Balsfjord kommune for framtida

Transkript

1 Balsfjord kommune for framtida Plan og forvaltning Vår dato Vår referanse / /2016 Arkivkode: L12 Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Kristin Norbye-Bekkelund, tlf Rådgiver Kristin Norbye-Bekkelund for videre oppfølging Særutskrift: Statlig sikring av Juksavatn friluftsområde Saksgang: Utvalgssaksnummer Utvalg Møtedato 47/16 Formannskapet Vedlegg: 1 Juksavatn friluftsområde kart 2 Auksjonsskjøte 3 Disponeringsbrev av kommunens friluftsområde i Strupen 4 Juksavatn Strupen 5 Juksavatn Strupen 6 Juksavatn friluftsområde_ishavskysten friluftsråd Liste over dokumenter i saken (ikke vedlagt): Journalposter Y Auksjonsskjøte Y Disponeringsbrev av kommunens friluftsområde i Strupen Y Juksavatn friluftsområde kart I Juksavatn friluftsområde - befaring Ishavskysten friluftsråd S Forslag om endring av status på Juksavatn friluftsområde I Juksavatn Strupen Kristin Norbye-Bekkelund S Statlig sikring av Juksavatn friluftsområde Saksopplysninger: I 2007 inngikk Balsfjord kommune og Ishavskysten friluftsråd en avtale om at friluftsrådet skulle lage en forvaltningsplan for det friluftsområdet. Dette arbeidet strandet da det var uenighet om avgrensningen til friluftsområdet og skogsdriften som drives i området. Postadresse E-post/internett Telefon Telefaks Bankgiro Rådhuset postmottak@balsfjord.kommune.no Storsteinnes (Malangstun) (helsesenteret) Org.nr (legekontor)

2 2 av 5 Fredag 4.september, 2015, var representanter fra Balsfjord kommune, Strupen utviklingslag, Fylkesmannen i Tromsø og Ishavskysten friluftsråd på befaring til Juksavatnet. Målet med befaringa var å få en oversikt over området, planlagte tiltak fremover og hvordan vi kan gjenoppta arbeidet med forvaltningsplanen. Eiendommer som inngår i forslaget er gnr./bnr. 38/2, 38/5, 38/6, 38/7, 38/13, 38/15 og 38/24. Kommunen er eier av alle disse eiendommene. Eiendommen 38/5 og 38/6 er sikret evig bruksrett via tinglysning med en erklæring fra ordfører om at eiendommen ikke skal nyttes til annet enn friluftsformål uten samtykke fra Miljøverndepartementet. I brev av 9.desember, 1965, kommer det fram at kommunen har mottatt tilskudd for å kjøpe eiendommene 38/2 og 38/15, samt eiendommene Blomli, Solbakk og Heimstad til friluftsformål. Blomli ligger på 38/7, Solbakk har gnr/bnr: 38/16, men er slått sammen med Evenstad i 38/15, og Heimstad ligger på 38/13. I dette brevet blir da eiendommene 38/2,5,6,7,13,15 og 16 avsatt til friluftsformål, uten at det er tinglyst bruksrett. 38/24 er et område på i ca. 900 m², som er gått ut fra eiendommen 38/5 i senere tid. I et brev fra Balsfjord kommune til Det Kongelige Miljøverndepartementet av (se vedlegg) kommer det også fram at kommunen har ervervet disse eiendommene med tilskudd i fra staten, til friluftsformål. Alle eiendommene er dermed avsatt til friluftsformål i forbindelse med ervervelsen. I kommuneplanens arealdel er selve Juksavatn med en et område rundt vannet definert som hensynssone etter pbl. 11-8, bokstav c lokalt viktig friluftsområde.

