Klimaendringer og klimatilpasning:

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Klimaendringer og klimatilpasning:"

Hildegunn Bø
8 år siden
Visninger:

1 Klimaendringer og klimatilpasning: Eksempel flom i Norge Hege Hisdal Bakgrunn Hva skal vi tilpasse oss? Hvordan skal vi tilpasse oss? Eksempel endrede flomforhold Foto: Thomas Stratenwerth

2 Bakgrunn NOU Klimatilpassing Klimaet er i endring og vi må tilpasse oss endringane. Styrken og omfanget av klimaendringane avheng av kor mykje Noreg og det internasjonale samfunnet klarer å avgrense klimautsleppa. 2

3 Bakgrunn NOU Klimatilpassing Utvalet ser eit styrkt plansystem som tek høgde for klimaendringar, som det viktigaste grepet samfunnet kan gjere for å tilpasse seg eit klima i endring. Omsynet til klimatilpassing inn i ny forskrift til PBL Nasjonalt ansvar for overvatn og havnivåstigning må plasseras og utvalet rår til at ein vurderar om NVE kan ta eit slikt ansvar 3

4 Bakgrunn NVEs Flomforvaltning Vi har oppgaver innen: Kartlegging Arealplanlegging Sikring Varsling Beredskap og krisehåndtering Flomdirektivet 4

5 Bakgrunn EUs flomdirektiv dekker oversvømmelse fra elv, hav og urbanflom 1. Foreløpig flomrisikoanalyse (innen 2011) ta hensyn til effekt av klimaendringer Identifisere de vassdrag (deler) med flomrisiko av betydning 2. Flomrisikokartlegging ik k i (innen 2013) Kartlegge områder med risiko av betydning, tre flomnivåer Farekart (inkludert areal, vanndyp og når relevant: hastighet) Konsekvenskart (ulike tema innbyggere, økonomi, etc.) 3. Vannregionvise forvaltningsplaner for flom (innen 2015) ta hensyn til effekt av klimaendringer For alle vassdrag med flomrisiko av betydning Definere mål, tiltak og tema med fokus på forebygging, sikring og varsling/ beredskap (helhetlig forvaltning) 5 Klimaendringer skal gå inn i vurderingene av framtidig risiko

Flomrisikokartlegging ik k i (innen 2013) Kartlegge områder med risiko av betydning, tre flomnivåer Farekart (inkludert areal, vanndyp og når relevant: hastighet) Konsekvenskart (ulike

6 Bakgrunn NVEs klima-tilpasning 6

7 Hva skal vi tilpasse oss? Varmere? JA! Mer nedbør? Ja (?) Flere intense nedbørepisoder? JA! Havnivåstigning? i JA! Flere stormer? Tja fortsatt meget usikkert Mindre snø? Ja, men avhenger av høyde over havet og hvor langt frem i tid man går. Endret hydrologisk regime? JA Tørrere? Ja (?) trolig i Sør-Norge om sommeren Større flommer? JA! i store deler av landet 7

Ja, men avhenger av høyde over havet og hvor langt frem i tid man går.

8 Hva skal vi tilpasse oss? Beregnet endring i 200-årsflom fra til , median av 325 fremskrivninger Større regnflommer Mindre snøsmelteflommer Kilde: Deborah Lawrence, NVE

2071-2100, median av 325 fremskrivninger Større

9 Hva skal vi tilpasse oss? Flere og større lokale l intense nedbørepisoder til alle årstider, dvs. små, bratte vassdrag og urbane områder blir mer utsatt Økt hyppighet av isgang vinterstid i vassdrag som i dag har stabilt isdekke om vinteren Økning i havnivå (klimamodeller) gir økte stormflomverdier i munningsområdene 9

små, bratte vassdrag og urbane områder blir mer utsatt Økt hyppighet av isgang

10 Hvordan skal vi tilpasse oss? Har ansvaret for at tilpasningen skjer på et best mulig faglig grunnlag Fortsatt FoUaktivitet om klimaendringers effekt på flom Gjør flomberegninger som grunnlag g for: Dimensjonering av dammer Konstruksjon av broer Flomsonekart 10

grunnlag Fortsatt FoUaktivitet om klimaendringers effekt på flom

11 Hvordan skal vi tilpasse oss? Damsikkerhet Nye retningslinjer for flomberegninger: Dammer tilhører en kategori infrastruktur som har lang levetid. Ved revurdering av anleggene bør man derfor gjøre analyser for å sikre at eventuelle tiltak er klimarobuste. Dette er spesielt viktig der det er snakk om store investeringer for å oppgradere dammer til dagens sikkerhetsnivå. En måte å håndtere klimaendringer på er å gjøre følsomhetsanalyser av resultater fra flomberegninger, jf. kapittel 8.3, basert på forventet økning for området som er gitt i [21]. Krav: Eventuell følsomhetsanalyse l basert på usikkert datagrunnlag og/eller forventede klimaendringer. 11

