Protokoll fra møte i Rådet for Levende Skog

Transkript

1 Protokoll fra møte i Rådet for Levende Skog Møtedato: Fredag 5.desember 2008 Tilstede: Svein Erik Stryken, Fellesforbundet Harald Tronvik, FRIFO Lise-Berith Lian, Friluftsrådenes Landsforbund Nils Bøhn, Norges Skogeierforbund Maria Björck, NORSKOG Christian Steel, SABIMA Finn A. Klungervik, Statskog SF Steinar Asakskogen, Treforedlingsindustriens Bransjeforening Gunnar Åsen, Treindustrien Maren Esmark, WWF Norge Fravær: Ivar Ekanger, Landbruks- og matdepartementet Asbjørn Solås, Miljøverndepartementet Møteleder: Referent: Harald Tronvik Marit H. Lie (sekretær) Møtet ble holdt i Norges Skogeierforbunds lokaler, Roald Amundsens gate 6, Oslo. Møtet varte fra kl til Møtet hadde følgende saksliste: Sak Sak Sak Sak Sak Sak Sak Sak Sak Sak Godkjenning av innkalling og saksliste Valg av tre personer til å undertegne protokoll Saker i Arbeidsutvalget siden forrige Rådsmøte Eksterne henvendelser Befaring Østfold Henvendelse fra Naturvernforbundet om påståtte brudd på standarden Prosjekt om dokumentasjon av Biologisk Viktige Områder Henvendelse fra LMD om bioenergi i forhold til Levende Skog Neste Rådsmøte Eventuelt Innkallingen ble sendt som e-post til medlemmene i Rådet, Landbruksdepartementet og Miljøverndepartementet. Råd prot.doc 1

2 Sak Godkjenning av innkalling og saksliste Det kom opp et ønske om at befaringsrapport og SABIMAs prinsippnotat i sak ble splittet opp i to enkeltsaker. Innkalling og saksliste godkjennes. I protokollen behandles befaringsrapport og SABIMAs prinsippnotat som henholdsvis sak a og sak b. Sak Valg av tre personer til å undertegne protokoll Protokollen undertegnes av Christian Steel, Harald Tronvik og Steinar Asakskogen. Sak Saker i Arbeidsutvalget siden forrige Rådsmøte Leder orienterte om saker i Arbeidsutvalget siden forrige Rådsmøte. Gjennomgangen tas til orientering Sak Eksterne henvendelser Sekretær gjennomgikk eksterne henvendelser siden forrige Rådsmøte. Gjennomgangen tas til orientering Sak 35-08a Befaring Østfold I henhold til vedtak i forrige Rådsmøte (sak 26/08) var befaringsrapporten oppe til ny behandling. Forslag til vedtak: 1. Rådet tar befaringsrapporten til etterretning med en mindre endring som det fremkom ønske om i møtet. Endelig versjon er vedlagt denne protokollen. 2. Partene som tok del på befaringen får tilsendt befaringsrapporten. Sak 35-08b I tillegg hadde Christian Steel på vegne av SABIMA laget et notat om hvilke deler av rapporten som peker på prinsipielle sider i forhold til Levende Skog standarden. Det ble fremmet ønske om at notatet gjøres noe mer generelt og at spesifikke henvisninger til Østfold fjernes da de prinsipielle sidene ved konklusjonene ikke er spesielle for Østfold. Det ble også pekt på at det er viktig å skille mellom tilfeller hvor det skal henvises til eksisterende innhold i aktuelle kravpunkt og tilfeller hvor det kan være nødvendig å utarbeide presiseringer av enkelte kravpunkt. Det ble påpekt at eventuelle presiseringer av standardteksten er en del av en formell prosess. 1. Christian foretar endringer i notatet i henhold til diskusjonen i møtet. 2. AU forbereder saken for behandling på neste Rådsmøte. Råd prot.doc 2

