Skog og naturfare trygghet gjennom samarbeid

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Skog og naturfare trygghet gjennom samarbeid"

Jakob Arnold Langeland
7 år siden
Visninger:

1 Teknologidagene i Trondheim 23. oktober 2015 Skog og naturfare trygghet gjennom samarbeid Knut Sørgaard, seksjon for Planlegging og grunnerverv, Vegdirektoratet

2 Arealtyper i Norge Myr 6 % DyrkaAnnet 3 % 1 % Innsjø/elv 6 % Åpent areal 45 % Skog 39 % Bane og veg grenser i stor grad til skog og dyrka mark!

3 Bratt terreng og skog Nesten alle boliger ligger under skoggrensa Det vesentligste av bane og veg ligger under skoggrensa Bratt terreng under skoggrensa er gjerne skogdekt Det som skjer og ikke skjer i skogen er derfor av stor betydning for naturfaren.

Kort om skogbruk 120.000 skogeiendommer Gjennomsnittsstørrelsen er 1000 dekar (1 km²) Gj.

4 Kort om skogbruk skogeiendommer Gjennomsnittsstørrelsen er 1000 dekar (1 km²) Gj.snittlig 650 dekar produktivt i skogbruksforstand Nesten all hogst utføres av entreprenører >95% av alt tømmer tas ut med skogsmaskin og lassbærer, fram til bilveg Skogsmaskin. Feller, kvister og kapper. Kilde: skog.no Lassbærer. Kjører tømmer fram til bilveg. Kilde: skogteknikk.no

Skogsveger - tømmerbil Nybygging landbruksveier 1951-2014 Kilde: Landbruks- og matdepartementet Nybygging av

5 Skogsveger - tømmerbil Nybygging landbruksveier Kilde: Landbruks- og matdepartementet Nybygging av skogsveger har avtatt betydelig Tømmerbiler på 24 m og 60 tonn krever gode veger Hogstmoden skog på Vestlandet er en utfordring

6 Skogens betydning mht. naturfare Stående skog reduserer faren for flom og skred mot nedenstående bebyggelse og infrastruktur Aktiviteter i skogen kan både øke og minske faren for flom og skred Hogst i bratt terreng øker faren for skred og flom. Kvam i Gudbrandsdalen. Foto: Knut Sørgaard

Skogsveger kan øke faren for flom og skred Gjengrodde veggrøfter Tette stikkrenner «Takrenne» samler vann i et punkt Konsentrerer naturlig drenering i bakken Det er manglende oppfølging av

7 Skogsveger kan øke faren for flom og skred Gjengrodde veggrøfter Tette stikkrenner «Takrenne» samler vann i et punkt Konsentrerer naturlig drenering i bakken Det er manglende oppfølging av tilstanden på eksisterende skogsveger Gravearbeider kan utløse skred direkte, særlig i marine leiravsetninger og andre finkornige avsetninger Men, skogsveger kan dempe steinsprang Gol Foto: NGI

8 Kjørespor Kan flytte den naturlige dreneringa Skal fjernes dersom de er over en viss størrelse/lengde Kilde: Norges naturvernforbund

9 Flom- og skredfare i skogsvegsaker skal utredes! Det nytter å engasjere seg

11 Hva er forvaltningspraksis i dag? Søknad om bygging av skogsveg behandles etter egen forskrift En skogsveg er et lovlig tiltak i LNF-områdene i kommuneplanen, men man må søke Flom- og skredfare skal dokumenteres JBV og SVV skal få saker i sitt nærområde (?) på høring Enkle driftsveger og mindre terrenginngrep er unntatt fra søknadsplikt Kjørespor i terreng over en viss lengde og dybde skal repareres

12 Hva er forvaltningspraksis i dag? (forts) Skogsveger bygges etter egne normaler De planlegges av skogeierforeningene, av landbruksforvaltninga eller av konsulenter Det er mye god praktisk erfaring hos aktørene Vernskogbestemmelser kan legge restriksjoner på skogsdrift Det er ikke meldeplikt for hogst

skogsveger Naturfare inn i sertifisering?

13 Ulike strategier tre nivå Råd og veiledning, kompetanseheving Et oversiktlig antall planleggere av skogsveger Naturfare inn i sertifisering? Har en miljøsertifisering i dag, utvide den? Vernskog, reguleringsplan etter PBL, ev. annen båndlegging

Vernskog - NGI trekker fram Steinsprang og snøskred: Kvantitative kriterier i vernskog Maks lengde på åpne områder i fallretning (kritisk 25-50 m) Tetthet og størrelse på

14 Vernskog - NGI trekker fram Steinsprang og snøskred: Kvantitative kriterier i vernskog Maks lengde på åpne områder i fallretning (kritisk m) Tetthet og størrelse på trær Jord- og flomskred: Blandingsskog er best vern mot erosjon Hogstflater øker avrenningen og øker skredfaren Skogsveger kan konsentrere avrenningen og slik øke faren for skred

15 Hvordan følge opp NGI-rapporten? Vernskog med hjemmel i skogbruksloven er et sterkt virkemiddel Relativt lite brukt mot naturfare, mye brukt som beskyttelse av skog opp mot tregrensa Vedtas som en forskrift av fylkesmannen Viktig at begrensningene som legges på skogbruksaktivitet har en solid faglig basis Må trolig søke et kompromiss mellom naturfarehensyn og skogbruket Gulsvik sept Foto: Trygve Kleiven, JBV

16 Utfordringer framover Høste erfaring med høring av skogsveger i JBV og SVV En viss uklarhet i ansvaret mellom tiltakshaver og kommunen vedr. utredning av naturfare Komme fram til gode vernskogbestemmelser mot skred! Tilsyn av eksisterende skogsveger? En økende andel av skogeierne er ikke lenger praktikere i egen skog Gulsvik sept Foto: Trygve Kleiven, JBV

17 Utfordringer framover (forts) Bruk av reguleringsplan for å sikre mot skred? Erstatningsproblematikk ved rådighetsinnskrenkninger for skogeiere Utvide miljøsertifisering til å omfatte naturfare? Styrke dialogen med landbruksdirektoratet Huske at grunneiere langs bane og veg er våre naboer, vi kan kanskje pleie naboskapet bedre? Og: Vi jobber med en rapport om skog og naturfare

18 Skådam

Like dokumenter

Fylkesmannen som rådgiver og myndighet innen landbruk

NVE fagsamling Ålesund 7.-8. feb Fylkesskogmeister Åsmund Asper Fylkesmannen som rådgiver og myndighet innen landbruk Jordlova 11. Drift av jordbruksareal, nydyrking og driftsvegar Departementet (Fylkesmannen)