Skredfare i landbruket i et endret klima. Steinar Schanche, Skred- og vassdragsavdelingen

Transkript

1 Skredfare i landbruket i et endret klima Steinar Schanche, Skred- og vassdragsavdelingen

2 Håndtering av skredrisiko følger velkjente metoder for å håndtere risiko 1. Skaff deg kunnskap om farene hvor, når og hvor store de er (kartlegging, overvåkning, varsling) 2. Vurder konsekvensene 3. Vik unna farene hvis du kan (styring av arealbruken) 4. Beskytt deg best mulig hvis du ikke kan vike unna (sikringstiltak) 5. Ta hensyn til at beskyttelsen nesten aldri er helt sikker (beredskapsplanlegging) 6. Hvis ulykken er ute: Bøt på skadene (erstatningsordninger)

3 NVEs arbeid med forebygging av flom- og skredskader Kartlegging av fareområder Retningslinjer for og bistand til arealplanlegging Overvåkning, flom- og skredvarsling Bistand til sikringstiltak Bistand i beredskaps- og krisesituasjoner Erstatning og gjenoppretting ikke NVEs oppgave dekkes av erstatningsordningene 3

4 Ansvars- og rolledeling Forebygging av skader og tap ved flom og skred Arbeidsområder: Kartlegging Arealplanlegging Varsling Sikring Beredskap Erstatning Grunneiere/ tiltakshavere og kommuner har førsteansvaret Fylkesmannen gir uttalelser/ innsigelser og fører tilsyn NVE gir retningslinjer, råd, uttalelser/ innsigelser og bistand Krd/DIBK gir sikkerhetskrav for ny bebyggelse DSB, MD o.a gir retningslinjer og fullmakter Forsikringsselskaper og SLF har ansvar for erstatningsordningene Statlige eiere av infrastruktur har ansvaret for sine anlegg 4

5 Ansvars- og rolledeling Forebygging av skader og tap ved flom og skred Arbeidsområder: Kartlegging Arealplanlegging Sikring Beredskap Erstatninger Grunneiere/ tiltakshavere og kommuner har førsteansvaret Fylkesmannen gir uttalelser/ innsigelser, mekler og fører tilsyn NVE gir retningslinjer, råd, uttalelser/ innsigelser og bistand Krd/DIBK gir sikkerhetskrav DSB, MD o.a gir retningslinjer og fullmakter Forsikringsselskaper, SLF Statlige eiere av infrastruktur har ansvaret for sine anlegg 5

6 Fordeling av ansvar og roller knyttet til sikker arealbruk og sikring mot flom og skred i Norge Den enkelte grunneier/utbygger Har ansvaret for at nye bygg, tomter og andre tiltak er sikre (TEK 10) Har ansvar å sikre sine verdier mot skade, inkl. vedlikehold av sikringstiltak Har ansvaret for at tiltak på egen grunn ikke påfører skader på andre (granneloven) Kommunen Har ansvar for å kartlegge farer og ta hensyn til farene ved arealplanlegging og byggetillatelser (PBL) Ansvar for sikring av fareutsatt bebyggelse (naturskadeloven) Staten (MD, DSB, BE, fylkesmennene og NVE) Gir regler og retningslinjer for arealplanlegging, utbygging og beredskap Gir kommunene veiledning, uttalelser og innsigelser til planer etter PBL Gir bistand til kartlegging og sikring Gir regionale varsler om flom- og skredfare

7 Landbruk og flom og skred Tiltak i landbruket kan øke eller redusere faren for flom og skred øke eller redusere faren for egen eiendom, øke eller redusere faren for andre avhengig av hvordan tiltakene utføres i ulike typer skredfarlig terreng, og hvordan grøfter, kulverter og bekkeløp etterses, renskes og vedlikeholdes Klimautviklingen krever økt oppmerksomhet mot faren for flom og skred Tiltak i landbruket har utløst flere farlige skred, både kvikkleireskred og skred i bratt terreng. 7