3 3 av 5 I miljødirektoratets Naturbase ligger alle de kommunale eiendommene ved Juksavatn ute som statlig sikra friluftsområde. I realiteten er det kun eiendom 38/5 og 38/6 som er formelt tinglyst som statlig sikret. Statlig sikra friluftsområde Ved å endre status til statlig sikret friluftsområde vil det gi restriksjoner på den aktiviteten som kan drives i området. Utgangspunktet for forvaltningen av de statlig sikrede friluftslivsområdene, er at områdene er sikret for allmennhetens friluftslivsutøvelse. Eiendommene skal ikke nyttes til annet enn friluftsformål uten samtykke fra Klima- og miljødepartementet. For et statlig sikret friluftsområde kreves det en forvaltningsplan som skal vise hvordan området er tenkt utnyttet og driftet. Denne planen skal godkjennes av Fylkesmannen. Forvaltningsplanen vil bl.a. inneholde en områdebeskrivelse, behov for tiltak i planperioden og en driftsplan for perioden. Forvaltningsplanen for Juksavatn friluftsområde må også spesielt ta for seg temaet skogsdrift. Punkter som må belyses nærmere her er: - Nyplanting av skog; det er fra Friluftsrådet og Fylkesmannens side ikke ønskelig med nyplanting i området. - Nedtrappingsplan; hvordan skal de granfeltene som allerede er plantet kunne utnyttes på best mulig måte? Her vil det komme fram hvilke områder som er tenkt hogd, samt rekkefølge for hogsten. Videre vil det være avklart hvor mye skog som er tenkt tatt ut på de ulike områdene. Fra kommunens side er det viktig at man kan dra nytte av de ressursene som ligger i skogen. - Behov for skogsbilveier vil naturlig følge nedtrappingsplanen. Hvor skal det tas ut skog, når, og hva vil behovet for vei være på de aktuelle områdene? Der skogen allerede er tatt ut er gjerne ikke behovet for store skogsbilveier tilstede, og mindre turstier kan opparbeides. Hva som kreves av veier i de ulike hogstfeltene må vurderes etter befaring med skogkyndig person, hvorpå endelig «veikart» for Juksavatn friluftsområde vil kunne fastsettes. Ved Juksavatn har friluftsliv en sentral rolle, i tillegg til at det har blitt drevet skogsdrift i over 50 år. Skogsdriften som drives i dag er av en såpass liten art, at det i høyeste grad bør være mulig å kunne ivareta både friluftslivets og skogsdriftens interesser i forvaltningsplanen.