3 Sak Henvendelse fra Naturvernforbundet om påståtte brudd på standarden Naturvernforbundet henvendte seg per e-post 11. april 2008 der Rådet for Levende Skog ble bedt om å se nærmere på tre enkeltsaker vedrørende Levende Skog og skogsertifisering. Rådet har hatt saken opp på de to foregående rådsmøtene (3. juni og 23. oktober), men informasjonsgrunnlaget har ikke vært tilstrekkelig til å komme frem til en konklusjon. I tillegg har dette vært en type sak hvor det har vært nødvendig for Rådet å jobbe med å komme frem til en hensiktsmessig fremgangsmåte. 1. Rådet slutter seg til følgende konklusjoner gjeldende de tre enkeltsakene: Naturvernforbundet har i sin klage satt søkelys på et viktig område: kvaliteten på gjennomførte nøkkelbiotopregistreringer og bruk av ekstern informasjon. I tilfellet i Finsåsmarka har det vært vanskelig å få klarhet i informasjonsflyten, men Rådet har en klar oppfatning av at det har vært en kommunikasjonssvikt. Nøkkelbiotoputvelgelsen ble derfor gjennomført på ufullstendig grunnlag. Rådet legger til grunn at valg av hogstformer og gjennomføring av hogsten i Tjørnnakkane tilpasses forholdene på stedet i henhold til kravpunkt 11. I dette området er det viktig at miljøkvaliteter knyttet til olivinfuruskogen bevares. Tolkning av "spesielle miljøverdier" i kravpunkt 20 skal diskuteres nærmere i Rådet. I saker med så spesielle skogtyper/miljøverdier vil Rådet vurdere behovet for helhetlig planlegging før inngrep gjennomføres. Sakene har i tillegg avklart et behov for å se nærmere på bruk av ny informasjon og endret kunnskap som kommer i tillegg til MiS ved gjennomføring av skogbrukstiltak, en prosess Rådet vil iverksette. Blant annet må områder som inneholder arter i enkelte kategorier (dette må defineres nærmere) på rødlista behandles etter kravpunkt 4 punkt A. 2. Sekretariatet bes å kommunisere konklusjonen til de aktuelle parter. Sak Prosjekt om dokumentasjon av Biologisk Viktige Områder Norges Skogeierforbunds rapport ble delt ut på Rådsmøte 3. juni. Deler av rapporten mangler fortsatt, men Skogeierforbundet mener likevel det er mulig å behandle det foreliggende materialet. Rådet etterlyser den endelige rapporten. På grunn av tidspress i Rådsmøtet utsettes saken til neste Rådsmøte. Sak Henvendelse fra LMD om bioenergi i forhold til Levende Skog Landbruks- og matdepartementet henvendte seg 15. september 2008 til Rådet med en oppfordring om at Rådet må se nærmere på behovet for endringer i Levende Skog Standard som følge av et eventuelt økt uttak av råstoff til bioenergi. En arbeidsgruppe bestående av Morten Dåsnes (Friluftsrådet), Christian Steel (SABIMA) og Nils Bøhn (Norges Skogeierforbund) ble opprettet. Første møte i gruppa er planlagt holdt på nyåret. Det er derfor en endring i forhold til den tidsplanen som ble skissert i forrige rådsmøte Råd prot.doc 3

4 Arbeidsgruppen bes gi en første tilbakemelding til Rådet på neste Rådsmøte Sak Neste Rådsmøte og årsmøte Neste Rådsmøte blir 3. mars kl Årsmøte gjennomføres samme dag fra kl Lederen av Voldgiftsnemnda inviteres. Sak Eventuelt Ingen saker ble fremmet under eventuelt. 11. desember 2008 Harald Tronvik (s) Leder Marit H. Lie (s) Sekretær Råd prot.doc 4

