LEIRFJORD KOMMUNE SAMLET SAKSFRAMSTILLING

Transkript

1 LEIRFJORD KOMMUNE SAMLET SAKSFRAMSTILLING Gbnr 093/002 Fradeling av hyttetomt - Klage Saksbehandler: Anette Ellingsen Arkivsak: 17/ Arkivkode: GBNR 093/002 Klageadgang: Ja Saksnr.: Utvalg Møtedato 23/18 Plan- og næringsutvalget Gbnr 093/002 - Fradeling av hyttetomt - Klage Administrasjonssjefens innstilling: 1. Plan- og Næringsutvalget opphever vedtak fattet i sak 6/18 i møte som følge av saksbehandlingsfeil. Nødvendige vurderinger av forutsetningene som må foreligge før dispensasjon kan innvilges framkom ikke i saksframlegg eller vedtak. 2. Med henvisning til Plan- og bygningslovens 19-2, avslås søknad om dispensasjon fra Kommuneplanens arealdel. Lovens forutsetninger for å kunne gi dispensasjon anses ikke som oppfylte. Behandling/vedtak i Plan- og næringsutvalget den sak 23/18 Behandling: Enstemmig vedtak i samsvar med administrasjonssjefens innstilling. Vedtak: 1. Plan- og Næringsutvalget opphever vedtak fattet i sak 6/18 i møte som følge av saksbehandlingsfeil. Nødvendige vurderinger av forutsetningene som må foreligge før dispensasjon kan innvilges framkom ikke i saksframlegg eller vedtak. 2. Med henvisning til Plan- og bygningslovens 19-2, avslås søknad om dispensasjon fra Kommuneplanens arealdel. Lovens forutsetninger for å kunne gi dispensasjon anses ikke som oppfylte. Saksutredning: Saken omhandler klage på vedtak fattet av Plan- og næringsutvalget (PNU) i møte PNU fattet da i sak 6/18 følgende vedtak: «Med henvisning til Plan- og bygningsloven(pbl) 19-2 innvilges søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for fradeling av hyttetomt fra gnr.93 bnr. 2 Hensynet bak bestemmelsene i kommuneplanens arealdel vil ikke bli vesentlig tilsidesatt om dispensasjon innvilges. Begrunnelse:

2 Side 2 av 6 o I forbindelse med tiltaket vil det bli bygd vei, noe som gjør det lettere å forflytte rein i området o Tiltaket vil ikke forhindre muligheten til å forflytte rein i området. Naboeiendom har skriftlig meddelt at de kan stille mer areal til disposisjon om nødvendig. Planutvalget setter som vilkår at den aktuelle reineier får mulighet til å kreve endring i flyttelei for rein dersom dette ansees nødvendig, før tiltaket kan iverksettes.» Vedtaket ble påklaget av Fylkesmannen i Nordland i brev datert Klager anfører følgende: Kommunen har anvendt sitt frie skjønn uten at lovens formelle vilkår for å kunne gi dispensasjon var oppfylt. Det vil være «svært uheldig for reindriftsinteressene i området og i strid med reindriftslovens 22» å gjennomføre tiltaket. o Adkomstveien opp til to fremtidige fritidsboliger vil ikke ha positive konsekvenser for reindriftsinteressene. o To private fritidsboliger kan ikke regnes som «viktige samfunnsinteresser» og følgelig foreligger det ikke grunnlag for å kunne søke tillatelse til å endre flyttlei. Ved første gangs behandling av saken ble sakens realiteter presentert slik: «Hjemmelshaver til gnr.93 bnr. 2 søker om å få fradelt hyttetomt med mulighet for oppføring av to hytter. Tomta ligger i Bardal på område med skog og skrinn fastmark og er ca m 2. I kommuneplanens arealdel er området tomta er plassert på definert som LNF3-område. I slike områder vil det kunne bli gitt tillatelse til fritidsbebyggelse. I følge reindriftas arealkart er tomta plassert i område med høstvinterbeite og flyttlei. Bestemmelsene til kommuneplanens arealdel om bebyggelse i LNF3-områder sier blant annet følgende: «Bebyggelsen skal plasseres slik at viktige turveier, trekkveier for rein og viktige leke- og oppholdsområder for barn ikke forringes.» Det omsøkte tiltaket er i strid med kommuneplanens arealdel da tomta ligger i flyttlei for rein.» Vurderinger: Klage er innkommet innen frist og vurderes ellers å oppfylle lovens krav. Angående forutsetninger for utøvelse av skjønn etter Plan- og Bygningslovens 19-2 Klager anfører at de formelle vilkår for å kunne innvilge dispensasjon ikke var oppfylte før kommunen anvendte sitt frie skjønn. Kommunens myndighet til å gi dispensasjon fra bestemmelser gitt i, eller i medhold av Planog bygningsloven er hjemlet i Pbl Pbl. 19-2, 2.ledd sier blant annet følgende:

