Grunneier en samarbeidspart? Stikonferansen Nils Bøhn, Norges Skogeierforbund

Transkript

1 Grunneier en samarbeidspart? Stikonferansen 2015 Nils Bøhn, Norges Skogeierforbund 1

2 Interessemotsetning For grunneier er eiendommen: En økonomisk ressurs inntektskilde Ofte en arbeidsplass Et bosted For allmennheten er eiendommen: En del av norsk natur En del av kulturlandskapet Arealer for friluftsliv 15 NORGES SKOGEIERFORBUND 2

3 Konflikter Totalt sett et lavt konfliktnivå. Dette er et resultat av: Et felles ønske om at det skal legges til rette for friluftslivet, samtidig som grunneiernes interesser blir ivaretatt. En lang tradisjon for et løsningsorientert samarbeid 15 NORGES SKOGEIERFORBUND 3

4 Viktige tiltak Vi ønsker å kommuniserer den samme forståelsen av hvilke rettigheter, begrensinger i rettigheter og plikter friluftslivet og grunneierne har etter loven. Vi har lagt til rette for tilrettelegging og merking av turstier og av skiløyper med inntil 4 meters bredde kan skje på en ryddig måte gjennom å utarbeide anbefalte standardavtaler for tiltakene 15 NORGES SKOGEIERFORBUND 4

5 Friluftshensyn i skogbruket Høyt konfliktnivå på 1970-tallet Endringer i lovverket i 1976 Et betydelig arbeid med holdningsendring og kompetanseoppbygging i skogbruket 15 NORGES SKOGEIERFORBUND 5

6 Levende Skog Bred enighet om Levende Skogs standard for et bærekraftig norsk skogbruk i 1998 Som i alle slike nasjonale skogstandarder var hensynet til biologisk mangfold sentralt. Den norske standarden skilte seg ut fra andre standarder ved at hensynet til friluftslivet ble vektlagt. Hensynet til stien var spesielt viktig 15 NORGES SKOGEIERFORBUND 6

7 Levende Skog Revidert i 2005 Brudd i samarbeidet i 2010 pga uenighet om skogreising/treslagsskifte/utenlandske treslag Sertifiseringen videreført som PEFCsertifisering Friluftsrådenes Landsforbund sa ja til å delta i samarbeidet om å revidere standarden da revisjonsarbeidet ble startet opp i 2013 Norsk Friluftsliv valgte å si nei til å delta i arbeidet. 15 NORGES SKOGEIERFORBUND 7

8 Resultatet av revisjonen Økt vekt på vannbeskyttelse, klima og friluftsliv. Hensynet til friluftsliv er generelt sterkere nedfelt i kravpunktene om skogbehandling. En rekke større og mindre endringer knyttet direkte til friluftslivet og stiene. 15 NORGES SKOGEIERFORBUND 8

9 Særskilte friluftshensyn/stihensyn Ved skogbrukstiltak skal det legges vekt på å ivareta opplevelseskvalitetene, særlig langs stier og skiløyper. Med stier og løyper menes alle stier og skiløyper som er merket, som framgår av kartserien N50 eller har tilsvarende bruk eller framstår tydelige i terrenget Friluftsinteressene skal tillegges særlig vekt i by- og tettstedsnære skogområder blant annet ved valg av hogstform og flatestørrelse, og ved å unngå kjøreskader på stier 15 NORGES SKOGEIERFORBUND 9

10 Særskilte friluftshensyn/stihensyn Ved terrengtransport skal en legge vekt på å unngå terrengskader som er skjemmende, som vanskeliggjør ferdsel og som kan forårsake vannavrenning og erosjon. Stier og løyper, samt veger av kulturhistorisk interesse skal ikke benyttes som kjøretrase der det er praktisk mulig å unngå dette. Unntatt er stier og løyper som er lagt i allerede opparbeidede kjøretraseer for skogsdrift. Også for å unngå dobbelttraseer og alternative utdriftstraseer som vil ha større negative konsekvenser for miljøer og friluftslivet, kan det gjøres unntak fra hovedregelen. 15 NORGES SKOGEIERFORBUND 10

11 Særskilte friluftshensyn/stihensyn Hjulspor som forårsaker vannavrenning og erosjon, kjøreskader i stier og løyper og andre vesentlige skader, skal utbedres så snart fuktighetsforholdene gjør det praktisk mulig etter avsluttet bruk av utdriftstraseen. I mye brukte friluftsområder skal avbøtende tiltak eller stopp av drifter vurderes når skadene blir betydelige. I områder med mye mark med dårlig bæreevne og hvor faren for terrengskader er stor ved drift i sommerhalvåret, skal utdrift av tømmer fortrinnsvis skje på frossen eller godt snødekt mark. 15 NORGES SKOGEIERFORBUND 11

12 Særskilte friluftshensyn/stihensyn Der hogst berører preparerte skiløyper skal skiløpere varsles om dette gjennom skilting. Skogeier skal innenfor rammene av rimelig næringsutnytting og privatlivets fred bidra til hensiktsmessige løsninger for anlegging av stier, skiløyper, rasteplasser o.l. og for uteområder for barnehager, skoler og skolefritidsordninger, og gi tillatelse til slike når det ikke er i strid med viktige næringsmessige eller økologiske hensyn 15 NORGES SKOGEIERFORBUND 12

13 Svaret er ja Grunneierne vil være en samarbeidspart Norges Skogeierforbund ønsker samarbeid: Om tilrettelegging for friluftslivet Om hvordan skogbruket skal ta hensyn til friluftsinteressene 15 NORGES SKOGEIERFORBUND 13