5 Befaringsrapport Østfold 6. mai 2008 Denne befaringsrapporten er skrevet av Christian Steel, SABIMA, godkjent av de andre som representerte Rådet for Levende Skog på befaringen og tatt til etterretning av Rådet for Levende Skog 5. desember Bakgrunn Utgangspunktet for befaringen var klag på hogster fra interessegruppa Mer Villmark Nå (MVN), der klagene på forhånd hadde vært håndtert av sertifisert enhet og til dels sertifiseringsorgan uten at man hadde kommet til enighet. Befaringen Rådet for Levende Skog, representert ved AU pluss en ekstra representant fra hver av partsgruppene næring og miljø, befarte 6. mai 2008 tre drifter i Østfold; to der Havass Skog BA var tømmerkjøper og én der Moelven Skog AB var tømmekjøper. Ved samtlige drifter var det til stede representant for interessegruppa Mer Villmark Nå, sertifisert enhet og Fylkesmannens landbruksavdeling. Ved drift 1 var i tillegg grunneier representert, ved drift 2 var grunneier og kommune representert, og ved drift 3 var kommune representert. Følgende deltok på befaringen fra Rådet for Levende Skog (omtalt som "befaringsgruppa"): Harald Tronvik, FRIFO (partsgruppe Sosiale interesser) Erling Bergsaker, NORSKOG (partsgruppe næring) Svein M. Søgnen, Norges Skogeierforbund (partsgruppe næring) Christian Steel, SABIMA (partsgruppe miljø) Øystein Røsok, SABIMA (partsgruppe miljø) Detaljert korrespondanse før befaringen er å finne i vedlagte, inkludert anmerkninger fra de respektive sertifiserte enheter. I denne befaringsrapport gjengis essensen i klagepunktene, og befaringsgruppens vurderinger gjort på hvert enkelt sted som ble befart. Generell kommentar 1. Skogeiere sertifisert med utgangspunkt i Levende Skog Standard er forpliktet til å følge de 25 kravpunktene i standarden slik det er presentert i det offisielle heftet fra Levende Skog samt på Sertifiserte tømmerkjøpere kan konkretisere hensyn som skal tas etter kravpunktene når det ikke er i strid med enigheten om Levende Skog standarden. Andelslagene Mjøsen, Glommen og Havass har i samarbeid laget et "Felthefte" med en del føringer og råd om hvordan Levende Skog bør praktiseres i sitt nedslagsfelt. Noe av dette må altså oppfattes som anbefalinger til skogeierne, og selv der feltheftes tillegg må oppfattes som føringer er disse ikke gjeldende for andre sertifiserte enheter. 2. Det er ikke Rådets rolle å inngå som part i de formelle sertifiseringsprosedyrene, for eksempel ved å tildele avvik. 3. Rapporten beskriver befaringsgruppas gjennomgang og forståelse av kravpunkter i Levende Skog Standard som berører de befarte driftene.

6 Drift 1, Halden Sertifisert enhet/tømmerkjøper: Havass Skog BA Sertifiseringsbedrift Nemko AS, som også har befart driften Klagepunkter fra MVN (brev ): 1. Større kjøreskader. Driften burde vært lagt til tidspunkt med frost eller tørre forhold. 2. Kjøreskader ikke reparert etter åtte måneder. 3. Kantsoner mot større bekk svært mangelfulle, til dels borthogd fullstendig. 4. Ikke gjensatt trær langs råsig/små bekker. 5. Gjensatt svært få livsløpstrær på hogstflatene. 6. Angitte livsløpstrær ikke blant driftens eldste, ikke representative for driftens treslagssammensetning og de fleste er undermåls. 7. Ikke overbevist om at angitte livsløpstrær er varig sikret. 8. Konsekvent hogd inntil stupkant. Hogd rent i blokkmark. 9. Ikke vist hensyn i mindre bekkekløft. 10. Kulturminne (tørrmurt kjerrevei) skadet. 11. Manglende dokumentasjon på ivaretakelse av 5 % BVO. Befaringsgruppas vurderinger: 1. Kravpunkt 22 sier: "I områder med mye mark med dårlig bæreevne og hvor faren for terrengskader er stor ved drift i sommerhalvåret, skal utdrift av tømmer fortrinnsvis skje på frossen eller godt snødekt mark." Området er angitt å ha ømtålig mark med mye leire, og en slik drift bør gjennomføres med de hensyn nevnt i kravpunktet. Havass Skog BA anfører i brev 28/4 at driften ble påbegynt under tørre forhold, men nedbør kom i sluttfasen. Kravpunktet angir ikke et absolutt krav på driftsnivå, og sertifikatholders praktiske etterlevelse av kravpunktet må derfor vurderes ut fra et større antall drifter. 2. Kravpunkt 22 sier at skader "skal utbedres så snart fuktighetsforholdene gjør dette praktisk mulig etter avsluttet bruk av utdriftstraseen". Etter befaringsgruppas syn måtte driften kunne anses som avsluttet og skadene var av slikt omfang at de burde vært utbedret, ikke minst tatt i betraktning at området er brukt til friluftsliv. Havass Skog BA anfører i brev 28/4 samme syn og har registrert det som avvik. 3. Kravpunkt 12 sier innledningsvis: "Der det er naturlig grunnlag for det, skal en ved hogst og skogbehandling bevare eller utvikle en flersjiktet kantsone langs myrer, vann og vassdrag og mot kulturlandskap." Samtidig står følgende under skjøtsel av kantsonen: "I énsjikta eldre skog kan det hogges for å etablere en sjikta kantsone". Det ble opplyst at kantsonen hadde vært ensjiktet og derfor stedvis var helt avvirket for å legge til rette for etablering av ny kantsone. Etter befaringsgruppas oppfatning må åpningen for å avvirke ensjikta kantsone sees i sammenheng med stabilitet. De aktuelle stedene langs bekken lå i dype søkk, og derfor lite vindutsatt. Dessuten antydet gjenværende stubber at det kan ha vært noe sjiktning. Befaringsgruppa vil peke på at åpningen for å avvirke ustabile, ensjikta kantsoner representerer en unntaksbestemmelse i kravpunktet, som alltid skal dokumenteres og begrunnes. Det er ikke anledning til å hogge kantsoner som må antas å være stabile eller som står i beskyttede områder bare fordi man "ønsker å etablere en ny kantsone". Det skal være en akutt fare for at kantsonen blåser ned, noe som ikke er tilfelle så ofte som det av og til hevdes. Etter befaringsgruppas oppfatning var kantsonene i dette tilfellet feilaktig avvirket.

