MØTEINNKALLING Formannskapet

Transkript

1 Balsfjord kommune for framtida MØTEINNKALLING Formannskapet Dato: Møtested: Rådhuset, Formannskapssalen Tidspunkt: 08:30 Merk klokkeslettet Eventuelt forfall må varsles snarest på følgende måte: telefon eller SMS til møtesekretær Mette Toftaker tlf eller på e-post til Vararepresentanter møter kun etter særskilt innkalling. SAKSLISTE:

2 Saksliste: Saksnr Innhold Arkivsaksnr PS 112/16 91/93 - Søknad om dispensasjon - Reguleringsplan 91/93 91/28 - Bolig - Bjørn-Steinar Hanssen PS 113/16 Ny lokalisering av Tromsøregionens landbruksforvaltning 026 PS 114/16 Framtidig skogsdrift i Juksavatn friluftsområde L12 PS 115/16 Ekstrabevilling for ombygging av veikryss K9027 Sæterveien FV 87 Tamokveien PS 116/16 Eventuelt

3 Balsfjord kommune Vår saksbehandler Åmund Rognli, tlf Saksframlegg Dato Referanse 2016/984 - Arkivkode: 91/93 Saksgang: Utvalgssaksnummer Utvalg Møtedato 112/16 Formannskapet /93 - Søknad om dispensasjon - Reguleringsplan 91/28 - Bolig - Bjørn-Steinar Hanssen Vedlagte dokument: Liste over dokumenter i saken (ikke vedlagt): Journalposter S /93 - Søknad om dispensasjon - Reguleringsplan 91/28 - Bolig - Bjørn-Steinar Hanssen I Balsfjord 91/93 - Oppføring av bolig - søknad om tillatelse til Bjørn Steinar Hansen tiltak I Søknad om dispensasjon for 91/93 Bjørn Steinar Hanssen Saksopplysninger: Beliggenhet: Henvisning til lovverk: Balsfjord kommunes delegasjonsreglement i sak ref. 143/12 Balsfjord kommunes gebyrregulativ 2016 for bygge- og delingssaker

4 Plan- og bygningsloven av 2008 med tilhørende forskrift. Balsfjord kommune: Reguleringsbestemmelser til reguleringsplan for del av eiendommen gnr. 91 bnr 28 «Boligfelt Meistervik». Generelle opplysninger: Eiendom: Gn 91 Bn 93 Tiltakets adresse: Mestermannsveien, 9055 Meistervik Tiltakets art: Søknad om dispensasjon fra bestemmelser i reguleringsplan 91/28 Boligfelt Meistervik i forbindelse med oppføring av ny bolig med flatt tak (pulttak) og bruksareal (BRA) på 113,6 m 2. Tiltakshaver: Bjørn-Steinar Hanssen Det vises til søknad om dispensasjon fra enkeltbestemmelse i reguleringsplan 91/28 Boligfelt Meistervik. Dette gjøres i sammenheng med byggesøknad for oppføring av ny bolig i et plan. Søknad om dispensasjon var mottatt av kommunen Det vises for øvrig til byggesøknaden med vedlagte dokumentasjon som nabovarsling, situasjonsplan og tegninger fra ansvarlig søker Pro Con AS mottatt Utdrag fra bestemmelser i reg.plan «91/28 Boligfelt Meistervik» som dispensasjonssøknaden viser til: 1. «Bebyggelsen utføres som frittliggende bygg i 1 etasje eller 1 etasje + sokkeletasje. Takvinkler skal ligge mellom , og skal godkjennes av bygningsrådet». I dispensasjonssøknaden har søker vurdert fordelen og ulemper med tiltaket: Fordelen med 10 0 er at naboene ovenfor vil miste lite utsikt mot fjorden og at det er estetisk rett med et slikt tak på et slikt hus. Ulemper ingen. Vurdering: I henhold til plan- og bygningslovens 19-2 første ledd, har kommunen adgang til å gi varig (...) dispensasjon fra bestemmelser fastsatt (...) i medhold av denne lov. Utgangspunktet er således at kommunen kan gi dispensasjon fra gjeldende reguleringsplan. Forutsetningen for slik adgang som nevnt i første ledd, er imidlertid at hensyn bak bestemmelsen det dispenseres fra (...) [ikke] blir vesentlig tilsidesatt og videre at en samlet vurdering tilsier at fordelene med å gi dispensasjon er klart større enn ulempene jf. pbl annet ledd. Vilkårene er kumulative og begge må derfor være oppfylt for at dispensasjon skal kunne gis. Det første spørsmålet blir om hensynet bak bestemmelsen blir vesentlig tilsidesatt som følge av dispensasjonen. Hensynet bak bestemmelsen om takutforming er av hensynet til estetikk innenfor planområdet. Slike bestemmelser sørger for et helhetlig inntrykk av et boligfelt, og man unngår at det blir for store avvik mellom boliger innenfor samme reguleringsplan. Tiltaket ønskes plassert innenfor et boligområde hvor alle boligene er oppført med takvinkel ihht plan. Tiltaket er ikke i tråd med reguleringsplanens intensjoner, og rent estetisk taler dette dermed i retning av at dispensasjon vil medføre at hensyn bak reguleringsplanen kan bli vesentlig tilsidesatt. I utvidelsen av det regulerte området i Meistervik boligfelt som nå ligger ute på høring, har man tatt bort takvinkel fra bestemmelsene. I stedet har man lagt begrensninger på høyde på nye bygninger som byggesøkes jf. Pbl Byggverkets plassering, høyde og avstand fra nabogrense. Dermed kan det synes som at flere type takkonstruksjoner med ulike takvinkler vil kunne tillates når utvidelsen av reguleringsplanen vedtas.