4 4 av 5 Det er kommunens ønske at skogsdriften skal kunne fortsette selv om området blir statlig sikret. Det vil av forvaltningsplanen for området komme fram hvordan skogsdriften skal fungere i praksis. Driften vil da skje i harmoni med friluftslivet i området slik det drives den dag i dag, og sørge for at tilgjengeligheten for de som driver friluftsliv i området ikke blir påvirket. Fylkesmannen i Troms opptrer som rettighetshaver på vegene av staten i friluftsområder som har fått delvis tilskudd fra staten og er eid av kommunen. De ser ikke på statlig sikring av Juksavatn som hinder for skogsdrift i området. Dette så lenge det blir klargjort i forvaltningsplanen hvordan skogen faktisk skal skjøtes samt dens omfang, slik at området forvaltes på en måte som sikrer friluftsinteressene for allmennheten. Det er avgjørende at skogsdriften tar hensyn til friluftslivet og tilpasser seg dette med tanke på tilgjengelighet, fremkommelighet på stier og i terreng, landskap, naturverdi og opplevelsesverdi (se eget notat fra Fylkesmannen i Troms). Ved Juksavatn finnes også dyrka mark som berører eiendommene 38/7 og 38/16, med en liten stripe som berører 38/6. Her drives ordinært jordbruk, med gress som slås. Jordbruket har ingen innvirkning på aktiviteter som skjer rundt Juksavatnet og drives etter avtale med Balsfjord kommune. Driften vil ikke påvirkes av statlig sikring, men forvaltningsplanen må belyse dette temaet også, ettersom det er en aktivitet som drives innenfor området. Tilskudd Skogsdriftsmidler Høsten 2015 ble veien inn til Skogheim opprustet for ca kr og det er søkt om midler til dette arbeidet. I tillegg til dette er det søkt om midler til opprustning av Juksavassveien og opparbeidelse av Kvenhesjevegen (traktorvei). For alle tre veiene foreligger det søknader hos Fylkesmannen i Troms. Da status for området og skogsdriften var uavklart ble disse søknadene lagt på vent. De er ikke behandlet og vil ikke behandles videre dersom skogsdrift ekskluderes fra området. Ved avklaring omkring skogsdrift vil søknadene igjen kunne anses som relevant for tilskuddsordningen. Fylkesmannen vil da vurdere søknadene på lik linje med andre mottatte søknader og eventuelt gi kommunen tilskudd dersom dette er tiltak de ønsker å prioritere. Støttegrunnlaget vil være inntil 100 %, avhengig av Fylkesmannens vurdering. Tilskudd til friluftsområder Ved status som statlig sikra friluftsområde vil det gi en mulighet til å søke om midler øremerket til statlig sikrede områder, forutsatt at det foreligger en godkjent forvaltningsplan. Midler kan da bli utdelt til formål og tiltak som er beskrevet i planen. Tilskuddet til Troms beregnes i hovedsak ut i fra hvor mange områder som er statlig sikret, om det er utarbeidet forvaltningsplaner og hvilket tilretteleggingsbehov som er meldt inn. I Troms er det 26 statlig sikrede områder i dag, har forvaltningsplaner og tilsagnsbeløpet de siste årene har ligget på rund kr. Fylkeskommunens tilskuddsordning «Fysisk tilrettelegging for friluftsliv i nærmiljøet» var i 2013 og 2014 på , og i 2015 (Friluftslivets år) på kr. Hva det blir i 2016 er usikkert. Vanlig tildelingsbeløp har ligget rundt kr. I 2015 var det samlede søknadsbeløpet til fylkeskommunen på 4.3 millioner kr.

5 5 av 5 Støttegrunnlaget er 50 % på de fylkeskommunale midlene, mens det ikke er noen slik grense for et statlig sikret område. Tilsagnsbeløpene gitt til tilrettelegging i et statlig sikret friluftslivsområde er betydelig større enn om det ikke er sikret og søker den fylkeskommunale tilskuddsordningen. Vurdering: Da 6 av 7 eiendommer er avsatt til friluftsformål, hvorav to av eiendommene allerede er tinglyst som statlig sikret friluftsområde, er det naturlig at de øvrige eiendommene også har samme status. Dette av hensyn til planmessige forhold knyttet til forvaltningsplan for området, samt en forpliktelse til å ivareta friluftslivets interesser i området som kommunen har akseptert i forbindelse med erverv av eiendommene. Ettersom området i tillegg ligger i miljødirektoratets naturbase som statlig sikret område, vil det også være hensiktsmessig at de faktiske forhold stemmer overens med kartet. Skogsdrift vil fortsatt kunne utføres i området så lenge omfanget på forhånd er klarlagt i forvaltningsplanen. Det vil være mulig å motta tilskudd til skogsdrift ettersom det fortsatt tillates, og det vil i tillegg være mulig å søke om midler til statlig sikrede friluftsområder. Rådmannens innstilling: Formannskapet godkjenner foreslåtte områdeavgrensing for Juksavatnet friluftsområde og går inn for å tinglyse eiendommene: gnr/bnr. 38/2, 38/7, 38/13, 38/15 og 38/24, slik at de også får status som statlig sikret friluftsområde. Vedtaket kan påklages til kommunen i henhold til forvaltningsloven Kapittel VI- Om klage og omgjøring. Behandling i Formannskapet : Vedtak i Formannskapet : Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Etter fullmakt Torunn Guleng sekretær