Historien NORGES SKOGEIERFORBUND

Transkript

1 Historien Bred enighet i 1998 om Levende Skogs standarder for et bærekraftig skogbruk. Revidert i 2006 med representasjon fra alle interessegrupper. Brudd i 2010 med naturvern- og friluftsorganisasjonene da det ikke ble enighet om en særskilt revisjon av kravpunktet om skogreising og treslagskifte. Navnebytte fra Levende Skog-standard til Norsk PEFC Skogstandard. Revisjon av PEFC-standarden (2013-)2015, uten naturvernorganisasjonene, men med Friluftsrådenes Landsforbund. NORGES SKOGEIERFORBUND 1

2 Sertifisering Praktisk talt hele norsk skogbruk sertifisert før sommeren 2001etter LS og ISO Sertifiseringen basert på at skogeierne må forplikte seg til å følge skogstandarden i sin forvaltning av eiendommen for å få solgt tømmer. Sertifisering garanterer ikke mot feil, men innebærer at det blir etablert rutiner som sikrer kontinuerlig forbedring - Egenkontroll - Intern kontroll - Intern revisjon - Ekstern revisjon (uavhengig tredjepart) og avviksbehandling NORGES SKOGEIERFORBUND 2

3 Skogbrukets miljøsertifisering Et stort miljøløft - praktisk talt hele skogbruket miljøsertifisert. Gjennom sertifiseringen er det etablert et system for kontinuerlig forbedring. Sertifiseringen har sikret norsk skogbruk den nødvendige internasjonale markedsadgangen Restriksjonene «koster» norsk skogbruk mill. kr pr. år. Selve sertifiseringen innebærer også betydelige kostnader, anslagsvis mill. kr pr. år NORGES SKOGEIERFORBUND 3 3

4 PEFC-revisjonen Basert på: Erfaringer med gjeldende standard Ny kunnskap Nytt lovverk Internasjonale krav Politikk (forhandlinger consensus) Skogstandarden er bare et av flere dokumenter. Det er hele sertifiseringssystemet som ble revidert. NORGES SKOGEIERFORBUND 4

5 27 kravpunkt Forvalteransvar og skogsertifiseringsavtale Arbeidskraft og sikkerhet Planlegging i skogbruket Skogsveger Friluftsliv Samiske rettigheter Bevaring av skogarealet Genbevaring skogstrær Åpenhet om miljøinformasjon Hogst Avfall og forurensning Livsløpstrær og døde trær Terrengtransport Langsiktig virkesproduksjon Markberedning Treslagsfordeling Bruk av plantevernmidler Gjødsling og næringsbalanse Bruk av utenlandske treslag Skogreising og treslagsskifte Nøkkelbiotoper Hensyn til rovfugler og ugler Hensyn til tiurleik Vannbeskyttelse Myr og sumpskog Brannpåvirket skog Kulturminner og kulturmiljøer NORGES SKOGEIERFORBUND 5

6 Viktige endringer Økt krav til planlegging 5% BVO nøkkelbiotoper Krav om hensyn til rovfugler og ugler Krav om hensyn til tiurleiker Endringer i kravpunktet om skogreising og treslagsskifte Endringer om bruk av utenlandske treslag Økt fokus på vannbeskyttelse (kantsoner mot vann og vassdrag/kryssing av elver/bekker Mer vekt på klima/langsiktig ressursforvaltning/skogproduksjon NORGES SKOGEIERFORBUND 6

7 Krav til planlegging Generelle krav til mål og datagrunnlaget for planlegging i skogbruket. Krav om landskapsplan for teiger over dekar: Synliggjøre og avklare forholdet mellom ulike interesser Hogstkvantum, hogstformer og investeringer skal være tema i planene Krav om kartfesting av 5 % BVO i landksapsplanene NORGES SKOGEIERFORBUND 7

8 5 %BVO - nøkkelbiotoper 5 % BVO synliggjøres i landskapsplanene Dokumenteres ellers bare med fylkesstatistikk ikke rapportering av hogst i spesielle områder Nøkkebiotoper kartfestet på eiendommer større enn 100 dekar, men unntak ved hogst av gran i skogreisingsstrøk. Konsultasjon med miljødatabaser for å avklare behovet for etablering av nøkkelbiotoper (truet art/naturtype og A- biotoper) NORGES SKOGEIERFORBUND 8