8 Tiltak i landbruket har utløst flere farlige kvikkleireskred 8

9 Kvikkleireskred, Mulstadvatnet, Nærøy kommune 2005 Utløst av utfylling av masser fra utgraving av byggegrop for gjødseltank 9

10 10

11 Skredutvikling i kvikkleireområde 11 Illustrasjon: NGI

12 Struktur i kvikkleire før, under og etter skred LEIRE MED SALTHOLDIG POREVANN Åpen men stabil kornstruktur. Saltet binder partiklene sammen. KVIKKLEIRE FØR SKRED Åpen og ustabil kornstruktur. Saltet er vasket ut, og bindingskreftene svekket. KVIKKLEIRE UNDER SKRED Kornstrukturen kollapser ved omrøring. Overskudd av vann. Tyntflytende leirsuppe. OMRØRT LEIRE ETTER SKRED Tettere og mer stabil kornstruktur. Leira mister sine kvikke egenskaper Illustrasjon: Bygda og raset, Hegra Historielag 2002

13 Utløsing av kvikkleireskred Erosjon i vassdragene Brattere og høyere skråninger Øker drivende krefter Nedbør utover det normale Øker poretrykk og svekker styrke, spesielt i øvre lag Økt fare for lokale initialskred Menneskelige inngrep Fylling ved toppen Skjæring i foten Peleramming mm Øker drivende krefter, kan redusere styrke 13

14

15 15

16 16

17 Kartlagte kvikkleiresoner, Romerike (skrednett.no) 17

18 Kvikkleire - faresonene gir ikke hele svaret på hvor det kan være fare Også i områder med marin leire (blå områder på kartet) der kvikkleiresoner er kartlagt kan det være skredfare utenom sonene.

19 Ved utbygging på kvikkleire gjelder kravene i byggteknisk forskrift. Gjelder også landbruksbygg Faregradklasse før utbygging Tiltaksklasse K1: Små tiltak uten tilflytting av mennesker. Ingen negativ påvirkning på stabiliteten. Lav Middels Høy Veiledning ved små inngrep i kvikkleiresoner Veiledning ved små inngrep i kvikkleiresoner Faregradevaluering Stabilitetsanalyse: Sikkerhetsfaktor 1,4 eller ikke forverring Vanlig kontroll K2: Tiltak av begrenset omfang uten tilflytting av mennesker. Negativ påvirkning på stabiliteten. Faregradevaluering Stabilitetsanalyse: Sikkerhetsfaktor 1,4 eller ikke forverring Faregradevaluering Stabilitetsanalyse: Sikkerhetsfaktor 1,4 eller forbedring Faregradevaluering Stabilitetsanalyse: Sikkerhetsfaktor 1,4 eller forbedring Vanlig kontroll Vanlig kontroll Vanlig kontroll K3: Tiltak som innebærer tilflytting av mennesker. Bygg og anlegg for viktige samfunnsfunksjoner Faregradevaluering Stabilitetsanalyse: Sikkerhetsfaktor 1,4 eller forbedring Faregradevaluering Stabilitetsanalyse: Sikkerhetsfaktor 1,4 eller vesentlig forbedring Faregradevaluering Stabilitetsanalyse: Sikkerhetsfaktor 1,4 eller vesentlig forbedring 19 Skjerpet kontroll Skjerpet kontroll Skjerpet kontroll

20 Ved utbygging: Hele faresonen må vurderes, også arealer utenfor planområdet. Sikkerhetskravene i TEK 10gjelder også landbruksbygg i LNFområder.