5 I forarbeidene til pbl står det imidlertid at regelen om dispensasjon ikke må tolkes så strengt at den f.eks. hindrer dispensasjon fra eldre planer som ikke er fullt utbygget, og der reguleringsbestemmelsene er til hinder for eller direkte motvirker en hensiktsmessig utvikling av gjenstående eiendommer. Det vurderes dithen at det er av større samfunnsmessig fordel at feltet bygges ut enn at enkeltbestemmelser knyttet til takvinkel overholdes. Gjeldende reguleringsplan for området ble stadfestet i 1976, med siste endring i Planen er nå 40 år gammel, og ved tolkning av dets bestemmelser, synes det derfor naturlig å ta hensyn til den samfunnsmessige utvikling som har skjedd på boligbyggingens område. I dag bygges det flere og flere boliger med pulttak. Samtidig må en se hen til intensjonene bak reguleringsplanen, der hensikten med bestemmelsen synes å være begrunnet i estetikk, da også grunnet i ønske om å bevare et helhetlig inntrykk av boligene innenfor gjeldende reguleringsplan. Samtidig har man laget en «kan-bestemmelse» som bygningsmyndigheten fortolker slik at andre takvinkler kan tillates. Viser da til pkt 3 i reguleringsplanen «Bygningsrådet kan tillate at bygning i samme gruppe kan få annen takvinkel.» i tillegg vises det også til pkt 12 i samme planbestemmelse hvor «unntak fra disse reguleringsbestemmelser kan, hvor særlige grunner taler for det, tillates innenfor rammen av bygningsloven og bygningsvedtektene for Balsfjord.» Konstruksjonsmessig har også flatt tak (pulttak) blitt mer vanlig på nye bygg. Ved utarbeidelse av nye reguleringsplaner med denne type bygg vil lavere takvinkel på konstruksjonen være i tråd med dagens teknisk forskrift. Etter en konkret helhetsvurdering har kommunen kommet frem til at dispensasjon vil medføre at hensyn bak gjeldende reguleringsplan ikke vil bli «vesentlig tilsidesatt». Rådmannens innstilling: I medhold av plan- og bygningsloven 19-2, gis Bjørn-Steinar Hanssen dispensasjon fra reguleringsplan 91/28 reguleringsplan boligfelt Meistervik, slik at det på tomten hans kan føres opp en bolig i tråd med omsøkte dispensasjon. Ellen Beate Lundberg rådmann Ylva Sneve enhetsleder

6 Balsfjord kommune Vår saksbehandler Einar Nøstvik Guleng, tlf Saksframlegg Dato Referanse 2016/142 - Arkivkode: 026 Saksgang: Utvalgssaksnummer Utvalg Møtedato 113/16 Formannskapet /16 Kommunestyret Ny lokalisering av Tromsøregionens landbruksforvaltning Vedlagte dokument: Liste over dokumenter i saken (ikke vedlagt): Saksopplysninger: Det interkommunale vertskommunesamarbeidet Tromsøregionens landbruksforvaltning ble iverksatt 1. desember 2014, med Balsfjord som vertskommune, og Karlsøy og Tromsø som samarbeidskommuner. I den forbindelse ble Balsfjord kommunes landbruksforvaltning samlokalisert med Tromsø kommunes saksbehandlere (noen dager i uken) i leide lokaler hos Landbruk Nord Eiendom, Storsteinnes. Brukeres- og medarbeideres erfaring, formell evaluering, samt forvaltningskontroll har avdekket noen svakheter ved ordningen og praksis. Disse kan skyldes nok til dels innkjøringsproblemer, men også strukturelle forhold. Som en oppfølging av evalueringsrapporten er «Tromsø-saksbehandlernes» oppmøteplikt på landbruksforvaltningens kontorer på Storsteinnes oppmyket, som en prøveordning. Saksbehandlerne kan i større grad utføre sine oppgaver fra lokasjon i Tromsø. Hovedgrunnen er forsøk på å forbedre en påpekt svak samhandling mellom landbruksfaglig- og øvrig kommunal forvaltning. Som en videre oppfølging med samme formål har rådmannen utredet muligheten for også å endre lokasjon for Tromsøregionens landbruksforvaltning til Balsfjord rådhus, Storsteinnes inkl. temporære arbeidsplasser for «Tromsø-saksbehandlerne». I den sammenheng er alternativ anvendelse av de leide lokalene hos Landbruk Nord Eiendom (hvor en er bundet til 10-års kontrakt) også utredet, herunder å tilby Kirkelig Fellesråd kontorlokaler her. Framleie til formålet er muntlig avklart med utleier. Samtidig blir det innført at fasttelefoni opphører - alle saksbehandlerne i Tromsøregionens landbruksforvaltning skal ha mobiltelefon, slik at tilgjengeligheten er kontoruavhengig. Videre skal dataverktøy som skype/link tas aktivt i bruk. Dette er tiltak for å opprettholde tett faglig samarbeid og god tilgjengelighet mellom medarbeiderne og også overfor næringsutøverne. Lokalisering av Tromsøregionens landbruksforvaltning til rådhuset krever flere arbeidsplasser/kontor enn det som ble ledig da kommunens saksbehandlere flyttet ut i Løsning er planlagt og kostanden ved nødvendige tilpasninger/endringer er stipulert til ca kr ,- eks. mva., men det knytter seg noe usikkerhet til anslaget. Del av løsningen på rådhuset er å ta i bruk lokalet i 1. etg. som nå benyttes til digitalt senter, og dermed avsluttes avtalen om senteret på rådhuset. (Kommunen disponerer likevel et