9 Skogreisingsstrøk Hogst kan ikke skje før nøkkelbiotoper er kartfestet, men: «Dersom det foreligger plan om områdetakst med miljøregistrering i nær framtid kan det gis dispensasjon til å utføre kartleggingen når det skjer. I slike tilfeller brukes føre-var-rutinen. I skogreisningsstrøk er det ikke krav til kartfesting av nøkkelbiotoper der det bare skal hogges gran eller utenlandske treslag. Kravet om kartfesting av nøkkelbiotoper gjelder før hogst i furuskog og lauvskog på eiendommer med mer enn 100 dekar produktiv, økonomisk drivbar furu- og lauvskog. Der terrengtransport av tømmer fra granskog skal skje gjennom furuskog og lauvskog skal føre-var rutinen brukes.» NORGES SKOGEIERFORBUND 9

10 Rovfugler og ugler Definerer hensynsområder med eldre skog rundt hekkeplasser for rovfugler og ugler Definerer hekkeplasser ut fra tid etter siste hekking Definerer område uten skogbruksforstyrrelse i hekketiden (definert tidsperiode) Eksempel hønsehauk: Hensynsområde 50 meter radius rundt hekkeplass Hekkeplass 5 år etter siste hekking Område uten skogbruksforstyrrelse 200 meter radius rundt hekkeplass, 1. mars til 31. juli NORGES SKOGEIERFORBUND 10

11 Hensyn til tiurleiker Hensynene er knyttet til selve leiken Skjøtsel/hogst kan skje i samarbeid med biolog eller annen kvalifisert person. Mulighet for å «frigjøre» tiurleiker gjennom tilrettelegging for ny leik NORGES SKOGEIERFORBUND 11

12 Skogreising/treslagsskifte Årsaken til bruddet i Levende Skog i Friluftsrådenes Landsforbunds utgangspunkt i forhandlingene var miljøorganisasjonenes ultimatum fra 2010, som bl.a. krevde: - Maksimalt 15% med gran på den enkelte eiendom - Maksimalt bruk av planter med utenlandske treslag pr. år. - Ikke treslagsskifte i gråor-, høgstaude- eller storbregneskog i Nord-Norge Kravene var uakseptable, men det var ikke mulig å oppnå enighet med FL uten å gi noe NORGES SKOGEIERFORBUND 12

13 Resultatet I det overordnete styringsdokumentet: «Bruken av utenlandske treslag og skogreising/treslagsskifte berører svært aktuelle problemstillinger, bl.a. knyttet til klimautfordringen. Betydningen av økt tilvekst, faren for nye skadegjørere og forandrete forutsetninger for økosystemene kan endre forutsetningene for bruk av utenlandske treslag og skogreising/treslagsskifte. Kravpunktene «Bruk av utenlandske treslag» og «Skogreising og treslagsskifte» skal derfor tas opp til særlig vurdering ved neste revisjon med utgangspunkt i ny kunnskap.» NORGES SKOGEIERFORBUND 13

14 Endringer i kravpunktene På øyer og langs fjordarmer i ytre kyststrøk skal det ikke skje skogreising eller treslagsskifte i områder uten innslag av gamle plantinger. Det skal ikke skje treslagsskifte i flommarkskog nord for Saltfjellet. Det skal ikke skje treslagsskifte nord for Saltfjellet i rik og fuktig høgstaudeskog med tilnærmet heldekkende undervegetasjon av høye urter og bregner. Bruk av utenlandske treslag begrenset til sitka, lutz og lerk i kyststrøk fra V-Agder til Troms NORGES SKOGEIERFORBUND 14

15 Vannbeskyttelse Mer aktiv skjøtsel av kantsonen «Hogst og pleie av kantsonen skal skje med sikte på å skape et stabilt, vekstkraftig og flersjiktet vegetasjonsbelte langs vann og vassdrag» Kravet langs bekker smalere enn 2 m begrenses til å ta vare på buskvegetasjon og mindre trær. Krav knyttet til kryssing av elver og bekker Krav for å unngå grøfter som leder ut i vassdraget Soner uten markberedning og gjødsling langs vassdrag. NORGES SKOGEIERFORBUND 15

16 Langsiktig virkesproduksjon Minste bestandsalder for flatehogst og frøtrestillingshogster Stort sett er minstealderen satt 5 år lavere enn midten av hogstklasse 4 Unntak f.eks. ved svekket sunnhet. Det er satt krav som gjør at de sertifiserte bedriftene må følge opp plikten til å forynge et areal etter hogst på en mer systematisk måte. NORGES SKOGEIERFORBUND 16