21 Veiledning, små inngrep i kvikkleiresoner Gjelder grøfter inntil ca 2 m og andre små terrenginngrep Viser hvordan inngrep bør utføres for å unngå skred 21

22 Grøfting Ravineskråninger: Dersom massene legges vekk fra skråningen påvirkes ikke stabiliteten negativt Jevnt hellende skråninger: Massene fra den øverste grøfta kan øke skredfaren. Grøfting og gjenfylling må derfor utføres i korte parseller 22

23 23

24 Tiltak som forverrer stabiliteten 24

25 Tiltak som forbedrer stabiliteten 25

26 Tiltak som forbedrer stabiliteten Etablering av nytt bekkeløp oppå fylling er bedre enn lukking både sikkerhets- og miljømessig! 26

27 Generelt råd: legg alle bygg i god avstand fra ravineskråninger. For søknadspliktige tiltak gjelder kravene i byggteknisk forskrift. 27

28 Erosjon fra drensutløp i leirskråninger kan utløse skred! Foto: Atle Hauge, Bioforsk 28

29 Foto: Atle Hauge, Bioforsk 29

30 Aktsomhet mot erosjon i leirskråninger Drensrør må føres helt fram til bekk, og utløpet må sikres mot erosjon. Må etterses regelmessig Erosjon i elver og bekker kan utløse skred. Bør sjekkes etter hver flom. Flomvann på avveie kan utløse erosjon og skred. Grøfter og bekker bør renses. Rotvelt/vindfall av store trær kan skape terrengsår og økt erosjon. Hogst og skjøtsel som holder skogen ung reduserer faren. Sprekkutvikling og mindre utglidninger er tegn på ugunstig utvikling. Foto: Atle Hauge, Bioforsk 30

31 Skogbruk og skredfare i bratt terreng Skogbruk kan redusere skredfaren Skog demper snøskredfare - hindrer utløsing av snøskred (i løsneområder). Frisk skog med ulike treslag og ulike aldre er en fordel Skog kan bidra til å hindre utløsing av jordskred (i løsneområder) Skog med store trær kan dempe steinsprangfare ved å stoppe steiner (i utløpsområdet) 31

32 Skogbruk kan øke skredfaren Skogsveier med uheldig linjeføring, feil/mangelfull drenering og erosjonssikring Dårlig drift/vedlikehold av veger, grøfter og kulverter Terrengsår/endret drenering som følge av barmarksdrift Storflatehogst i skreddempende skog Skogkultur som fremmer skog med én type treslag av samme alder (sårbar for vindfall, skogbrann og sykdom) Nødvendig med aktsomhet særlig ovenfor bebyggelse 32

33 Hogst kan bidra til økt skredfare

34 Aktsomhetskart snøskred Viser hvor det kan være snøskredfare (løsne- og utløpsområder) Tar bare hensyn til terreng, ikke skog Nærmere undersøkelser vil friskmelde områder, fordi skogen stabiliserer Forutsetning: Hogst skjer slik at skogens skreddempende effekt bevares (særlig i løsneområdene) 34

35 Skogsveger kan øke skredfaren Feil eller dårlig drenering kan føre til vann på avveier og utløsing av skred. Viktig med: Riktig utforming av vegkropp, veggrøfter, skjæringer og fyllinger Tilstrekkelig med stikkrenner/kulverter med tilstrekkelig kapasitet Erosjonssikring av grøfter og kulverter Vedlikehold, regelmessig rensk av grøfter og kulverter Avbøte skader ved terrengkjøring 35

36 Drenering av skogsveier 36

37 37

38 Rensk av kulverter Barlegging av basvei 38

39 Jord- og skogbruk kan redusere eller øke flomfaren Skogskjøtsel som fremmer variert og frisk skog langs bekkeløp, bidrar til redusert flom- og erosjonsfare Dårlig ettersyn, rensk og vedlikehold av grøfter, rør/kulverter og bekkeløp øker faren for vann på avveier og gir dermed redusert flomfare. Vann i rør (lukking av bekker) øker flomtoppene nedstrøms. Lukking reduserer også mulighetene for kontroll. Bevaring av naturlige dammer og forsenkninger fordrøyer flomvannet og reduserer flomtoppene nedstrøms. Drenering som samler/leder vann utenfor naturlige løp øker flomfare 39