Dette er spesielt viktig der det er snakk om store investeringer for å oppgradere dammer til dagens sikkerhetsnivå.

12 Hvordan skal vi tilpasse oss? Flomberegning for dimensjonering av bro NVE må opplyse om konsekvensene av klimaendringer på flomforholdene i vassdraget vi gjør bergningen g for. For eksempel: 200-års flommen vil være ca 20% større mot slutten av århundret konsekvenser for vannføring og vannstand Trøndelag, Norway, June 2011 Photo: Geir Otto Johansen/Scanpix 12

på flomforholdene i vassdraget vi gjør bergningen g for.

13 Hvordan skal vi tilpasse oss? Flom og arealplanlegging NVE har vurdert hvilke vassdrag som vil få økning i 200 årsflommen % økning Over 40% økning For disse vassdragene må det ved arealplanlegging tas hensyn til økt flomfare fremover hva gjør NVE med dette? 13

få økning i 200 årsflommen 20 40 % økning Over 40% økning For

14 Hvordan skal vi tilpasse oss? Flom og arealplanlegging I regioner/vassdrag der klimafremskrivninger tyder på mer enn 20 % økning av 200- årsflom, skal klimafremskrevne data legges til grunn for flomsonekart (og hensynssoner for flomfare). I regioner vassdrag der klimafremskrivninger tyder på mindre enn 20 % flomvannføring, legges historiske i data til grunn (dagens praksis) 14

økning av 200- årsflom, skal klimafremskrevne data legges til grunn for flomsonekart (og

15 Hvordan skal vi tilpasse oss? Eksempel - Hellelandselv Flomsonekartene ikke justert for klimaendringer Ikke anbefalt å bygge nye boliger innenfor nivået for 200-års flom Egersund 2006 Gjentaksintervall: 5 10 år

16 Q200: 340 m3s-1 vannstand: 87.8 moh Sikkerhetsmargin: 0.3 m 20-40% økning i 200-års flom 0.5m -1.0m økning i vannstand Hvordan tilpasser vi oss og hva sier NVE til kommunen?

17 Hvordan skal vi tilpasse oss? Sikringstiltak NVE vil prioritere i sikring i mot skred og flommer i små, masseførende vassdrag med stort skadepotensial, og legge særlig vekt på trygghet for menneskeliv I områder hvor klimafremskrivninger viser en økning i flomtoppen på mer enn 20 % mot slutten av århundret, skal fremskrivningene legges til grunn ved ddimensjonering i og nytte/kost-vurderinger 17

stort skadepotensial, og legge særlig vekt på trygghet for menneskeliv I områder hvor

18 For eksisterende bebyggelse er sikring og varsling viktig for å redusere faren for tap og skader ved naturulykker. For fremtidens bebyggelse er arealplanlegging det viktigste virkemiddelet. I dette arbeidet må vi ta hensyn til at naturfarene endres når klimaet endres 18

For fremtidens bebyggelse er arealplanlegging det viktigste

19 NOU Klimatilpassing Utvalet ser eit styrkt plansystem som tek høgde for klimaendringar, som det viktigaste grepet samfunnet kan gjere for å tilpasse seg eit klima i endring. Omsynet til klimatilpassing inn i ny forskrift til PBL Nasjonalt ansvar for overvatn og havnivåstigning må plasseras og utvalet rår til at ein vurderar om NVE kan ta eit slikt ansvar 19

Like dokumenter

Flaum i eit framtidig klima - korleis kan vi tilpasse oss?

Flaum i eit framtidig klima - korleis kan vi tilpasse oss? Siss-May Edvardsen Region Vest Foto: Thomas Stratenwerth Vannforeningen, 12. juni 2012 NOU Klimatilpassing Klimaet er i endring og vi må tilpasse