7 4. Kravpunkt 12 stiller krav om kantsone "mot vann og vassdrag bredere enn én meter ved normalvannstand". Kravpunkt 17 stiller krav til skogbrukstiltak i sumpskog, men er "normalt bare aktuelt for myrer og sumpskoger større enn 2 dekar". Befaringsgruppa delte Havass' syn om at Levende Skog ikke stiller spesielle krav til de sig og småbekker som var på de aktuelle hogstflatene. 5. Kravpunkt 8 gir en god del fleksibilitet i hvor livsløpstrær skal plasseres, og hvilke trær som kan/skal velges ut. Det er generelt ikke ønskelig at livsløpstrærne spres jevnt utover driftsarealet, men det er å foretrekke at de samles i grupper på egnede steder da dette reduserer risikoen for at de blåser ned. 6. Befaringsgruppa viser til fleksibiliteten nevnt under foregående punkt, men viser samtidig til at det er et skal-krav at "livsløpstrærne velges primært blant de eldste trærne" og at "både dominerende treslag og sjeldne/uvanlige treslag skal være blant livsløpstrærne". Havass hevder i sitt brev av 28/4 at det er satt igjen minst 10 stormsterke trær per hektar. Befaringsgruppa hadde vanskeligheter med å se og forstå dokumentasjon av hvor livsløpstrærne var plassert uten å få det forklart. Etter befaringsgruppas vurdering var mange av livsløpstrærne ikke valgt ut blant de eldste trærne, og kun ytterst få av grantrærne i det omtalte området ved bekken var grøvre enn minimumskravet på 20 cm i diameter som i henhold til kravpunktet kan velges ut. En del store løvtrær som med fordel kunne vært gjensatt som livsløpstrær var avvirket. De områder som var valgt ut med livsløpstrær bar mer preg av praktiske hensyn enn å søke å tilfredstille kravpunktets intensjon om å sikre gamle grove trær og død ved. 7. Kravpunkt 8 slår fast følgende: "Livsløpstrær tilhørende gjennomført hogst skal kunne identifiseres, også når livsløpstrærne er plassert utenfor driftsområdet der det er del av et driftsområde som hogges over noen år." Hensikten er naturligvis å sikre at livsløpstrærne blir stående til de blir gamle og dør, slik hensikten er, for å sikre livsmiljøer å "sikre levesteder for arter knyttet til gamle grove trær og død ved" slik hensikten med kravpunktet er. Hvis livsløpstrær ved en feil hogges etter år, er mye av hensikten med at de ble satt igjen i første omgang borte. Hvis livsløpstrærne ikke fremtrer som helt "åpenbare" i terrenget, må skogeier sikre god dokumentasjon slik at uhell unngås ved neste avvirkning i området. Befaringsgruppa opplevde det ikke som betryggende at dokumentasjonen var gal eller mangelfull for begge forekomstene av livsløpstrær i denne driften. 8. Det er ikke krav i Levende Skog om kantsoner ved stup eller blokkmark, og det er som nevnt fleksibilitet ved gjensetting av livsløpstrær. I feltheftet til Glommen, Mjøsen og Havass er det heller ikke et krav, bare en anbefaling å gjensette livsløpstrær langs stupkant og i blokkmark. Befaringsgruppa var enig i at det hadde vært hensiktsmessig å sette igjen livsløpstrær disse stedene, noe som også støttes av Havass i brev av 28/4. 9. Det vises her til punkt 3, ved at kantsoner også skulle vært satt av ved fossen på samme måte som langs resten av den større bekken. 10. Kravpunkt 13 sier at det i tillegg til automatisk fredete kulturminner også skal tas hensyn til "andre verdifulle kulturminner". Befaringsgruppa var enige i at den gamle vegen kommer inn under betegnelsen "andre verdifulle kulturminner"

