er 0,3m 44

45 Hva svarer ikke flomsonekartet på? Flom pga. ras, utglidninger og erosjon som gir endringer i elveleiet Problemer med massetransport i sidebekker Flom i sidebekker Tilstopping av inntaksrister og kulverter Bølgeoppskylling for områdene som grenser mot sjøen 45

46 Forebyggende arealplanlegging NVE: Kommunene er ansvarlig NVE yter bistand Kunnskap om farene en forutsetning kartlegging tilpasset plannivåene Retningslinjer Uttalelser til planer, innsigelse Rådgivende 46

47 Anbefalte sikkerhetsnivå - oversvømmelse og isgang Sikkerhetsnivåene som angis for skred (TEK) og flom utfyller kravet om tilstrekkelig sikkerhet, jf. pbl 68 Sikkerhetsklasse Arealbruk, bygg, anlegg Største nominelle årlige sannsynlighet sikkerhetsnivå F 1 Garasjer, lagerskur 1/20 F 2 F 3 Boliger, hytter, industri, kontor, Sykehus, beredskapsinstitusjoner, 1/200 < 1/

48 Styrtflom kartlegging av bratte masseførende elver/bekker Nedre Eiker Norconsult sept

49 Retningslinjer for planlegging og utbygging i fareområder langs vassdrag Utredningskrav Kommuneplan: Kan det være fare? Kartlegging og vurdering av mulige fareområder Reguleringsplan: Er det fare? Planlagte utbyggingsområder: Faren skal være kartlagt i forhold til sikkerhetsnivå Byggesak: Dokumentere tilstrekkelig sikkerhet Søknader om byggetillatelser skal dokumentere at byggegrunnen er tilstrekkelig sikker (Pbl 68) 49

50 Hydrologi og klima endres - hva skal vi tilpasse oss til? Økt nedbør vår, høst og vinter i hele landet, mindre nedbør sommerstid på Øst- og Sørlandet Økte flomtopper i områder som i dag domineres av regnflommer som på Vestlandet og langs kysten Reduksjon i flomtoppen i store vassdrag som i dag domineres av snøsmelteflommer som på Østlandet og i innlandet i Midtog Nord-Norge

51 Hydrologi og klima endres - hva skal vi tilpasse oss til? Flere og større lokale intense nedbørepisoder til alle årstider, dvs. små, bratte vassdrag og urbane områder blir mer utsatt Økt hyppighet av isgang vinterstid i vassdrag som i dag har stabilt isdekke om vinteren Økt fare for jord- og snøskred Økning i havnivå Levanger september

52 Beregnet endring i 200-årsflom fra til , median av 325 fremskrivninger Kilde: Deborah Lawrence, NVE

53 I flomberegning av flommer i Midt-Norge anbefales Midt-Norge (anbefalinger): 0% økning Innlandsfelt dominert av snøsmelteflom på våren 20% økning Nedbørfelt nær kysten (+ Nordland) 20% økning Alle nedbørfelt < 100 km

54 Klimafremskrivning Levangerelva Klimafremskrivningene for Levangerelva gir 20 % økning i vannføringene for år 2100.

55 Der elv møter sjø - utløpsområder

56 Havnivåstigning 2100 i Midt-Norge Trondheim Malvik Roan cm havnivåstigning cm havnivåstigning cm havnivåstigning Eks. 100-års stormflo i år 2100 (Relativt NN 1954) Trondheim 274 cm 329 cm Tillegg for bølgeoppskylling

57 Qiantang elv ved Hangzhou 57

58 Kommuner der tiltak er utført/planlagt med utgangspunkt i flomsonekart Utført: Seljord: Heva flomvoll (NVE tilskudd) Nesbyen i Rukkedøla: NVE sikringsanlegg Egersund: Sikring Kongsberg: Sikring Planer: Øyslebø: Heve vei for å fungere som dam Hauge i Dalane: Sikring Mjøndalen: Sikring Ålgård: Sikring Dalen: Sikring Drammen: Jobber med VA-strategi med utgangspunkt i flomsonekart

59 Ny utbygging sjekk flomfaren! Takk for oppmerksomheten! 59

Like dokumenter

Klimatilpasning i Vestfold NVEs rolle og konkret arbeid med problemstillingene

Klimatilpasning i Vestfold NVEs rolle og konkret arbeid med problemstillingene Grethe Helgås og Turid Bakken Pedersen, Tønsberg 6. november 2012 Bakgrunn NVEs oppgaver Hva skal vi tilpasse oss? Hvordan