Hogstforslaget er laget innenfor disse rammene satt av FMMR

Transkript

1 1 Innledning Med bakgrunn i at fremmede treslag ønskes fjernet innenfor reservatet Gule-/Stavikmyrene naturreservat har vi på oppdrag fra Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Miljøvernavdelinga, fått i oppgave om å vurdere følgende: Det skal utarbeides en skriftlig, samlet arbeidsplan for uttak av leplantingene i Gule- /Stavikmyrene naturreservat i Fræna kommune. Planen skal danne grunnlag for senere budsjettering og gjennomføring av skjøtsel, og skal inneholde nødvendige vurderinger av: Oppdeling av uttaket i naturlige deldrifter i prioritert rekkefølge. Aktuell driftsteknikk for ulike delområder, inkl. transportveger for virket som skal fraktes ut. Grove kostnadsoverslag for deldriftene. Hogstforslaget er laget innenfor disse rammene satt av FMMR Større tre skal fraktes ut av reservatet og fram til egnet veg for opplasting av tømmer, evt. vedvirke. Mindre tre (< 5 m, evt. tynne stammer) kan kapps opp og legges igjen i terrenget Kvist og topp kan leggest igjen i terrenget. Her kan en vurdere brenning som et alternativ. Eksisterende veger kan brukes til uttransport. Terrengkjøring skal avgrenses til et minimum, og drifta skal legges opp etter dette. Grunneiere som ønsker å ta ut virket selv, kan få anledning til det innafor et fastsett driftsopplegg. Det kan foreslås alternative løsninger ut frå økonomi og belastning på terreng. Det meste av leplantingene i Fræna Kommune er foretatt etter en kommunal leplantingsplan som kom ut i (Brath 95). Det er rimelig å anta at de eldste plantingene er ca 50år og at størstedelen av plantingene stammer fra årene etter Typisk for leplantingene er at det vekselvis står sitkagran og bergfuru i 0m brede belter med overvekt av sitkagran. På grunn av varierende grad av drenering er naturlig nok vokster svært varierende. Vi finner alt i fra trehøyder fra to tre meter på de dårligste voksestedene, til trehøyder over 17 meter på de beste voksestedene. Det er ikke gjennomført fullstendig volumberegning. Valg av driftsteknikk er vurdert ut i fra driftsveilengder i terreng og etter opparbeidet veg, bestokning, mulighetene for å kjøre i terrenget uten å gjøre stor skade, og ut i fra økonomi. Ved inndeling i deldrifter er det i tillegg tatt hensyn til forventet budsjett og tildeling til formålet. Registreringsmetode Registreringsarbeidet som er utført i felt er gjennomgang av hele området for å kartlegge aktuelle driftsveger og lunneplasser. Det er gjort ei vurdering av volum i de enkelte delområder. Jordspyd er brukt for å prodde dybden av myr ned til fjell eller fastere mark. Driftsveglengder og areal er beregnet ut i fra digital måling fra ortofoto. Vurdering av driftskostnader er gjort ved hjelp av - og kalkulator.

2 3 Inndeling av deldrifter og valg av driftsteknikk. Driftsteknikk Store mengder virke skal ut fra reservatet, og vegen til lunneplass er ofte lang. Vårt forslag går ut på at alt arealet med nyttbart virke skal kunne hogges med og kjøres frem med. I områder med mindre vegetasjon, der virket ikke skal fraktes ut må hogst foretrekkes. Ved drift på barmark kan taubane være aktuelt over områder med dypere myr. Driftsforhold Området er i stor grad flatt og er kjørbart med skogsmaskiner. I og med at det ikke åpnes for kjøring i myra innenfor reservatet, må leplantingene benyttes til driftsveger. Det bør ikke kjøres i områder med myrdybde > 1 meter. Det er heller ikke registrert særlig mye vegetasjon i slike områder, og det er i rapporten stort sett anbefalt hogst uten utkjøring i disse områdene. I områder med god vekst er myrdybden ca 0,3 0,7 m. Planteavstand er ca,5 m, og ved opplegging av kvist, topper og småtre i kjøretraséen, er dette nok til å få fram større skogsmaskiner som kan bære store lass. Det er imidlertid stor fordel om driftene kan foregå på snødekt og frossen mark. I Områder som ved Myrsteinen og ved Søre Røvikremma er et ikke mulig å kjøre etter leplantingene. I disse områdene må skogen få stå, eller hogges motormanuelt, for å bli liggende igjen. Klima Det er typisk for området at vintrene er milde uten særlig frost og snø. I enkelte år vil det likevel komme kaldere perioder som bør utnyttes for å få ut virket med minst mulig skader i terrenget. Inndeling i områder Skog innenfor reservatet er delt inn i områder. For å frakte ut tømmer uten å gjøre synlige skader i myra er det nødvendig å kjøre etter barlagte veier i leplantingene. Det er derfor nødvendig å avvirke all, eller deler av tilgrensende plantinger. Disse områdene er også nummererte. Relativt jevn og tett bestokning vil bidra til økt bereevne i forhold til i myr uten vegetasjon.