8 11. I kravpunkt 4 kan man ved valg av punkt C i stedet for B velge å dokumentere ivaretakelse av minst 5 % BVO av produktiv skog vise til fylkesvis statistikk. Drift 2, Aremark Sertifisert enhet/tømmerkjøper: Moelv Skog AB Sertifiseringsbedrift Semko AB, som også hadde befart driften Klagepunkter fra MVN (brev ): 1. Området har så store naturverdier (biologi, landskap, friluftsliv) at hogst ikke burde funnet sted. Nærmere opplysninger er angitt i brevet. 2. Beliggenhet (landskapshensyn) burde gjøre at hogst ble unntatt. 3. Kantsonene er for smale eller mangler stedvis. 4. Livsløpstrær er plassert i kantsonen. 5. Livsløpstrær er bare unntaksvis blant områdets eldste. 6. Gamle, grove bjørker, osper og graner er underrepresentert blant livsløpstrærne. 7. Et stort antall døde trær er felt med overlegg 8. Et forsumpet og to lett forsumpede områder nord på øya er grøftet 9. Bare i det ene sumpområdet er det satt igjen noen bjørker, og i alle tre områdene har det som ellers nord på øya blitt plantet gran etter hogsten. 10. En sump/myr lengst nord i hogsten er sterkt plukkhogd og forringet som biotop. I et par småsumper sør på øya er det hogd uten spesielle hensyn. 11. Hogsten nord på øya burde vært utført som småflatehogster over lang tid, minst en tregenerasjon. 12. Sør på øya skulle en forsiktig plukkhogst vært brukt hvis det skulle hogges. Befaringsgruppas vurderinger: 1. Levende Skog kravpunkt 4 stiller krav om avsetning av biologisk viktige områder (BVO), der det er et obligatorisk krav i punkt A å sette av nøkkelbiotoper i tråd med MiSeller SiS-metoden. I følge Moelven Skog AB er MiS-undersøkelser gjennomført på eiendommen, uten at det ble funnet nøkkelbiotopkvaliteter på Mosvikøya. Levende Skog stiller krav om bruk av føre-var-hensyn hvis nøkkelbiotop-registreringer ikke er gjennomført, men har ikke spesielle krav for områder der nøkkelbiotop ikke er funnet selv om undersøkelsene skulle være mangelfulle, med uoppdagede betydelige miljøverdier. 2. Kravpunkt 11 sier følgende: "Størrelse og arrondering av flatehogster og frøtrestillingshogster skal tilpasses landskapets former og linjer. I mye brukte friluftslivområder skal det legges vekt på å begrense og variere størrelsen på foryngelsesflatene." Kravpunkt 14, med krav til landskapsplan, gjelder kun teiger over dekar, men også for mindre hensyn "skal det så langt det er mulig tas viktige landskapshensyn på tvers av eiendomsgrensene". Etter befaringsgruppas oppfatning hadde hogsten på øya påvirket landskapet i stor grad, men det ble opplevd som vanskelig å operasjonalisere kravpunktets tekst på sted. "Feltheftet" til Mjøsen, Glommen og Havass sier at "på mindre øyer/holmer og halvøyer skal skogbildet opprettholdes", men heftet gjelder som nevnt ikke andre sertifiserte enheter.