7 digitalt senter lokalisert på helsesenteret, Storsteinnes.) Dette gir en årlig besparelse på kr ,-. I tillegg kan kommunen få inntekt av fremleie av deler av lokalene hos Landbruk Nord Eiendom. Saken fremmes for kommunestyret da lokasjon av interkommunalt landbrukskontor i sin tid var et tema for kommunestyret, jf sak 12/14 den I tillegg er det behov for bevilging til dekning av kostnadene. Vurdering: Tradisjonelt har interkommunale «kontorer» som hovedregel vært ensbetydende med samlokalisering. Med dagens tilgang på ulike former for informasjonsteknologiske løsninger er dette ikke nødvendigvis et absolutt krav lengre. Men - saksbehandlere på ulike fagfelt som behandler ulike sider av samme sak arbeider mer effektivt ved samlokalisering. I dette tilfellet gjelder det særlig et viktig felt som kommunenes arealforvaltning. Det innføres også bruk av teknologiske løsninger som øker tilgjengeligheten både saksbehandlerne i mellom for å ivareta at hele kompetansebredden, og for å øke brukernes tilgang til de ulike saksbehandlerne tross mulig geografisk avstand. Kommunenes arealforvaltning vil kunne høste en samlet gevinst men også brukertilfredsheten øker med økt nærhet til saksbehandler, eller ved at saksbehandlere som ikke er tilstede i brukerens egen kommune lett kan nås via IKT. Dette er de viktigste momentene bak omleggingen som dels er iverksatt og som planlegges iverksatt. Kommunen er bundet av 10-års leieavtale (fra H-2014) med Landbruk Nord Eiendom. Alternativ anvendelse av disse er som sagt tenkt å tilby fremleie av en del av arealet til Kirkelig Fellesråd, samt lokaler for flyktningetjeneste og møterom for kommunenes eget bruk. Dersom det er av interesse for partene er det også en mulighet at Fellesrådet inngår egen avtale med utleier samtidig som leiearealene kommunen disponerer reduseres tilsvarende. Rådmannen har hatt et første møte med Fellesrådet v/kirkevergen hvor tilbudet ble presentert. En avventer Fellesrådets behandling av tilbudet. Nødvendig ombygging og tilpasninger på rådhuset har selvsagt en kostnad, men årlig innsparing ved å kun ha ett digitalt senter på Storsteinnes er tilstrekkelig til å finansiere ombygging på rådhuset (betjene lån på kr 350 ). Kostnaden kan også dekkes ved bruk av disposisjonsfondet, noe som anbefales. Kostnaden ved bindingen til leieavtale med Landbruk Nord Eiendom bør søkes redusert ved å medvirke til at utleier får andre langsiktige leietakere i lokalene. Rådmannens innstilling: Balsfjord kommunestyre tar til etterretning at Tromsøregionens landbruksforvaltning lokaliseres i Balsfjord rådhus. Det bevilges inntil kr ,- til nødvendige tilpasninger på rådhuset. Bevilgningen dekkes ved bruk av disposisjonsfondet. Ellen Beate Lundberg rådmann

8 Balsfjord kommune Vår saksbehandler Einar Nøstvik Guleng, tlf Saksframlegg Dato Arkivkode: Referanse 2015/ L12 Saksgang: Utvalgssaksnummer Utvalg Møtedato 114/16 Formannskapet Framtidig skogsdrift i Juksavatn friluftsområde Vedlagte dokument: - Særutskrift av sak 47/16, den Statlig sikring av Juksavatn friluftsområde - Skogbruksfaglig vurdering, av fra Tromsøregionens Landbruksforvaltning Liste over dokumenter i saken (ikke vedlagt): Journalposter I Forvaltningsplan Juksavatn Ishavskysten friluftsråd - Maja Kvalvik Saksopplysninger: Ishavskysten friluftsråd har i en tid arbeidet med forvaltningsplan for Juksavatn friluftsområde. Slik plan er en betingelse for statlig tilskudd for tilrettelegging mv. I arbeidet med forvaltningsplanen har det oppstått uenighet om framtidig skogsdrift i samme område, og det var også uklart hvilket område som skal omfattes av planen. I sak 47/16 godkjente formannskapet avgrensing av Juksavatn friluftsområde slik at dette omfatter de kommunalt eide eiendommene der. I samme saksfremlegg (vedlagt) ble det opplyst om at det er mulig å kombinere et sikret friluftsområde med skogsdrift. Når friluftsrådets så følger opp saken med forvaltningsplan opplever de et behov for at kommunen eksplisitt vedtar hvorvidt det fortsatt skal være skogsdrift i området. Friluftsrådet fraråder skogsdrift. I denne forbindelse har rådmannen fått utarbeidet en skogbruksfaglig vurdering av saken (vedlagt), denne anbefaler fortsatt skogsdrift i noe omfang. I og med at Juksavatn friluftsområde i arealplanen er satt til LNFR område, men med en hensynssone gjelder skogloven. Denne forhindrer totalforbud mot skogsdrift og tilplanting. Dersom kommunen ønsker å avvikle skogsdriften i området må det vedtas en reguleringsplan hvor bestemmelsene eksplisitt forbyr skogsdrift. Vurdering: I vedlagte skogbruksfaglige vurdering påpekes det at skogsdrift og friluftsområde lar seg kombinere og fjerning av etablerte plantefelt frarådes. Samtidig forhindrer planstatus og skogloven at det i forvaltningsplanen for friluftsområdet forbys skogdrift i området. Dersom formannskapet ønsker å avvikle skogsdriften i Juksavatn friluftsområde blir dermed første steg å sette i gang reguleringsarbeid for området. For tiden har ikke rådmannen ressurser til å igangsette slikt