40 Klimaet endres - hva skal vi tilpasse oss til? Økte flomtopper i alle småvassdrag (20 % økning i alle vassdrag under 100 km²) Økte flomtopper i områder som i dag domineres av regnflommer som på Vestlandet og langs kysten Reduksjon i flomtoppen i store vassdrag som i dag domineres av snøsmelteflommer som på Østlandet og i innlandet i Midtog Nord-Norge

41 Klimaet endres - hva skal vi tilpasse oss til? Flere og større lokale intense nedbørepisoder til alle årstider. Små, bratte vassdrag og urbane områder blir mer utsatt Økt hyppighet av isgang vinterstid i vassdrag som i dag har stabilt isdekke om vinteren Økt fare for jord- og snøskred

42 Beregnet endring i 200-årsflom fra til , median av 325 fremskrivninger Endring (%) Kilde: Deborah Lawrence, NVE

43 Hydrological projections for floods in Norway August 2011 ØSTLANDET 20% økning Nedbørfelt nær kysten (Akershus, Oslo og Østfold) 20% økning Alle nedbørfelt < 100 km 2. 0% økning Innlandsfelt dominert av snøsmelteflom på våren

44 Hensyn til klimautviklingen - flom Nødvendig med økt aktsomhet mot flomfare og masseføring i bekker og mindre elver, særlig i bratte områder Nødvendig med bedre håndtering av overvann i byer og tettsteder. Nødvendig med justering av flomsonekart (og hensynssoner for flom) for vassdrag i regioner der flommene vil øke betydelig

45 Forebygging av skader fra styrtregnflommer Unngå utbygging nær bekker og områder som kan oversvømmes av overvann Redusere den raske avrenningen infiltrere, samle, forsinke og fordrøye vannet: Grønne tak, regnbed (dammer/ våtmarker), permeable flater, fordrøyningsmagasiner. Landbruksarealer rundt tettsteder kan bidra til å fordrøye vannet og dermed redusere flommer Sørge for sikker bortledning av flomvann Redusere bruken av rør. Avsette arealer og forme overflata for sikker bortledning av flomvann Sørge for at bekkeløp har tilstrekkelig kapasitet Ha orden på kulverter, overvannsrør og rister

46 Klimaendringer og skredfare Økt hyppighet av noen typer skred i deler av landet (flomskred, sørpeskred jordskred og snøskred) De store, sjeldne skredene vil neppe få større utstrekning. Ikke nødvendig med ekstra sikkerhetsmargin i forhold til kravene i TEK 10 Store fjellskred og kvikkleireskred vil neppe påvirkes nevneverdig av klimautviklingen

47 1. nov NVEs retningslinjer for arealplanlegging i flom- og skredfarlige områder Fareutredninger må skje tidlig i planleggingen. Fareutredningene må være tilstrekkelige til å avgjøre om planen er gjennomførbar. Kommunene må styre arealbruken: Unngå utbygging i fareområder dersom det er mulig. Der det er aktuelt å bygge til tross for fare: Bestemmelser som ivaretar sikkerheten. Kostnader ved sikringstiltak bør vurderes før plan vedtas Faremomenter kan ligge utenfor planområdet. Dette må sjekkes! 47

48 Stortingsmelding om forebygging av flom- og skredskader Behandler alle sider ved flom- og skredforebygging: Ansvarsdeling stat, kommune, grunneier Sikkerhetskrav Kartlegging av flom- og skredfare Hensyn til flom- og skredfare ved arealplanlegging og utbygging Sikringstiltak Overvåkning og varsling Beredskap og krisehåndtering nov. 2012

49 1. nov Remeandrering- gjenskaper vassdragsmiljøet og fordrøyer vannet (fra Hæra i Østfold) 49