3 Areal innenfor reservatet Areal der virket ikke skal fraktes ut. Område nr. Valg av kjøretrasè Mengde Behandling Estimert kostnad 1 Ikke aktuelt Lengde: 800m Volum 1-5 Ikke aktuelt Lengde ca 50 3 Ikke aktuelt Lengde ca Ikke aktuelt Lengde ca Ikke aktuelt Lengde ca Ikke aktuelt Lengde ca 340

4 Areal innenfor reservatet hvor felt virke skal kjøres fram til lunneplass. 1 leplanting nr 15, 16, 17, 11 og 10 frem til lunneplass nr Lengde ca leplanting nr 15, 16, 17, 11 og 10 frem til lunneplass nr Lengde ca 1000 alle stammer i leplantingene. Trær som er <3 m lang eller 14 leplanting nr 8 frem til lunneplass nr 1 Lengde ca leplanting nr 10 og 11 og frem til lunneplass nr Lengde ca leplanting nr 11 og 17 og frem til lunneplass nr Lengde ca leplanting nr 11 og frem til lunneplass nr Lengde ca 300 alle stammer i leplantingene. Trær som er <3 m lang eller 18 leplanting 3, 19 og 0 til lunneplass nr Lengde ca leplanting nr 0, kryss høyspentlinje, inn på etablert kjøreveg frem til Lengde ca Kryss høyspentlinje, inn på etablert kjøreveg fram til Lengde ca leplanting nr 0, kryss høyspentlinje, inn på etablert kjøreveg frem til Lengde ca 00 leplanting nr 0, kryss høyspentlinje, inn på etablert kjøreveg frem til Lengde ca leplanting nr 3 og 19, gjennom leplanting utenfor reservatet til Lengde ca 100

5 Areal utenfor reservatet som må hogges for å lage driftsveger: 7 leplanting nr 8 utenfor reservatet til lunneplass nr 1 Lengde ca Utkjøring til lunneplass nr 1 Lengde ca leplanting nr 8 utenfor reservatet til lunneplass nr 1 Lengde ca leplanting nr 11 utenfor reservatet til lunneplass nr Lengde ca Utkjøring til lunneplass nr Lengde ca 540 Inndeling i deldrifter Deldrift nr. 1 Område lengde meter driftsteknikk driftsveilengde kostnad ikke aktuelt ikke aktuelt m i terreng 750m etter veg lunneplass nr Riggkostnad ca 17 daa mindre skog hogst, kvisting og kapping 450 m i terreng 750 m etter veg lunneplass nr m i terreng 750 m etter veg lunneplass nr 1 ikke aktuelt Sum deldrift nr. 1 Kr. eks. mva

6 Deldrift nr. Område lengde meter driftsteknikk driftsveilengde kostnad m i terreng 750m etter veg lunneplass nr m i terreng 750m etter veg lunneplass nr m i terreng 750 m etter veg lunneplass nr 1 og m i terreng 750 m etter veg lunneplass nr 4 ca daa sitkagran. Volum hogst, kvisting og kapping ikke aktuelt Riggkostnad Sum deldrift nr. Kr. eks. mva.

7 Deldrift nr. 3 område lengde meter driftsteknikk driftsveilengde kostnad m i terreng 850m etter veg lunneplass nr m i terreng 850m etter veg lunneplass nr m i terreng 850 m etter veg lunneplass nr Riggkostnad Sum deldrift nr m i terreng 850 m etter veg lunneplass nr Kr.eks. mva. Deldrift nr. 4 område lengde meter driftsteknikk driftsveilengde kostnad m i terreng 650m etter veg 460m i terreng til Riggkostnad Sum deldrift nr m i terreng til 860 m i terreng til 850m i terreng til 680m i terreng til Kr. eks. mva.

8 Område med plantefelt som ikke skal hogges. Området ved Myrsteinen Område nr Driftsveg Mengde Beskrivelse Merknad Kostnad 6 Ikke aktuelt Ca 0daa Skal ikke hogges 0 Avsetning på virket Innenfor reservatet er det flere mindre eiendomsteiger. Sortering av virket på eiere i egne lunner vil gjerne bli arbeidskrevende og kostbart. Ved å taksere omtrentlig volum på hver eier før drifta settes i gang kan en prosentvis fordeling av virket danne grunnlag for riktig fordeling mellom grunneiere. I områder som er tilstrekkelig drenert er det god vekst vi finner stort sett dimensjoner som er kommersielt nyttbare både som ved (bergfuru), massevirke (sitkagran) og som bioenergi (bergfuru og sitkagran). Flere lokale vedprodusenter kan være aktuelle kjøpere av vedvirket. Skogeierforeninger har ofte avsetning på massevirke, og det fins også lokale kjøpere av råstoff til bioenergi selv om det fortsatt er forholdsvis lavere priser på denne type virke. Ved en større hogst bør det legges til rette for at grunneierne kan omsette virket sitt som de ikke har behov for til eget bruk. Vurdering av driftskostnader Deldrift nr. 1 Deldrift nr. Deldrift nr. 3 Deldrift nr. 4 kr. eks. mva. kr. eks. mva. kr. eks. mva. kr. eks. mva. Deldriftene kan deles opp, eller slås sammen, for å tilpasse budsjett og årlige tildelinger. Videre oppdeling i mindre deldrifter kan gi økte riggkostnader. Reelle kostnader finner vi først etter at deldriftene er lyst ut på anbud og oppdragsgiver har mottatt pristilbud fra aktuelle entreprenører. Kostnader som ikke er vurdert i rapporten er evt. krav om erstatning eller avgift for å hogge skog på tilgrensende eiendommer utenfor reservatet. Det er ikke vurdert kostnader ved leie av lunneplasser for tømmer og oppretting av kjøreskader i terreng og etter veger som blir brukt til transport av tømmer.

9 4 Kartvedlegg. Oversiktskart i målestokk 1:15000 Kart over deldrift nr. 1 i målestokk 1:5000 Kart over deldrift nr. i målestokk 1: 5000 Kart over deldrift nr. 3 i målestokk 1: 5000 Kart over deldrift nr. 4 i målestokk 1: 5000