3 Side 3 av 6 «Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler.» Klager viser til kommentar til denne paragrafen. Der framkommer blant annet følgende: «Vurderingen av lovens vilkår for å kunne dispensere er et rettsanvendelsesskjønn som kan overprøves av domstolene. Forvaltningslovens regel om å vektlegge det kommunale selvstyret kommer således i betraktning kun ved interesseavveiningen om dispensasjon skal gis når lovens formelle vilkår for å kunne gi dispensasjon er oppfylt.» Vedtak i sak 6/18 inneholder følgende formulering knyttet til vurderinger etter Pbl 19-2: «Hensynet bak bestemmelsene i kommuneplanens arealdel vil ikke bli vesentlig tilsidesatt om dispensasjon innvilges.» Som vi kan lese utfra sitatene ovenfor inneholder ikke PNUs vedtak noen formulering som viser at vurderinger av begge 19-2 forutsetninger for å kunne innvilge dispensasjon er utført. Med andre ord viser ikke PNU at de har veid fordelene mot ulempene og kommet fram til at fordelene er «klart større». Klagers anførsel om at formelle vilkår ikke var oppfylte før skjønn ble utøvd medfører dermed korrekthet. Dette er i seg selv tilstrekkelig for å utgjøre en saksbehandlingsfeil, helt fristilt fra en eventuelt ny vurdering av hvorvidt forutsetningene for å kunne innvilge dispensasjon oppfylles eller ikke. En slik saksbehandlingsfeil vil normalt medføre at fattet vedtak bør oppheves. Plan og bygningslovens 19-2, 4.ledd sier følgende «Ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon fra planer skal statlige og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt. Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet i 1-8 når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden.» I denne saken uttalte Fylkesmannen seg negativt i sin uttalelse til første gangs behandling. Like fullt valgte kommunen å fatte et positivt vedtak. I slike tilfeller er det særskilt viktig at kommunen utdyper sine grunner for å fatte det positive vedtaket. At vurdering av fordeler og ulemper ikke framkommer i fattet vedtak framstår dermed med økt alvorlighetsgrad. På denne bakgrunn framstår det for administrasjonen som tydelig at første gangs vedtak ikke bare bør, men også må oppheves som følge av saksbehandlingsfeil. Vurderinger etter Plan- og bygningslovens 19-2 Kommuneplanens arealdel sier blant annet følgende om bebyggelse i LNF3-områder:

4 Side 4 av 6 «Bebyggelsen skal plasseres slik at viktige turveier, trekkveier for rein og viktige lekeog oppholdsområder for barn ikke forringes.» I saksframlegg til saksnr. 6/18, skrev saksbehandler blant annet følgende: «Hensynene bak bestemmelsene i kommuneplanens arealdel og reindriftsloven 22 vil kunne antas å bli vesentlig tilsidesatt om den omsøkte tomta tillates fradelt da det vil bli oppført bebyggelse i flyttleia og det vil bli aktivitet som følger av hyttebebyggelse, som kan være til hinder for flytting av rein. Leirfjord kommune kan ikke avgjøre hvorvidt flyttleia kan endres. Som Fylkesmannen påpeker må det søkes Landbruks- og matdepartementet ved ønske om omlegging av flyttlei.» Klager anfører at adkomstvei ikke vil ha positive konsekvenser for reindriftsinteressene og at fradeling av de omsøkte fritidstomtene ikke kan regnes som «viktige samfunnsinteresser» og at det dermed ikke vil være grunnlag for å søke om tillatelse for endring av flyttlei. Plan- og bygningsloven 19-2, 1. ledd sier blant annet følgende: «Kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av denne lov. Det kan settes vilkår for dispensasjonen.» Med andre ord er det formelt sett Kommuneplanens arealdel man kan gi dispensasjon fra, ikke Reindriftslovens bestemmelser. Derimot gir Reindriftsloven 22 utfyllende grunnlag for å forstå hensynene bak bestemmelsen i Kommuneplanen arealdel. Klagers anførsler framstår som en konkretisering av uttalelse gitt til første gangs behandling. Med PNUs vedtak i sak 6/18, framkommer det at utvalget mener at hensynene bak bestemmelsen det søkes dispensasjon fra ikke vil bli vesentlig tilsidesatt. Med klagers konkretisering i mente er det derimot grunnlag for å hevde at momentene som presenteres er av en slik tyngde at de burde medføre en ny realitetsvurdering. På bakgrunn av Fylkesmannens faglige vurderinger i uttalelse til første gangs behandling av saken og klagers konkretisering av disse, er det åpenbart for saksbehandler at hensynene i Reindriftslovens 22 vil bli vesentlig tilsidesatt om tiltakene realiseres. Når Reindriftslovens 22 legges analogisk som bakgrunn for Kommuneplanens bestemmelse, er det grunnlag for å hevde at lovens forutsetning for å kunne innvilge dispensasjon ikke er oppfylt. Fordeler og ulemper Når saksbehandler kommer fram til at hensynene bak en bestemmelse det søkes dispensasjon fra vil bli vesentlig tilsidesatt, skal det normalt sett ikke gjøres noen avveining av eventuelle fordeler og ulemper. I denne saken har det derimot oppstått en situasjon hvor det ikke ble synliggjort at disse vurderingene ble gjort, selv om vedtaket var positivt. Det er derfor formålstjenelig å også gå inn på disse i denne omgang. Identifiserbare relevante fordeler er alle av personlig karakter, være seg knyttet til tiltakshaver eller potensielle overtagere av eiendommene som planlegges skilt ut. Ulempene er alle knyttet til forringelse av forholdene for å kunne utøve reindrift i kommunen. Selv om reindriftsinteressene er direkte knyttet til enkeltpersoners utøvelse av næring, bærer de også i

5 Side 5 av 6 seg tunge allmenne samfunnsinteresser. Reindriftsloven 1, ledd, 1. punktum sier det på følgende måte: «For det samiske reinbeiteområdet skal loven legge til rette for en økologisk, økonomisk og kulturelt bærekraftig reindrift med basis i samisk kultur, tradisjon og sedvane til gagn for reindriftsbefolkningen selv og samfunnet for øvrig.» Med andre ord er det tydelig at ulempene ved å innvilge dispensasjon er betydelig større enn fordelene. Lovens forutsetning for å kunne innvilge dispensasjon er med andre ord ikke oppfylt. Avsluttende vurderinger av mulighet til å endre flyttlei PNU la ned følgende forutsetning for vedtak i sak 6/18: «Planutvalget setter som vilkår at den aktuelle reineier får mulighet til å kreve endring i flyttelei for rein dersom dette ansees nødvendig, før tiltaket kan iverksettes.» Reindriftsloven 22, 2. ledd, 1. punktum sier følgende: «Reindriftens flyttleier må ikke stenges, men Kongen kan samtykke i omlegging av flyttlei og i åpning av nye flyttleier når berettigede interesser gir grunn til det.» Klager anfører følgende: «To private fritidsboliger er etter vårt syn ikke å regne som viktige samfunnsinteresser». «Vi vil også påpeke at det er den som er ansvarlig for å hindre reindriftas rett til flytting med rein, som må søke departementet om omlegging, ikke reineier.» Lovteksten gir med andre ord rett til å søke om å omlegging av flyttlei når «berettigede interesser» foreligger. Uten å gå videre inn på hvor den nøyaktige grensen går, er det rimelig tydelig at klagers anførsel om at det ikke er tilstrekkelig med to private fritidsboliger medfører korrekthet. Det er med andre ord rimelig sikkert at en eventuell søknad om omlegging av flyttlei vil avvises av departementet. Utover dette er det viktig å ha i mente det rettslige prinsipp som klager drar fram om hvem som forventes å skulle søke om en slik omlegging. Det er rimelig at det er den som står til å tjene på tiltaket, ikke den som står til å tape på det som skal stå for en slik prosess. Konklusjon: Det ble gjort en saksbehandlingsfeil da vedtak i sak 6/18 ble fattet. Vedtaket bør dermed oppheves. Lovens forutsetninger for å kunne innvilge dispensasjon anses ikke som oppfylte. Søknad må dermed avslås.

6 Vedlegg: Klage, datert Saksfremstilling sak 6/18, datert Søknad, datert Kart Dispensasjonssøknad, datert Reindriftskart Uttalelse fra hjemmelshaver GBNR 093/001 Uttalelse fra Fylkesmannen i Nordland Side 6 av 6