9 planarbeid, og et slikt tiltak vil dermed kreve bevilgning til kjøp av tjenesten. I innstillingens siste avsnitt gir rådmannen forslag om vedtak som ivaretar slik utvikling av saken dersom formannskapet ønsker dette. Rådmannens innstilling: Balsfjord kommune ønsker at skogsdriften i området som omfattes av Juksavatn friluftsområde skal reduseres. Forvaltningsplanen for friluftsområdet må som en følge av det omfatte skogbruksvirksomhet i noe omfang, men hvor friluftsinteressene ivaretas. Formannskapet ber om at rådmannen planlegger reguleringsplanprosess for Juksavatn friluftsområde, og at eventuelle finansieringsbehov søkes innarbeidet i kommende økonomiplan. Ellen Beate Lundberg rådmann

10 Balsfjord kommune for framtida Plan og forvaltning Vår dato Vår referanse / /2016 Arkivkode: L12 Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Kristin Norbye-Bekkelund, tlf Rådgiver Kristin Norbye-Bekkelund for videre oppfølging Særutskrift: Statlig sikring av Juksavatn friluftsområde Saksgang: Utvalgssaksnummer Utvalg Møtedato 47/16 Formannskapet Vedlegg: 1 Juksavatn friluftsområde kart 2 Auksjonsskjøte 3 Disponeringsbrev av kommunens friluftsområde i Strupen 4 Juksavatn Strupen 5 Juksavatn Strupen 6 Juksavatn friluftsområde_ishavskysten friluftsråd Liste over dokumenter i saken (ikke vedlagt): Journalposter Y Auksjonsskjøte Y Disponeringsbrev av kommunens friluftsområde i Strupen Y Juksavatn friluftsområde kart I Juksavatn friluftsområde - befaring Ishavskysten friluftsråd S Forslag om endring av status på Juksavatn friluftsområde I Juksavatn Strupen Kristin Norbye-Bekkelund S Statlig sikring av Juksavatn friluftsområde Saksopplysninger: I 2007 inngikk Balsfjord kommune og Ishavskysten friluftsråd en avtale om at friluftsrådet skulle lage en forvaltningsplan for det friluftsområdet. Dette arbeidet strandet da det var uenighet om avgrensningen til friluftsområdet og skogsdriften som drives i området. Postadresse E-post/internett Telefon Telefaks Bankgiro Rådhuset postmottak@balsfjord.kommune.no Storsteinnes (Malangstun) (helsesenteret) Org.nr (legekontor)

11 2 av 5 Fredag 4.september, 2015, var representanter fra Balsfjord kommune, Strupen utviklingslag, Fylkesmannen i Tromsø og Ishavskysten friluftsråd på befaring til Juksavatnet. Målet med befaringa var å få en oversikt over området, planlagte tiltak fremover og hvordan vi kan gjenoppta arbeidet med forvaltningsplanen. Eiendommer som inngår i forslaget er gnr./bnr. 38/2, 38/5, 38/6, 38/7, 38/13, 38/15 og 38/24. Kommunen er eier av alle disse eiendommene. Eiendommen 38/5 og 38/6 er sikret evig bruksrett via tinglysning med en erklæring fra ordfører om at eiendommen ikke skal nyttes til annet enn friluftsformål uten samtykke fra Miljøverndepartementet. I brev av 9.desember, 1965, kommer det fram at kommunen har mottatt tilskudd for å kjøpe eiendommene 38/2 og 38/15, samt eiendommene Blomli, Solbakk og Heimstad til friluftsformål. Blomli ligger på 38/7, Solbakk har gnr/bnr: 38/16, men er slått sammen med Evenstad i 38/15, og Heimstad ligger på 38/13. I dette brevet blir da eiendommene 38/2,5,6,7,13,15 og 16 avsatt til friluftsformål, uten at det er tinglyst bruksrett. 38/24 er et område på i ca. 900 m², som er gått ut fra eiendommen 38/5 i senere tid. I et brev fra Balsfjord kommune til Det Kongelige Miljøverndepartementet av (se vedlegg) kommer det også fram at kommunen har ervervet disse eiendommene med tilskudd i fra staten, til friluftsformål. Alle eiendommene er dermed avsatt til friluftsformål i forbindelse med ervervelsen. I kommuneplanens arealdel er selve Juksavatn med en et område rundt vannet definert som hensynssone etter pbl. 11-8, bokstav c lokalt viktig friluftsområde.

12 3 av 5 I miljødirektoratets Naturbase ligger alle de kommunale eiendommene ved Juksavatn ute som statlig sikra friluftsområde. I realiteten er det kun eiendom 38/5 og 38/6 som er formelt tinglyst som statlig sikret. Statlig sikra friluftsområde Ved å endre status til statlig sikret friluftsområde vil det gi restriksjoner på den aktiviteten som kan drives i området. Utgangspunktet for forvaltningen av de statlig sikrede friluftslivsområdene, er at områdene er sikret for allmennhetens friluftslivsutøvelse. Eiendommene skal ikke nyttes til annet enn friluftsformål uten samtykke fra Klima- og miljødepartementet. For et statlig sikret friluftsområde kreves det en forvaltningsplan som skal vise hvordan området er tenkt utnyttet og driftet. Denne planen skal godkjennes av Fylkesmannen. Forvaltningsplanen vil bl.a. inneholde en områdebeskrivelse, behov for tiltak i planperioden og en driftsplan for perioden. Forvaltningsplanen for Juksavatn friluftsområde må også spesielt ta for seg temaet skogsdrift. Punkter som må belyses nærmere her er: - Nyplanting av skog; det er fra Friluftsrådet og Fylkesmannens side ikke ønskelig med nyplanting i området. - Nedtrappingsplan; hvordan skal de granfeltene som allerede er plantet kunne utnyttes på best mulig måte? Her vil det komme fram hvilke områder som er tenkt hogd, samt rekkefølge for hogsten. Videre vil det være avklart hvor mye skog som er tenkt tatt ut på de ulike områdene. Fra kommunens side er det viktig at man kan dra nytte av de ressursene som ligger i skogen. - Behov for skogsbilveier vil naturlig følge nedtrappingsplanen. Hvor skal det tas ut skog, når, og hva vil behovet for vei være på de aktuelle områdene? Der skogen allerede er tatt ut er gjerne ikke behovet for store skogsbilveier tilstede, og mindre turstier kan opparbeides. Hva som kreves av veier i de ulike hogstfeltene må vurderes etter befaring med skogkyndig person, hvorpå endelig «veikart» for Juksavatn friluftsområde vil kunne fastsettes. Ved Juksavatn har friluftsliv en sentral rolle, i tillegg til at det har blitt drevet skogsdrift i over 50 år. Skogsdriften som drives i dag er av en såpass liten art, at det i høyeste grad bør være mulig å kunne ivareta både friluftslivets og skogsdriftens interesser i forvaltningsplanen.

