Skogsdrift og skogsbilveger, en trussel mot sikkerheten?

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Skogsdrift og skogsbilveger, en trussel mot sikkerheten?"

Unni Farstad
8 år siden
Visninger:

1 Skogsdrift og skogsbilveger, en trussel mot sikkerheten? Dag Olav Høgvold Seniorrådgiver DSB NRK

) Grøfting/drenering av skog og myr Skogsdrift (effekt på avrenning,

2 Evaluering av flommen 2013 Vann på avveie: Betydning av inngrep i naturen Tette eller underdimensjonerte drensrør (lokalveier etc.) Grøfting/drenering av skog og myr Skogsdrift (effekt på avrenning, fordamping, snøsmelting, erosjon) Skogsveier Fortetting/urbanisering Kilde: HYDRA sluttrapport 2000

3 Skogsbilveier risiko og sårbarhet Veiene må tåle mer I tillegg vil et våtere og villere klima akselerere dette behovet

4 Skogsveier i bratte områder Skogsveier endrer den naturlige dreneringen i lia Vann på avveie Nesbyen 2013 Frode Sandersen, geolog NGI: Anslår at minst 70% av jordskredene han har observert har blitt utløst som følge av utilstrekkelig dreneringssystem for skogsbilveier

geolog NGI: Anslår at minst 70% av jordskredene han har observert

5 Oppland utredning om klimaendringer Skogsbilveier og hogst er eksempler på inngrep som har gitt opphav til skred. Ved detaljert skredfarekartlegging er det derfor viktig å kartlegge om det har vært foretatt inngrep som har påvirket dreneringsog/eller stabilitetsforholdene (side 31) Oppland fylkeskommune august 2013

Ved detaljert skredfarekartlegging er det derfor viktig å kartlegge om det har

6 Ekstremvær og infrastruktur Tiltak i sideterrenget som fører til endringer i avrenningsmønsteret har vist seg å være en stor utfordring for både vei og bane, og forskning på hvilken effekt endringer i arealbruk, som skogshogst, har å si for avrenning og terskelverdier for skredutløsning er viktig. ( ) Dersom kommunene skal igangsette tiltak (anlegg, etc.) som ikke direkte berører vei- eller banetraseen, er de ikke pålagt å diskutere dette med infrastruktureierne. Infrastruktureierne har dermed manglende oversikt over aktiviteter i sideterrenget ( ) Dermed vil, for eksempel, en utbygging av et nytt boligfelt eller etablering av en ny skogsbilvei gå upåaktet hen frem til eventuelle endringer i avrenningsmønsteret fører til problemer på vei eller bane. InfraRisk sluttrapport side 84

) som ikke direkte berører vei- eller banetraseen, er de ikke pålagt å diskutere dette med infrastruktureierne.

7 Forebygging krever samarbeid mellom ulike aktører! Nesbyen 2013 Aurdal, Valdres 2013

8 Skogeiers ansvar Skogeier har et sjølstendig ansvar for å påse at skogsveger og andre terrenginngrep ikke medfører skade for omgivelsene og fare for liv og helse, for eksempel utløsning av skred. Ref. Grannelova 2 og vannressursloven Forbud eller restriksjoner kan følge av kommuneplanens arealdel eller reguleringsplan (hensynssoner med bestemmelser)

9 Skogeiers ansvar Selv om skogsveger er unntatt fra byggesaksbehandling etter plan- og bygningsloven, gjelder likevel regelen i byggteknisk forskrift om at tiltak skal prosjekteres og utføres slik at byggverk, byggegrunn og tilstøtende terreng ikke utsettes for fare eller skade( ) Hvis ikke: Avkortning i evt. naturskadeerstatning etter naturulykke (helt eller delvis)

prosjekteres og utføres slik at byggverk, byggegrunn og tilstøtende terreng ikke utsettes

10 Kommunens ansvar Kommunens ansvar: Gir tillatelse til bygging av skogsbilveier Vurdering ut fra hensyn til miljø, sikkerhet og andre verdier Vurdere behovet for å utrede skredfare Ved store inngrep i vassdrag: Vurdering iht. vannressursloven Kommunal beredskapsplikt

andre verdier Vurdere behovet for å utrede skredfare Ved store

11 Forebyggende tiltak Planlegging! Riktig plassering, utforming, dimensjonering og vedlikehold av skogsveier, inkl. kulverter og stikkrenner Steinsetting for å hindre erosjon Alternativer til rør: Steinrenner, flombruer osv. Oppgradering og vedlikehold! (og eventuelt sanering)

12 Problemene kan forebygges Avisen Valdres

13 Hva må gjøres? Samfunnssikkerhet fire faser i samfunnsplanleggingen: Oversikt over risiko og sårbarhet Unngå ny risiko og sårbarhet Redusere risiko og sårbarhet Håndtere restrisiko Forskning Lokal kunnskap Risiko- og sårbarhets analyser Samfunnsplanlegging Ny bebyggelse og infrastruktur Sikring og andre forebyggende tiltak Eksisterende bebyggelse og infrastruktur Beredskap Overvåkning og varsling Krisehåndtering Gjenoppbygging

sårbarhet Redusere risiko og sårbarhet Håndtere restrisiko Forskning Lokal kunnskap Risiko- og sårbarhets

14 Takk for oppmerksomheten!

Like dokumenter

Flom- og skredfare i arealplanleggingen. Steinar Schanche, Seksjon for areal og sikring, Skred- og vassdragsavdelingen

Flom- og skredfare i arealplanleggingen Steinar Schanche, Seksjon for areal og sikring, Skred- og vassdragsavdelingen Allmenne, velkjente metoder for å håndtere farer 1. Skaff deg kunnskap om farene hvor,