9 3. Kravpunkt 12 sier innledningsvis: "Der det er naturlig grunnlag for det, skal en ved hogst og skogbehandling bevare eller utvikle en flersjiktet kantsone langs myrer, vann og vassdrag og mot kulturlandskap." Samtidig står følgende under skjøtsel av kantsonen: "I énsjikta eldre skog kan det hogges for å etablere en sjikta kantsone". Det ble opplyst at kantsonen hadde vært ensjiktet og derfor stedvis var helt avvirket for å legge til rette for etablering av ny kantsone. Etter befaringsgruppas oppfatning må åpningen for å avvirke ensjikta kantsone sees i sammenheng med stabilitet. Furuene langs øyas strandsone står åpenbart vindutsatt til, og virket svært stabile inklusive de som var avvirket. Befaringsgruppa vil peke på at åpningen for å avvirke ustabile, ensjikta kantsoner representerer en unntaksbestemmelse i kravpunktet, som alltid skal dokumenteres og begrunnes. Det er ikke anledning til å hogge kantsoner som må antas å være stabile eller simpelthen bare fordi man "ønsker å etablere en ny kantsone". Det skal være en akutt fare for at kantsonen blåser ned, noe som ikke er tilfelle så ofte som det av og til hevdes. Etter befaringsgruppas mening var kantsonene flere steder feilaktig avvirket. Befaringsgruppa fant også at de gjensatte kantsonene flere steder var for smale. 4. Kravpunkt 8 gir anledning til å sette igjen livsløpstrær "i kantsoner mot vassdrag, myr eller innmark der dette er en del av driftsområdet". 5. I kravpunkt 8 heter det at "livsløpstrærne velges primært blant de eldste trærne". Befaringsgruppa fant mange stubber etter gamle trær som var eldre enn de gjensatte, og som med fordel kunne vært valgt som livsløpstrær. 6. Kravpunkt 8 sier videre at "både dominerende treslag og sjeldne/uvanlige treslag skal være blant livsløpstrærne". Kravpunktet er noe fleksibelt på dette punktet, og kan sies å være oppfylt så lenge det forefinnes noen eksemplarer av alle treslagene blant livsløpstrærne. Befaringsgruppa så imidlertid flere eksempler på stubber etter grove bjørker som med fordel kunne vært gjensatt som livsløpstrær. 7. Kravpunkt 8 sier: "Stående døde lauvtrær, grov død furu og naturlige høgstubber av alle treslag skal som regel spares ved hogst." Befaringsgruppa klarte ikke å vurdere om dette kravet var brutt, ett år etter driften. Befaringsgruppa vurderte ikke punktene 8-12 i driftsområdet. Drift 3, Aremark Sertifisert enhet/tømmerkjøper: Havass Skog BA Sertifiseringsbedrift Nemko AS Klagepunkter fra MVN (brev ): 1. Plassering av livsløpstrær er utenfor driftsområde gjør at trærne mister mesteparten av sin funksjon og potensial for den aktuelle hogstflata. 2. Tatt ut et par grove trær, trolig svartor, i lite sumpområde. 3. Livsløpstrær kunne vært satt igjen på fastmark langs diket ved tresatt myr, for å gi mykere overgang til myr og gi kantsonen bedre økologisk funksjon.

10 Befaringsgruppas vurderinger 1. Kravpunkt 8 gir en god del fleksibilitet i hvor livsløpstrær skal plasseres, og hvilke trær som kan/skal velges ut. Det er generelt ikke ønskelig at livsløpstrærne spres jevnt utover driftsarealet, men det er å foretrekke at de samles i grupper på egnede steder da dette reduserer risikoen for at de blåser ned. Befaringsgruppa konkluderte med at den valgte plasseringen av livsløpstrær var formålstjenlig, men la vekt på at god dokumentasjon er viktig slik at ikke livsløpstrærne berøres ved en senere avvirkning. 2. Det aktuelle stedet ble ikke besøkt av befaringsgruppa. 3. Det aktuelle stedet ble ikke besøkt av befaringsgruppa. Generelt henvises til første punkt om fleksibilitet ved plassering av livsløpstrær.