13 4 av 5 Det er kommunens ønske at skogsdriften skal kunne fortsette selv om området blir statlig sikret. Det vil av forvaltningsplanen for området komme fram hvordan skogsdriften skal fungere i praksis. Driften vil da skje i harmoni med friluftslivet i området slik det drives den dag i dag, og sørge for at tilgjengeligheten for de som driver friluftsliv i området ikke blir påvirket. Fylkesmannen i Troms opptrer som rettighetshaver på vegene av staten i friluftsområder som har fått delvis tilskudd fra staten og er eid av kommunen. De ser ikke på statlig sikring av Juksavatn som hinder for skogsdrift i området. Dette så lenge det blir klargjort i forvaltningsplanen hvordan skogen faktisk skal skjøtes samt dens omfang, slik at området forvaltes på en måte som sikrer friluftsinteressene for allmennheten. Det er avgjørende at skogsdriften tar hensyn til friluftslivet og tilpasser seg dette med tanke på tilgjengelighet, fremkommelighet på stier og i terreng, landskap, naturverdi og opplevelsesverdi (se eget notat fra Fylkesmannen i Troms). Ved Juksavatn finnes også dyrka mark som berører eiendommene 38/7 og 38/16, med en liten stripe som berører 38/6. Her drives ordinært jordbruk, med gress som slås. Jordbruket har ingen innvirkning på aktiviteter som skjer rundt Juksavatnet og drives etter avtale med Balsfjord kommune. Driften vil ikke påvirkes av statlig sikring, men forvaltningsplanen må belyse dette temaet også, ettersom det er en aktivitet som drives innenfor området. Tilskudd Skogsdriftsmidler Høsten 2015 ble veien inn til Skogheim opprustet for ca kr og det er søkt om midler til dette arbeidet. I tillegg til dette er det søkt om midler til opprustning av Juksavassveien og opparbeidelse av Kvenhesjevegen (traktorvei). For alle tre veiene foreligger det søknader hos Fylkesmannen i Troms. Da status for området og skogsdriften var uavklart ble disse søknadene lagt på vent. De er ikke behandlet og vil ikke behandles videre dersom skogsdrift ekskluderes fra området. Ved avklaring omkring skogsdrift vil søknadene igjen kunne anses som relevant for tilskuddsordningen. Fylkesmannen vil da vurdere søknadene på lik linje med andre mottatte søknader og eventuelt gi kommunen tilskudd dersom dette er tiltak de ønsker å prioritere. Støttegrunnlaget vil være inntil 100 %, avhengig av Fylkesmannens vurdering. Tilskudd til friluftsområder Ved status som statlig sikra friluftsområde vil det gi en mulighet til å søke om midler øremerket til statlig sikrede områder, forutsatt at det foreligger en godkjent forvaltningsplan. Midler kan da bli utdelt til formål og tiltak som er beskrevet i planen. Tilskuddet til Troms beregnes i hovedsak ut i fra hvor mange områder som er statlig sikret, om det er utarbeidet forvaltningsplaner og hvilket tilretteleggingsbehov som er meldt inn. I Troms er det 26 statlig sikrede områder i dag, har forvaltningsplaner og tilsagnsbeløpet de siste årene har ligget på rund kr. Fylkeskommunens tilskuddsordning «Fysisk tilrettelegging for friluftsliv i nærmiljøet» var i 2013 og 2014 på , og i 2015 (Friluftslivets år) på kr. Hva det blir i 2016 er usikkert. Vanlig tildelingsbeløp har ligget rundt kr. I 2015 var det samlede søknadsbeløpet til fylkeskommunen på 4.3 millioner kr.

14 5 av 5 Støttegrunnlaget er 50 % på de fylkeskommunale midlene, mens det ikke er noen slik grense for et statlig sikret område. Tilsagnsbeløpene gitt til tilrettelegging i et statlig sikret friluftslivsområde er betydelig større enn om det ikke er sikret og søker den fylkeskommunale tilskuddsordningen. Vurdering: Da 6 av 7 eiendommer er avsatt til friluftsformål, hvorav to av eiendommene allerede er tinglyst som statlig sikret friluftsområde, er det naturlig at de øvrige eiendommene også har samme status. Dette av hensyn til planmessige forhold knyttet til forvaltningsplan for området, samt en forpliktelse til å ivareta friluftslivets interesser i området som kommunen har akseptert i forbindelse med erverv av eiendommene. Ettersom området i tillegg ligger i miljødirektoratets naturbase som statlig sikret område, vil det også være hensiktsmessig at de faktiske forhold stemmer overens med kartet. Skogsdrift vil fortsatt kunne utføres i området så lenge omfanget på forhånd er klarlagt i forvaltningsplanen. Det vil være mulig å motta tilskudd til skogsdrift ettersom det fortsatt tillates, og det vil i tillegg være mulig å søke om midler til statlig sikrede friluftsområder. Rådmannens innstilling: Formannskapet godkjenner foreslåtte områdeavgrensing for Juksavatnet friluftsområde og går inn for å tinglyse eiendommene: gnr/bnr. 38/2, 38/7, 38/13, 38/15 og 38/24, slik at de også får status som statlig sikret friluftsområde. Vedtaket kan påklages til kommunen i henhold til forvaltningsloven Kapittel VI- Om klage og omgjøring. Behandling i Formannskapet : Vedtak i Formannskapet : Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Etter fullmakt Torunn Guleng sekretær

15 Juksavatn friluftsområde sett fra et skogfaglig perspektiv Kart over kommunal eiendom ved juksavatn Magne Haugstad Rådgiver Tromsøregionens landbruksforvaltning

16 Oppsummering Det kan være hensiktsmessig å opprette et styre for kommuneskogene, som godt kan bestå av samme gruppe som dagens viltutvalg, eller representanter fra interessentene i området. Tromsøregionens landbruksforvaltning ønsker fortsatt å bidra med den skogfaglige kompetansen. Det bør utvikles et positivt samarbeid for best mulig ivaretakelse av området. Tromsøregionens landbruksforvaltning har budsjettansvaret for kommunale skoger i Balsfjord. Friluftsområdet ved juksavatn har utviklet seg i samarbeid med skogbruket, og det er ingen grunn til at dette ikke kan fortsette i fremtiden. Det er ingen direkte motsetninger for at friluftsliv og skogbruk ikke kan være til stede sett fra et skogfaglig perspektiv. Andre steder med betydelig større utferds aktivitet får til å kombinere skogbruk og friluftsliv. Eksempler er Oslomarka og bymarka i Trondheim. Det er ingen direkte forbud mot skogbruk i disse områdene. I Harstad har de også fått til dette i bynære områder. Det er også generelt lite konflikter mellom skogbruk i Indre Troms og friluftslivet, hvor det er plass til begge. Fjerning av etablerte plantefelt frarådes på det sterkeste, med mindre det er mindre områder hvor det er uhensiktsmessig med gran. Treslag skifte må skje når felt sluttavirkes i hogstmoden alder, hvis dette juridisk kan gjøres opp mot gjeldene lovverk. Tiltak for å vise hensyn til friluftslivet ved og rundt Juksavannet: - Ikke tilplante areal mellom tursti rundt vannet og vannkanten på Juksavatnet. - Ikke plante helt inntil turstier og ferdselsårer, dvs. lage en buffersone imellom. - Vurdere forynging av lauv på utvalgte områder etter hogst, hvis det er potensielle konflikter med friluftslivet. - Avstandsregulering av plantefelt og ungskog. - Tynning/avstand regulering i granfelt, fokus på områder nært vannet. - Kunstig kvisting av gran.

17 Juksavatn friluftsområde Juksavatn friluftsområde ligger i Strupen i Balsfjord kommune. Området er vakkert og velfungerende friluftsområde for mange. Parkeringsplassen ved vatnet er utgangspunkt for turer rundt vatnet, over til Andorvatnet og Fjellfroskvatnet med de omfattende grottesystemene langs Andorvasselva samt fjellpartiet ved Storvasstind. Bakgrunnshistorie for området Balsfjord kommune ervervet i alt 8 eiendommer med 7 tidligere bosettinger på 60-tallet og inn på 70-tallet. Bosettingene var under fraflytting på 60-tallet. Ved vatnet bodde det folk inn på 70-tallet, Fjellheim ble fraflytta i Det er i dag ingen av de opprinnelige husene igjen. Det var kun hestevei/enkel traktorvei som atkomst. Noen av eiendommene ble ervervet ved skatterestanser, andre er kjøpt på ordinært vis. For 2 av eiendommene har kommunen fått 50% tilskott til sikring som friluftsområde. Området var preget av husdyrholdet og utmarksbruk og utnytting av skogen til byggematerialer, favneved for salg og ved til eget bruk m.m. Skogfaglige planer for eiendommen - Skogbruksplan, Fylkesmannen i Troms avd. skogbruk Miljøregisteringer i skog (MIS), Allskog 2015/16 - Planstatus for området er LNFR Lovverk - Skogloven - Forskrift om bærekraftig skogbruk Jakt og fiske, jord- og skogbruk Ressursoversikt De 8 eiendommene utgjør til sammen på 6222 daa. Av dette er 5450 skogkledd areal. Arealet med produktiv skog er ca daa. Stående kubikkmasse er på ca fm3. Tallene er fra skogbruksplanen som ble utarbeidet i år Årlig tilvekst er satt til 454 fm3 pr år. Nå er trolig tilveksten redusert i lauvskogen, men vil være noe økt i tilplantet barskog på de 16 årene siden planen ble utarbeidet. Jordbruk De dyrkede jordene på de fleste boplassene er fortsatt synlig. Det høstes fortsatt ca. 50

18 dekar dyrka areal. Det var tidligere mye sau på beite i området og et samlegjerde for sau. Nedgangen av beitedyr er nå medvirkende til gjengroing av kulturlandskapet. Skogbilde i dag En stor del av den gamle lauvskogen er sterkt preget av lauvmakkangrep, og er døende. Denne skogen bør hugges og ny skog etableres med fortrinnsvis gran som gir best driftsøkonomi og bidrar til størst karbonlagring. Tilplantet areal av bartre er på ca. 400 daa (10% av produktiv skog). Plantingen ble hovedsakelig utført på 60-tallet, med gran og furu. Det er nå kommet ca. halvveis i et omløp før det er hogstmodent. Gran har en normal omløpstid på år, furu år og bjørk år. Skogen og skogbildet gjennomgår en stadig endring. Det er i dag langt mer skog enn for 50 år siden og skogbildet mer variert. De fleste år er det tatt ut en del vedbjørk, juletrær (til kommunale institusjoner m.fl), samt utført kunstig kvisting for å holde området åpent. Dagens skogbilde preges av gjengroing av kulturlandskapet og ressursoppbygging i skogbruket. Skogen en viktig fornybar ressurs Etter 2. verdenskrig har det vært fokus på treslagskifte i Nord-Norge, for at landsdelen skal bli selvforsynt med bartre til bygningsmaterialer. Treslagskifte i Nord-Norge pågår enda, men ikke i like stor utstrekning som for noen tiår tilbake. Grana er naturlig innvandret til Norge, men har i liten grad spred seg nord for Saltfjellet. Det finnes flere lokaliteter med naturlig gran i Nord-Norge, og de nordligste forekomstene ligger i Karasjok og Sør-Varanger i Finnmark. Gran er fortsatt et ungt treslag i Norge. Fks i Setesdal er den eldste nålevende granskogen første generasjon! Gran produserer mer volum pr dekar enn bjørk og er mer egnet til produksjon av skurlast enn bjørk, som normalt brukes til energiformål.

19 Økonomi med treslagskifte: Bjørk 60 år Daa fm3/daa Tot volum Rotnetto/kr Verdi skogeier Gran 60 år Daa fm3/daa Tot volum Rotnetto/kr Verdi skogeier Gran 80 år Daa fm3/daa Tot volum Rotnetto/kr Verdi skogeier (Tallene er fra Frode Herje Løwø, Treteknolog og Skogbruksleder i Målselv kommune. 400 dekar er dagens tilplantede areal ved juksavatnet) Som tallene viser er det god skogbruksøkonomi å gjennomføre treslag skifte. Det er ikke tatt hensyn til den samfunnsøkonomiske gevinsten med sysselsetting/verdiskaping og verdien av karbonbinding. Biologisk mangfold Allskogs planavdeling gjennomførte MIS-registreringer i 2015/16 og kartla miljøregistreringer i skog på eiendom 38/ Det ble funnet en lokalitet med død ved på ca. 2 dekar. Dvs. det er svært lite en trenger å ta hensyn til med tanke på det biologiske mangfoldet ved en skogsdrift for å holde seg innenfor standardene til PEFC som er den gjeldene standarden som brukes av skogbruket. Skogloven og Forskrift om bærekraftig skogbruk Skogloven gjelder for skogen, selv om det er sikret til friluftsformål. Skogloven og forskrift til bærekraftig hensyn krever at skogsdrift tar hensyn til livsmiljø, nøkkelbiotoper samt hensyn til friluftsliv. En annet moment er at ved hogst plikter man å sørge for tilfredsstillende forynging etter hogst. Dvs. hvis en hogger et plantefelt er man pliktig til å, senest 3 år etterpå, å tilplante arealet. Ved lauvskoghogst kan markberedning også være et godt alternativ for å sikre forynging. Norsk gran er ikke regnet som et fremmed treslag, og er fullt ut legitimt å plante i området. Utdrag fra forskrift om bærekraftig skogbruk: «5.Miljøomsyn ved skogbrukstiltak Ved gjennomføring av skogbrukstiltak skal skogeigaren sørgje for at verdiane i viktige livsmiljø og nøkkelbiotopar blir tekne vare på i samsvar med retningslinene i Norsk PEFC Skogstandard.

20 Etter hogst skal kvist og hogstavfall ryddast bort frå bekkar, elver og vatn, og frå vanleg brukte stiger, løyper og andre ferdselsårer der det er til unødig hindring for ferdsel. Køyreskadar etter skogbrukstiltak må utbetrast snarast råd etter avslutta drift, slik at det ikkje oppstår unødig hindring for ferdsel i vanleg brukte stigar, løyper og andre ferdselsårer, eller oppstår nye bekkeløp.» «Skogreising på snaumark og skifte av treslag på samanhengande areal over 100 dekar krev melding til kommunen. Har kommunen ikkje gitt svar på meldinga innan 3 veker frå da meldinga kom fram til kommunen, kan det meldte tiltaket setjast i verk.» «Bruk av utanlandske treslag til skogproduksjon kan berre skje etter godkjenning frå kommunen. Ved avgjerda skal kommunen leggje vekt på å unngå ukontrollert spreiing av slike treslag ved naturleg forynging.» Mekanisk fjerning av plantefelt Fjerning av plantefelt er en teoretisk mulighet som er svært kostnadskrevende. Driftsteknisk er det tung utstyr som må til for å gjøre jobben En kan velge maskinell eller manuell hogst, men det vil være enormt volum i kvist på de aktuelle hogstklassene og det vil gi en negativ verdi på skogsdriften. Trolig er beste praktiske løsning hvis jobben må gjøres å bruke hogstmaskin, lassbærer, gravmaskin og flise i terrenget. Et forsiktig estimat på 400 dekar vil ligge på 1,5 til 2 millioner u. mva. med hogst, flising og terrengoppretting med gravemaskin. Rigg og tilkjøringskostnader er ikke medregnet. Priser på rene ryddeoppdrag ligger på 3-7 kr pr m 2 pluss mva. Tidsperspektivet i skogbruket, priser og marked Skogbruket er ei langsiktig næring. Bartre har omløpstid på år. På denne tiden skjer det generasjonsbytte og endringer i samfunnet. Granplanting i Nord-Norge er ei langsiktig ressursoppbygging hvor det i svært liten grad er hogstmoden gran i Troms. Når grana blir hogstmoden vil rammevilkårene trolig ikke være de samme som i dag. Men en ting er sikkert; oljen vil på et tidspunkt ta slutt, og skogen er fornybar ressurs for all fremtid. I dag er skogbruket, og spesielt i nord, nede i en bølgedal. Det er vanskelig for vedmarkedet å konkurrere med lave strømpriser. Strømprisen er også momsfri i Nord-Norge, noe som gjør det enda vanskeligere. Det er i svært liten grad etablert industri for den skogen som blir hogstmoden fremover. Men det er etablert flere biobrenselanlegg i Troms. Tromsø, Skjold, Setermoen, Harstad og Dyrøy. Flere vil komme. Mye tyder på at det vil bli bruk for skogressursen som bygges både til skurlast og til energiformål. Smelteverksindustiren tar pr dag fm 3 i Nord-Norge. Vedmarkedet fm 3 bare i Troms, og bioenergimarkedet fm3. Markedspris på ved er kr u/mva pr fm3 for bjørk i stranger, bartre har en gjennomsnittspris på ca.300 kr fm 3. Bioenergi ligger på øre pr

21 kwh som tilsvarer ca. 500 kr pr fm 3 u/mva. Den samfunnsøkonomiske gevinsten med skogbruk er betydelig også i Nord-Norge som har gode arealer for å produsere skog på. Skog og karbonbinding Den årlige karbonbindingen utgjør ca. 400 tonn. Det er av de få og klart største klimatiltakene i regi av Balsfjord kommune. Den lauvmakkdrepte og skadde skogen utgjør et stort klimautslipp og som forsterkes, hvis man ikke raskt får opp foryngelse. Jakt og fiske Eiendommene inngår i vald for elgjakt samt grunneierlagsområde for salg av fiskekort og jaktkort for småviltjakt. Det er en 200-m sone rundt vatnet hvor det ikke skal utøves jakt. Indre Balsfjord jeger- og fiskeforening satte på slutten av 70-tallet ut ørret slik at vatnet ble et godt ørretvatn. Tilrettelegging og veibygging I 1964 ble anlagt skogsbilveg opp til vatnet for å sikre de siste beboerne tilfredsstillende veg, for å gi allmennheten adkomst til området og for å utnytte skogen m.m. Vegen førte også til nydyrking. Bilvegen ble i 1982 forlenget over Strupelva med parkeringsplass, og det ble anlagt turveg/traktorveg etter kjøreleia innover langs vatnet til de tidligere boplassene Steinhaug og Heimstad. Den har vært delvis opprustet flere ganger, men økt trafikk, kjøring i teleløysing og lite midler til vegvedlikehold, har gjort den mindre godt kjørbar for personbil i perioder. Det er over tid utført omfattende tilrettelegging av området i hovedsak i regi av Balsfjord kommune -også for funksjonshemmede- med skilt, merking, bord og benker, do, leskur, flytebrygge samt danseplatt(storsteinnes pensjonistforening). Storsteinnes skole bygde gamme på Heimstad som nå er råtnet ned. Den særlige tilretteleggingen har vært finansiert ved friluftsmidler samt dugnad. Byggingen av Juksavassvegen som skogsbilveg samt traktorvegen videre innover, har vært en hovedforutsetning for utviklingen av området. De skoglige tiltakene har hele tiden vært forsøkt tilpasset friluftslivet interesser i området. Juksavassvegen og traktor-/turvegen videre innover gir atkomst til innenforliggende, privat skog og utmark og private hytter Motstand mot endringer, eksempel fra Skånland Det er plantet mye i området rundt Sandsvannet i Skånland kommune. Det var motstand mot etablering av et konkret plantefelt. Da samme plantefelt ble hugget for ca. 15 år siden møtte skogforvaltningen stor motstand fra friluftslivet som benyttet omtalte plantefelt til

22 friluftsformål. Argumentet var at det ga veldig god ly på vintertid og var et mye brukt turmål av mange som søkte ly i granfeltet. Vedlegg: - MIS registeringer - Nøkkeltall fra skogbruksplan

23 Balsfjord kommune Vår saksbehandler Ylva Sneve, tlf Saksframlegg Dato Arkivkode: Referanse 2016/117 - Q14 Saksgang: Utvalgssaksnummer Utvalg Møtedato 115/16 Formannskapet Kommunestyret Ekstrabevilgning for ombygging av veikryss K9027 Sæterveien - fv. 87 Tamokveien Vedlagte dokument: Liste over dokumenter i saken (ikke vedlagt): Refereres ikke Saksopplysninger: Kommunestyret bevilget i sak 149/15 inntil kr til flytting av avkjørsel fra fylkesveg 87, Tamokveien, til kommuneveg 9027, Sæterveien. Bakgrunnen for å flytte veikrysset var todelt: Trafikksikkerhet. Dagens veikryss ligger like under en bakketopp, og er dermed uoversiktlig og trafikkfarlig. Den andre årsaken var Tamokhuset AS sin satsing på turisme. For å få innvilget bruksendring på huset må veikrysset flyttes. Denne endringen ble stipulert til kr eks mva. Da administrasjonen fikk pris på arbeidet ble det adskillig høyere. Det har lyktes administrasjonen å forhandle prisen ned til kr eks mva. Det må derfor søkes om ekstra bevilgning på kr for å få realisert prosjektet. Vurdering: Næringslivet viser velvilje for å få realisert dette, samtidig som at det legges ned betydelig egeninnsats fra Tamokhuset AS knyttet opp mot rydding av skog langs ny vegtrasé. Dette er faktorer som har bidratt til at prisen har blitt forhandlet ned betraktelig. Dersom brukssituasjonen hadde forblitt uendret langs Sæterveien, ville trolig ikke flytting av veikryss vært prioritert. Rådmannen har oppfattet signal fra kommunestyret om at det skal søkes tilrettelegging for næringsutvikling i kommunen. Rådmannens innstilling er i tråd med en slik politikk. Rådmannens innstilling: - Kommunestyret bevilger inntil kr i tillegg til opprinnelig bevilgning til flytting av avkjørsel mellom kv 9027 og fv 87 i Tamokdalen. - Bevilgningen dekkes av disposisjonsfondet. Ellen Beate Lundberg rådmann Ylva Sneve enhetsleder

24 PS116/16Eventuelt